Et hav av plast

Plakaten er laget av Madeleine Sjøseth Pedersen, Jacob Magnus Nordlund Mørdre og Anders Olafsen Skaarud, og illustrerer omfanget og miljøutfordringer knyttet til plastavfall i verdenshavene.

 

Hver dag blir det produsert og kastet mengder av plastavfall, og en stor andel havner i havet og gjør skade på miljøet. Marin forsøpling kommer både fra landbaserte kilder og aktiviteter til havs. Som plakaten viser synker så mye som 70% av plastavfallet til bunnen, resten fraktes med havstrømmene og danner gigantiske søppeløyer i verdenhavene. Mye skylles også inn på land. All plast i havet blir over tid brutt ned til mikroplast som er ressurkrevende å fjerne, og som utgjør en stor trussel for livet i havet.

Det kan føles meningsløst med resirkulering og andre tiltak når vi vet hva vi står ovenfor av utfordringer, og det er viktig å identifisere de mest hensiktsmessige og kostnadseffektive tiltakene for å bevare et godt miljø og den flotte naturen vi alle er en del av. Studentenes foreslår tiltak for å forhindre at plastavfall kommer på avveie, og å fortsette å informere om omfanget og skadevirkningen av forsøplingen for å øke folks bevissthet. Det finnes allerede dugnader, som den årlige strandryddedagen der frivillige rydder norges strender for plast og søppel. Ved å sette opp skilt eller informere gjennom sosiale medier kan man vise at her har folk brukt mye av sin tid på å rydde.

I prosjektet “Fishing for litter” blir fiskebåter utstyrt med storsekk for å samle søppel som så leveres på land. Dette gjør at fiskebåtene blir mer bevist på å ta med eget søppel tilbake. Internasjonalt samarbeid om overvåking av marin forsøpling kan gjøre at vi får kunnskap om omfanget av problemet og på den måten øke folks bevissthet. Det er utarbeidet en regional handlingsplan mot marin forsøpling i Nordøst- Atlanteren, for å bekjempe sjøbaserte og landbaserte forsøpling, samt fjerne marint avfall.

I Norge sliter mange kommuner med finansieringen av opprydningsarbeid og det er derfor fremmet et forslag om utvidelse av gebyr ved brudd på forurensingsloven. Dette kan gi bedre finansiering av den jobben som blir gjort i kommunene. Det bør også iverksettes tiltak for å produsere og forbruke mindre plast, som å forby handleposer av plast, redusere bruken av kosmetikk andre produkter som inneholder mikroplast, utvikle bedre emballasje av biologisk nedbrytbare materialer, og informere på emballasjen hvordan produktet skal resirkuleres.


 

 

Plast – fra hånd til munn

Plakaten er utformet av Aili Guttorm og Charlotte Haug Nilsen, og viser hvordan plastavfall som havner i havet til slutt vil komme tilbake til vår egen tallerken.

 

Plast er verdens mest anvendte industrimateriale og hver av oss bruker og forbruker mange produkter av plast hver eneste dag.

Marin forsøpling er et globalt problem og en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Hvert år havner mellom 5 og 13 millioner tonn plastavfall i havet, og på grunn av lang nedbrytningstid vil plasten påvirke livet i havet i flere hundre år. Så mye som 70% av all plast synker til bunns, der vi ikke har noen kontroll på hva som skjer med nedbryting og miljøpåvirkning. 15% av plasten skylles på land, mens 15% flyter med havstrømmene og samler seg i store øyer før den etter hvert brytes ned i små mikropartikler. En forskningsekspedisjon ledet av Andrez Cozar fra universitetet i Cadiz i Spania, avdekket i 2010 at mikroplast finnes i så mye som 88% av havoverflaten.

Både større plastbiter og mikroplast skader og påvirker livet i havet. Fisker, fugler og pattedyr spiser plasten, og de kan også sette seg fast i plastavfallet. Plasten kan forårsake indre skader, forgiftning, misdannelser, kvelning og død. I tillegg inneholder plasten kjemiske stoffer som blant annet kan påvirke reproduksjonsevne og gi skade på fosteret. Mikroplast og miljøgifter sprer seg oppover i næringskjeden og havner til slutt på vårt matafat.

