{"id":1127,"date":"2018-02-24T16:36:53","date_gmt":"2018-02-24T16:36:53","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1127"},"modified":"2018-02-24T16:38:21","modified_gmt":"2018-02-24T16:38:21","slug":"kommentar-om-marine-le-pen-usikre-skjebne-i-aftenposten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2018\/02\/24\/kommentar-om-marine-le-pen-usikre-skjebne-i-aftenposten\/","title":{"rendered":"Kommentar om Marine Le Pens usikre skjebne i Aftenposten"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>23. februar 2018 hadde jeg en kommentar om nasjonal Front i artikkelen skrevet av avisens Europa-korrespondant \u00d8ystein Kl\u00f8vstad Langberg. I mars er det landsm\u00f8te i Nasjonal Front og partiet sliter fortsatt i meningsm\u00e5lingene etter et katastrofalt utfall ved presidentvalget i fjor. Ikke fordi Nasjonal Front og Marine le Pen tapte valget – det var lite sannsynlig at hu skulle vinne -, men fordi hun tapte ansikt og fremstod for mange som en kandidat som var udugelig og d\u00e5rlig forberedt.<\/p>\n

Lykken for MLP og NF er for \u00f8vrig at det er full kaos i retten av det politiske landskap i Frankrike, med unntak av Macrons parti Republikken Fremad! Ingen potensiell konkurrent for Macron har klart \u00e5 etablerte seg som troverdig alternativ.<\/p>\n

M\u00e9lenchon, Wauquiez eller marine Le Pen leder partier som dessuten enten splittet internt (Republikanerne, Nasjonal Front) eller ubetydelig i Nasjonalforsamlingen, der opposisjon skulle ha spilt en rolle (M\u00e9lenchon, Le Pen, Wauquiez)<\/p>\n

Men lykken snur fort i politikk. I dag kan Macron kj\u00f8re reformer i Frankrike uten s\u00e6rlig motstand, verken av opposisjonspartiene eller av fagforeninger som er splittet. Veksten er tilbake i \u00f8konomien og ledigheten g\u00e5r ned. Dette kan fort endre seg.<\/p>\n

Til tross for et gunstig utgangspunkt forblir president Macron upopul\u00e6r. Frankrike er kjent for kronisk sosial uro som plutselig kan kaste flere millioner individer ute p\u00e5 gata og lamme landet fullstendig. Opposisjonens avmakt er en fordel for Macron.<\/p>\n

Det er lenge siden en fransk president kunne gjennomf\u00f8re politikken han ble valgt for uten \u00e5 bli hindret. Men slik frihet tvinger ogs\u00e5 ham til \u00e5 levere raske resultater..<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/h1>\n

<\/h1>\n

Hun var en faneb\u00e6rer for Europas ytre h\u00f8yre. N\u00e5 har Marine Le Pen store problemer.<\/h1>\n

<\/h2>\n

\u00abEt rungende nederlag\u00bb.<\/h2>\n

Slik omtaler Jean-Marie Le Pen datterens prestasjon i presidentvalgkampen i memoarene Fils de la Nation <\/em>(S\u00f8nn av nasjonen), <\/em>som blir publisert neste uke.\u00a0Her kommer han ogs\u00e5 med et forsvar for Vichy-regimet som samarbeidet med Hitler under andre verdenskrig, og han forsvarer bruken av tortur mot algeriske rebeller, if\u00f8lge franske medier.<\/a>Jean-Marie Le Pen skriver ogs\u00e5 at han synes synd p\u00e5 datteren, som fikk ham ekskludert fra partiet.<\/p>\n

\u2013 Fors\u00f8kene hennes p\u00e5 \u00e5 fremstille meg som avleggs, slo feil, skriver han.<\/p>\n

Farens memoarer er likevel bare toppen av et fjell av problemer for Marine Le Pen idet partiet hun leder, Nasjonal Front, gj\u00f8r seg klar for landsm\u00f8te.\u00a0Siden presidentvalget i mai i fjor har oppslutningen hennes rast fra 26 til 17 prosent, if\u00f8lge de m\u00e5nedlige m\u00e5lingene til Kantar TNS. P\u00e5 det meste, i oktober 2013, fikk hun st\u00f8tte fra 31 prosent.<\/p>\n

Katastrofal debatt<\/h2>\n

\u2013 Nedturen startet egentlig i debatten mot Emmanuel Macron mellom f\u00f8rste og andre omgang i presidentvalget. Opptredenen var en katastrofe for hennes egen troverdighet. Hun viste at hun ikke kunne noen ting om \u00f8konomi, sier Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold.<\/p>\n

For selv om Le Pen ledet partiet inn til det beste valgresultatet noensinne med 34 prosent av stemmene,<\/a> var mange i partiet dypt skuffet.<\/p>\n

