Vil du følge med på parlamentsvalget i Frankrike neste år? Bruk #parlamentsvalgiFrankrike2017

parlamentDet franske parlamentsvalget i Frankrike kommer kort tid etter presidentvalget neste år. Også dette valget har to omganger. Den ene finner sted 11. juni 2016, mens den andre skjer 18. juni 2016.

Ble spenningen rundt presidentvalget ikke nok for deg og er du interessert i å følge med på parlamentsvalget, kan du følge meg på twitter.[spacer height=»20px»]

Jeg har laget en hashtagkonto som heter: #parlamentsvalgiFrankrike2017

Abonnér!

Her er noen eksempler på siste twitterinnlegg:

parlament2

parlament3

 

Med i Aftenposten-podcast om presidentvalget i Frankrike

podcast28. november 2016 ble jeg invitert av Aftenposten-journalist Christina Pletten til å være med på en podcast-sending om presidentvalget i Frankrike i serien Aftenposten-verden  sammen med Alf Ole Ask (utenriks) og Øystein Kløvstad Langberg (Europa). [spacer height=»20px»]Podcasten De lover fransk revolusjon fra høyresiden finner du her.

En kort versjon av sendingen finner du i Aftenpostens fra 29. november 2016 som kan hentes her.

aftenposten-29-11Bakgrunnen for sendingen var utallet av primærvalget for de konservative i Frankrike. Følgende punkter ble tatt opp:

  • Om valgssystemet i Frankrike når det gjelder presidentvalget og parlamentsvalget. Spesielt vanskelig for nordmenn å skjønne er systemet med to omganger, hvor det bare er de to kandidatene med felst stemmer som går videre til andre omgang.[spacer height=»20px»]
  • De mest synlige kandidatene til presidentvalget med Francois Fillon, Marine Le Pen og potensielle venstrekandidater, særlig i sosialistpartiet (Macron, Valls, Hollande, osvv). Hvor fornyende er egentlig primærvalget både på venstre- og høyresiden når «profesjonelle politikere» ser ut til å kuppe helle prosessen? Jeg snakket spesielt om situasjonen på venstresiden og i sosialistpartiet, som for tiden preges av fullstendig kaos.[spacer height=»20px»]
  • Fillon og resten av høyresiden: hvor konservativog liberal er egentlig Fillon og i hvilken grad vil han gå videre med det nåværende program, mot å inngå kompromisser?[spacer height=»20px»]
  • Nasjonal Fronts strategi ovenfor Fillon og venstresiden. Er utnevnelsen av Fillon et hinder for Marine Le Pen eller kan den skape ny dynamikk for frontistene? Blir det en typisk kamp mellom «folket» og «eliten»? To scenarier:
    • Både venstre-og høyresiden kjører et liberalistisk økonomisk program, med Nasjonal Front i førersetet i kampen mellom «det elitepregede system» og «det folkelige alternativ.»
    • Polarisering mellom en liberalistisk høyreside og en keynesiansk venstreside som ikke gir Nasjonal Front noe reellt rom for å spille mot de etablerte partiene.[spacer height=»20px»]
  • Hva  vil innebære Nasjonal Fronts seier for EUs fremtid? Brudd med dagens linje? Kollaps? Bekreftelse på en ny trend som allerede preger unioen?

 

 

På NRK Ytring for å snakke om nominasjonsvalget på høyresiden i Frankrike

ytringSøndag 27. november 2016 ble Tove Gravdal fra Morgenbladet og jeg invitert av NRK Ytring til å snakke om utfallet av nominasjonsvalget på høyresiden i Frankrike og si noe om hvordan vi tror dette vil kunne påvirke presidentvalget i 2017.

Sendingen finner du her. Gå til nummer 4 «nominasjonsvalg i Frankrike.»[spacer height=»20px»]De viktigste punktene som ble tatt opp er:[spacer height=»20px»]

  • Likheter og ulikheter mellom de to kandidatene til andre omgang av nominasjonsvalget Alain Juppé og François Fillon.[spacer height=»20px»]
  • Hvem stemte på Fillon og Juppé ved 1. omgang? Venstrevelgernes og Nasjonal Fronts innbanding i valgomgangen.[spacer height=»20px»]
  • Hvor er «trumpisme» i dagens fransk politik? Ligger den i Nasjonal Front eller har Frankrike allerede fått en forsmak på trumpisme gjennom Sarkozys mandat som president i perioden 2007-2012?[spacer height=»20px»]
  • Hvem er de andre viktige kanditater til neste år? Kaos på venstresiden og intern strid mellom statsminister Valls og president Hollande.[spacer height=»20px»]
  • Hvem har beste sjanser til å komme til andre omgang av presidentvalget? Flere scenarier kan tenkes.[spacer height=»20px»]

Et vitkig poeng er kanskje at man skal prøve å unngå to skjær i sjøen.

