{"id":1311,"date":"2019-05-01T19:55:45","date_gmt":"2019-05-01T19:55:45","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1311"},"modified":"2022-03-16T08:44:50","modified_gmt":"2022-03-16T08:44:50","slug":"fra-ord-til-handling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2019\/05\/01\/fra-ord-til-handling\/","title":{"rendered":"Fra ord til handling"},"content":{"rendered":"
<\/div>\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n

KRONIKK:\u00a0I artikkelen<\/a>\u00a0publisert av Minerva 8. april s\u00e5 vi hvordan navnet til den franske forfatteren Renaud Camus dukket opp i forbindelse med attentatene i Christchurch, New Zealand. 15. mars 2019.<\/p>\n

Over natten opplevde Camus det samme som bloggeren Peder Are N\u00f8stvold Jensen, bedre kjent som Fjordman, opplevde med Anders Behring Breivik etter 22\/7. Han ble omtalt i media som terroristens inspirator og ble p\u00e5lagt et ansvar for terrorhandlingen beg\u00e5tt av Brenton Tarrant. I hvilken grad Christchurch vil skade Camus er enn\u00e5 usikkert. Man kan derimot frykte at hans tankesett sprer seg.<\/p>\n

DSFU som konspirasjonsteori<\/strong><\/p>\n

Camus\u2019 navn ble knyttet til Christchurch-attentatet som f\u00f8lge av at gjerningsmannen brukte uttrykket The Great Replacement<\/em>\u00a0i tittelen p\u00e5 manifestet han lastet opp p\u00e5 sosiale medier f\u00f8r terrorangrepet. Kommentatorer i Norge og utlandet understreket at Camus siden begynnelsen av 2010-tallet utviklet et tankesett basert p\u00e5 ideen om \u00abDet store folkeutbyttet\u00bb (heretter DSFU).<\/p>\n

I sin litter\u00e6re form handler DSFU om europeernes tap av identitet, kultur og spr\u00e5k og om en kritikk av modernisme og liberalisme, som bidrar til \u00e5 de-humanisere mennesker. DSFU presenterer ogs\u00e5 et dystopisk scenario hvor \u00abetnisk franske\u00bb og \u00abetnisk europeere\u00bb byttes ut med ikke-europeisk innvandring i eget territorium.<\/p>\n

I likhet med Eurabia-teorien om en p\u00e5g\u00e5ende islamisering av Europa, som den israelsk-britiske forfatteren Gis\u00e8le Littman forfattet s\u00e5 tidlig som i 2005 i boken\u00a0Eurabia: The Euro-Arab Axis<\/em>\u00a0\u00a0\u0336 \u00a0og som inspirerte b\u00e5de Fjordman og Breivik, kan DSFU beskrives som en nativistisk konspirasjonsteori som forutsetter at en gruppe utenforst\u00e5ende truer de innf\u00f8dtes samfunn og kultur (natives p\u00e5 engelsk) med hjelp av illojale allierte p\u00e5 innsiden.<\/p>\n

Camus\u2019 radikalisering<\/strong><\/p>\n

Camus tok straks avstand fra terrorhandlingen i New Zealand p\u00e5 twitter, og slo fast at han var ikke-voldelig og aldri hadde hatt til hensikt \u00e5 skade noen fysisk. Han valgte dermed den samme strategien om ansvarsfraskrivelse som Fjordman brukte ovenfor Breivik i 2011 da nordmannen benektet enhver kobling mellom ord og handling.<\/p>\n

Samtidig er han tvetydig n\u00e5r det gjelder bruk av vold n\u00e5r han sier f\u00f8lgende til\u00a0Le Monde<\/em>\u00a09. april 2019: \u00abJeg oppfordrer til avkoloniseringen (av Europa). Avkoloniseringen kan v\u00e6re Gandhi eller Ben Bella. Jeg vil foretrekke Gandhi (\u2026) Men n\u00e5r dette er sagt foretrekker jeg krig hvis det eneste alternativet st\u00e5r mellom underkastelse og krig.\u00bb<\/p>\n