Ved valget til nasjonalforsamling en m\u00e5ned senere fikk partiet \u00e5tte av 577 seter i parlamentet. Ogs\u00e5 det var ny rekord for Nasjonal Front, men de var likevel milevis unna m\u00e5let om \u00e5 etablere seg som det viktigste opposisjonspartiet til president Macron.<\/p>\n

Br\u00f8t ut og startet eget parti<\/h2>\n

Situasjonen ble forverret da den avg\u00e5tte nestlederen Florian Philippot i september br\u00f8t ut og startet sitt eget politiske parti, Les Patriotes, med andre avhoppere fra Nasjonal Front.<\/p>\n

Philippot var hovedarkitekten bak strategien om \u00e5 forene tradisjonelle Nasjonal front-velgere p\u00e5 ytre h\u00f8yre side med venstrevelgere<\/a> som var skeptiske til nedbygging av velferdsstaten, frihandelsavtaler og \u00f8konomisk liberalisme gjennom EU.<\/p>\n

Men denne linjen skapte splid innad i partiet, understreker Orban. S\u00e6rlig ideen om \u00e5 kvitte seg med euroen, viste seg \u00e5 skremme mange under presidentvalgkampen.<\/p>\n

\u2013 Partiet har lenge st\u00e5tt p\u00e5 to ben, men med Philippots avgang har det ene blitt kuttet av. N\u00e5 styrkes de kreftene som vil tilbake til en tradisjonell verdikonservativ og identit\u00e6r linje der innvandring og sikkerhet vil st\u00e5 sentralt, sier Orban.<\/p>\n

\n

Marine Le Pen, lederen for Nasjonal Front, vil at partiet skal bytte navn under landsm\u00f8tet i mars. Et alternativ er \u00abNy Front\u00bb.<\/p>\n<\/div>\n

De konservative vil rappe velgerne<\/h2>\n

Dette linjeskiftet kan imidlertid komme til \u00e5 skape ytterligere problemer. For det f\u00f8rste henvender partiet seg til et smalere velgersegment. For det andre er konkurransen om velgerne p\u00e5 den ytre h\u00f8yresiden i ferd med \u00e5 bli langt t\u00f8ffere.<\/p>\n

For ogs\u00e5 det konservative partiet i Frankrike, Les R\u00e9publicains, som ble grundig sl\u00e5tt av Macron i presidentvalget, har tatt noen lange skritt mot h\u00f8yre under sin nye leder Laurent Wauquiez.<\/p>\n

\u2013 M\u00e5let hans er \u00e5 vinne Marine Le Pens velgere. De to partiene begynner \u00e5 f\u00e5 ganske like ideer og et ganske likt program, men slik det ser ut n\u00e5, er ikke en allianse s\u00e6rlig aktuelt, sier Orban.<\/p>\n

Utfordreren er i USA<\/h2>\n

Han tror Marine Le Pen sitter trygt inntil videre, men mener at posisjonen hennes er vesentlig svekket. Hovedutfordreren i partiet er niesen Marion Mar\u00e9chal Le Pen, som er mer religi\u00f8s og verdikonservativ enn tanten.<\/p>\n

Formelt trakk Marion seg fra politikken i fjor, men torsdag var hun for alvor tilbake i rampelyset da hun gjestet den \u00e5rlige Conservative Political Action Conference i USA. P\u00e5 scenen under den republikanske konferansen st\u00e5r ogs\u00e5 visepresident Mike Pence og president Donald Trump.<\/p>\n

\u2013 Hun bygger nettverk og venter p\u00e5 en anledning til \u00e5 gj\u00f8re comeback. Mange vil mene at hun er rett person til \u00e5 ta over, men p\u00e5 grunn av sitt konservative verdisyn, er det vanskelig \u00e5 se hvordan hun skal kunne gj\u00f8re Nasjonal Front til et masseparti, sier Orban.<\/div>\n

I tillegg til fallende oppslutning, interne stridigheter og angrep utenfra, er Nasjonal Front ogs\u00e5 under etterforskning for misbruk av EU-midler. Orban vil likevel ikke avvise at partiet kan sl\u00e5 kraftig tilbake.<\/p>\n

\u2013 Ser man bort fra Macrons parti ligger hele det politiske landskapet i Frankrike fortsatt i ruiner ti m\u00e5neder etter presidentvalget. Alt er i bevegelse, og i politikk kan ingenting utelukkes. \u200b<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

23. februar 2018 hadde jeg en kommentar om nasjonal Front i artikkelen skrevet av avisens Europa-korrespondant \u00d8ystein Kl\u00f8vstad Langberg. I mars er det landsm\u00f8te i Nasjonal Front og partiet sliter fortsatt i meningsm\u00e5lingene etter et katastrofalt utfall ved presidentvalget i fjor. Ikke fordi Nasjonal Front og Marine le Pen tapte valget – det var lite … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKommentar om Marine Le Pens usikre skjebne i Aftenposten\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1127","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-ib","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1127","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1127"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1127\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1135,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1127\/revisions\/1135"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1127"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1127"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1127"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}