{"id":137,"date":"2014-09-03T13:00:23","date_gmt":"2014-09-03T13:00:23","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=137"},"modified":"2017-11-16T09:42:15","modified_gmt":"2017-11-16T09:42:15","slug":"hvem-vinner-jihadi-krigen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2014\/09\/03\/hvem-vinner-jihadi-krigen\/","title":{"rendered":"Hvem vinner jihadi-krigen?"},"content":{"rendered":"

Hvem vinner jihadi-krigen? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let, som vi tidligere har tatt opp, dr\u00f8ftes i en interessant artikkel <\/a>av J. M. Berger i Foreign Policy<\/em>. Med «Jihadi-krig» menes det\u00a0 rivaliseringen mellom al-Qaida<\/em> og IS<\/em>. Berger noterer at tilstanden som preget post 9\/11-perioden (al-Qaida<\/em> under ledelse av Bin Laden, s\u00e5 Zawahiri, vs. alle andre grupper) ha blitt avl\u00f8st av en strukturert rivalisering mellom al-Qaida<\/em> p\u00e5 den ene siden og IS<\/em> p\u00e5 den andre.<\/p>\n

I denne konfrontasjonen st\u00f8ttes al-Qaida<\/em> av AQAP<\/em> (al-Qaida<\/em> p\u00e5 den arabiske halv\u00f8y (hovedsakelig Jemen), AQIM<\/em>, al-Shabab (hovedsakelig i Somalia), og al-Nusra<\/em> i Syria.V\u00e5ren 2014 avviste Zawahiri at ISIS<\/em> fortsatt var en del av al-Qaida<\/em><\/a> pga. ordrenekt og overdrevet bruk av vold. ISIS<\/em>, under ledelse av Abu Bakr al-Baghdadi, svarte med \u00e5 l\u00f8srive seg fra al Qaida og med \u00e5 stifte et eget kalifat i de territorier som kontrolleres av IS<\/em>. Baghdadi krever at alle jihadi-grupper slutter seg IS<\/em>.<\/p>\n

Etter en f\u00f8rste periode preget av skuffelse ser det n\u00e5 ut som IS<\/em> har blitt verdens neste st\u00f8rste jihadi-gruppe og er i ferd med \u00e5 ta igjen al-Qaida<\/em>. IS<\/em> kan regne med st\u00f8tte fra enkelte grupper innad i AQIM<\/em> og mesterparten av al-Qaida<\/em> Afghanistan-Pakistan. Ogs\u00e5 lederfigurer i AQAP<\/em> som Mamoun Hatem<\/a> har sverget ed til IS<\/em>. Abu Bakar Bashir<\/a>, tidligere \u00e5ndelig leder for\u00a0Jemaah Islamiyah i Indonesia, gjorde det samme, noe som f\u00f8rte til en splittelse av Jemaah Islamiyahs<\/em> etterf\u00f8lger, Jamaah Ansharut Tauhid<\/em> (JAT). Hans egne s\u00f8nner br\u00f8t med JAT<\/em> og stiftet en ny gruppe, Jamaah Ansharusy Syariah<\/a><\/em> (JAS<\/em>), som f\u00f8lger IS.<\/em> Andre Jihadi-grupper i Indonesia og Malesia har allerede g\u00e5tt over til IS<\/em> eller vurderer \u00e5 gj\u00f8re det, p\u00e5peker J. M. Berger. Andre grupper som Ansar Bayt al-Maqdis<\/em> (ABM) i Egypt eller Hezb-e-Islami<\/em> i Afghanistan sitter p\u00e5 gjerdet og venter p\u00e5 \u00e5 se om IS<\/em> er livlaga f\u00f8r de eventuelt erkl\u00e6rer sin fulle st\u00f8tte.<\/p>\n