  • Den ene er å tro at Marine Le Pen overhodet ikke kan gå videre til 2. omgang og vinne.
  • Den andre er å tro at Marine Le Pen faktisk kommer til å kvalifisere seg til 2. omgang og vinne.

Jeg sitter igjen med litt blandende følelser på slutten av denne spennende helgen. Det er uten tvil større interesse  for et presidentvalg i Frankrike enn noensinne. Det er meget positivt i forhold til tidligere år, hvor interessen for hva som skjedde i Frankrike var generelt langt mindre.

Samtidig kan man kanskje også beklage – for Frankrike sin del mer enn for andres -, at en vitkig årsak bak slik reell interesse er muligheten for at spådommen om at Le Pen kan komme til makten blir gjort til virkelighet. Det er dermed først og fremst katastrofescenariet som ser ut til å virke mest fristende for de som skal dekke valget, og ikke andre aspekter som kan virke mindre sensasjonspreget.

Om Trump-effekten er synlig fransk politikk er ennå for tidlig å si noe om. Derimot kommer mye av valgkampens mediadekning fremover til å handle om Marine Le Pen. Det forventes nesten at det som skjedde i USA nå skal skje i Frankrike. Spørsmålet er dermed om franskmenn kommer til å «levere» etter ønske eller motsi slike forventninger..

 

Vil du følge med på presidentvalget 2017 i Frankrike? Bruk #presidentvalgiFrankrike2017

twitter1Det franske presidentvalget trappes opp i Frankrike. Søndag 27. november finner andre omgangen av nominasjonsvalget for de konservative sted mellom Alain Juppé og François Fillon. Men dette er bare begynnelsen!

Er du spesielt interessert i valgets gang fremover, kan du følge meg på twitter.

Jeg har laget en konto som heter #presidentvalgiFrankrike2017. Abonnér.

Her er noen eksempler på siste twitterinnlegg:

twitter2

twitter3

twitter4

 

 

Til Paris for å snakke om voldelig radikalisering

dap14. oktober ble jeg invitert av det franske justisdepartementet i Paris på en konferanse arrangert av kriminalomsorgsdirektoratet til å snakke om norske erfaringer med  håndtere radikalisering i fengsel.

Andre innledere var Géraldine Blin, leder for prosjektet «Lutte contre la radicalisation» ved det franske kriminalomsorgsdirektoratet (direction de l’administration pénitentiaire), Caroline Guibet-Lafaye, filosof/sosiolog ved CNRS og Laurent Bonelli, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Université Paris-Ouest-Nanterre-La-Défense (Institut des sciences sociales du politique).

Mitt innlegg (Radicalisation in prison: Experiences and perspectives from Norway) tok opp følgende punkter:

  • Thoughts about the problematic notion of radicalisation
  • The evolution of terror threat against Norway and Norwegian interests abroad
  • Consequences for the Norwegian prison system until 22/7
  • How to deal with Anders Behring Breivik and militant islamists
  • The Norwegian governemental Action Plan
  • How to deal with deradicalisation/desengagement: the Norwegian Mentoring Project

la-desintegration-2011-affichePå slutten av dagen ble filmen regissert av Philippe Faucon « La désintégration/oppsplittingen» (2011) vist for publikum til stede.

Konferansen fant sted ved Justisdepartementet, Site Olympe de Gouges, 35 rue de la Gare, 75019 Paris.

