her<\/a>.<\/p>\n\u2013 Grunnen til at Frankrike har v\u00e6rt s\u00e5 utsatt for islamistisk terror har minst to \u00e5rsaker. Den ene er ekstern og handler om landets milit\u00e6re deltagelse i kampen mot militant islamisme i Midt\u00f8sten og sub-Sahara-regionen i Afrika. Frankrike var blant de f\u00f8rste europeiske landene som erkl\u00e6rte krig mot terrorgruppen islamsk stat (IS). Den andre grunnen er intern. IS og al Qaida anser Frankrikes sekul\u00e6re samfunnsmodell, hvor religi\u00f8se symboler ikke er tillatt p\u00e5 flere institusjoner i det offentlige rom, som en trussel mot den islamske identiteten. Disse to forholdene bidro til at Frankrike ble utpekt som IS\u2019 st\u00f8rste fiende allerede i 2014.<\/p>\n
\u2013 Terrorangrepene i Tr\u00e8bes og Carcassone 24. mars (fire omkomne i skrivende stund) er de f\u00f8rste Frankrike har opplevd p\u00e5 seks m\u00e5neder. Forrige angrep rammet Marseille i oktober 2017 (to drepte). Dekningen av slike angrep har en bestemt kontekst. Man skal informere opinionen, samtidig som gjentatte sm\u00e5angrep utf\u00f8rt av enkeltindivider bevisst blir \u00abbanalisert\u00bb i mediedekningen for ikke \u00e5 skape panikktilstand og gi jihadistisk terrorisme gratis reklame. Slik blir terroren noe som sjokkerer hver gang, samtidig som den har blitt en del av franskmennenes hverdag.<\/p>\n
\u2013 Det er ikke hvem som helst som har signert appellen. Vi er midt i debatten om frykten for polariseringen av samfunnet, og trusselen som islamismen utgj\u00f8r for republikken. N\u00e5r franske intellektuelle gj\u00f8r slike appeller f\u00e5r det tradisjonelt sett stort geh\u00f8r i det franske samfunnet. Bruken av begrepet \u201cislamistisk separatisme\u201d er intelligent fordi det gj\u00f8r det mulig \u00e5 skille mellom det religi\u00f8se aspektet (islam som religion knyttet til privat praksis) og det politiske prosjektet om \u00e5 islamisere Frankrike. Det er det sistnevnte aspektet innlegget advarer mot.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r det kommer til fremveksten og toleransen av salafistiske milj\u00f8er i Frankrike, begynner ting \u00e5 forandre seg. Franske myndigheter p\u00e5peker n\u00e5 at det foreg\u00e5r en kulturkamp mellom dem og salafistiske milj\u00f8er om \u00absjelen\u00bb til unge franske muslimer. Tidligere har salafistene i stor grad f\u00e5tt lov til \u00e5 etablere seg fritt og spre sin ideologi grunnet naivitet hos franske myndigheter, som ikke forsto hva disse milj\u00f8ene stod for. Men i dag blir disse milj\u00f8ene i st\u00f8rre grad enn tidligere konfrontert. Flere ekstremistiske imamer har for eksempel blitt utvist fra landet, samtidig som oppf\u00f8lgingen av moskeer som mistenkes for \u00e5 spre salafisme er langt tettere.<\/p>\n
\u2013 Selv om franske myndigheter i st\u00f8rre grad f\u00f8lger opp mosk\u00e9ene ute i samfunnet, st\u00e5r de mer avmektige ovenfor det voksende problemet som radikalisering i fengsler utgj\u00f8r, med rundt 500 innsatte som er fengslet for terrorvirksomhet og 1100 andre som beskrives som \u00abradikaliserte\u00bb. Det har v\u00e6rt ulike fors\u00f8kt p\u00e5 \u00e5 bl.a. isolere radikaliserte innsatte fra andre innsatte for \u00e5 unng\u00e5 smitteeffekt, men det har vist seg vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re i praksis p\u00e5 grunn av kronisk underbemanning, overbefolkning og det store antallet radikaliserte innsatte. Det er rett og slett ikke nok plass i franske fengsler for \u00e5 kunne unng\u00e5 spredning. Unge kriminelle som ofte er lovl\u00f8se og mer voldelige enn f\u00f8r utgj\u00f8r en reell utfordring for hele fengselssystemet. De er ogs\u00e5 de mest s\u00e5rbare for islamistisk radikalisering. Ulike fors\u00f8k p\u00e5 forebygging eller avradikalisering har s\u00e5 langt ikke f\u00f8rt fram.<\/p>\n
\u2013 Det r\u00e5der liten tvil om at myndighetene har v\u00e6rt for passive. Islamistiske milj\u00f8er har utgjort en trussel mot samholdet i det franske samfunnet over en lengre periode. Franske myndigheter burde ha tatt tak i problemet f\u00f8r. En rekke grep burde ha blitt tatt allerede etter Mohammed Merah-saken i 2012, uten at noe konkrete skjedde. P\u00e5 det tidspunktet, dvs. f\u00f8r IS ble til, skj\u00f8nte franske myndigheter enn\u00e5 ikke omfanget av trusselen fra jihadistisk salafisme. Det skjedde derimot en forandring tre \u00e5r senere etter terrorangrepene i januar og november 2015. Fra da av ble det forsket mer p\u00e5 voldelig ekstremisme og radikalisering blant franske muslimer. Myndighetene tok problemet p\u00e5 alvor.<\/p>\n
