Koding i barnehagen

I den andre oppgaven i modul 7 har jeg planlagt og gjennomført en programmerings aktivitet sammen med barna i min barnehage.

Programmering er noe som er nytt og ukjent for oss i barnehagen og noe jeg ikke har gjort før, men etter å ha lest litt pensum gikk jeg inn i aktiviteten med stor entusiasme og syntes at dette virket veldig spennende og gøy. Aktiviteten ønsket jeg å gjøre sammen med de yngste barna i barnehagen, dette er barn som er i alderen fra ett til tre år. I utgangspunktet skulle aktiviteten være å lage et danse program sammen med dem. Jeg brukte litt tid på å tenke ut hva vi skulle finne på og hvordan vi skulle gjøre dette i forkant av aktiviteten. Skulle jeg lage bildekort, lage et kart eller en plansje som vi skulle følge, eller skulle jeg være en «robot» som sendte ut kommandoer ved å bruke tegn eller bevegelse??? Det var viktig for meg å tilpasse aktiviteten for aldersgruppen som barna er i.

Men så, plutselig en dag etter vi hadde spist lunsj, oppstod det spontant en aktivitet der jeg befant meg midt i en programmeringssetting. Mens jeg sitter på gulvet sammen med seks barn i alderen 1-3 år, begynner den ene gutten som er 2 år, å krype rundt og jeg ser at flere av de andre barna imiterer han og starter å krype rundt de også. Jeg griper muligheten, henger meg på og begynner å krype jeg også mens jeg sier: «Alle barna kryper». Vi kryper litt rundt og etter en stund setter gutten seg på rompa, da gjør jeg det samme og sier: «Alle barna setter seg på rompa!». Gutten ser på meg og ruller seg rundt på magen mens han smiler, jeg gjør det samme og sier: «Alle barna ruller seg rundt på magen». Slik fortsetter «leken» en god stund, mens gutten 2 år leder an. Vi reiser oss opp, tar hånden på hodet, ruller med hoftene, bøyer oss frem og tar hendene under føttene. Underveis kommer også to barn til og en voksen som blir med.

Hva var det i denne aktiviteten som trente barna på algoritmisk tankegang?

I følge pensum i modul 7 på canvas er algoritmer et sett av trinnvise instruksjoner i en bestemt rekkefølge som er laget for å oppnå noe. Når vi setter i sammen sekvenser av kommandoer har vi laget en algoritme. I min aktivitet ble leken litt som «Kongen befaler», der barna ble roboter som gjorde det de ble programmert til av gutt 2 år og meg. Gjennom leken oppstod det regler, og steg for steg oppstod et mønster som barna kjente igjen. Vi utforsket sammen, skapte noe felles og samarbeidet.

Bilde er hentet fra Udir (https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/)

Dette viser meg at det er mange måter å gjøre en programmerings aktivitet på sammen med barna i barnehagen. At du kan planlegge den, men og at den plutselig kan oppstå spontant slik som mitt eksempel ovenfor viser. Kanskje jeg sammen med barna kan finne ut om det er slik at vi programmerer i flere hverdagsaktiviteter også? Neste gang ønsker jeg å finne ut av dette.

Kilder:

https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/7-dot-3-algoritmer?module_item_id=116249

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Modul 7

I denne første oppgaven i modul 7  har jeg skrevet et kort blogginnlegg der jeg gir eksempler på hvordan og på hvilken måte digitale verktøy kan tas i bruk i barnehagen for å fremme arbeidet med 21th Century skills/framtidens kompetanser.

Ønsker først å starte med en begrepsavklaring for hva menes egentlig med «21st Century skills, eller framtidens kompetanser?

I følge pensum som vi har fått utlevert på canvas er dette kompetanser som blir sett på som viktige i fremtidens samfunn. Jeg deler disse inn i tre punkt:

  • De stadige endringene i arbeidsmarkedet er med på å skape utvikling i hvilke kompetanser framtidige arbeidstaker har behov for.
  • Den store teknologiske utviklingen vi har rundt oss skaper nye forutsetninger for utdanning, kunnskapsutvikling og læring.
  • Kompetanser også kalt «life skills» som vi bør tilegne oss for å kunne takle de utfordringene vi vil møte i en stadig mer kompleks verden.                                                                                                                                                                                                                  Det er syv kompetanser som man har valgt å fokusere på i rammeplanen, disse er : kreativitet, kritisk tenkning, danning, medborgerskap, kommunikasjon, samarbeid og digital kompetanse (https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/7-dot-1-1-21st-century-skills?module_item_id=127905). I mitt blogg innlegg har jeg valgt å fokusere på kompetansen kommunikasjon.

