Plast – fra hånd til munn

Plakaten er utformet av Aili Guttorm og Charlotte Haug Nilsen, og viser hvordan plastavfall som havner i havet til slutt vil komme tilbake til vår egen tallerken.

 

Plast er verdens mest anvendte industrimateriale og hver av oss bruker og forbruker mange produkter av plast hver eneste dag.

Marin forsøpling er et globalt problem og en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Hvert år havner mellom 5 og 13 millioner tonn plastavfall i havet, og på grunn av lang nedbrytningstid vil plasten påvirke livet i havet i flere hundre år. Så mye som 70% av all plast synker til bunns, der vi ikke har noen kontroll på hva som skjer med nedbryting og miljøpåvirkning. 15% av plasten skylles på land, mens 15% flyter med havstrømmene og samler seg i store øyer før den etter hvert brytes ned i små mikropartikler. En forskningsekspedisjon ledet av Andrez Cozar fra universitetet i Cadiz i Spania, avdekket i 2010 at mikroplast finnes i så mye som 88% av havoverflaten.

Både større plastbiter og mikroplast skader og påvirker livet i havet. Fisker, fugler og pattedyr spiser plasten, og de kan også sette seg fast i plastavfallet. Plasten kan forårsake indre skader, forgiftning, misdannelser, kvelning og død. I tillegg inneholder plasten kjemiske stoffer som blant annet kan påvirke reproduksjonsevne og gi skade på fosteret. Mikroplast og miljøgifter sprer seg oppover i næringskjeden og havner til slutt på vårt matafat.

Studentene foreslår at vi må unngå å kaste plast i naturen og havet, bli bedre på å gjenbruke og resirkulere plast, velge hygiene- og kosmetikkprodukter uten mikroplast, samt få ned nyproduksjonen av plast. I dag utvikles det systemer som skal rense havet for plast, og på lokalt nivå kan vi alle bidra i opprydningsaksjoner langs kysten.


 

 

wef