{"id":1039,"date":"2017-07-13T06:48:53","date_gmt":"2017-07-13T06:48:53","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1039"},"modified":"2017-11-16T09:42:52","modified_gmt":"2017-11-16T09:42:52","slug":"oppsummering-av-valgperioden-i-dagbladet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2017\/07\/13\/oppsummering-av-valgperioden-i-dagbladet\/","title":{"rendered":"Oppsummering av valgperioden i Dagbladet"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>28. juni hadde jeg en oppsummering av valgperioden i Frankrike i Dagbladet. Du finner den her<\/a>.<\/p>\n

En lang og utmattende valgperiode er n\u00e5 over i Frankrike. Landets nye president Emmanuel Macron fikk et solid flertall i nasjonalforsamlingen etter andre omgang av parlamentsvalget 18. juni. Det er p\u00e5 tide \u00e5 rette blikket b\u00e5de bakover for \u00e5 forst\u00e5 hva som egentlig skjedde under \u00e5rets valgkabal og fremover for \u00e5 se hvilket Frankrike inntar sin plass i EU og i verden.<\/p>\n

Det faktum at Frankrike har f\u00e5tt en tilsynelatende solid president med et komfortabelt flertall i nasjonalforsamlingen kan anses som et mirakel n\u00e5r man husker hvordan valgperioden har forl\u00f8pt. Prim\u00e6rvalgene som ble avholdt av h\u00f8yre- og venstresiden i november 2016 og januar 2017 skulle demokratisere det politiske landskapet og gi velgerne anledning til \u00e5 plukke ut sine kandidater til presidentvalget. Prosessen endte med at samtlige forventede vinnere forsvant.<\/p>\n

Utrenskningen rammet<\/strong> De gr\u00f8nne (C\u00e9cile Duflot), Republikanerne (Alain Jupp\u00e9) og sosialistene (Manuel Valls). Vinnerne som overlevde slaktingen var enten outsidere (Fillon, Hamon) eller utbrytere som holdt seg unna prim\u00e6rvalg (Le Pen, Macron, M\u00e9lenchon). Velgernes vrede skylte deretter bort president Hollande i desember 2016. Han ble den f\u00f8rste sittende president siden 1958 som ikke v\u00e5get \u00e5 stille opp til gjenvalg grunnet sviktende popularitet.<\/p>\n

V\u00e5ren 2017 s\u00e5 ogs\u00e5 katastrofescenarier komme til liv. Fillon l\u00e5 lenge an til \u00e5 vinne presidentvalget, f\u00f8r han ble dratt inn i skandaler som knuste hans rykte som \u00e6rlig politiker p\u00e5 noen f\u00e5 uker. Hamon vant prim\u00e6rvalget p\u00e5 venstresiden, men ble systematisk dolket i ryggen av andre kolleger i sosialistpartiet som ikke godtok velgernes dom. Spesielt urovekkende for fransk demokrati var det faktum at det m\u00e5tte til en nykommer for \u00e5 stanse Nasjonal Fronts vei til makten. Verken sosialistpartiet eller Republikanerne var lenger i stand til \u00e5 p\u00e5ta seg en slik oppgave. To skandalepregede politiske fl\u00f8yer var dermed lagt i ruiner allerede f\u00f8r valginnspurten kom i gang og m\u00e5tte overlate scenen til en Macron som mot alle odds lyktes med sitt enmannsprosjekt En Marche<\/i>. Sistenevnte vant valgets f\u00f8rste omgang med 24 % av stemmene og andre omgang med 66 % mot en Marine Le Pen som fremstod som inkompetent.<\/p>\n

F\u00f8r presidentvalget <\/strong>lurte man p\u00e5 hvilket maktgrunnlag den nyvalgte presidenten kunne f\u00e5 i nasjonalforsamlingen. Hans handlekraft var avhengig av at han hadde et ubestridt flertall. Et tap ved parlamentsvalget ville bety avmakt for ham og et politisk samboerskap med en eller annen opposisjon i l\u00f8pet av hele hans mandatperiode. En mindre overbevisende seier ville ogs\u00e5 bety at Macrons nystiftede parti Republikken i bevegelse (La R\u00e9publique en marche – LREM) ikke hadde flertall og m\u00e5tte inng\u00e5 allianser med andre politiske grupper, enten p\u00e5 fast basis eller sak per sak. Enkel logikk tilsa at de eneste som kunne f\u00e5 et flertall blant de 577 mandatene var Republikanerne og sentrumsmoderatene fra UDI. De tapte presidentvalget men hadde en relativt stor gruppe i nasjonalforsamlingen fra f\u00f8r med solid lokal forankring. Situasjonen var verre for sosialister, som satt med regjeringsansvar i fem \u00e5r og hadde hatt full kontroll over presidentembetet, nasjonalforsamlingen, senatet og de alle fleste regioner og kommuner.<\/p>\n

