Personas

Introduksjon

Vi har pratet med 3 personer, en hjelpepleier/sykepleier og to eldre.

Den ene eldre vi har pratet med har ofte besøk av datteren som hjelper han med ulike utfordringer i hverdagen, mens den andre skulle gjerne hatt en løsning som gjør hverdagen enklere i å kommunisere med helsevesenet.  For denne personen er det vanskelig å dra til legen selv på grunn av ulike utfordringer med kropp og helse, denne personen ønsker ikke hjemmehjelp, men ønsker en lett løsning for å få sine nye medisiner uten å møte opp hos lege.

Hjelpepleieren vi har vært i kontakt med har ansvar for flere eldre pasienter. Derfor var dette en ideell person å prate med i forhold til å gjøre kommunikasjonen og arbeidshverdagen lettere fra helsevesen til pasient. 

Vi har testet vårt produkt på de ulike, som beskrevet i scenario lenger ned.

Personas

Persona 1

Scenario 1

Eldre mann, med fysiske plager

Ingar er 73 år gammel. Han sitter mye hjemme alene.

Han har sykdommen diabetes, å dette har gått utover følelsene i bena hans.

Ingar har vanskeligheter med å gå, han sliter også å komme seg opp å ned av stoler og sofaen for å kunne bevege seg rundt i hjemmet sitt.

Han har arbeidsskader i ryggen som er med på å skape smerter når han beveger seg.

På grunn av diabetesen så er det livsviktig for Ingar at han har full oversikt over når han skal ta medisinene sine. Men han synes at det er vanskelig å gå ut i medisinskapet for å se over hvor mye medisin han har. Og det å måtte finne frem permen sin hvor tidspunkt på medisinen skal være.

Han kan ofte glemme å ta de, siden han sover en del på dagen og kan bli litt distre.

Ingar husker at han har en legetime snart, men han husker ikke helt tidspunktet han skal være der igjen.

Ingar kjenner på kroppen at han ønsker ikke å reise seg opp å bevege seg bort til telefonen for så å sitte i lang kø for å høre med resepsjonen på legesenteret sitt, når tidspunktet på timen var igjen.

Han vurderer og bli hjemme fra legetimen, siden det er mye smerter i kroppen hans og den belastningen det er å bare reise seg opp å gå bort til telefonen, og ikke minst reise helt til legesenteret. Kun for en samtale med legen.

Ingar får besøk av datteren sin, som har vært og anskaffet et nytt produkt til ham, som skal hjelpe han i hverdagen.

Ingar ser på produktet sitt, det er en tablett og en liten rundt ting med knapper på, Kan ligne på et lite egg.

Datteren forteller at denne kan du koble opp i mot nettet her i huset hans, å tablett kan kobles til tv ’en hans. Denne lille egg lignende saken, kan brukes som en fjernkontroll til tabletten,

Hva som skjer på tabletten kan Ingar se på tv ‘en sin. Han kan manøvrere rundt på tv ‘en sin, med den fjernkontrollen han har fått med.

Datteren forteller at inne på denne tabletten, så har Ingar full oversikt over legetimer, medisiner og kontaktinformasjon.

Ved å bruke fjernkontrollen så kan Ingar styre seg inn på siden som er om legen hans, der kan han trykke på «send SMS» hvor han får opp flere ulike meldings forslag som han kan sende til legen sin. Som f.eks. «fornye resept», «Bestille legetime» etc.

Ved å bruke den medfulgte lille fjernkontrollen så kan Ingar velge hvilken melding som skal bli sendt.

Under knappene SMS, e-post, ring. Så er det en kalender, der kommer informasjonen fra legen hans rett inn, som også minner han på når legetimene hans er, og når medisinene hans skal bli tatt.

Resepten hans viser han hvor mange tabletter eller sprøyter han har fått tildelt fra resepten hans, men Ingar selv må huske på å slå inn på informasjonen hver gang han har tatt medisinen sin, eller så vil produktet stadig vekk minne han på at medisinen har fortsatt ikke blitt tatt.

Hvis denne meldingen ikke blir fjernet og Ingar ikke trykker inn at han har tatt medisinen sin, så vil det gå en automatisk melding til hjemmesykepleien at Ingar ikke har tatt medisinen sin i dag. Da vil hjemmesykepleien komme hjem til han og hjelpe han med dette.

Når Ingar er ute av huset, så har han muligheten til å kunne ta med seg den lille fjernkontrollen, han kan feste den i nøkkelknippet sitt så han ikke mister den.

Denne er en liten utgave av tabletten han har hjemme. Den har ikke all informasjonen som tabletten har, men den har knapper han kan trykke på hvis det skulle være krise. Han kan kontakte familie og alle de andre instansene Ingar benytter seg av.

Den er også utstyrt til å kunne minne han på at medisiner skal bli tatt, og når legetimene kommer.

Den er også utstyrt med mikrofon og høyttaler, hvor Ingar kan spille inn en talemelding til instansene skulle han trenge hjelp.

