Miljømerking av kaffe

Plakaten er utformet av Marius Eimstad Skjolde og Lars Bjørbæk Iversen. Plakaten viser at studentene har vurdert positive og negative sider ved noen av de vanligste merkeordninger for kaffe. Det er kun merkene “Direkte handel”, og “Cup of excellence” som utelukkende får positiv vurdering.

 

I butikkhyllene finner vi kaffe med ulike miljømerker, og det er naturlig at vi velger et merke vi antar står for noe positivt. Men vet vi hva merkene står for og i hvilken grad vi kan stole på merkeordningene?

Det finnes mange organisasjoner som sertifiserer kaffeproduksjon innen kategorier som rettferdig handel, arbeids- og lønnsvilkår og bærekraft. Kaffeprodusentene kan velge å merke sine produkter dersom de oppfyller kravene. Noen merker må produsenten betale for, mens andre er kostnadsfrie, og mange peker på muligheten for at produsenter bruker merkeordningene for å kjøpe seg “grønne”.

Merkeorganisasjonene kritiseres for noen av sine retningslinjer og krav, for eksempel at kaffebønder kun garanteres en minstepris for kaffe uavhengig av nasjonalitet, og dermed blir sårbare for internasjonale prissvingninger. Miljømerket kaffe selges gjerne dyrere enn annen kaffe, og et forslag fra studentene er at produsenter bruker overskuddet til å utjevne differansen mellom minstepris og minstelønn i land der det oppstår misforhold mellom disse.

Videre finnes det eksempler på at kaffepartier fra en farm som tilfredsstiller krav til økologisk produksjon, selges til flere forskjellige produsenter, men at kun produsenter som har betalt merkeavgift kan selge kaffen som feks økologisk produkt. Dette viser at miljømerking ikke alltid gjenspeiler innholdet i kaffeposen.

Studentene foreslår en uavhengig merkeordning der det ikke er enten-eller, men at produktet blir rangert etter i hvor stor grad det oppfyller ulike krav. Det er også viktig at merkeorganisasjonene og aktører i markedet bidrar til at forbrukere får mer kunnskap om hva de ulik merkene innebærer.


 

 

wef