Etter Christchurch blir det uansett vanskeligere for ham \u00e5 fremstille DSFU som et ikke-voldelig prosjekt. P\u00e5 samme m\u00e5te som Fjordman assosieres med Breivik, vil han alltid kobles til Tarrant. Tidligere har han hatt relativt lett tilgang til franske medier, selv om han har v\u00e6rt mest popul\u00e6r i islamofobiske og innvandrerfiendtlige milj\u00f8er. Han m\u00f8tte bl.a. en viss suksess blant etablerte journalister og intellektuelle som Eric Zemmour, Alain Finkielkraut og Michel Houellebecq, som man vil kalle \u00abreaksjon\u00e6re\u00bb, og som deler hans skepsis til Frankrikes fremtid som enhetlig nasjon.<\/p>\n

Det finnes selvsagt grader av tilslutning. Man kan enes med Camus i at innvandring utgj\u00f8r en reell utfordring for de europeiske landenes kohesjon uten \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 omfavne DSFU. Finkielkraut, som tidligere st\u00f8ttet Camus fordi han s\u00e5 p\u00e5 ham som \u00e9n av Frankrikes mest begavede forfattere, har i senere tid beklaget Camus\u2019 \u00f8kende radikalisering.<\/p>\n

Camus blir ikke minst m\u00f8tt med ironi av motstandere. I 2016 ble bl.a. DSFU-begrepet plagiert og brukt mot Camus av tre journalister med innvandrerbakgrunn med slagordet \u00abVi<\/u>\u00a0er det store folkeutbytte!\u00bb<\/p>\n

I tillegg har han f\u00e5tt problemer med det franske rettsvesenet. I 2000 ble han en f\u00f8rste gang kritisert av sine meningsfeller for utsagn som kunne oppfattes som antisemittiske i boken\u00a0Journal: La Campagne de France<\/em>. I 2014 ble han d\u00f8mt for hatdiskurs og stigmatisering av muslimer. Han st\u00e5r n\u00e5 foran en potensiell ny rettssak etter at han i 2017 skrev twitter-meldinger som ble oppfattet som antisemittiske.<\/p>\n

Satser p\u00e5 politikk<\/strong><\/p>\n

De siste \u00e5rene pr\u00f8vde Camus seg i politikk. Han kommer i utgangspunktet fra litteraturverdenen og venstresiden. P\u00e5 1970- og 80-tallet tilh\u00f8rte han sosialistpartiet, f\u00f8r han i 2002 stemte p\u00e5 kandidaten for de gr\u00f8nne til presidentvalget. Etter \u00e5r 2000 tok han mer avstand fra litteratur og skrev mer politiske tekster. Det f\u00f8rte ham til \u00e5 klekke ut DSFU-ideen p\u00e5 begynnelsen av 2010-tallet.<\/p>\n

Parallelt stilte han opp til presidentvalget i 2012 og 2017, uten \u00e5 oppfylle minimumskravene for \u00e5 bli godkjent som kandidat. Han stiftet\u00a0Parti de l\u2019In-nocence<\/em>\u00a0i 2012 og\u00a0Nei-partiet<\/em>\u00a0i 2013, og bidro til \u00e5 etablere den islamfientlige organisasjonen Pegidas franske avdeling i 2015.<\/p>\n

Parallelt med at han ble medlem av det identit\u00e6re partiet\u00a0SIEL<\/em>, st\u00f8ttet han Marine le Pen under presidentvalget i 2012 og 2017. Han ble da kritisert av de identit\u00e6re for \u00e5 v\u00e6re for forsiktig med islam og muslimer, kanskje p\u00e5 grunn av dommen fra 2014, og for \u00e5 v\u00e6re for popul\u00e6r blant j\u00f8der. En slik eventuell st\u00f8tte fra j\u00f8der mistet han imidlertid etter ovennevnte twitter-meldinger, hvor han hevdet at DSFU var et st\u00f8rre fenomen i historisk omfang enn j\u00f8deutryddelsen.<\/p>\n

I november 2017 var han ogs\u00e5 sentral i stiftelsen av\u00a0Det nasjonale r\u00e5det for europeisk motstand<\/em>\u00a0(CNRE) sammen med Karim Ouchikh, leder av det identit\u00e6re partiet SIEL. CNRE vil forhindre DSFU i Frankrike og Europa.<\/p>\n

