Kapselkaffe eller filterkaffe?

Plakaten er utformet av Jørgen Hoff Amundsen, Emil Lande Eriksen og Joakim Hantho Qvale, og viser en sammenligning av miljøbelastningen gjennom livsløpet til kapselkaffe og filterkaffe. Miljøbelastningen er vist i vannforbruk og CO2-ekvivalenter pr kopp kaffe. 

 

Nordmenn konsumerer årlig til sammen fire milliarder kopper kaffe, og i løpet av det siste tiåret har flere og flere begynt å drikke kapselkaffe. Så mye som en tredjedel av kaffemarkedet i Europa består nå av kapsler.

Kapselkaffe medfører store mengder emballasje, og dette har ført til en bred oppfatning om at kaffekapsler er dårlig for miljøet. Stemmer det at kaffekapsler er verre enn andre alternativer? For å finne ut av dette må en sammenligne ulike tilberedningsmetoder for kaffe gjennom hele livsløpet, og også se på forbrulerens rutiner ved tilbereding av kaffe.

Studentenes viktigste oppfordring til forbrukere er å aldri bruke mer kaffe og vann enn nødvendig når du tilbereder kaffe, samt å velge miljøvennlige og resirkulerbare kapsler i butikken.


 

 

Miljømerking av kaffe

Plakaten er utformet av Marius Eimstad Skjolde og Lars Bjørbæk Iversen. Plakaten viser at studentene har vurdert positive og negative sider ved noen av de vanligste merkeordninger for kaffe. Det er kun merkene “Direkte handel”, og “Cup of excellence” som utelukkende får positiv vurdering.

 

I butikkhyllene finner vi kaffe med ulike miljømerker, og det er naturlig at vi velger et merke vi antar står for noe positivt. Men vet vi hva merkene står for og i hvilken grad vi kan stole på merkeordningene?

Det finnes mange organisasjoner som sertifiserer kaffeproduksjon innen kategorier som rettferdig handel, arbeids- og lønnsvilkår og bærekraft. Kaffeprodusentene kan velge å merke sine produkter dersom de oppfyller kravene. Noen merker må produsenten betale for, mens andre er kostnadsfrie, og mange peker på muligheten for at produsenter bruker merkeordningene for å kjøpe seg “grønne”.

Merkeorganisasjonene kritiseres for noen av sine retningslinjer og krav, for eksempel at kaffebønder kun garanteres en minstepris for kaffe uavhengig av nasjonalitet, og dermed blir sårbare for internasjonale prissvingninger. Miljømerket kaffe selges gjerne dyrere enn annen kaffe, og et forslag fra studentene er at produsenter bruker overskuddet til å utjevne differansen mellom minstepris og minstelønn i land der det oppstår misforhold mellom disse.

Videre finnes det eksempler på at kaffepartier fra en farm som tilfredsstiller krav til økologisk produksjon, selges til flere forskjellige produsenter, men at kun produsenter som har betalt merkeavgift kan selge kaffen som feks økologisk produkt. Dette viser at miljømerking ikke alltid gjenspeiler innholdet i kaffeposen.

Studentene foreslår en uavhengig merkeordning der det ikke er enten-eller, men at produktet blir rangert etter i hvor stor grad det oppfyller ulike krav. Det er også viktig at merkeorganisasjonene og aktører i markedet bidrar til at forbrukere får mer kunnskap om hva de ulik merkene innebærer.


 

 

Kaffeproduksjon og vann

Plakaten er utformet av Janne Marie Eriksen og Christina Weberg Haukebø, og visualiserer noe av miljøbelastningen forbundet med produksjon og forbruk av kaffe. 

 

Norge er ett av de landene i verden hvor det drikkes mest kaffe. Mens vi tidligere drakk kaffe i sosiale sammenhenger, drikker vi nå kaffe gjennom store deler av dagen, og i stadig flere varme og kalde varianter.

Vårt forbruk av kaffe er en utfordring for miljøet. Produksjon av kaffe krever blant annet store mengder vann til vanning og sortering av kaffebønner i vannbad. I tillegg blir ikke alltid gjødsel og plantevernmidler renset ut av vannet.

Både for mye og for lite vanning kan være uheldig for avlingene, og studentene som har jobbet med denne oppgaven foreslår derfor at kaffebønder måler nedbørsmengder slik at de kan tilpasse vanningen deretter. Andre tiltak kan være å utvikle mer hardføre kaffeplanter, ta i bruk effektive vanningssystemer, og å rense spillvann fra produksjon. Store deler av verdens kaffeproduksjon foregår i fattige land, og kaffebøndene trenger både midler og kunnskap for å gjennomføre slike miljøtiltak.

Hva kan vi som forbrukere gjøre? Vi kan se på våre egne kaffevaner, ikke lage mer kaffe enn vi drikker opp og ikke bruk for mye kaffe pr liter vann. Vi kan bruke flergangsfilter ved trakting, bruke samme kopp flere ganger før vi vasker opp, unngå bruk av pappkrus og velge kaffe med godkjente miljømerker.