Etter presidentvalget l\u00e5 de med brukket rygg og var i reel fare for \u00e5 forsvinne fra nasjonalforsamlingen. M\u00e9lenchon gjorde p\u00e5 sin side et godt presidentvalg, men stilte til parlamentsvalget med et nytt parti (Det oppr\u00f8rske Frankrike) og uten fast allianse med kommunister. Le Pen kunne heller ikke f\u00e5 flertall pga. forventet motstand blant et flertall av velgerne og manglende allianser med andre partier. Macron kunne derimot klare det, men de aller fleste analytikere – inkludert undertegnede, tenkte at det kunne bli en for stor oppgave for et nyetablert parti hvor et flertall av kandidatene var helt nye i politikk og manglet lokal forankring.<\/p>\n

Igjen tok man feil. Dynamikken under presidentvalget for En Marche ble bekreftet under parlamentsvalget. Velgerne \u00f8nsket fremfor alt forandring og \u00f8kt effektivitet, noe som b\u00e5de straffet etablerte partier (sosialistpartiet og Republikanerne) og flankepartier (Nasjonal Front og Det oppr\u00f8rske Frankrike).<\/p>\n

Macrons parti vant<\/strong> en overlegen seier ved parlamentsvalget. LREM fikk 49 % av stemmene og 350 mandater av 577 hvis man tar med st\u00f8ttepartiet MoDem. LREM fikk til og med absolutt flertall uten MoDem, noe som gir st\u00f8rre handlefrihet for \u00e5 vedta lovtekster. Alliansen mellom Republikanerne og sentrumsliberale fra UDI ble landets st\u00f8rste opposisjonsgruppe med 26,9 % av stemmene og 136 mandater. Sosialistpartiet og allierte unngikk kollaps med 7,49 % av stemmene og 45 mandater. De to flankepartiene klarte ikke \u00e5 gj\u00f8re valget til en omkamp av presidentvalget. De lyktes heller ikke i \u00e5 bli landets st\u00f8rste opposisjonsgruppe hver for seg. Med 8,7 % kapret frontistene tredjeplassen og \u00e5tte mandater, hvorav lederne Marine Le Pen, Louis Aliot og Gilbert Collard. Et slikt resultat er forel\u00f8pig ikke tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 egen gruppe. Minimumskravet ligger p\u00e5 femten mandater. Men NFs resultat utgj\u00f8r en firedobling i antall mandater i forhold til 2012.<\/p>\n

M\u00e9lenchons parti f\u00e5r 4,8 % og 17 mandater og har f\u00e5tt egen gruppe uten st\u00f8tte av kommunister. Sistnevnte fortsetter sitt historiske forfall med 1,2 %. Den nye nasjonalforsamlingen har dermed to kjennetegn. Det ene er LREMs tyngde. Aldri f\u00f8r under den femte republikk har et parti alene f\u00e5tt s\u00e5 mange mandater. Tidligere har et stort flertall som regel v\u00e6rt et resultat av koalisjon mellom flere partier p\u00e5 venstre eller h\u00f8yre (1958, 1993). Man kunne ogs\u00e5 enes om \u00e5 trekke seg for hverandre (1968, 1981). LREMs valgskred vil gj\u00f8re det sv\u00e6rt vanskelig for opposisjonspartiene \u00e5 p\u00e5virke utformingen av lovtekster.<\/p>\n