\u2013 En slik eksplosiv \u00f8kning i antall registrerte bekymringsindivider tyder p\u00e5 at individer som ikke ble registrert f\u00f8r, n\u00e5 blir registrert p\u00e5 grunn av st\u00f8rre fokus rundt islamistiske milj\u00f8er og bedre etterretning og kartlegging fra politiet etter de gjentatte terrorangrepene som har funnet sted i Frankrike i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. En annen grunn til \u00f8kningen kan v\u00e6re IS\u2019 endrede strategi. De milit\u00e6re nederlagene i Syria og Irak har tvunget terrorgruppen til i st\u00f8rre grad enn pr\u00f8ve \u00e5 mobilisere franske muslimer fra innsiden, dvs. de som sympatiserer med IS og som av ulike \u00e5rsaker ikke reiste ut til Midt\u00f8sten. Begge forhold har gjort at spenningsniv\u00e5et og frykten i samfunnet har vokst<\/p>\n
\u2013 \u00a0N\u00e5r det kommer til advarslene fra Patrick Calvar om en potensiell borgerkrig mellom h\u00f8yreekstreme og islamistiske milj\u00f8er, har han selv benektet \u00e5 ha tatt i bruk ordet \u00abborgerkrig\u00bb. Han understreker derimot sv\u00e6rt tydelig risikoen for gjensidig radikalisering. Alvorlige voldsepisoder kunne absolutt ha skjedd tidligere. Det har v\u00e6rt noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 piske opp motsetninger mellom muslimer og ikke-muslimer. Det var for eksempel en ung gutt som m\u00e5lbevisst gikk til angrep med \u00f8ks mot muslimer i fjor h\u00f8st. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt flere till\u00f8p til trussel om hevnaksjoner fra anti-islamistiske milj\u00f8er.<\/p>\n
\u2013 Gitt hvor mange terrorangrep som faktisk har funnet sted i Frankrike den siste tiden, har samfunnet likevel i sin helhet vist en overraskende h\u00f8y grad av robusthet. Om samfunnets motstandsdyktighet vedvarer i framtiden vil v\u00e6re avhengig av om det skjer nye st\u00f8rre terrorangrep. Flere angrep vil kunne f\u00f8re til at flere enkeltindivider eller grupper st\u00f8tter ideen om at kl\u00f8ften mellom muslimer og ikke-muslimer vil kunne ende opp med vold.<\/p>\n
\u2013 Jeg er selv ikke tilhenger av\u00a0clash of civillizations<\/em>-teorien og er samtidig klar over at fremstillingen om \u00abborgerkrig\u00bb st\u00f8ttes b\u00e5de av radikale islamister og islamofober. Jeg tror hovedgrunnen til fremveksten av radikal islamisme i Frankrike, kanskje i st\u00f8rre grad enn i andre europeiske land, finnes i ytre og indre forhold. Eksterne akt\u00f8rer i Midt\u00f8sten bruker radikal ideologi til \u00e5 destabilisere landet og svekke dets utenrikspolitikk ved \u00e5 bevisst s\u00e5 splid mellom muslimer og ikke-muslimer. En handlekraftig utenrikspolitikk som inneb\u00e6rer bruk av milit\u00e6rmakt forutsetter bred konsensus i befolkningen.<\/p>\n\u2013 Interne \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle spenninger som har bitt seg fast i det franske samfunnet over tid, gj\u00f8r det heller ikke lett \u00e5 sikre samholdet. Det sl\u00e5r ut i \u00f8kende avstand mellom landets \u00abopprinnelige\u00bb borgere og \u00abnye\u00bb landsmenn, med mer fokus p\u00e5 bevaring av nasjonal identitet. Slik sett trues den republikanske modellen av identitetsbasert gruppetenkning (communautarisme). Hvis denne tendensen bekreftes i fremtiden, vil disse spenningene og motsetningene i samfunnet kunne bli verre. Det vil kunne f\u00f8re til en stadig klarere polarisering. Uten \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 snakke om krig, er polarisering i seg selv sv\u00e6rt alvorlig hvis den inneb\u00e6rer p\u00e5 sikt at landets sekul\u00e6re og republikanske modell undergraves.<\/p>\n
\u2013 Alt i alt, er det grunn til bekymring. Men i motsetning til forskere som etter mitt syn overfokuserer identitetsdimensjonen, \u00f8nsker jeg at man ogs\u00e5 skal fokusere p\u00e5 sosiale og \u00f8konomiske faktorer n\u00e5r det gjelder \u00e5rsakene bak spredningen av islamistisk ideologi. Det betyr ikke at debatten om nasjonal identitet skal knebles eller feies under teppet. Men den m\u00e5 settes inn i en bredere kontekst.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
27. mars ble jeg bedt av nyhetsbloggen Resett om \u00e5 kommentere en artikkel om spredningen av salafisme i Frankrike i lys av angrepene i Carcassonne og Tr\u00e8bes noen dager tidligere. Resett anses ofte som en omstridt side med radikale standpunkter.\u00a0I en s\u00e5 splittet offentlig debatt som man er vitne til i Norge om dagen mener … <\/p>\n
Fortsett \u00e5 lese \u00abOm debaten om salafisme i Frankrike etter attentatene i Carcassonne og Tr\u00e8bes i Resett\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1146","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-iu","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1146","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1146"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1146\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1147,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1146\/revisions\/1147"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1146"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1146"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1146"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}