Jeg valgte denne kompetansen fordi språket er menneskets fremste kommunikasjonsmiddel og fordi kommunikasjon handler om  å formidle og dele ideer og informasjon (https://snl.no/kommunikasjon#-Menneskelig_kommunikasjon). Et av barnehagens fagområder er kommunikasjon, språk og tekst. I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) står det at barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulerer til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. Gjennom å gjøre de oppgavene, der vi bruker digitale verktøy sammen med barna i barnehagen, dette første semesteret på studiet, har jeg erfart at å kommunisere er en «nøkkel» kompetanse. Både for å i det hele tatt  komme i gang med oppgavene men og for å gjennomføre dem. Under hver oppgave har jeg blitt overrasket over hvor mye barna kommuniserer, hjelper og støtter hverandre underveis. Også i prosessen har det vært spennende å følge med på hvor aktive de har vært i diskusjoner om hva og hvordan vi skal gjennomføre oppgavene. Det har vært god kommunikasjon mellom barn-barn og mellom barn-voksen. Vi har utvidet begrepsforrådet vårt og utviklet en dypere forståelse av begrepene. På denne måten har vi sammen innhentet ny kunnskap.  Barna har også fått kommunisert hva de er opptatt av til oss som jobber i barnehagen, til hverandre og til foreldre. Å få være så heldig å få være med barna mens de utvikler sitt språk, og se dette så tydelig er motiverende for meg som pedagog. Dette er oppgaver som jeg kommer til å ta med meg i min pedagogiske verktøykasse og som kommer til å bli en stor del av mitt arbeid videre i barnehagen. Samtidig husker jeg på at en forutsetning for å bruke disse verktøyene er at jeg er oppdatert, alltid har en pedagogisk tanke, er didaktisk og kritisk. At jeg har satt meg inn i verktøyene i forkant, og er aktiv og tilstedeværende i bruken sammen med barna. Hvis du er nysgjerrig på hvilke oppgaver jeg mener kan du lese innleggene mine under her på bloggen. Anbefaler deg å lese: spill, sammensatte tekster, collage, bilderedigering og bildemanipulering.

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/7-dot-1-1-21st-century-skills?module_item_id=127905

https://snl.no/kommunikasjon#-Menneskelig_kommunikasjon

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Spill

I denne oppgaven har jeg planlagt en aktivitet der barna skal være produsenter og utforme et spill. Barna har selv valgt hvilke verktøy eller applikasjon de ville bruke, laget spilleregler og gjennomført en spilleøkt.

Hovedmålet for oppgaven var å skape glede og læring for barn og barnegruppen gjennom spill. Spillet vi har laget er analogt, som har den fordelen at det, gir barna mulighet til å kommunisere ansikt til ansikt og å samhandle direkte – både med hverandre og med en voksen (https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-teknologi/spillbasert-laering-i-ungdomsskolen/171830).                                                                         

Etter aktiviteten har jeg drøftet og reflektert rundt hvordan vi har arbeidet med utviklingen av spillet og rundt arbeidet med gjennomføringen av spilløkten.

Didaktisk plan og utforming av spillet

Hva:  Seks førskolebarn og en pedagog skal sammen være produsenter og lage et spill, ved å bruke legoklosser. Barna  skal også lage spilleregler og gjennomføre spilleøkten.

For å lage spillet trenger vi: Legobrikker og klinkekuler.

Hvordan: Over en lengre periode har vi arbeidet med spill sammen med førskolebarna i barnehagen. Vi har spilt analoge spill og digitale spill. Nå har vi kommet dit at vi ønsker å lage et spill selv. I en samling har vi hatt en felles brainstorming hvor vi  har snakket om hvilke spill vi ønsker å lage og om hvordan vi skal lage dem. Barna har kommet med flere forslag og vi har googlet på internett for å få tips. Etter en avstemming har vi endt opp med at vi ønsker å lage et labyrintspill ved å bruke legobrikker og en klinkekule. I barnehagen har vi et labyrint spill i tre som barna liker godt å spille på. I gruppen er det seks barn og jeg deler barna i mindre grupper på to barn i hver gruppe, slik at det blir tre grupper barn, på tre forskjellige bord. På bordene ligger det legoklosser. Barna velger selv hvordan de vil at spillet skal se ut, hvor de skal ha start og hvor mål skal være.  Jeg går i mellom gruppene observerer og hjelper der det trengs.

Hvorfor: I følge Barnehagens digitale arenaer må barnehagen åpne opp for at barna skal få utforske og  være nysgjerrige på hva teknologi er og hva den kan og bør brukes til. Når barna er med på å skape noe, lærer de hvordan de kan ta i bruk  teknologien. På denne måten får barna prøve og feile, både alene og sammen med andre, de får være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barna får også mulighet til å se ting på forskjellige måter, lage noe unikt og løse problemer (Dardanou, Mossin og Simensen,2021). Jeg mener at dette arbeidet der barna får være produsenter gir skaperglede og mestringsfølelse hos barna. De får erfaring med å lage et produkt og være med på hele prosessen fra start til slutt.