 

På tur med DNAK til Bødo og Trondheim

Turluften fortsetter! 14. september og 23. november reiste jeg med DNAK (Den norske Atlanterhavskomités) for å holge et innlegg om høyreekstremisme i Europa. I Bodø hadde vi en meget spennende seanse ved Nord Universitetet. I Trondheim fant kurset sted ved Luftkrigsskolen. Andre innledere var Janne Haaland Matlary, professor, Universitetet i Oslo (UIO), Hans Olav Lahlum, historiker og forfatter og Rolf Tamnes, professor, Institutt for forsvarsstudier (IFS).

dnak-trondheim

Begge steder fokuserte jeg på følgende punkter:

  1. Begrepsavklaring rund høyreekstremisme, høyreradikalisme og høyrepopulisme med bl.a. bruk av PSTs modell for radikaliseringsprosessen.[spacer height=»20px»]
  2. Høyreekstremisme i dagens Europa i lys av bl.a. globaliseringsprosessens utfordringer og tillitskrisen som velgerne opplever på det internasjonale, europeiske og nasjonale nivå.[spacer height=»20px»]
  3. Den økende kløften mellom Vest-Europa og Øst-Europa når det gjelder konsensus rundt liberaldemokratiske verdier med Viktor Orbàns «illeberale demokrati» og Putins euroasiatiske strategi.

Interessen var veldig stor blant de over 200 deltakere på kurset.

prog-trondheim
Fordelen (og ulempen) med å holde flere ganger det samme foredrag i skiftende og usikre omgivelser er at man neppe kan gjenta seg. Denne gangen stjal Donald Trump showet. Det ble en del betrakninger om potensialet for at det som skjedde i USA også skal skje i Europa (og da glemmer man at dette begynte i Europa, og ikke i USA..). Det franske valget be også rikelig omtalt, og også i lys av valget i USA.

Spørsmålet var da om det samme kan skje med Marine Le Pen som det skjedde med Donald Trump.. Er europeiske velgere like sinte på begge sider av Atlanterhavet?

Neste stopp for kurset: Tromsø 7. desember.

 

I Halden og Fredrikstad for å snakke om norske fremmedkrigerne

boklansering_fremmedkrigere_hio

Foto: TorePetter Engen/HiØ.

Hva kan motivere unge norske menn til å forlate Norge og dra til Syria og Irak for å kjempe jihad? Det er et spørsmål som VG-journalist og forfatter Erlend Ofte Arntsen prøvde å besvare i en bok utgitt av Kagge i slutten av september «Fremmedkrigerne; fra en norsk småby til Den islamske staten (IS).»

Jeg inviterte Arntsen til høyskolen i Remmen og i Fredrikstad 1. november 2016 på vegne av min forskningsgruppe AreaS for å snakke om boken. Seminaret foregikk i form av en samtale mellom Arntsen og meg, før publikum kunne henvende seg direkte til forfatteren.

Arntsen fikk ideen om å skrive boken da han i 2015 var tilstedet under rettssaken mot en ung mann fra Lisleby som valgte å reise til Syria for å kjempe for IS. Han bestemte seg for å se nærmere på hvordan unge Fredrikstad-gutter kunne bli radikalisert og senere reise til Syria som fremmedkrigere.

Det er vanskelig å oppsummere et så omfattende tema med liten spalteplass. Her er likevel noen av temaene som ble tatt opp under samtalen:

