Klesindustrien i Kambodsja

Anne Merethe Vennesland og Carina Richardsen har utformet en plakat for å informere om arbeidsforholdene for fabrikkarbeidere i klesindustrien i Kambodsja.

 

Klesindustrien er ofte forbundet med forurensing, dårlige arbeidsforhold og lave lønninger, og studentene har i denne oppgaven valgt å se på forholdene for arbeidere i klesindustrien i Kamodsja i Sørøst-Asia. Menneskene er en selvfølgelig del av miljøet, og menneskevelferd hører derfor også med når en jobber med økodesign.

Det er landets regjering som har hovedansvaret for klesindustrien i Kambodsja, men en rekke andre aktører har også stor innflytelse, som merkevarekjeder og fagforeninger.

Plakaten viser en en rekke utfordringer på klesfabrikkene, og studentene har foreslått en rekke tiltak for å bedre forholdene for de ansatte. De mener regjeringen bør utforme klare regler, utføre flere inspeksjoner og straffe fabrikkeierne som ikke overholder menneskerettighetslovene. De store kleskjedene har enormt store andeler av produkter som blir sydd i Kambodsja, og kan legge press på regjerningen om å flytte produksjonen til andre land. Målet er imidlertid å beholde produksjon i Kambodsja, men forbedre arbeidsforholdene.

Forslag til tiltak er å kreve høyere lønn, forbedre de fysiske arbeidsforholdene, tilby langvarige ansettelsesforhold og vern mot usaklig oppsigelse, følge internasjonale retningslinjer, lytte til klager fra ansatte, ivaretar gravide arbeidstakere, avskaffe diskriminering og seksuell trakassering, samt avskaffe barnearbeid og tilby rimelige ordninger for mødre.

Merkevarekjedene på sin side kan gjøre tiltak som å alltid offentliggjøre alle godkjente produksjonsenheter og når de sist har vært inspisert, bidra til å sikre arbeidstakere i fabrikkene og kreve at fabrikkeierne skal overholde regler og gi akseptabel lønn. I tillegg må kleskjedene informere forbruker om arbeidsforhold i produsentlandet.

I Norge kan du som forbruker gjøre valg for å vise at du ikke aksepterer uverdige arbeidsforhold, for eksempel dele viktig informasjon på sosiale medier, boikotte kjeder som skjuler informasjon eller bidrar til dårlige arbeidsforhold, og signere underskriftskampanjer for å legge press på kleskjedene slik at de må gjøre noe med problemene.

Behovet for klær i Norge er mye mindre enn det tilbudet kleskjedene gir oss. Hvis vi som enkeltmennesker kjøper mindre klær, vil kleskjedene fylle opp butikkene like mye da?


 

 

wef