Bilder av prosess og produkt:

 

 

 

 

 

Refleksjon rundt arbeidet med utviklingen av spillet og av gjennomføringen av spilløkten

Dessverre får jeg ikke mulighet til å gjennomføre denne oppgaven sammen med barna i barnehagen før innleveringsfristen. Noe jeg skulle ønske at jeg fikk til, men jeg kommer absolutt til å gjennomføre dette ved en senere anledning. Har derfor gjort siste del av oppgaven sammen med min datter på 10 år hjemme. Jeg har ved flere oppgaver og  innleveringer i det siste erfart at det er utfordrende å få lest pensum, satt meg inn i oppgavene som skal gjøres og få satt dette ut i livet i den allerede travle barnehagehverdagen. Dette er dumt og jeg håper ikke at det går ut over læringspotensialet mitt i studiet. Jeg gjør meg jo mange refleksjoner underveis men får på en måte ikke fullført dem slik jeg kunne ønske og gjort meg helt ferdig med oppgavene. Til dette trenger jeg rett og slett mer tid.

Noen av refleksjonene jeg har gjort i denne prosessen og som jeg kjenner igjen fra pensum, er at jeg erfarer at når barna er med på å produsere spill på denne måten blir de aktive deltakere i produksjonen. De blir engasjerte, motiverte og får et eierforhold til spillet sitt. De lærer også noe om hvordan et spill blir produsert, og de får være med på å påvirke både innholdet og hvordan spillet skal se ut. Jeg ser også at barna støtter og hjelper hverandre i prosessen hvor de prøver og feiler på veien mot et produkt. Her er det mye godt samspill og kommunikasjon som jeg tror gir barna en fellesskapsfølelse og en følelse om tilhørighet, at ditt bidrag i gruppen betyr noe (Undheim, 2011).

Jeg erfarer også at mange av fagområdene i rammeplanen blir integrert i produksjon av spill. Og at vi som jobber i barnehagen i hverdagen enkelt kan lage egne spill, som et supplement til ferdigkjøpte spill, sammen med barna (Undheim, 2011).

Ønsker å avslutte med noe som Darre (2014) skriver: Selv om læring er viktig i barnehagen, og utgangspunktet vårt er at barna lærer gjennom lek. Vet man ikke hvilke barn som lærer hva og det er vanskelig å forutse eller måle barnas læringsprosesser underveis. Dette gjelder også når barna spiller spill. Svært mange spill som er laget for barn i barnehagealder, har en merkelapp med «pedagogisk innhold». Dette betyr at noen spill har pedagogisk verdi fordi de tilbyr muligheten til å være kreative og skapende. Andre spill har pedagogisk verdi fordi de bidrar til fellesreferanser som igjen kan styrke leken. Enkelte spill har pedagogisk verdi fordi de bidrar til læringsprosesser hos barna. Dette handler til sist om oss voksne og våre metoder, vår didaktikk og vår tilstedeværelse. Vi må være åpne for det som engasjerer barna, og selv bidra med engasjement der vi mener spillene har noe å tilføre med sitt innhold og struktur. Der målet bør være kreativ lek og engasjerende muligheter.                                                             

Dette som Darre skriver treffer meg og oppsummerer hvorfor og hvordan vi bør arbeide med spill i barnehagen.

Kilder:

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021) Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag,

Darre, C.F. (2014) Kreativ bruk av digitale verktøy. Digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget.

Undheim, M. (2011) Del gleder- digitalkompetanse i barnehagen. GAN Aschehoug.

https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-teknologi/spillbasert-laering-i-ungdomsskolen/171830

 

 

 

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

modul 5 -Refleksjon

I denne oppgaven skal jeg levere et refleksjonsnotat  som inneholder teoribaserte drøftinger der jeg trekker inn relevant pensumteori rundt oppgaven: barnehage blogg.  I notatet skal jeg vise kritisk dømmekraft og drøfte i hvilken grad barnehagebloggen kan være med på å styrke samarbeidet barnehage/hjem.

Jeg starter notatet med å legge ved en lenke til min fiktive barnehageblogg om noen vil inn for å se på denne:

https://bloggforbarnehage.blogspot.com/?m=1

Refleksjon

Jeg mener at å lage en barnehageblogg ikke er noe en bare kan gjøre uten å ha gått flere runder med personalet hvor dette er diskutert og reflektert rundt. Barnehagebloggen jeg har opprettet er en fiktiv blogg, bygget på fantasi, og selv i arbeidet med denne, har jeg måttet tenke meg om før jeg har publisert noe. Det å opprette en barnehageblogg, på en ny plattform, har gitt meg hodebry og vært tidkrevende. Som pedagog ønsker jeg ikke å bruke enda flere timer borte fra barna på avdelingen enn det jeg allerede er. Som barnehageansatt og elev på dette studiet ser jeg jo selvfølgelig det som dere skriver på canvas om at det i dagens kunnskapssamfunn er viktigere enn noen gang å være synlig, og at de fleste barnehagene i dag har en digital plattform. Foreldre har nå mulighet til å velge barnehage for sine barn, og barnehagene må derfor «konkurrere» mot hverandre på innhold og organisering.