Overraskende nok st\u00e5r V\u00e1clav Klaus, den tsjekkiske republikks president i perioden 2003-2013, oppf\u00f8rt p\u00e5 medlemslisten. Mindre uventet er Filip Dewinters navn, som talsmann for Vlaams Belang.<\/p>\n

I mai 2019 stiller Camus opp til valget ved Europaparlamentet med en egen valgliste med navn \u00abDen klare linjen\u00bb (La ligne claire). Partiprogrammet oppfordrer europeerne til \u00e5 f\u00f8re en \u00abavkoloniseringskrig\u00bb, dog ikke-voldelig, mot alle globalister og innvandringssupportere som president Macron, som st\u00f8tter DSFU og \u00f8deleggelsen av fransk og europeisk identitet. Trolig vil han ikke ha nok penger til \u00e5 f\u00f8re valgkamp.<\/p>\n

DSFU spres i Frankrike \u2026<\/strong><\/p>\n

Camus har ikke gjort noen glimrende karriere i fransk eller europeisk politikk s\u00e5 langt. Det har DSFU derimot gjort. Flere politikere i Frankrike har g\u00e5tt i Camus\u2019 \u00e6rend.<\/p>\n

Under et bes\u00f8k til Saint-Etienne i oktober 2017 omtalte lederen for det konservative partiet\u00a0Republikanerne<\/em>\u00a0Laurent Wauquiez DSFU som en realitet i landsdeler hvor han mente at republikkens lov ikke lenger gjaldt. Presidenten for det nasjonalistiske partiet\u00a0St\u00e5 opp Frankrike!<\/em>\u00a0Nicolas Dupont-Aignan erkl\u00e6rte ogs\u00e5 i januar 2017 at: \u00ab(\u2026) Folkeutbyttet skjer n\u00e5!\u00bb<\/p>\n

Niesen til Marine Le Pen, Marion Mar\u00e9chal, hevdet likeledes i 2015 at DSFU var et faktum i flere franske landsdeler. Nasjonal Fronts grunnlegger og tidligere leder Jean-Marie Le Pen skrev i sine memoarer utgitt s\u00e5 sent som i 2018 at DSFU g\u00e5r raskere \u00e5r for \u00e5r. Marine Le Pen brukte lignende utsagn tidligere, samtidig som hun kalte DSFU en konspirasjonsteori, f\u00f8r hun avviste enhver kjennskap til DSFU etter massedrapet i New Zealand.<\/p>\n

DSFU ble ogs\u00e5 brukt i \u00abmykere\u00bb former av politikere p\u00e5 venstre- og h\u00f8yresiden som forfektet en hard linje mot innvandring og islam, gjerne like f\u00f8r et valg.\u00a0En studie av konspirasjonsteorier<\/a>\u00a0utf\u00f8rt av Conspiracy Watch og IFOP\u00a0for Jaur\u00e8s-stiftelsen i desember 2017<\/a>, viste i tillegg at 48 prosent av de spurte st\u00f8ttet ideen om at ikke-europeisk innvandring var et politisk prosjekt tvunget gjennom av eliten \u0336 dvs. politikere, intellektuelle og media, for \u00e5 erstatte den franske befolkningen.<\/p>\n

Den typiske respondenten og DSFU-tilhenger var en mann over 45 \u00e5r med lav utdanning og lav tillit til media, som stemte konservativt eller p\u00e5 ytre h\u00f8yre.\u00a0\u200bSpesielt oppsiktsvekkende var det likevel at ogs\u00e5 32 prosent av venstrevelgerne og 30 prosent av sentrumsvelgerne st\u00f8ttet DSFU. Camus kan med andre ord godt v\u00e6re uglesett av den politiske og litter\u00e6re eliten, men DSFU vinner faktisk terreng i Frankrike.<\/p>\n

\u2026 og ellers i Europa<\/strong><\/p>\n

Det gjelder ogs\u00e5 utenfor Frankrikes grenser. Flere innvandringskritiske og\/eller islamfiendtlige grupper og partier anvender en retorikk som ligner p\u00e5 DSFUs.<\/p>\n