Hvis han trykker fort på den samme knappen 3 ganger, så vil det bli sendt en automatisk melding til hjemmesykepleien og familie. Denne funksjonen skal være der i forhold til krise, meldingen vil bli sendt når det har gått 10 sekunder.

Hvis det skulle være at Ingar har klart å trykke feil så kan han trykke på en annen knapp som da kansellerer meldingen.

Ingar har fått opplæring i produktet av sin datter som har fått opplæring fra helseinstituttet.

Ingar føler seg nå trygg og kjenner at han har full oversikt over legetimer, når han skal ta medisinene sine. Han kjenner at uansett hvor han er så har han direkte kontakt med alle instanser og familie han benytter seg av.

Nå kan Ingar ligge i sofaen og navigerer med den nye fjernkontrollen sin på tabletten på tv, uten å måtte påføre smerte i kroppen ved å reise seg opp å vandre rundt i huset, når han selv ikke ønsker dette.

Storyboard 1

 

1- Brukeren sitter i stolen klar for å reise seg opp. 2- Brukeren går opp trappa til 2.etasje. 3- Brukeren går inn på rommet der hvor telefonen ligger. 4- Telefonen ligger på benken der brukeren la den fra seg sist. 5- Brukeren plukker opp telefonen. 6- Brukeren tar opp telefonen for å ringe lege. 7- Etter at brukeren har fått produktet vårt. sitter i stolen, DOLKmini ligger på bordet. 8- Brukeren plukker opp DOLKmini. 9- Brukeren ser på DOLKmini.

10- Brukeren trykker på knappen på produktet for å starte fjernstyringen. 11- nettbrettet starter opp og brukeren begynner å navigere rundt. 12- Brukeren bestiller legetime. 13- Brukeren tar på seg skoene for å dra til legen. 14- Brukeren plukker opp DOLKmini. 15- Brukeren legger DOLKmini i jakkelommen. 16- Brukeren går ut av utgangsdøren.

17- Brukeren er ute på vei til legen. 18- Brukeren tar opp DOLKmini av lommen. 19- Brukeren ser på DOLKmini for å sjekke legetimen sin. 20- Brukeren legger DOLKmini tilbake i lommen. 21- Brukeren drar til legen.

 

 

Persona 2

Personas 2: 

Hjelpepleier og sykepleier som jobber med eldre hver dag.

Randi er 34år, jobber som sykepleier/hjelpepleier. Hun er kontaktperson for flere eldre pasienter på hennes avdeling og har som ansvar og kartlegge pasientenes behov, oversikt over pasientenes medisiner og kartlegger kognitiv atferd.

Scenario 2:

Pasient tilkaller hjelper med tablet fordi pasient trenger hjelp til å fornye sine medisiner, Hjelperen reiser hjem til pasient og hjelper pasient med å ringe til lege og bestille ny legetime via tablet. Hjelper kjører deretter pasient til legekontoret for sin legetime hvor pasient får utskrevet sine nye medisiner.

 

Persona 3

 

Scenario 3

Eldre dame som føler seg hjelpesløs på grunn av utfordringer med kroppen.

Astrid er 78 år og bor alene.

Hun må få kontaktet legen sin angående en utgående resept. Før pleide hun å komme seg ditt på egen hånd, men i senere alder har dette blitt vanskeligere. Hun har blitt svakere i kroppen og er redd for å falle og slå seg på veien.

Hennes nærmeste familie bor langt unna og har også vanskelig for å komme å hjelpe henne ofte. Hun vil heller ikke ha hjemmesykepleier, fordi hun da vil føle seg hjelpeløs.

Målet hennes er å få fornyet reseptene sine på en enklest mulig måte uten å måtte dra til legen. Samtidig som hun vil ha kontakt med legen om nødvendig. Hun vil også få tak i medisinene sine på enklere måte en å hente dem hos legen eller på apoteket.

Som en løsning på dette har vi en helse tablet. Dette er en tablet som kun har fokus på helse.

Der kan man for eksempel kan booke time hos legen, og bestemme om den skal være i person eller online. Man vil også kunne se reseptene sine og fornye dem. Det vil også være mulig bestille hjemmesykepleier om dette også skulle være ønskelig.

 

1.3 Cultural Probes

Målet i denne oppgaven var å få mer informasjon av brukerne om hvordan hver enkelt kommuniserer med helsevesenet, når de gjør det, hva de bruker til å gjøre det og genrelt litt om hva slags teknologi de benytter seg av i hverdagen. Brukerne våre er eldre som bor hjemme.

Vi håpet at de eldre som hjalp oss med å løse oppgavene ville gi oss et annet perspektiv enn det vi allerede har fra før. Kanskje de ville gi oss et bedre perspektiv da de må beskrive ting med egne ord, og mer presist fordi de vil få bedre tid på seg, og har tid til å reflektere over spørsmålene og oppgavene.