Det andre kjennetegnet er opposisjonens fragmentering. Sosialistpartiet p\u00e5 den ene siden og Republikanerne og UDI p\u00e5 den andre er langt mindre enn det de var for fem \u00e5r siden (henholdsvis delt p\u00e5 ti og to). De splittes i tillegg hver i to grupper hvor den ene er i opposisjon mot Macron-linjen, mens den andre er villig til \u00e5 dr\u00f8fte sak-per-sak samarbeid med LREM. Det samme gjelder for M\u00e9lenchon og Le Pen. De er utvilsomt dyktige retorikere som vil skape liv i nasjonalforsamlingen og vil yte motstand mot regjeringens reformplaner og EU-politikk hver gang anledningen vil by seg. Men det blir retorisk og ikke reell makt.<\/p>\n

President- og parlamentsvalget <\/strong>produserte litt av et paradoks. Macron ble valgt til president med den nest st\u00f8rste oppslutning siden 1965 etter Jacques Chirac i 2002 (med 82 %). Charles de Gaulle fikk 78,5 % i 1958, men da var franske presidenter enn\u00e5 ikke direkte valgt av folket. Det kom f\u00f8rst i 1965. Macrons valgtriumf b\u00f8r likevel nyanseres med tanke p\u00e5 en rekordlav valgdeltagelse. Han fikk 24 % ved f\u00f8rste omgang av presidentvalget med bare 77,7 % av velgerne som stemte. Dette tallet gikk ned til 74,5 % ved andre omgang. For f\u00f8rste gang siden 1958 gikk valgdeltagelsen mellom to omganger av et presidentvalg dermed ned og ikke opp, slik det pleier \u00e5 v\u00e6re. Det skjedde i en situasjon hvor Nasjonal front var motkandidat. Forrige gang dette skjedde i 2002 var langt flere franskmenn motivert til \u00e5 stemme mot frontistene.<\/p>\n

Lav valgdeltagelse slo ogs\u00e5 ut under parlamentsvalget. LREM og MoDem fikk over 32 % av stemmene ved f\u00f8rste omgang, men bare 48,70 % av velgerne stemte. Ved andre omgang gikk dette tallet tilbake til 42,6 %. Aldri f\u00f8r har en presidentkandidat f\u00e5tt s\u00e5 stor oppslutning med s\u00e5 f\u00e5 velgere. Aldri f\u00f8r har i tillegg en nyvalgt presidents maktgrunnlag v\u00e6rt s\u00e5 sterkt og svakt samtidig i nasjonalforsamlingen. Det virker dermed som to Frankrike lever side om side. \u00abDet p\u00e5meldte Frankrike\u00bb best\u00e5r av individer som fortsatt stemmer ved valg og f\u00f8ler at de kan p\u00e5virke samfunnsvalg. Et flertall blant disse st\u00f8ttet forandring gjennom Macron i \u00e5r, mens et betydelig mindretall forholdt seg mer skeptisk overfor ham. \u00abDet avmeldte Frankrike\u00bb orker derimot ikke lenger \u00e5 stemme ved valg og tror ikke lenger p\u00e5 at politikk kan forandre livet. Denne gruppen er i ferd med \u00e5 dominere fransk politikk, noe som ikke er noe godt tegn p\u00e5 at franske velgere f\u00f8ler seg ivaretatt.<\/p>\n

Macrons seier kan alts\u00e5 ikke tolkes som noen fullmakt gitt av et flertall. Mange stemte ikke p\u00e5 ham og mange stemte ikke. Macron ga uttrykk for at han var klar over dette dilemma og at dette ville gjenspeiles i hans politikk. Ved parlamentsvalget opptr\u00e5dte velgerne kanskje mer rasjonelt enn forventet. Et solid flertall til Macrons parti gj\u00f8r reformpolitikken mulig uten \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 gi LREM – og dermed Macron -, all makt. Flankepartiene og de konservative gjorde det dermed bedre enn forventet. Sosialistene m\u00e5 derimot behage seg med ventetid i skj\u00e6rsilden. Valgutfallet i president- og parlamentsvalget nyanserer uansett oppfatningen om at det n\u00e5 bl\u00e5ser en grensel\u00f8s optimisme over Frankrike. Man b\u00f8r heller snakke om forsiktig optimisme. Franske velgere tok en \u00abTrump\u00bb hver gang de fikk anledning til \u00e5 uttale seg i l\u00f8pet av det siste halv\u00e5ret: f\u00f8rst med prim\u00e6rvalgene, s\u00e5 med president- og parlamentsvalget. En hel generasjon etablerte politikere er borte og en gammel politisk elite er byttet ut med en ny. N\u00e5 venter folk p\u00e5 \u00e5 se hva Macron og Edouard Philippe- regjeringen kan gj\u00f8re for \u00e5 bedre deres levek\u00e5r og Frankrike tilstand.<\/p>\n

