Presseoppslag: Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling

Da var det tid for å publisere studiets andre blogg oppgave. I denne oppgaven skal jeg formulere et motsvar eller en reaksjon på et presseoppslag som omhandler digitale praksiser i barnehagen.

Presseoppslaget jeg har valgt heter: Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling.    Presseoppslaget er basert på forskning gjort av NTNU. Siden 2007 har en gruppe på ca. 1000 barn deltatt hvert andre år i en studie kalt «Tidlig trygg i Trondheim (TtiT)». Studien handler om å undersøke sammenhenger mellom skjermbruk og barns mentale helse. Den er basert på en rekke omfattende tester og intervjuer. Funnene som NTNU forskerne har gjort viser at barns skjermbruk kan påvirke utviklingen av en av våre mest grunnleggende sosiale ferdigheter som er: Forståelsen av egne og andres følelser (https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963).

Presseoppslaget berørte noe i meg som leser, særlig fra et barnehagelærer perspektiv som blant annet er pliktig å følge opp Rammeplanen og det som står der om at vi skal bruke digitale verktøy og ressurser sammen med barna i barnehagen (https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/utvikle-digital-kompetanse-i-barnehage/#a154475).                                  Presseoppslaget sier ingen ting om bruk  av skjerm i barnehagen, og slik jeg forstår det har de gjort sin forskning på bruk generelt i hverdagen hos barna. Men dette får meg likevel  til å stille spørsmål til, om det faktisk er slik at barna som vokser opp i dag, mister grunnleggende sosiale ferdigheter, på grunn av høy bruk av skjerm i barnehagen?

I mitt studie står det i emneplanen vår at vi skal reflektere over pedagogiske muligheter og utfordringer som er knyttet til barn og teknologirike omgivelser. I presseoppslaget finner jeg noen påstander som støtter at høy skjermbruk kan hemme barns utvikling. Jeg ønsker å diskutere og reflektere rundt disse påstandene og knytte på teori som jeg finner i pensum, med fokus på bruk av skjerm i barnehagen.

Noen  påstander jeg finner i presseoppslaget er:

  • Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå egne og andres følelser.
  • Lav emosjonsforståelse kan medføre lavere sosial kompetanse og vanskeligheter med å tilpasse seg grupper og danne vennskap.

Før jeg starter refleksjonene ønsker jeg å utdype hva sosial kompetanse er:  I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at barn er født sosiale og at sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre. Det står også at forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/trivselsveileder/5-Sosial-kompetanse/). Som barnehagelærer mener jeg derfor at å arbeide for at barna utvikler god sosial kompetanse i barnehagen, er en svært viktig oppgave som vi har, da den er med på å legge grunnlaget for barnas utvikling og psykiske helse videre i livet.

Med dette i bakhodet ønsker jeg å finne ut om det finnes mer forskning som støtter opp under at høy skjermbruk kan hemme barns utvikling eller om det også finnes forskning som sier noe annet. Jeg finner at det i følge Bølgan (2018) fortsatt finnes lite forskning på bruk av digitale verktøy i barnehagen. Hun sier at det trengs bred og tverrfaglig forskning som ser på verktøyene mer som leker og uttrykksmidler enn som tekniske gjenstander. Bølgan (2018) skriver i boken sin om en dansk studie der forskerne kommer frem til at bruk av digitale verktøy faktisk er en måte å støtte barnas deltakelse i fellesskapet på, og at bruken av disse verktøyene kan gjøre det lettere å inkludere barn med svakere sosial kompetanse. Et eksempel på dette som hun kommer med er at reglene i den fysiske leken lett forandres, mens reglene i spill og apper er mer stabile og oversiktlige.

Jeg forstår presseoppslaget som om at forskningen handler om generell bruk av skjerm i hverdagen. Når det kommer til mitt spørsmål mener jeg at det er lurt å skille mellom privat og profesjonell bruk. Med dette mener jeg privat bruk som bruk av nettbrett hjemme, mens profesjonell bruk er bruk av nettbrett i barnehagen.  I følge Bølgan (2018) blir barnet hjemme ofte en konsument, en som spiller spill og ser på ulik underholdning. Mens hun mener at barnehagen bør gi barn andre meningsfylte og inspirerende opplevelser enn det underholdningsspillene tilbyr. Bølgan (2018) sier at digitale verktøy og medier som er vanlige hjemme, kan bli brukt på nye måter i barnehagen. Å få barnet til å produsere selv krever en annen kunnskap og gir andre interessante erfaringer. Om man fyller nettbrettet med barnas eget innhold får verktøyene ny betydning i barnehagen.

Her støtter jeg meg på det som Bølgan (2018) skriver om at i barnehagen dreier bruken av nettbrett seg om pedagogikk, innhold og arbeidsmåter. Der hun videre skriver at personalet må handle på måter som skaper trivsel og utvikling hos barna, mens de også bør være kritiske til hvorfor og når vi bør bruke digitale verktøy i barnehagen, personalet er ansvarlig for å sørge for en fornuftig og kvalitetsorientert bruk av verktøyene og mediene som barnehagen råder over.

Et annet «kritisk blikk» jeg finner er at en undersøkelse viser at selv om barnehagene har nettbrett, ser det ut til at nettbrettet er mindre i bruk i barnehagen enn hva man kunne anta (Bølgan, 2018). Dette får meg til å tenke på min egen praksis der nettbrettet, det siste året pga. nye retningslinjer for bruk av apper ol., stort sett har blitt liggende avslått og uten batteri i en skuff.

For å avslutte mitt motsvar på presseoppslaget ser jeg at det finnes ulike forskninger og perspektiv med store sprik, på hvordan bruk av skjerm påvirker barna i barnehagen. Her trengs det mer forskning for å finne et konkret svar. Jeg sitter igjen med en tanke om at det å bruke skjerm pedagogisk, sammen med barna i barnehagen,  ikke fører til at barna utvikler dårligere sosial kompetanse. Og at det tvert i mot kan være et verktøy som vi kan bruke i arbeidet med sosial kompetanse, sett at det brukes fornuftig, kritisk og profesjonelt.

Referanser:

Bølgan, Bauer Nina. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Presseoppslag: https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963.

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/utvikle-digital-kompetanse-i-barnehage/#a154475.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/trivselsveileder/5-Sosial-kompetanse/

 

Om elinmol

Kvinne, 38 år. relativt nyutdannet, har jobbet 2 år i en basebarnehage. Liker å lære nye ting
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.