Våre pakke består av en eske hvor svarene fra oppgaven skal legges. Et instruksjonsark hvor det står klare og tydelige instruksjoner. Den inneholder også en liten mappe med skriveutstyr, og lapper som de eldre kan skrive ned svarene sine på.

Vår Culural Probe inneholder:

Svarboks, Skriveutstyr, Introduksjons lapp og svarlapper.

Hvordan brukeren skal benytte seg av vår Cultural Probe:

1. Svarboks:

Svarboksen er til for å samle svar lappene med spørsmålene vi stiller til brukerene. Dette er en enkel og oversiktlig boks så brukerene ser hvor de skal legge de ulike lappene etter de har svart på våre spørsmål.

2. Introduksjons lapp:

På introduksjons lappen står det enkelt forklart hva brukerene skal gjøre med pakken de har fått, hvilke lapper de skal bruke og hvor de skal legge de.

Skriveutstyr skal brukes til å skrive på lappene.

3. Svarlapper:

Vi har tre ulike svarlapper delt inn i farger og former for at brukerene skal lettere forstå hensikten med lappene.

Rosa rektangel: Skriv ned fordeler og ulemper du kommer på når det kommer til vår problemstilling som er kommunikasjon mellom eldre og helsevesenet. Legges i rød luke.

Blå tankeboble:  Hvordan kommuniserer du med helsevesenet? Legg svar i blå luke.

Gule lapper: Om det ellers er noe brukeren kommer på, innspill eller tanker skal man bruke de gule lappene og legge i grønn del i boksen.

 

Se bildet under.

Under er det bilder med eksempler fra proben vår, og noen ulike svar vi fikk i pakken.

Konklusjon og refleksjoner:

Hvordan opplevde brukerene vår Cultural Probe:

Brukeren opplevde vår «Cultural Probe» som enkel å forstå og lett å bruke. De synes den var veldig fint laget som gjorde oppgaven mer interresant, givende og mer personlig å gjennomføre.

Hva fikk vi ut av svarene vi fikk:

Vi ser kommunikasjonen ofte går direkte fra pasient til fastlegen ved at pasienten selv møter opp om de trenger et legebesøk eller kun for å fornye resepter. Ut ifra svarene vi fikk får de eldre får ofte hjelp til å kontakte lege gjennom pårørende eller hjemmesykepleie.  

Ulempene med deres kommunikasjon med helsevesenet:

Mange som trenger hjelp får ikke den hjelpen de trenger på grunn av mangel på ressurser hos helsevesenet. og pasientene, de eldre må ofte si hva hjemmehjelp skal gjøre fordi de ofte ikke har satt seg godt nok inn i deres behover eller hva de eldre trenger hjelp til. Men noen ganger er tungvint å få kontakt og kommunisere. 

Positive sider ved kommunikasjonen til eldre har med helsevesenet:

Får behandling når vi trenger av hjemmebesøk/ hjemmehjelp og har tilgang til å ringe om de trenger hjelp døgnet rundt. De setter pris på at de har muligheten til å få hjelp. 

Under har vi laget en kollasj som skal fortelle litt om inspirasjon, overraskelse og resultater:

 

 

1.2 Ekspert intervju og/eller observasjon

Hvem ble intervjuet?
Sykepleier ved Tønsberg Sykehus.

Hvor ble intervjuet holdt? og hvordan ble det holdt?
Intervjuet ble holdt over telefon fra hiof.

Hva var tema(ene) for intervjuet?
Temaet for intervjuet vårt er kommunikasjon med eldre.

Hvorfor ble dette temaet valgt?
Vi valgte dette temaet fordi vi ønsket å finne ut mer om kommunikasjonen mellom eldre og helsevesenet, og om kommunikasjonen fungerer slik den er i dag, eller om det trenger en oppgradering.

Spørsmål
Hvordan opplever du at kommunikasjonen mellom de eldre og helsevesenet er?
Hva slags kanaler benytter de eldre seg ofte av?
Er kommunikasjonen effektiv?
Hvordan oppfatter du at de eldre synes kommunikasjonen fungerer?
Hvordan opplever du at den digitale plattformen fungerer?

Transkribering
Intervju 1.