En undersøkelse jeg fant på barnehage.no i regi av Kjersti Lønning Velde ved Universitetet i Stavanger, viser at foreldre savner  informasjon om sitt barn i barnehagen. Dette betyr at de ønsker faste meldepunkt i forbindelse med informasjonsutvekslingen i barnehagen. Lønning Velde har intervjuet foreldre i fire ulike barnehager i Rogaland for å få vite mer om hentesituasjonene, som hun mener er en viktig del av samarbeidet mellom barnehagene og foreldrene. Studiet hennes viste at foreldrene gir uttrykk for at personalet har en viktig rolle i å formidle barnas hverdag i barnehagen til foreldrene, og at det er i hentesituasjonen og bringesituasjonen at foreldrene virkelig opplever personalet.                  I følge barnehage.no har Rønvik Menighetsbarnehage i Bodø løst dette ved å bruke et nettbasert verktøy som gir foreldre mulighet til å sjekke hvordan dagen har vært for sitt barn når det passer. De ansatte dokumenterer underveis, og utviklerne bak verktøyet Barneloggen får tilbakemeldinger fra ansatte om at denne metoden frigjør tid til prat om andre ting og hjelper til med gi foreldrene god og korrekt informasjon om barnehagedagen. De mener at et slikt verktøy forenkler jobben for alle, og legger til at dagens foreldre er digitale på alle hold, og forventer gjerne også at barnehagen følger med på utviklingen (https://www.barnehage.no/barnehageweb-digitale-verktoy-foreldre/mener-digitale-plattformer-gir-bedre-foreldresamarbeid/111741). Verktøyet som er nevnt over; Barneloggen, er ikke en blogg plattform, men det samme som Barn-Netts E-barnehage, Vigilo og My Kid. Et digitalt verktøy der personalet kan legge inn informasjon om barnet underveis i hverdagen, f.eks om barnet sover eller er våken osv.

Med Kjersti Lønning Velde sin undersøkelse i bakhodet og med et ønske om at barnehagene skal følge med i tiden og utviklingen anbefaler Bølgan (2018), å velge en kanal til informasjon og være konsekvent i bruken av den. På denne måten vet alle at informasjonen publiseres ett sted og hvor de kan finne den. Hun sier også at vi må huske på at all informasjon som barnehagen sender fra seg må være lovlig og etisk forsvarlig.  Man må tenke igjennom hva en skriver, og hvordan man uttrykker seg. En tekst kan oppleves forskjellig, avhengig av hvor godt forfatteren og leseren kjenner hverandre, og hvilken sammenheng teksten blir lest i. Bølgan (2018) minner oss på at barnehagen også må finne en måte å holde kontakt og dialog med de foreldre som av en eller annen grunn ikke er på nettet. Selv om teknologien gjør tilgangen til løpende informasjon for begge parter lettere, er det fremdeles nødvendig med direkte samarbeid mellom personalet og foreldrene.

Når man har kommet så langt at man velger å bruke en digital plattform, må man utøve digital dømmekraft og være oppmerksom på, at om man publiserer et bilde på nett må man tenke på personvernet. Dette handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Foreldre gir det formelle samtykket til at personalet kan ta og bruke foto av barna deres i barnehagen, de skal også få vite hva bildene skal brukes til (Bølgan, 2018). Foto og video er personopplysninger, og det er viktig å være forsiktig med hva som publiseres på hjemmesider og blogger der foreldre har brukernavn og passord for å logge inn. Vi vet aldri om noen som har tilgang kan ønske å misbruke foto eller andre opplysninger. Barnehagen må derfor ha rutiner på å bytte passord ofte. Når personalet tar bilder bør de fokusere på aktiviteten barna deltar i og unngå portrett bilder der barna ser rett inn i kameralinsen. Når selve situasjonen eller aktiviteten er motivet, er fotoene oftest harmløse og sjelden krenkende for dem som er avbildet (Bølgan, 2018).

Det er ingen tvil om at det å ha en barnehageblogg er positivt ved at det bla. kan bedre samarbeidet mellom foreldre og barnehagen eller at det kan bidra til å øke barnehagens arbeid med å dokumentere og utvikle seg. I barnehagen i dagens samfunn kommer man nok ikke utenom å ha en eller annen form for pedagogisk plattform. Og det er fint at det er opp til den enkelte barnehage hvilken plattform de ønsker å bruke. På denne måten kan barnehagene velge det verktøyet som passer dem best.