Hvor mye st\u00f8tte IS<\/em> f\u00e5r i Afrika varierer. Boko Haram<\/em> snakket om islamsk kalifat, men det er usikkert om det er IS<\/em> som menes eller et eget kalifat (se tidligere post om dette). I Tunisia virker Ansar al-Sharia<\/a><\/em> (nylig oppgradert til Shabab al-Tawhid<\/em>) splittet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om gruppen skal f\u00f8lge al Qaida eller IS<\/em>. S\u00e5 langt ser det ut som ledelsen er trofast overfor IS<\/em>, mens grasrota er mer positiv til IS<\/em>. Ansar al-Sharia<\/a><\/em> i Libya opplever et lignende dilemma. I juli 2014 gikk det rykter om at ASL<\/em> hadde stiftet et emirat i Benghazi, mens en annen jihadi-gruppe i Derna skal ha underlagt seg IS<\/em>.<\/p>\n

S\u00e5 hvem trekker den lengste str\u00e5et til slutt? If\u00f8lge Berger har IS<\/em> et triumfkort som al-Qaida<\/em> mangler. IS<\/em> har st\u00f8tte fra en rekke sentrale radikale muslimske engelsk-talende grupper. De to viktigste, Authentic Tauheed<\/em>, som ledes av Abdullah Faisal og al-Muhajiroun<\/em>, ledet av Anjem Choudary, st\u00f8tter n\u00e5 IS<\/em>. Choudary stemples bl.a. av Berger som «ISs<\/em> viktigste cheerleader i vestlige medier.» Al-Muhajiroun<\/em> har ikke minst spilt en sentral rolle i rekrutteringen av britiske muslimer til krigen i Irak og Syria<\/a>.<\/p>\n

Al-Qaida<\/em> kan p\u00e5 sin side regne med st\u00f8tte fra gruppeledere som har sverget Bayat<\/em> (et bindende religi\u00f8st ed) og som vanskelig kan bryte disse lojalitetsb\u00e5nd. If\u00f8lge Berger knytter Bayat b\u00e5nd mellom ledere, og ikke mellom organisasjoner. Blir den aktuelle lederen drept, kan organisasjonen skifte lojalitetsb\u00e5nd. Dette kan bl.a. ha betydning for al- Shabab<\/em>, hvis leder Ahmed Abdi Godane<\/a> skal ha blitt drept i et amerikansk droneangrep 1. september. Skule dette bekreftes, kunne al-Shabab<\/em> som organisasjon skifte beite eller bli revet i splittelse mellom IS<\/em>-tilhengere og al-Qaida<\/em>-tilhengere.<\/p>\n

Al-Qaida<\/em> har ogs\u00e5 slittet med \u00e5 holde kontroll over underordnede den siste tiden, noe som splittelsen internt i al Shabab<\/em> eller i AQIM<\/em> (med Belmokhtar<\/a>) viser. Zawahiri har heller ikke visst s\u00e6rlig handlekraft etterat ISs<\/em> erkl\u00e6rte kalifatet i juli 2014 og har fremdeles ikke reagert offentlig til det. P\u00e5 en annen side har ISs<\/em> kompromissl\u00f8shet overfor sunna-muslimer som ikke f\u00f8lger IS<\/em> og gruppens utstrakte brutalitet f\u00f8rt til at mange islamske l\u00e6rde nekter kalifatet enhver form for religi\u00f8s og politisk legitimitet, noe som spiller i al-Qaidas<\/em> fav\u00f8r.<\/p>\n

Med andre ord er rivaliseringen mellom de to terrororganisasjonen i full gang og dens utfall er uvisst. Endelig en god nyhet b\u00e5de for Midt\u00f8sten og Vesten..<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvem vinner jihadi-krigen? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let, som vi tidligere har tatt opp, dr\u00f8ftes i en interessant artikkel av J. M. Berger i Foreign Policy. Med «Jihadi-krig» menes det\u00a0 rivaliseringen mellom al-Qaida og IS. Berger noterer at tilstanden som preget post 9\/11-perioden (al-Qaida under ledelse av Bin Laden, s\u00e5 Zawahiri, vs. alle andre grupper) ha blitt avl\u00f8st … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abHvem vinner jihadi-krigen?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-137","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-2d","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=137"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":140,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137\/revisions\/140"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=137"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=137"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=137"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}