En viktig l\u00e6rdom<\/strong> av denne valgperioden i Frankrike er at det ikke ligger noen determinisme i at populistiske kandidater skal vinne. For et halvt \u00e5r siden fryktet mange at det som hadde skjedd med Brexit i Storbritannia og med Donald Trump i USA skulle gjenta seg i flere EU-land. H\u00f8yrepopulistene trodde selv p\u00e5 det i januar i \u00e5r da de m\u00f8tes i Koblenz og varslet om at 2017 skulle bli \u00abpatriotenes \u00e5r\u00bb. Flere nasjonale valg i \u00d8sterrike, Nederland og Italia satt en forel\u00f8pig demper p\u00e5 en slik optimisme. Det virker nesten som populistene ikke klarer \u00e5 levere realistiske alternativer n\u00e5r de blir presset opp i et hj\u00f8rne. De kan n\u00e6rme seg makten, men siste trinn p\u00e5 podiet virker fortsatt utenfor rekkevidde.<\/p>\n

Det betyr ikke at utfordringen knyttet til populistiske partier er over. Langt ifra. Hofer i \u00d8sterrike, Wilders i Nederland og Le Pen i Frankrike gjorde gode valg hvis man tenker p\u00e5 deres oppslutning (Grillo i mindre grad i Italia). Macrons seier mot Le Pen er en god illustrasjon p\u00e5 dette, selv om mange vil hevde at han ogs\u00e5 er en slags \u00abtop-down\u00bb populist. Skulle han mislykkes, er det usikkert om det vil finnes en venstre- eller h\u00f8yreside som kan overta makten om fem \u00e5r. Men dette er bare kvalifisert gjetting. Fransk politikk kan produsere nye overraskelser frem til 2022.<\/p>\n

Macrons suksess har ikke minst betydning utenfor Frankrike. Hans profil som erkl\u00e6rt europeer gir andre politikere h\u00e5p om at det g\u00e5r an \u00e5 vinne valg uten \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re EU-kritisk, eller mot EU. Det er viktig for et EU-system som de to siste \u00e5rene har levd i konstant frykt for kollaps. Det er dermed lov \u00e5 v\u00e6re forsiktig optimistisk n\u00e5r en nyvalgt fransk president snakker godt engelsk, st\u00f8tter EU-integrasjonen, sier at Unionen er det beste forsvaret mot illiberale demokratier og autorit\u00e6re regimer og erkjenner at ukontrollert liberalisme kan skape mer ubalanse og ulikhet. Macron vet ikke minst at Brexit vil kunne f\u00f8re til \u00f8kt tysk-fransk innflytelse i EU hvis de to landene blir samkj\u00f8rt. Han er ogs\u00e5 klar over at Trumps kaotiske mandat, Putins geopolitiske ambisjoner og Midt\u00f8stens usikre fremtid gir et proaktivt fransk diplomati nye muligheter. I sitt intervju til \u00e5tte europeiske aviser 22. juni antydet Macron at han har sitt grunnleggende prinsipp i gaullismen, nemlig at \u00f8kt innflytelse utad ikke kommer uten at man f\u00f8rst har blitt sterkere og sunnere innad. En slik innstilling er i seg selv en revolusjon i fransk sammenheng. Snart f\u00e5r vi se i hvilken grad den evner til \u00e5 sette Frankrike og EU i marsj.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

28. juni hadde jeg en oppsummering av valgperioden i Frankrike i Dagbladet. Du finner den her. En lang og utmattende valgperiode er n\u00e5 over i Frankrike. Landets nye president Emmanuel Macron fikk et solid flertall i nasjonalforsamlingen etter andre omgang av parlamentsvalget 18. juni. Det er p\u00e5 tide \u00e5 rette blikket b\u00e5de bakover for \u00e5 … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abOppsummering av valgperioden i Dagbladet\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1039","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-gL","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1039","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1039"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1039\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1043,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1039\/revisions\/1043"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1039"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1039"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1039"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}