Kilde:

https://www.barnehage.no/barnehageweb-digitale-verktoy-foreldre/mener-digitale-plattformer-gir-bedre-foreldresamarbeid/111741

Bølgan, Bauer Nina. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Book Creator

Her kommer en lenke til den digitale boken som vi laget i oppgave 5.1.2 Deloppgave 1-Sammensatte tekster: https://read.bookcreator.com/pdZQaAcFaNRbiaOMZIF6ARSiQMG3/UDqxs_wiRRO73wCr7I9kwQ

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Sammensatte tekster

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Film

4.2.5 Mappekomponent 2 – Film

I denne oppgaven har jeg planlagt og gjennomført en aktivitet sammen med et barn der aktiviteten er å lage en animasjonsfilm. I forkant av aktiviteten startet jeg med å lage en didaktisk plan slik jeg også gjorde i mappekomponent 1- Collage. I utgangspunktet skulle aktiviteten gjennomføres i barnehagen der jeg jobber men siden det oppstod flere utfordringer endte det opp med at jeg gjennomførte den hjemme, sammen med min datter som er 10 år. 

Min didaktiske plan for aktiviteten

Hva: Hovedmålet med denne oppgaven er å skape magi sammen med barn gjennom filmproduksjon. Jeg planla derfor en aktivitet der vi skulle lage en video eller en animasjonsfilm der barna skulle være produsenter og være med på forarbeidet (valg av tema og lage dreiebok) og etterarbeidet (redigering og lyd).

Hvordan: Da jeg ikke fikk mulighet til å gjennomføre oppgaven i barnehagen måtte jeg endre litt på planen som  jeg først hadde. Jeg startet med å snakke litt med min datter og fortalte henne om oppgaven, jeg spurte henne om hun hadde en ide på hva vi kunne bruke som tema på filmen. Etter litt «brainstorming» endte vi opp med et «Pop It» tema. Vi lagde  et manus /dreiebok slik at vi hadde alle de tekniske opplysninger som vi trengte for å spille inn filmen. Vi ønsket å bruke smarttelefonen min som verktøy og lastet ned appen: Stop Motion. Før vi startet arbeidet med filmen satt vi oss inn i hvordan appen fungerte da ingen av oss hadde brukt den tidligere. Under gjennomføringen av aktiviteten ønsket jeg å prøve å la datteren min ta bildene selv, for så å legge på lyd og deretter sette elementene sammen til en video eller en animasjon.  

Hvorfor: I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver som er et av barnehagens styrings dokumenter  står det at «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barnas læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn (Kunnskapsdepartementet, 2017. s.44)». Barnehagens pedagogiske virksomhet skal sees i sammenheng med skolens virksomhet, som handler om at bruk av digitale verktøy skal inngå i alle fag på alle årstrinn på linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Dette betyr at fagområdene i barnehagen i stor grad skal være de samme som dem barna møter i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor det digitale området, kan motivere jenter og gutter til å lære mer og  være et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv (Kunnskapsdepartementet 2006).

Jeg ønsket  å lage en dreiebok i starten av aktiviteten fordi, i følge Letnes,  kan barna på denne måten få erfaring med å strukturere og lage en disposisjon i en fortelling. Hvis man lager en god disposisjon strukturerer man momentene i fortellingen slik at den fungerer logisk og kommunikativ. Når barna leter etter musikk som passer, tenker de på hvilken stemning de ønsker å formidle og velger musikk som har samme stemning (2016).

 

Dreiebok: Tema for filmen er et Pop It spill der vi kun trenger et Pop It brett og en terning. I filmen ønsker vi å vise hvordan man kan spille sammen på et slikt brett uten at vi ser de som spiller.

Vi vil legge til en tittel i starten av filmen og to snakke bobler til slutt. I den ene boblen skal det stå: Popit og i den andre skal det stå: The End.

På selve filmen ønsker vi å ha en munter melodi. Når spillet er ferdig, når den ene siden vinner ved at h*n har poppet hele sin side, setter vi inn lyd av applaus. Lydfilene som vi ønsker å bruke finner vi inne på appen.

Drøfting og refleksjoner rundt hvordan vi har arbeidet med historien, kulissene, lydfiler og bilder, samt rundt arbeidet med filmen.

Ved å lage animasjonsfilm sammen med barna gir man dem muligheten til å utvikle sine grunnleggende digitale ferdigheter. I min oppgave var datteren min med på å søke opp og laste ned appen som vi skulle bruke, hun fikk også satt seg inn i hvordan appen fungerte ved å prøve og feile. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at hun skulle få ta bildene selv, men det ble til at vi lagde den sammen. Vi erfarte at det var utfordrende å ta bildene samtidig som vi spilte spillet. Siden appen var ukjent for oss begge var det mye å sette seg inn i og vi brukte litt tid på å få det til. Vi kjente på at det var lurt å ha en plan for hva vi skulle gjøre før vi satt i gang med å lage filmen, en annen utfordring vi støtte på var at vi gjerne skulle hatt et stativ eller noe å sette smarttelefonen på slik at den stod stødig. På vår film holder vi den i hånden og det blir derfor litt bevegelse på filmen.