  • Lars Akerhaug, Åsne Seierstad og Erlend Ofte Arntsen har skrevet om norske fremmedkrigere. Samtidig har terrorforskeren Thomas Hegghammer påpekt grunnleggende utfordringer knyttet til forskning på dette tema, som gjør at journalister og essayister langt lettere enn forskere kan skrive om norske jihadister. Hvorfor en slik forskjell?[spacer height=»20px»]
  • Hvordan bruker man chatte- og lydmeldinger som kilder i en slik bok?[spacer height=»20px»]
  • Something is wrong in the kingdom of Østfold and Fredrikstad. Radikaliseringsforskningen er splittet på spørsmålet om hvor «radikaliseringsspoter» kan oppstå. Noen mener at det kan skje hvor som helst, mens andre påpeker at fenomenet er knyttet til miljøet man lever i. Det er ingen hemmelighet at Østfold og Fredrikstad er overrepresenterte i forhold til andre landsdeler når det gjelder antall Syriafarere. Hva er det som er grunnleggende «galt» med interne forhold i Østfold og Fredrikstad? Er det andre faktorer eller forhold som bedre kan forklare hvorfor dette fylket og denne byen har vært spesielt rammet?[spacer height=»20px»]
  • Boken starter med en del betraktninger rundt barndomsårene til de som senere skulle involveres i kamphandlinger i Syria. Det pågår en endeløs debatt i forskningsverdenen mellom de som mener at radikalisering i større grad rammer de som i utgangspunktet er sårbare for det av biologiske, psykologiske eller sosiale årsaker, og andre som mener at hvem som helst kan bli radikalisert, dvs. gradvis sosialisert i et stadig mer avvikende tankesett som til slutt betrakter voldsbruk som legitimt middel for å oppnå et politisk/ideologisk mål. Hvordan skal vi plassere boken i forhold til disse to ytterpunktene? [spacer height=»20px»]
  • Et flertall av kompisene fra Fredrikstad kommer fra innvandringen. Hva sier dette om koblingen mellom radikalisering og jihadisme på den ene siden og innvandring på den andre? Hvordan veier man individenes fortid/bakgrunn fra krigsherjede land opp mot konkrete integreringsutfordringer de opplever? Har det avgjørende betydning?[spacer height=»20px»]
  • Radikaliseringsforskningen har de siste årene lagt veldig mye vekt på koblingen mellom radikaliseringsprosessen og bruk av sosiale medier og internett. Boken bekrefter på mange måter at grunnleggende sosiale nærforhold er sentrale for å forstå hvordan en gjeng med kompiser tok veien ned til Syria.[spacer height=»20px»]
  • Boken nevner flere konspirasjonsverk/videofilmer som virker å ha hatt enorm innflytelse på disse ungene mennene. Vi husker «Zeitgeist» rundt 2010. «The Arrivals» kom litt tidligere i 2008. Man kan også sitere «Loose Change» mellom 2005 og 2009. Hvilken rolle spilte konspirasjonslitteraturen og konspirasjonsfilmene i guttenes radikaliseringsprosess? Hva med mafiafilmer, «ganstaspråk» og dop i «stoner-miljøet?[spacer height=»20px»]
  • Omtalen av de realpolitiske forholdene i Syria som presenteres i medier gir ofte inntrykket av at situasjonen er enkel. Man reiser ned til Syria og blir medlem av IS. Boken gir et annet bilde av situasjonen. Unge menn drar ned, vet ikke alltid i hvilken gruppe de vil havne, vet ikke alltid hvor de faktisk havner til slutt og kan skifte gruppe når det passer dem eller når maktforholdet over deres egen makt tilsier det. Hva er det som gjør at man velger den ene gruppen fremfor den andre og kan man virkelig si at det noen forskjell mellom dem, som f.eks. mellom al-Qaida/al-Nusra og IS? [spacer height=»20px»]
  • Drøyt 400 av 5000 individer som hadde reist til Syria i midten av 2015 var kvinner. Boken refererer til forskernes tradisjonelle oppfatning av kvinner som reiser ned til Syria som en form for «skrudd feminisme». På samme måte som bruken av hijab av feminister vanskelig vil kunne kalles for noe befriende for kvinner, er det uhyre vanskelig for «oss» å skjønne hvordan det å reise til IS kan være befriende og et ultimate mål for muslimske kvinner. Hva er det vi egentlig overser?[spacer height=»20px»]
  • Boken bruker den samme typologien for å kartlegge de ulike rollene i kompisgjengen i Fredrikstad som terrorforsker Petter Nesser lagde for å analysere europeiske terrorceller. Man avdekker bl.a. entrepenøren, protesjeen, den mistilpassede og omstreiferen i kompisgjengen. I hvilken grad kan en typologi som er lagd for terrorceller overføres til en ekstrem gruppe som er ganske løs (kompisgjeng) og som ikke har begått terrorangrep i Norge?[spacer height=»20px»]
  • Kan man si noe om tempoet for radikaliseringsprosessen og rekruttering av disse guttene? Boken nevner fengslingskjennelsen for Hussain, som snakker om «en kort periode med sterk ideologisk dreining hos den rekrutterte.» Hva er faktorene som avgjør om et radikaliseringsforløp tar kort eller lang tid? Hvordan skal vi forstå at 1/3 av norske Syria-farere reiste like etter at kalifatet ble etablert våren 2014? Hva sier dette om kalifatets «symbolske» makt?

Det ble det gjort et videoopptak av seansen i Remmen. Opptaket kan sees snart her.

fremmed-2Seminaret ble bl.a. omtalt i Halden Arbeiderblad 3. november 2016.