“Hei”
– Heihei
“Hyggelig at du kunne stille opp til intervju med oss her i dag. Takk”
– Jo, bare hyggelig det.
“ Vi jobber med en oppgave nå, som handler om kommunikasjon med eldre. Vi har noen spørsmål som vi håpet du kunne svare på.”
– Ja, jeg kan prøve så godt jeg kan.
“Er det greit jeg tar opp intervjuet?”
– Ja, det går fint.
“Så bra! Da setter vi bare i gang om det er greit?”
– Ja, den er grei
Hvordan opplever du at kommunikasjonen mellom de eldre og helsevesenet er?”
– Jeg opplever at kommunikasjonen med de eldre/pasienten noen ganger kan være utfordrende og andre ganger går det ganske greit. I forhold til de pasientene som har kognitiv svikt så har vi en prosedyre på hvordan vi kommuniserer med pasienten. Men de eldre som er oppegående og ikke har noen form for kognitiv svikt så går kommunikasjonen ganske bra. Kommunikasjonen er også til tider utfordrende, i form av at man er uenig, eller at pasienten/ den eldre har en kontakt person / verge og man da har en tredje person og forholde seg i, i tillegg. Kommunikasjonen foregår ofte ansikt til ansikt eller på tlf. Ofte går også kommunikasjonen fra Pasient til lege- til sykepleier/hjelpepleier.
«Hva slags kanaler benytter de eldre seg ofte av?»
– De benytter seg ofte av telefon, møter selv opp på legekontoret, eller tar kommunikasjonen gjennom familie/kontaktperson.
«Er kommunikasjonen effektiv?»
-Det forekommer ofte ventetid om man ringer til legekontoret eller til vårt kontor, vi er ofte opptatt og beskjeder per telefon er ofte en usikker vei i forhold til at man kan glemme, eller at vi ikke er flinke nok til å ta beskjeden videre til lege etc. Dette kan være en utfordring ved at den informasjonen som pasienten deler ikke kommer frem eller er riktig informasjon.
«Hvordan oppfatter du at de eldre synes kommunikasjonen fungerer?»
-Det burde vært en enklere kommunikasjonsmetode for hvordan man kommuniserer både for oss som helsepersonell og et enklere, tryggere og sikrere system for de eldre.
«Hvordan opplever du at den digitale plattformen fungerer?»
-Foreløpig bruker sjeldent de eldre en digital plattform å kommunisere med fordi de er vandt med den “gamle” metoden, som å ringe eller møte opp ansikt til ansikt.

Analyse og sammendrag 
I intervjuet med sykepleieren fra Tønsberg sykehus fikk vi greie på at de fleste eldre tar kontakt med helsevesenet over telefon eller ved fysisk oppmøte på f.eks legekontor. Det er mange som får hjelp av familie og venner, og det er et fåtall som benytter seg av digitale kanaler som f.eks timebooking på internett.  Spørsmålet vi stiller oss etter dette intervjuet er hvorfor benyttes ikke internett i 2019? Selv av eldre? Det er mange eldre som er teknologiske av seg, men hvorfor ikke med kontakten med helsevesenet? 

Introduksjon

Intervju 2.

Sarah Herlovsen er en bekjent av en på gruppen. Han tok kontakt med henne igjennom Facebook og fortalte om oppgaven vi hadde om å ha et ekspertintervju, å spurte om hun ønsket og hadde mulighet til å besvare noen spørsmål for oss. Etter en liten stund så fikk han svar tilbake fra Helsefagarbeider Sarah Herlovsen, hvor hun sa hun mer enn gjerne kunne svare på noen spørsmål for oss. Han spurte om hun ønsket å få spørsmålene tilsendt til henne på PDF, eller om hun ønsket å møtes for å kunne snakke sammen. Sarah H. fortalte at det passet best for henne med å få spørsmålene tilsendt på PDF, for da kunne hun svare på spørsmålene for oss i løpet av dagen. Når hun hadde litt bedre tid. På kvelden samme dag så fikk vi tilbake svar fra Sarah Herlovsen på spørsmålene vi hadde tilsendt.

 

Spørsmål

«Hva er navnet ditt?»

«Hvor lenge har du jobbet innenfor helseyrket?»

«Hvordan opplever du at kommunikasjonen mellom de eldre og helsevesenet er?»

«Har de eldre et litt mer statisk og faglig forhold til dere som helsepersonell, eller har de eldre en mer emosjonell tilknytning til dere i personalet?»

«Hva slags kanaler (digitale plattformer) benytter de eldre seg ofte av?»

«Er den digitale kommunikasjonen effektiv?»

«Hvordan oppfatter du, at de eldre synes kommunikasjonen fungerer?»

«Hvordan opplever du, at den digitale plattformen fungerer?»

 

Transkribering

Intervju 2

Et ekspertintervju med Helsefagarbeider Sarah Amalie Herlovsen

«Hva er navnet ditt?»  Mitt navn er Sarah Amalie Herlovsen.

«Hvor lenge har du jobbet innenfor helseyrket?»Jeg har jobbet i helsevesenet i 7 år.

«Hvordan opplever du at kommunikasjonen mellom de eldre og helsevesenet er?»Forstår ikke spørsmålet.

«Har de eldre et litt mer statisk og faglig forhold til dere som helsepersonell, eller har de eldre en mer emosjonell tilknytning til dere i personalet?» De eldre får en emosjonell tilknytting til oss, vi er jo de som ser dem vær dag. Vi i personalet kjenner de eldre mest på det stadiet de er på nå, de pårørende kjente jo de når de var friske og bodde hjemme. vi får også en veldig tilknytning til de eldre også. Jeg personlig blir veldig glad i dem, vi på min avdeling knytter sterke bånd så vi til og med blir bedt i begravelsen deres, det er for å få en avslutning på et liv som er borte. det går jo ikke mer enn 1-2 dager før vi har fått en ny pasient, så det å gå i begravelsen deres, er en veldig fin ting, syns jeg.