Å lage en animasjonsfilm sammen med barn der de skal få være med på hele prosessen er tidkrevende, og en aktivitet som kan gå over lengre tid. Noe jeg dessverre ikke hadde mulighet for denne gang. Vi valgte derfor å gjøre filmen enkel uten å tilføre altfor mange elementer. Selv om vi brukte mye tid og arbeidet til tider var vanskelig var det utrolig gøy og lærerikt. Gjennom appen som vi brukte kunne vi se filmen mens vi arbeidet, vi kunne arbeide med tempo, retning, stemning og utsnitt. Vi lagde først en film men «knotet» da vi skulle legge på lyd og andre effekter og klarte å «ødelegge» filmen, vi måtte derfor starte helt på nytt igjen. Her fikk jeg kjenne litt på som står i temahefte for ikt i barnehagen, om at det  tekniske fokuset overskygger alt, og at mange kan kvie seg for å bruke det fordi «de ikke er så flinke teknisk». Selv om det var vanskelig var det ikke så mye som skulle til før vi ble tryggere i bruken og fikk ideer om morsomme og kreative måter å bruke verktøyet på. Hos oss som jobber i barnehagen er ikke hovedfokuset vårt på det tekniske, vi fokuserer på det pedagogiske. Men innimellom må det nødvendigvis være noe teknisk fordi det må ligge en opplæring av verktøyene som vi tar i bruk i bunn (Kunnskapsdepartementet 2006).

Jeg skulle ønske at jeg hadde litt bedre tid til denne oppgaven, både til arbeidet i forkant og til arbeidet med selve filmen. Det hadde vært spennende å se hvordan der hadde gått om jeg hadde gjennomført aktiviteten med en gruppe barn i barnehagen. For min del ble det litt hastig og fort gjort denne gang. Jeg kommer absolutt til å gjøre dette flere ganger, både i barnehagen og sammen med min datter, men kommer da til å sette av  bedre tid.

I hvilken grad mener dere at filmproduksjon kan skape læring hos barn?

Jeg mener at filmproduksjon i stor grad kan skape læring hos barn på flere måter. I denne økten ble barnet en produsent og oppfordret til å åpne programmer, lagre filer og finne frem på smarttelefonen. Hun brukte fantasien, fikk redigere og sette  på lyd, vi diskuterte og snakket sammen hvis vi stod fast. «På denne måten opparbeider barna sin digitale kompetanse ved at de trenger å kunne ulike praktiske ferdigheter (Letnes,2016)».                  I min aktivitet der temaet var et Pop It- spill kunne dette f.eks kobles opp mot barnehagematematikken og vi kunne brukt dette under fagområdet antall, rom og form. Vi som jobber i barnehagen har også et ansvar for å lære barna å spille, spille sammen med dem og gi barna den støtten de trenger for å delta i spillet (Kunnskapsdepartementet, 2008).

Du finner filmen ved å trykke på lenken under her:

IMG_6293

 Kilder:

Letnes, Mari-Ann (2016): Barns møter med digital teknologi, Universitetsforlaget

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/287769-temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf 

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/temahefte/temahefte-om-antall-rom-og-form.pdf

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Collage

4.1.6 Mappekomponent 1 – Collage

I denne oppgaven har jeg planlagt og gjennomført en aktivitet der barna i barnehagen er produsenter og tar bilder som de redigerer og tilslutt lager en collage av. Før vi gikk i gang med aktiviteten startet jeg med å lage en didaktisk plan for arbeidet. Dette gjorde jeg fordi det i forkant av en planlagt aktivitet, ifølge Dardanau, Mossin og Simensen, er viktig at kommunikasjonen er god, og at alle blir inkludert i prosjektet. De sier også at det viktigste i prosjektet er å ha et godt samarbeid, både blant barnehagepersonalet  seg i mellom og mellom barnehagepersonalet og barna (2021). Jeg mener at å lage en didaktisk plan gjør dette enklere, men det er lurt å huske på å ikke låse seg helt til planen, og være forberedt på at planen plutselig må endres på. Dette har jeg erfart ved flere anledninger tidligere.

Min didaktiske plan for aktiviteten

Når jeg lager en didaktisk plan pleier jeg å bruke spørreordene hva, hvordan og hvorfor.

Hva: Hovedmålet med denne oppgaven er at jeg skal jobbe pedagogisk og praktisk sammen med barna i barnehagen. Der barna skal få være fotografer, og ta bilder med et nettbrett ute i naturen, hvor temaet for bildene er «høst». Etter vi har tatt bildene skal barna få redigere dem og lage hver sin collage. På denne måten skal barna få erfaring med å bruke digitale verktøy. Mens jeg får utviklet min egen praksis ved å integrere digitale verktøy i mitt arbeid med barna.