I januar 2016 antok man at så mange som 30.000 fremmedkrigere fra 100 land kjempet for IS i Syria eller Irak. Blant dem var det omlag 6000 som kan fra vestlige land. Ved årsskiftet antok PST at det om lag var 40 norske fremmedkrigere i Syria og Irak, som i hovedsak var knyttet til Den islamske stat (IS). Totalt vet man om minst 90 personer som har dratt til Syria de siste årene. Men det kan være flere som man ikke klarte å identifisere før de reiste. Syria-farerne kommer fra hele Norge, men det er en klar overvekt fra Østlandet – Østfold – Fredrikstad.

Den siste tiden bremset IS-rekrutteringen imidlertid kraftig opp pga. militære nederlag på bakken for IS og fordi fremtidsutsiktene for de som kommer hjem igjen ikke er særlig oppløftende. De blir pågrepet, dømt eller sitter i varetekt, noe som har en klar avskrekkende effekt over tid.

Seminaret fant se bare noen få dager før rettssaken mot Ubaydullah Hussain i Oslo tinghus. Hussain, som omtales i Arntsens bok som en sentral person i Profetens Ummah og som en viktig støttespiller (facilitator) for de som ville dra til Midtøsten, er nå tiltalt for rekruttering til, finansiering av og deltakelse i en terrororganisasjon. Blant de som ble rekruttert var Thom Alexander Karlsen fra Halden, som ble drept i  kamp for IS i Syria i mars 2015.

Blir Hussain dømt, kan han få en fengselsdom på opp til 12 år. Det er første gang i Norge at en slik rettssak om rekruttering av fremmedkrigere til terroristorganisasjonen IS finner sted.

 

Fillon : en ultrakonservativ som fornyende faktor i fransk politikk?

fillonaftenpostenPresidentvalgkampen er definitivt i gang i Frankrike. Høyresiden (og sentrum) holder nå nominasjonsvalg for å avgjøre hvem som skal representere dem til presidentvalget neste år. Dette «forvalg» finner seted kort tid etter valget i USA, noe som fører til en dobbel prosess.

For det første er det økt mistro ovenfor media og prognoser. Medier våger ikke lenger å komme med antagelser om hvem som kan vinne.

For det andre er det økt forventning til at noe dramatisk skal skje og at Marine le Pen skal klare det samme i Frankrike som Trump gjorde i USA.

Begge antagelser kan vise seg å være feil. Det som derimot er mer sikkert er at den franske Trump ligger ikke nødvendigvis der man forventer det. Som ultrakonservativ politikker og «outsider» representerer kanskje François Fillon det som i dagens Frankrike tilsvarer best en Donald Trump. På søndag vil han, som økonomisk liberal og politisk konservativ møte Alain Juppé, en like liberal i økonomi men langt mer moderat med tanke på verdier.

Det er dermed to versjoner av høyresiden som står opp mot hverandre. Den franske historikeren og statsviteren René Rémond utviklet imidlertid i sin tid en modell med tre høyresider – en kontrarevolusjonær, en liberal og en plebeiisk (med sin myte om den store redningsmannen).

Det ble hevdet at denne modellen ikke lenger stemmer med virkeligheten og at disse tre politiske familier skal ha blitt avløst av en konkurranse mellom bare to høyresider : en nasjonal-republikansk (moralsk konservativ og suverenistisk) og en føderalistisk, pro-europeisk, sosialliberal og liberalistisk høyreside. Jeg er faktisk ikke så sikker på det. For meg fremstår Juppé, Fillon og Le Pen/Sarkozy som en god illustrasjon på at Rémonds gamle modell fortsatt har relevans , med en François Fillon som er den kontrarevolusjonære, en Alain Juppé som er den liberale og en Marine Le Pen som er den plebeiiske.

Jeg ble nylig intervjuet i Aftenposten om Fillons bakgrunn og årsakene bak hans plutselige suksess. Som sagt er dette valget så vidt i gang. Vinner Fillon på søndag, vil dette uten tvil utgjøre en utfordring for Le Pen-klanen. Det vil derimot kunne puste nytt liv i en venstreside som mer enn noensinne er usikker på å kunne gjøre et anstendig resultat neste år. «Show’s on.»

Følg meg på min twitterkonto, hvor jeg følger dette forvalget frem til resultatet søndag kveld!