I Norge er bruken av DSFU fortsatt marginal. Man finner uttrykk som \u00abfolkeutskifting\u00bb og \u00abfolkeutbytte\u00bb langt ute p\u00e5 ytre h\u00f8yre, i grupper som forherliger raserenhet og ford\u00f8mmer innvandring og multikulturalisme, men uten direkte henvisning til Camus.<\/p>\n

Mange husker derimot at uttrykket \u00absnikislamisering\u00bb dukket opp for alvor i norske medier etter at Siv Jensen brukte det i talen til landsstyret i Fremskrittspartiet i 2009. Begrepet har en kobling til Eurabia og er definitivt kompatibelt med DSFU.<\/p>\n

I andre land fikk DSFU-tankesettet vind i seilene under og etter flyktningkrisen i 2015. I Nederland varslet den anti-islamske politikeren Geert Wilders i november 2018 at europeerne vil bli byttet ut og islamisert hvis man ikke stanser masseinnvandringen. Han etterlyste en de-islamisering av Nederland.<\/p>\n

Under parlamentsvalget i Tyskland i 2017 anklaget det h\u00f8yreradikale partiet AfD Merkels innvandringspolitikk for \u00e5 utsette Tyskland for en ren kulturell utslettelse. Partiet oppfordret sine velgere til \u00e5 lage \u00abtyske barn\u00bb for \u00e5 vinne landet tilbake.<\/p>\n

I Italia, \u00d8sterrike og Ungarn f\u00e5r ogs\u00e5 DSFU innpass i maktkorridorene. I 2016 anklaget Italias fremtidige visestatsminister Matteo Salvini paven for \u00e5 st\u00f8tte en innvandrerinvasjon uten sidestykke. I Ungarn erkjente Orb\u00e1n i desember 2018 at han skj\u00f8nte alvoret i krisetilstanden som rammer Afrika, men han tilf\u00f8yde at man p\u00e5 ingen m\u00e5te kunne legitimere en invasjon av EU og Ungarn.<\/p>\n

Til og med i Storbritannia viste studien utf\u00f8rt av Cambridge University og YouGov i november 2018 at 18 prosent av de spurte st\u00f8ttet ideen om at muslimsk innvandring var en del av en st\u00f8rre plan om \u00e5 gj\u00f8re muslimer til et flertall i landet. Dette tallet steg til 27 prosent blant konservative velgere.<\/p>\n

DSFU \u00a0\u0336 \u00a0enten i Camus\u2019 form eller i andre varianter \u00a0\u0336 \u00a0f\u00e5r ikke bare st\u00f8tte blant h\u00f8yreradikale og identit\u00e6re grupper. Det er i ferd med \u00e5 bli mer utbredt i den offentlige opinionen og bidrar trolig til \u00e5 senke terskelen for fremtidige voldsepisoder.<\/p>\n

    \n
  1. april 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i\u00a0Minerva om spredningen av Renaud Camus’ ideologi i det identit\u00e6re milj\u00f8et b\u00e5de i Frankrike og i andre land. Kronikken er bak betalingsmur.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n
    \n

    Franck Orban<\/strong>
    \nF\u00f8rsteamanuensis
    \nAvdeling for \u00f8konomi, spr\u00e5k og samfunnsfag
    \n    Leder av forskergruppen AreaS<\/a><\/p>\n

    Se faglig profil<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    KRONIKK:\u00a0I artikkelen\u00a0publisert av Minerva 8. april s\u00e5 vi hvordan navnet til den franske forfatteren Renaud Camus dukket opp i forbindelse med attentatene i Christchurch, New Zealand. 15. mars 2019. Over natten opplevde Camus det samme som bloggeren Peder Are N\u00f8stvold Jensen, bedre kjent som Fjordman, opplevde med Anders Behring Breivik etter 22\/7. Han ble omtalt … <\/p>\n

    Fortsett \u00e5 lese \u00abFra ord til handling\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1311","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-l9","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1311","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1311"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1311\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1782,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1311\/revisions\/1782"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1311"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1311"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1311"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}