Hvordan: Jeg starter med å informere personalet om hva jeg har planlagt og passer på at nettbrettene er ladet før aktiviteten. Aktiviteten skal gå over to dager.

Dag 1. I forkant av aktiviteten har vi et møte med barna hvor vi snakker om at vi skal ta bilde av «høsten» på tur. På møtet repeterer vi hva høst er (dette er et tema som vi har jobbet med hele denne mnd.), vi ser på hvordan nettbrettet fungerer, hvordan vi kan ta bilder og hvordan vi kan se på bildet etterpå. Vi informerer også om at hvis barnet ønsker å ta bilde av andre personer, må det spørre om lov, og akseptere et nei. Etter møtet går vi ut og deler barna i to grupper. Det er en voksen og et nettbrett i hver gruppe.

Dag 2.  Starter vi med et nytt møte sammen med barna hvor vi snakker om hva vi gjorde dagen i forveien også viser vi noen av bildene til hverandre. Vi snakker om å redigere bildene og om å lage en collage. Vi skal redigere bildene på nettbrettet som de brukte til å ta bilder med. For å sette bildene i en collage skal vi bruke appen PicCollage som vi allerede har lastet ned. Når vi er ferdig med collagene skal vi pinte dem ut og lage en felles utstilling.

Hvorfor: Jeg gjør dette fordi: «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barnas læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn (Kunnskapsdepartementet, 2017. s.44)».                   Jeg ønsker å ha en felles utstilling i etterkant bla. fordi: «Dokumentasjon synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Barnets erfaringer og synspunkter skal derfor inngå i vurderingsgrunnlaget (Kunnskapsdepartementet, 2017. s.39)». 

Jeg valgte temaet høst for oppgaven fordi det er årstiden som er akkurat nå, og fordi vi har jobbet med dette temaet en stund. Velger å bruke nettbrett isteden for f.eks. et kamera. Når man skal redigere bilder på et nettbrett kan dette gjøres enkelt i «Bilde-applikasjonen». Her har vi mange muligheter til redigere og endre bildet vårt slik at vi får det slik som vi ønsker ( https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/4-dot-1-3-dot-2-ipad?module_item_id=116215). 

 

Bilde av min collage

Collage

 

Drøfting og refleksjon rundt hvordan vi har arbeidet med bilde redigeringen og rundt arbeidet med collagen

Under aktiviteten fikk jeg kjenne på det som  Jæger, Sandvik og Waterhouse sier om at det kreves organisering og ledelse i forkant av en aktivitet. Og for å ivareta en målrettet implementering av teknologi må det utarbeides planer som gir retning og forpliktelse i implementeringen. Planene fungerte som en støtte i arbeidet mot et felles mål og bidro til å lettere se sammenhengen mellom rammeplanen, lokale planer og praksis (2019).  Jeg erfarte at dette var en gøy aktivitet og noe som absolutt gav mersmak. Under aktiviteten oppstod de mye engasjement og latter hos barn og voksne. Å bruke et  nettbrett på denne måten kan være en del av sosial læring ved at det bidrar til samspill og samtale rundt en felles oppgave som igjen fører til at barna får en felles opplevelse. Jeg så at barna støttet hverandre og gav råd underveis i hvilke motiv de skulle ta bilde av og om hvordan de kunne bruke nettbrettet, de var også gode ved at de ventet på tur når andre brukte nettbrettet, noe som stemmer overens med det som Jæger, Sandvik og Waterhouse (2019) skriver i sin bok. Barna viste stor interesse for nettbrettet, redigeringen av bildene og collagen. Noe som slår meg er at de lærer utrolig fort. Jeg fikk kjenne på at det var lurt å ha prøvd ut verktøyene i forkant, særlig når det kom til appen PicCollage, da det oppstod en del spørsmål når vi holdt på med denne. Vi prøvde oss frem og fant ut av det sammen. Her kjenner jeg på det at barnehagens praksiser er basert på et sosiokulturelllt læringssyn, hvor aktiv deltakelse sammen med andre fremheves (kunnskapsdepartementet,2017)

Hva kan disse bildene “fremkalle” / tydeliggjøre fra barnehagens hverdag?

Ved at vi i etterkant kan skrive ut, henge opp og lage en utstilling slik vi har gjort får barna vist frem og dokumentert hva de mener er høst. På denne måten kan vi igjennom prosessen se på og snakke om bildene som er tatt, og la barns medvirkning komme til uttrykk gjennom hva de har valgt å ta bilde av ved at de blir sett, hørt og lyttet til (Dardanou, Mossi og Simonsen. 2021). 