Studentene foreslår at vi må unngå å kaste plast i naturen og havet, bli bedre på å gjenbruke og resirkulere plast, velge hygiene- og kosmetikkprodukter uten mikroplast, samt få ned nyproduksjonen av plast. I dag utvikles det systemer som skal rense havet for plast, og på lokalt nivå kan vi alle bidra i opprydningsaksjoner langs kysten.


 

 

Miljømerking av kaffe

Plakaten er utformet av Marius Eimstad Skjolde og Lars Bjørbæk Iversen. Plakaten viser at studentene har vurdert positive og negative sider ved noen av de vanligste merkeordninger for kaffe. Det er kun merkene “Direkte handel”, og “Cup of excellence” som utelukkende får positiv vurdering.

 

I butikkhyllene finner vi kaffe med ulike miljømerker, og det er naturlig at vi velger et merke vi antar står for noe positivt. Men vet vi hva merkene står for og i hvilken grad vi kan stole på merkeordningene?

Det finnes mange organisasjoner som sertifiserer kaffeproduksjon innen kategorier som rettferdig handel, arbeids- og lønnsvilkår og bærekraft. Kaffeprodusentene kan velge å merke sine produkter dersom de oppfyller kravene. Noen merker må produsenten betale for, mens andre er kostnadsfrie, og mange peker på muligheten for at produsenter bruker merkeordningene for å kjøpe seg “grønne”.

Merkeorganisasjonene kritiseres for noen av sine retningslinjer og krav, for eksempel at kaffebønder kun garanteres en minstepris for kaffe uavhengig av nasjonalitet, og dermed blir sårbare for internasjonale prissvingninger. Miljømerket kaffe selges gjerne dyrere enn annen kaffe, og et forslag fra studentene er at produsenter bruker overskuddet til å utjevne differansen mellom minstepris og minstelønn i land der det oppstår misforhold mellom disse.

Videre finnes det eksempler på at kaffepartier fra en farm som tilfredsstiller krav til økologisk produksjon, selges til flere forskjellige produsenter, men at kun produsenter som har betalt merkeavgift kan selge kaffen som feks økologisk produkt. Dette viser at miljømerking ikke alltid gjenspeiler innholdet i kaffeposen.

Studentene foreslår en uavhengig merkeordning der det ikke er enten-eller, men at produktet blir rangert etter i hvor stor grad det oppfyller ulike krav. Det er også viktig at merkeorganisasjonene og aktører i markedet bidrar til at forbrukere får mer kunnskap om hva de ulik merkene innebærer.


 

 

Kaffeproduksjon og vann

Plakaten er utformet av Janne Marie Eriksen og Christina Weberg Haukebø, og visualiserer noe av miljøbelastningen forbundet med produksjon og forbruk av kaffe. 

 

Norge er ett av de landene i verden hvor det drikkes mest kaffe. Mens vi tidligere drakk kaffe i sosiale sammenhenger, drikker vi nå kaffe gjennom store deler av dagen, og i stadig flere varme og kalde varianter.

Vårt forbruk av kaffe er en utfordring for miljøet. Produksjon av kaffe krever blant annet store mengder vann til vanning og sortering av kaffebønner i vannbad. I tillegg blir ikke alltid gjødsel og plantevernmidler renset ut av vannet.

Både for mye og for lite vanning kan være uheldig for avlingene, og studentene som har jobbet med denne oppgaven foreslår derfor at kaffebønder måler nedbørsmengder slik at de kan tilpasse vanningen deretter. Andre tiltak kan være å utvikle mer hardføre kaffeplanter, ta i bruk effektive vanningssystemer, og å rense spillvann fra produksjon. Store deler av verdens kaffeproduksjon foregår i fattige land, og kaffebøndene trenger både midler og kunnskap for å gjennomføre slike miljøtiltak.

Hva kan vi som forbrukere gjøre? Vi kan se på våre egne kaffevaner, ikke lage mer kaffe enn vi drikker opp og ikke bruk for mye kaffe pr liter vann. Vi kan bruke flergangsfilter ved trakting, bruke samme kopp flere ganger før vi vasker opp, unngå bruk av pappkrus og velge kaffe med godkjente miljømerker.


 

 

Bomull – fra plante til t-skjorte

Plakaten er utformet av Sigrid Medbø og Vilde Frang Høivik. Infografikken viser den massive bruken av kjemikalier og vann fra produksjon av fiber til framstilling av ferdige bomullsplagg.

 

Bomull framstilles i markedsføring som et rent og naturlig materiale, og er ofte det første tekstilet man bruker til nyfødte. Opp til halvparten av alle klær er laget av bomull.

Årlig produseres 25 millioner tonn bomull, men bare en liten andel av verdens produksjon er økologisk. Bomullsproduksjonen opptar 2,5% av verdens dyrkbare areal fordelt på 75 land, for det meste utviklingsland. På bomullsmarkene brukes store mengder kunstgjødsel, plantevernmidler og andre kjemikalier, og planetene blir sprøytet opp til 20 ganger i løpet av vekstsesongen for å hindre angrep av skadelige insekter, sopp og virus. Noen av plantevernmidlene er svært giftige, og i tillegg til at de tar livet av nyttige insekter som marihøner og sommerfugler, fører bruk av farlige kjemikalier til at 16.000 bomullsarbeidere dør årlig. I prosessen fra fiber til klær brukes også en rekke kjemikalier til rensing, farging, mykgjøring osv.

Produksjon av bomull krever store mengder vann. Gjødsel og sprøytemidler kan havne i elver og vassdrag, forurense drikkevann og ta livet av fisk og andre vannlevende organismer. Omdirigering av vannveier for bomullsproduksjon har ført til at for eksempel Aralsjøen har gått fra å være verdens 4. største innsjø til å skrumpe inn til 25% av sitt eget areal. Dette blir regnet som en av verdens største naturkatastrofer.

Studentene som har jobbet med denne plakatoppgaven anbefaler å kjøpe færre klesplagg, velge økologisk bomull og reparere klær som går i stykker. Ved å tenke gjennom ditt forbruk og velge miljømerkede klær hjelper du til å verne miljøet. Godkjente miljømerker er Svanen, EU blomsten og GOTS (Global Organic Textile Standard).


 

 

Økodesign

 

“Økodesign, designprosess der designeren tar hensyn til miljø på lik linje med kvalitet, teknologi, estetikk, ergonomi etc. Innebærer å finne alternative designløsninger slik at produktet forårsaker lavere miljøbelastning totalt sett.” (Bendtzen, 2016)

På studieprogram ingeniør industriell design ved Høgskolen i Østfold er økodesign en integrert del av designprosessen, og vi jobber med de miljømessige konsekvensene av produksjon og forbruk gjennom hele studiet.

Vårt forbruk og aktiviteter kan påvirke all natur rundt oss; planter, dyr, jord, luft og vann. Økodesignmetodikken kan i prinsippet brukes ved utvikling av alle typer produkter og strukturer, for å forebygge og hindre skade på naturen. Miljøhensyn er etterhvert innarbeidet på alle områder i samfunnet, og formalisert gjennom lover, forskrifter og internasjonale miljøavtaler. Med kunnskap innen økodesign har studentene et verktøy til å foreta gode, miljøriktige valg i designprosessen.

På Økodesign-bloggen publiserer vi et utvalg oppgaver hvor studentene har jobbet med økodesign på hele eller deler av et produktlivsløp, fra valg av råvarer, til produksjon, transport, bruk og avhending av produktet.

I plakatoppgaven som er gjennomført våren 2017 har studentene sett på miljøutfordringer som oppstår som følge av menneskelige aktiviteter og forbruk. Oppgaven er oppsumert med infografikk, og studentene har foreslått tiltak for å redusere miljøpåvirkningen. Tekstene er bearbeidede utdrag fra studentenes besvarelser. Informasjonen er hentet fra forskjellige kilder, og vi tar forbehold om feil.

Ref.: Bendtzen, S (2016) Økodesign. Store norske leksikon . Hentet fra https://snl.no/økodesign