«Hva slags kanaler (digitale plattformer) benytter de eldre seg ofte av?»Mange av de eldre har jo mobiltelefon. Men få har en smarttelefon. Noen er på Facebook, men er ikke særlig aktive pga. de har blitt sykere.

«Er den digitale kommunikasjonen effektiv?» Mange av de eldre jeg jobber med er jo demente, så det å huske hvordan man brukte telefonen eller hvordan man logget seg inn på Facebook, er nok glemt for mange. Så effektivt er det nok ikke, ikke for dem. Men vi ansatte kan jo bruke PC/Internett som et verktøy i hverdagen vår. Eks Google ting som vi vet at Fru Hansen har vært opptatt av og kjenner igjen.

«Hvordan oppfatter du, at de eldre synes kommunikasjonen fungerer?» Mange mister interessen for ting som de interesserte seg for før. Så noen synes det fungerer bra, men de fleste er nok ikke så opptatt av det lenger.

«Hvordan opplever du, at den digitale plattformen fungerer?»Jeg syntes det absolutt er bra at både sykehjem / sykehus blir mer digitalisert. Det er mye vi kan bruker det til, på en bra måte, men jeg håper vi ikke kommer ditt at det kommer roboter som skal pleie de syke og dødene.

 

Observasjon
Hvem ble observert?
Besteforeldrene til en på gruppen ble observert. Personen ønsket å være anonym så vi har valgt å ikke bruke navnet hennes i denne oppgaven. 

Hvor var observasjonsscenen?
– Observasjonsscenen ble gjort privat hjemme hos besteforeldrene til en på gruppen. Målet ved observasjonen var å finne ut hvordan eldre kommuniserer med helsevesenet.

Hvem hadde rollen som observatør?
– Den som hadde rollen som observatør var et familiemedlem av de som ble observert. Det gir en unik posisjon som informantene er kjent med.

Hvilke observasjonsmetoder brukte du?
– Vi benyttet oss av både “flue på veggen” metoden hvor vi observerte diskret, men også skygging hvor vi fulgte deres rutine.

Hva var intensjonen ved observasjonen?
Intensjonen ved observasjonen var å finne ut hvordan eldre kommuniserer med helsevesenet. Hovedmålet er å finne ut hvordan pensjonister bestiller f.eks legetime, tannlegetime eller fysioterapaut.

Hvorfor valgte du å observere denne spesifikke oppførselen?
Vi valgte å observere denne spesifikke oppførselen fordi vi tenkte at denne måten å observere på ville gi oss mest konkrete svar på de spørsmålene vi hadde.

Vi er på besøk hos “Ruth” (75). Hun skal bestille seg legetime og samtidig sjekke om hun må fornye en resept. Hun tar opp telefonen og taster inn telefonnummeret til legekontoret sitt, her blir hun satt på vent. Samtidig som hun venter så klager hun til oss over hvor lang tid det tar å få kontakt med legekontoret. 8 minutter senere får hun endelig kontakt med sykepleieren i resepsjonen.

“Hei, jeg skulle gjerne ha bestilt en legetime jeg” 

(…)
“Nei, du skjønner at jeg har frisørtime klokka 12 på tirsdag, men jeg kan klokka ni?”
(…)
“Hvor lang tid tar det tror du?”
(…)
“Ja,men da kan jeg klokka ti også”
(…)
“Takk, da sier vi klokka ti på tirsdag! Kan du fornye resepten for meg også? Jeg skal en tur på senteret i dag, og da kan jeg gå innom apoteket i samme slengen”.
(…)
“Takktakk, hei”.

Ruth legger på røret, og går bort til kalenderen på veggen hvor hun skriver opp når legetimen er.

Konklusjon observasjon: 


Her var vi på besøk hos Ruth, og observerte hvordan hun bestiller seg en legetime. Denne metoden med å ringe tror vi er en veldig vanlig metode blant eldre, og en metode de aller fleste benytter seg av. Derfor tror vi denne situasjonen er representativ for hvordan de fleste eldre kommuniserer med helsevesenet i dag, men det er nok også fortsatt noen eldre som reiser fysisk til legekontoret for å bestille seg time, eller får hjelp av familie til å bestille seg time. Ut fra de vi har spurt, er det et fåtall som benytter seg av reservasjon av legetime på nett. Vi tror grunnen til det er at den digitale plattformen ikke er lett nok å bruke, og få er informert om at den finnes. 

Oppsummering og konklusjon av intervjuene:

I intervjuene så er helsevesenet den dag i dag oppdaterte ved å bruke teknologi som et hjelpemiddel i hverdagen, mens de eldre ligger langt bak. Derfor blir det vanskelig for Helsevesenet og kommunisere med de eldre ved hjelp av dagens teknologi, smarttelefoner og apper.

De vi pratet med som jobber i helsevesenet syns det er en positiv ting at sykehusene blir mer digitalisert, men det er fortsatt en lang vei å gå i forhold til at de eldre skal skaffe seg og bli lært opp i å bruke digitale midler annet en å ringe. Ringe metoden er en veldig vanlig ting å gjøre for de eldre, eller så velger de ofte å reise til legekontoret.

Det er et fåtall som velger å reservere time på nett noe som er forståelig grunnet at de fleste eldre i dag ikke har vokst opp eller er vandt med å bruke slike hjelpemidler. Vi vil ikke kalle dette et problem, men noe vi kan løse i fremtiden ved å gi de eldre enkle metoder digitalt hvor de kan bestille legetimer, få en oversikt over egen helse, medikamenter på en enkel, effektiv på  “eldre vennlig” måte, uten å skape frustrasjoner eller komplikasjoner for kommunikasjonen mellom de eldre og helsevernet.

 

 

1.1 Litteratursøk

Hvordan kommuniserer eldre med helsevesenet? 

Nøkkelord: Eldre, pensjonister, nettverk, helsevesen, kommunikasjon, trygghet, respekt.

I denne delen av oppgaven skal vi finne litteratur som kan gi oss mer informasjon om emnet vi har valgt, nemlig «hvordan kommuniserer eldre med helsevesenet?». Vi vil prøve å finne forskning og tall som kan støtte opp og gi oss et litt klarere bilde av problemstillingen.

Vi ønsker å finne litteratur fra artikler, undersøkelser, nyhetssider og forskning ved å benytte oss av google, og google scholar. Om nødvendig vil vi også bruke intervjuer med fagpersoner, observasjoner og spørreundersøkelser.

I denne delen av oppgaven har vi søkt etter stoff med google og google scholar. Vi startet med å søke på noen av nøkkelordene vi har brukt ovenfor.

Forberedelse
Før vi gikk i gang med denne oppgaven, så diskuterte vi innad i gruppen hva vi ønsket å få ut av dette litteratursøket. Vi snakket om hva vi ønsket å få ut av litteratursøket, og skrev ned ulike nøkkelord som er sentrale i vår problemstilling. Her bestemte vi oss for målet med søket. Som nevnt ovenfor er nøkkelordene vi bestemte oss for å bruke eldre, pensjonister, nettverk, helsevesen, kommunikasjon, trygghet, respekt.

Søk
I denne fasen benyttet vi oss av nøkkelordene og prøvde å lese så mye litteratur som mulig, men samtidig ikke kaste bort mye tid på kilder som ikke er relevante for vår oppgave. Vi prøvde oss på flere ulike nøkkelord og prøvde å finne så presise kilder som mulig. Vi ville gjerne få litt tall på ulike spørsmål vi hadde, som f.eks hvor mange bruker data av eldre? Hvor mange har telefon? osv.. Altså finne ut litt om de teknologiske ferdighetene til eldre i Norge i dag.

Utvalg
Her valgte vi de kildene som gav oss den informasjonen vi trengte, og utelukket de som ikke gav oss det vi trengte. Vi valgte kildene våre ved å lese tittelen for å vurdere relevansen av artikkelen, og deretter leste vi innledningen for å vite hva teksten handler om, og deretter konklusjonen. Dette gav oss et godt inntrykk av hvilke artikler som var relevante og ikke. Vi fant blant annet ut at 820.000 i Norge har svake IKT-ferdigheter og at fire av ti mellom 75-79 år har aldri brukt internett.(Steinar Sønsteby, 2018) Dette er kilder og informasjon vi ikke ville vært foruten i arbeidet med oppgaven, og som er med på å sette ting litt i perspektiv.

Evaluering 
Denne fasen brukte vi på å granske kildens troverdighet og dens brukbarhet. Nå vet vi at kilden har den informasjonen vi trenger, men er den sikker og kan stoles på? Er kilden relevant til vår oppgave?

Sammendrag:
Vi lever lengre i dag enn det vi gjorde 100 år tilbake, men det betyr nødvendigvis ikke at vi er friskere eller behøver mindre medisinsk hjelp. Mange av de eldre i dag har en eller flere kroniske sykdommer som derfor gjør det nødvendig med aktiv helsehjelp. I tillegg til fysiske behov knyttet til sykdom og aldring, behøver mange eldre at informasjons- og følelsesmessige behov ivaretas. Kommunikasjon er en avgjørende faktor for hvordan helsetjenesten oppfattes. Ikke alle eldre har familie og venner som de kan lene seg til eller prate med. Men det er veldig viktig at deres følelsesmessige behov blir ivaretatt om ikke like viktig som de fysiske behovene.

I 2017 var det om lag 42 000 personer, 67 år eller eldre som var registrerte beboere på instutisjon (Steinar Sønsteby, 2018).  Flere av de eldre føler seg tiltaksløs og har behov for mye oppfølging. Anne Kristin vie, Fagdirektør offentlige tjenester og helse, fortalte i et intervju at det å bo på sykehjem kan sammenlignes med det å være gjest hjemme hos noen. «Mange er i en situasjon der de må be om hjelp til det meste. De ønsker å være høflige, takknemlige og ikke til bry. Det kan være vanskelig å kommunisere egne ønsker eller klage muntlig, sier hun» (Tine faltin, 2017) Innbyggerundersøkelsen (DIFI, 2017) viser at nordmenn er minst fornøyd med sykehjem blant offentlige tjenester. En annen undersøkelse av DIFI viser også at de eldre på sykehjemmene er misfornøyd med flere faktorer innen kommunikasjonsforholdet (DIFI, 2017). Blant annet det å bli hørt og deres påvirkning, samt de ansattes evne til å informere om behandling. I Norge blir det ikke gjennomført regelmessige forbrukerundersøkelser angående oppholdet de eldre har på sykehjem. Kun halvparten av kommunene i Norge, rapporterer at de gjorde brukerundersøkelser for 2016, ifølge tall fra SSB, (DIFI,2017). Dette tyder på at det må gjøres tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom pasient og helsevesenet, da det kan oppleves vanskelig å kommunisere muntlige klager og det er mangel på spørreundersøkelser.

Sykehjemmene er underbemannet og sykepleierne forteller at de ønsker å slutte i jobben. Det viser en nova rapport fra 2016. Så mange som halvparten av sykepleierne som deltok i undersøkelsen svarte at de ønsket å slutte. 77 prosent peker på tidspress og 67 prosent mener det er for få sykepleiere på jobb (Nfs, 2016).Det er ofte en sykepleier som har ansvar for flere pasienter på engang og flere føler at de ikke strekker til. Sykepleier, Vigdis Jarness Reisæter, fortalte i et intervju at henne sluttet i jobben, da hun følte hun ikke hadde nok kapasitet til å gi pasientene den omsorgen de har krav på. (Brage Lie Jor, 2018) Det er flere pasienter som opplever at det er vanskelig å kontakte sykepleiere når de trenger hjelp, antakeligvis fordi de ikke strekker til.  Dette påvirker kommunikasjonen mellom pleier og pasient. Det kan være vanskelig å få noen form for relasjon og trygghet til sykepleierne når de ikke strekker til, noe som er vesentlig for kommunikasjons nivået.

Teknologien er i stadig utvikling og vi ser flere funksjoner teknologien kan bidra i samfunnet, helsevesenet er ikke et unntak. Vi har i Norge har vi blant annet nettstedet «helsenorge.no» som er den offentlige nettbaserte helsetjenesten i landet. Der kan det innhentes informasjon om egen helse og andre tilgjengelige tjenester. Mange eldre har ikke kunnskap nok eller erfaring når det kommer til teknologien vi har i dag. De bruker fortsatt aviser, brev og fakturaer. Likevel ser vi at eldre som bruker teknologi er i vekst og dette bør derfor utnyttes. Tidligere i år ble det utviklet et digitalt rapporteringssystem som skal bidra til at pasientene blir involvert i egen behandling. Det norskutviklede rapporteringsystemet, GotTeatIt, er et elektronisk støtteverktøy der sykdom og behandling systematisk registreres over tid (Marit Resell, 2019). Verktøyet ble testet ved revmatologisk avdeling og fikk mye positiv respons. Ni av femten svarte at pasientene fikk økt sykdomsforståelse (Marit Resell, 2019) GIT, har bilde visninger av kroppen som kan gjøre det lettere å forstå enn forklaringen til en lege. Leger kan i tilfeller glemme hvem de prater med, og bruke faglige ord og begreper som gjør at informasjonen ikke blir oppfattet. Hvorvidt slik teknologi vil bidra til økt kommunikasjonsnivå for den eldre generasjonen er vanskelig å si da dette systemet ble testet av personer i alle aldre. Men de i spørreundersøkelsen ved revmatologisk avdeling svarte 66% at det forbedret i stor grad (eller svært stor grad) relasjonen og kommunikasjonen mellom pasient og sykepleier (Marit Resell, 2019). Likevel er det viktig å være kritisk til den teknologiske utviklingen innen dette felte spesielt med tanke på hvordan det kan påvirke pasient-sykepleier-relasjonen. Likevel er det viktig med ny teknologi med tanke på utfordringene som er og vil møte oss i fremtiden.