 Kilder:

  • Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021) Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag
  • Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse, A.-H.L (Red.). (2019). DIGITALE BARNEHAGEPRAKSISER. Teknologier, medier og muligheter. Oslo: Cappeln Damm Akademisk
  • Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

 

 

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Bilderedigering

4.1.4 Øvingsoppgave- Bilderedigering

Den andre øvingsoppgaven som jeg nå publiserer handler om å bruke ulike bilderedigeringsverktøy. I denne oppgaven har jeg redigert et bilde der jeg bruker minst tre ulike bilderedigeringsverktøy. Jeg har valgt å redigere bildet med min mobiltelefon. I følge vårt pensum som vi finner på Canvas: trenger vi ikke å laste ned nye apper fordi verktøyene allerede ligger på telefonen, hvis man redigerer et bilde med en «Smartphone». Det finnes mer avanserte redigeringsverktøy, men jeg ønsket å begynne med det jeg allerede hadde tilgjengelig.

To bilder, ett før og ett etter redigering

original bilde Bilde 1. er av vår kanin Bruno, dette bildet er ikke redigert og tatt av meg med min mobiltelefon.

 

 

 

 

 

 

Redigert bilde Bilde 2.  her har jeg lagt på et filter som heter «film noir» og endret på lysstyrke og kontrast. Jeg har også rotert bildet slik at det blir speilvendt og beskjært det.

 

 

 

 

 

Kilder:

https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/4-dot-1-3-dot-3-smarttelefon?module_item_id=116216

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Bildemanipulering

4.1.2 Øvingsoppgave- Bildemanipulering

De to neste innleggene som jeg kommer til å publisere, her på bloggen, er øvingsoppgaver. Disse oppgavene har jeg fått utlevert slik at jeg kan trene på tekniske ferdigheter på min vei mot digital kompetanse.

I denne første oppgaven skulle jeg fjerne bakgrunnen fra et bilde av meg selv og legge til et kjent sted som ny bakgrunn. Jeg brukte tjenesten http://remove.bg for å få til dette.

Kort forklart startet jeg med å gå inn på nettsiden jeg viser til over her, fant et bilde av meg i galleriet og lastet det opp, da forsvant bakgrunnen. Jeg trykket deretter på edit og lastet opp et nytt bakgrunns bilde. Det nye bakgrunnsbildet fant jeg på pixabay.com. Slik jeg forstod det er dette bildet fri for kommersiell bruk der ingen henvisning er nødvendig.

Refleksjoner rundt bildebruk i barnehagen.

Med de eldste barna i barnehagen kunne vi brukt denne øvingsoppgaven for eksempel hvis vi hadde hatt «reise» som tema. Jeg har vært med på å arbeide med et slikt tema tidligere, der vi blant annet lagde pass til barna og rigget til det ene rommet i barnehagen som et fly. Vi hadde innsjekking med bagasje levering, en som var kaptein og en som var flyvertinne. I denne sammenhengen tenker jeg at vi kunne brukt tjenesten remove for å sette inn bilder av barna med ulike bakgrunner til der hvor vi hadde flydd til, f.eks Paris.

Det finnes mange muligheter å arbeide med bildemanipulering i barnehagen, og jeg vil tro at det her bare er fantasien som kan stoppe oss. Men i denne prosessen er det lurt å huske på å la barna være med slik at de går fra konsument til aktiv produsent, på denne måten er de med på å skape et innhold til det vi gjør. I følge Bølgan (2018) er det å skape noe i fellesskap, der barna selv kan være med å bestemme f.eks hvor de har vært, være med på å gi barnet mestringsfølelse, og styrke barnets kompetanse til å håndtere digitale verktøy og medier på en kreativ og konstruktiv måte.  Å arbeide med foto i barnehagen sammen med barna kan også være en støtte i samtaler om  barnets følelser, tanker og erfaringer. Dette kan være med på å berike språkmiljøet og bidra til å øke språkferdigheten hos flerspråklige barn, og er derfor gode hjelpemidler for å øke språk og begrepsforståelsen. Vi må være oppmerksom på at det sannsynligvis er store variasjoner mellom barna i deres digitale kompetanse, akkurat slik som det er hos oss voksne (Bølgan, 2018. s107).

Når vi arbeider med foto må vi også huske på at personalet i barnehagen må utøve skjønn og vise barnet respekt. Siden foto er en personopplysning, trenger barn å lære at det er lov å si nei enten fotografen er voksen eller et barn. Alle som jobber i barnehagen må være forsiktig når det gjelder portretter og portrett lignende foto der barn er tydelig synlig. Det etiske perspektivet må sitte i ryggmargen og alltid være tilstede slik at barnets personvern blir ivaretatt (Bølgan. 2018). I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: barnehagen skal skape et stimulerende miljø som støtter opp om barnets lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, tema, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling (Kunnskapsdepartementet, 2017, s22). Å arbeide med bilder på forskjellige måter i barnehagehverdagen sammen med barna mener jeg at går inn under dette.

 

Kilder:

Bølgan, Bauer Nina. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

pixabay.com

http://remove.bg

I tilfelle jeg har misforstått ang. bildet jeg har brukt fra pixabay heter bildet «Paris taket» og er tatt av Jean-Babtiste Noel.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar