Digitaletisk refleksjon

Ukene går fort og jeg er nå godt i gang med modul 3 i studiet som heter «Digital dømmekraft og digitalt medborgerskap». I denne modulen skal jeg skrive et blogg-innlegg der jeg planlegger et foreldremøte hvor temaet er: Hvordan vi i samarbeid med foreldrene kan synliggjøre barnehagens bevissthet rundt et digitaletisk dilemma. Digital etikk er et komplekst begrep som det er vanskelig å komme frem til et konkret fasit svar på (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik, 2020). Hensikten med dette foreldremøtet er å synliggjøre barnehagens bevissthet rundt tematikken digital etikk samt løfte kompleksiteten i det.

I følge Store norske leksikon er etikkens formål å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler og utfall av handlinger (snl.no/etikk). For lærerprofesjonen er det utarbeidet en etisk plattform som vi som jobber i barnehagen er forpliktet til å følge. Plattformen tydeliggjør lærerens etiske ansvar ovenfor barna, foreldre, kollegaer og barnehagen (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik, 2020). Web adressen til denne, hvis du ønsker å lese mer om den, finner du her : https://www2.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_297x460%20(3).pdf

Hvordan vil jeg organisere dette foreldremøte og hvilke refleksjoner har jeg tatt for innholdet?

På bakgrunn av det som står i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver om at: «Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier», og det som står om foreldresamarbeid at: «Barnehagen blant annet skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter» (Rammeplan, 2017). Sett i sammen med at fremtiden er digital og at teknologien er kommet for å bli (Bølgan, 2018), ville jeg ønsket å invitere til et foreldremøte der temaet var «Digitaletisk refleksjon». Jeg ville stilt spørsmål til hvordan vi i barnehagen skal jobbe med digitale verktøy, hvordan vi kan utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler etisk forståelse til digitale medier. Dette hadde jeg gjort fordi: «For å forstå hvordan vi kan utvikle digital dømmekraft må vi forstå hvordan digitale medier fungerer» (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020).

Det finnes mange modeller for å utøve et godt foreldresamarbeid, og i dette tilfellet ville jeg valgt dialogkafe som et pedagogisk verktøy for foreldremøtet. Jeg ønsker å bruke dialogkafe fordi man kan, i følge Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik, gjennom dialog utvikle felles dømmekraft blant barnehagepersonellet og foreldre. På et foreldremøte der målet er å få frem ulike perspektiver på sammensatte problemstillinger eller etiske dilemmaer, mener jeg at denne formen ville passe, fordi studier viser at det ved dialogkafe oppleves ufarlig å sitte der og fremme ulike perspektiver når det ikke finnes en fasit på hva som er rett og galt (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020).

Jeg ville benyttet meg av modellen «Tre typer fokuspunkter i digital etikk» (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik s. 194, 2020) der  foreldrene ville fått utlevert noen refleksjonsspørsmål. I denne modellen er det spørsmål om hva teknologien gjør og hvordan den fungerer? Det er også spørsmål om hvordan digitale medier påvirker livet vårt, og særlig livet til barn og unge? Hvordan var det annerledes før, og hvordan er det nå? Og om hvordan vi kan bruke teknologien slik at den kan bidra til det gode liv?

Av erfaring ser jeg for meg at vi ikke ville kommet igjennom alle fokuspunktene i digital etikk på bare et foreldre møte. Dette kommer selvfølgelig an på hvor stor foreldregruppen i barnehagen er og hvor lang varighet vi ønsker å ha på møtet. Jeg kunne tenke meg å heller bruke kortere tid og dele møtet inn i tre deler der vi bla. hadde reflektert rundt en av fokuspunktene på hvert møte.

Det er vanskelig å skrive noe videre om hvor langt vi kom, hvordan møtet gikk eller hva vi kom frem til, fordi dette bare er et planlagt møte. Men jeg ønsker å utfylle litt med teorien og det som Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik skriver om at digital etikk er et stort og sammensatt tema i en enorm utvikling. Det er komplekst og det vil være delte meninger for hva som er godt, og hva som gjør handlinger gode. Ingen vet hvordan den digitale verdenen ser ut om 5-10 år eller hvordan vi skal forberede oss og barna på dette. Det vi vet er at den digitale  dømmekraften er viktig, men også vanskelig. Å utøve digital dømmekraft innbefatter både kunnskap, ferdigheter og å forstå hvordan disse kan anvendes i konkrete situasjoner. Mens kunnskapen kan læres, må ferdighetene hele tiden utvikles (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020).                                                                                                    Digital dømmekraft stiller høye krav som er mye å kreve av barn og unge. Vi voksne må derfor hjelpe og støtte dem, være kritiske og gode rollemodeller (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020). Ved å ha slike gode møtearenaer med foreldre, bruke dialog, bruke begrepsavklaring og få frem ulike synspunkt ved refleksjon mener jeg er et grunnlag for å synliggjøre barnehagens bevissthet rundt et digitaletisk dilemma.

Referanser:

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T. & Vik, L. G. V. 2020.Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget

Bølgan, Bauer Nina. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

https://www2.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_297x460%20(3).pdf

snl.no/etikk

Om elinmol

Kvinne, 38 år. relativt nyutdannet, har jobbet 2 år i en basebarnehage. Liker å lære nye ting
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.