Et hav av plast

Plakaten er laget av Madeleine Sjøseth Pedersen, Jacob Magnus Nordlund Mørdre og Anders Olafsen Skaarud, og illustrerer omfanget og miljøutfordringer knyttet til plastavfall i verdenshavene.

 

Hver dag blir det produsert og kastet mengder av plastavfall, og en stor andel havner i havet og gjør skade på miljøet. Marin forsøpling kommer både fra landbaserte kilder og aktiviteter til havs. Som plakaten viser synker så mye som 70% av plastavfallet til bunnen, resten fraktes med havstrømmene og danner gigantiske søppeløyer i verdenhavene. Mye skylles også inn på land. All plast i havet blir over tid brutt ned til mikroplast som er ressurkrevende å fjerne, og som utgjør en stor trussel for livet i havet.

Det kan føles meningsløst med resirkulering og andre tiltak når vi vet hva vi står ovenfor av utfordringer, og det er viktig å identifisere de mest hensiktsmessige og kostnadseffektive tiltakene for å bevare et godt miljø og den flotte naturen vi alle er en del av. Studentenes foreslår tiltak for å forhindre at plastavfall kommer på avveie, og å fortsette å informere om omfanget og skadevirkningen av forsøplingen for å øke folks bevissthet. Det finnes allerede dugnader, som den årlige strandryddedagen der frivillige rydder norges strender for plast og søppel. Ved å sette opp skilt eller informere gjennom sosiale medier kan man vise at her har folk brukt mye av sin tid på å rydde.

I prosjektet “Fishing for litter” blir fiskebåter utstyrt med storsekk for å samle søppel som så leveres på land. Dette gjør at fiskebåtene blir mer bevist på å ta med eget søppel tilbake. Internasjonalt samarbeid om overvåking av marin forsøpling kan gjøre at vi får kunnskap om omfanget av problemet og på den måten øke folks bevissthet. Det er utarbeidet en regional handlingsplan mot marin forsøpling i Nordøst- Atlanteren, for å bekjempe sjøbaserte og landbaserte forsøpling, samt fjerne marint avfall.

I Norge sliter mange kommuner med finansieringen av opprydningsarbeid og det er derfor fremmet et forslag om utvidelse av gebyr ved brudd på forurensingsloven. Dette kan gi bedre finansiering av den jobben som blir gjort i kommunene. Det bør også iverksettes tiltak for å produsere og forbruke mindre plast, som å forby handleposer av plast, redusere bruken av kosmetikk andre produkter som inneholder mikroplast, utvikle bedre emballasje av biologisk nedbrytbare materialer, og informere på emballasjen hvordan produktet skal resirkuleres.


 

 

Plast – fra hånd til munn

Plakaten er utformet av Aili Guttorm og Charlotte Haug Nilsen, og viser hvordan plastavfall som havner i havet til slutt vil komme tilbake til vår egen tallerken.

 

Plast er verdens mest anvendte industrimateriale og hver av oss bruker og forbruker mange produkter av plast hver eneste dag.

Marin forsøpling er et globalt problem og en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Hvert år havner mellom 5 og 13 millioner tonn plastavfall i havet, og på grunn av lang nedbrytningstid vil plasten påvirke livet i havet i flere hundre år. Så mye som 70% av all plast synker til bunns, der vi ikke har noen kontroll på hva som skjer med nedbryting og miljøpåvirkning. 15% av plasten skylles på land, mens 15% flyter med havstrømmene og samler seg i store øyer før den etter hvert brytes ned i små mikropartikler. En forskningsekspedisjon ledet av Andrez Cozar fra universitetet i Cadiz i Spania, avdekket i 2010 at mikroplast finnes i så mye som 88% av havoverflaten.

Både større plastbiter og mikroplast skader og påvirker livet i havet. Fisker, fugler og pattedyr spiser plasten, og de kan også sette seg fast i plastavfallet. Plasten kan forårsake indre skader, forgiftning, misdannelser, kvelning og død. I tillegg inneholder plasten kjemiske stoffer som blant annet kan påvirke reproduksjonsevne og gi skade på fosteret. Mikroplast og miljøgifter sprer seg oppover i næringskjeden og havner til slutt på vårt matafat.

Studentene foreslår at vi må unngå å kaste plast i naturen og havet, bli bedre på å gjenbruke og resirkulere plast, velge hygiene- og kosmetikkprodukter uten mikroplast, samt få ned nyproduksjonen av plast. I dag utvikles det systemer som skal rense havet for plast, og på lokalt nivå kan vi alle bidra i opprydningsaksjoner langs kysten.