Med en digitalisert hverdag så er det mange eldre som også faller utenfor samfunnets kriterier om forståelsen for det digitale. De eldre som får digitale plattformer i gave eller anskaffer dette selv, har også problemer med å forstå produktet. Selvom de kanskje får litt grunnleggende hjelp fra familie og bekjente. Det å kunne ha kontakten med familien over skype, eller ha muligheten til å ha et innblikk i familien via sosiale medier, kan være et ønske de eldre vil ha utifra det å ta i bruk de digitale plattformene. Ha muligheten til å følge med på nyheter, som blir mer og mer digitalisert. Ved å skape en trygghet for de eldre som skal ta i bruk de digitale plattformene, så burde man ha en offentlig tjeneste som hjelper de å forstå. Kanskje gi denne muligheten på eldresentre som en aktivitet for de eldre, så de får en bedre forståelse. utifra en studie gjort av SSB så har 820.000 svake IKT-ferdigheter. I Norge har fire av ti mellom 75-79 år aldri brukt internett (Steinar Sønsteby,

De eldre faller utenfor det raskt voksende digitale samfunnet. Det er mange som ikke klarer å holde følge med utviklingen, mange offentlige tjenester digitaliserer seg. Det at de eldre trenger hjelp til å betale regninger, ha en økonomisk oversikt, bestille legetimer, få informasjon over status på pensjonutbetaling fra NAV, kan være et problem for de eldre uten hjelp. Dette har blitt nevnt i en artikkel fra NRK. (Steinar Sønsteby, 2018)

Det har blitt et samfunnsproblem at de eldre faller utenfor har kronikkforfatteren Steinar Søstenby skrevet i en artikkel i NRK, han har derimot også skrevet, «Når stadig flere offentlige tjenester blir digitale, får det store konsekvenser å stå utenfor. Derfor må det offentlige også ta ansvar for opplæring og støtte» (Steinar Sønsteby, 2018) .

Det å kunne innføre et kurs for de eldre, til å få en bedre forståelse. Kan være til stor hjelp. Et kurs som repeterer, individuell oppfølging, ha en kontaktperson der hvor de eldre har muligheten til å stille de »dumme» spørsmålene. Dette kan styrke livskvaliteten til de eldre, hvor de kanskje kan føle at de ikke blir forlatt, eller glemt i samfunnets utvikling. fra en forskning av Nasjonalt senter for e-helseforskning, forteller de at «Nå viser resultatene fra et forskningsprosjekt at for å få eldre til å bruke teknologi mer, må det godt tilrettelagt opplæring til.» (Mali. A. Arnstad, 2017)

Norske myndigheter ønsker å styrke den digitale kompetansen i Norge, vises det i en rapport fra DAMVAD (DAMVAD,2015). Hvis dette kan implementeres i hverdagen for de eldre, som en aktivitet, så kan det være at kompetansen kanskje vil øke, å at tryggheten ved å bruke digitale verktøy vil hjelpe til at de eldre ikke føler at de blir satt utenfor samfunnets utvikling. Hvor da igjen dette kan hjelpe til at de eldre får en bedre tilværelse i sin egen hverdag, når de er på et eldresenter. Det å innføre individuell oppfølging kan også øke tryggheten til instutisjonen de er på, å de eldre har en egen kontaktperson, som de kan gi få en forståelse og en trygghet rundt ved det å være digitalisert, og det å ha noen de kan føre en samtale med på usikre hverdager.

Litteraturliste:

DAMVAD, 16.01.2015, Tiltak som kan bidra til å øke befolkningens digitale deltagelse og kompetanse, Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/88b4acf5209b4a15b43580ff557e2ebe/tiltak_digital_deltagelse.pdf

Mali. A. Arnstad, 2017, fredag 28. juli 2017 – 04:00, Derfor er det viktig med god IT-opplæring for eldre. Hentet fra:
https://forskning.no/nasjonalt-senter-for-e-helse-forskning-partner/derfor-er-det-viktig-med-god-it-opplaering-for-eldre/332193

Steinar Sønsteby, https://www.nrk.no/ytring/den-digitale-julen-er-ikke-for-alle-1.14349840

NFS, 17.08.2016, Underbemanning er selvforsterkende,nfs.no.
Hentet fra:
https://www.nsf.no/vis-artikkel/3031850/539416/Underbemanning-er-selvforsterkende

Brage L. Jor m.fl, 07.11. 2018, Sykepleier sluttet på grunn av underbemanning, NRK. Hentet fra:
https://www.nrk.no/norge/sykepleier-sluttet-pa-grunn-av-underbemanning-1.14283218

Tine faltin, 11.10.2017, Forbrukerrådet slår alarm om Norske sykehjem, Dagbladet. Hentet fra:
https://www.dagbladet.no/mat/forbrukerradet-slar-alarm-om-norske-sykehjem—halvparten-lar-ikke-de-eldre-komme-til-orde/68769243

DIFI, 2017, Hva mener brukerne om sykehjem. Hentet fra:
https://www.difi.no/rapporter-og-statistikk/undersokelser/innbyggerundersokelsen-2017/hva-mener-brukerne/sykehjem

Marit Johanne Resell m.fl, 2019, Digital selvrapportering kan gjøre pasienten mer involvert,bachleroppgave hentet: https://static.sykepleien.no/sites/default/files/pdf-export/pdf-export-78018.pdf?c=1566197435