{"id":1413,"date":"2019-10-08T11:07:52","date_gmt":"2019-10-08T11:07:52","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1413"},"modified":"2019-11-19T13:12:58","modified_gmt":"2019-11-19T13:12:58","slug":"han-kunne-vaere-nadelos","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2019\/10\/08\/han-kunne-vaere-nadelos\/","title":{"rendered":"Han kunne v\u00e6re n\u00e5del\u00f8s"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Hvem var egentlig Jacques Chirac som Frankrikes president? Fotoillustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK. Frankrikes president i \u00e5rene 1995-2007 Jacques Chirac ble gravlagt 30. september, 86 \u00e5r gammel. Franske medier er i full gang med \u00e5 skj\u00f8nnmale hans etterm\u00e6le, slik det er p\u00e5passelig \u00e5 gj\u00f8re hver gang en president g\u00e5r bort. Sist gang dette skjedde var med president Fran\u00e7ois Mitterrand i 1996. Neste gang blir det trolig med Val\u00e9ry Giscard d\u2019Estaing, som er 93 \u00e5r og er den eldste tidligere fransk president som enn\u00e5 lever.<\/p>\n

Ingen kommentator klarer \u00e5 forholde seg n\u00f8ytralt til Chirac. Noen beskriver ham som en ekte statsleder og franskmann, mens andre stempler ham som presidenten som fikk velgerne til \u00e5 miste enhver tillit til politikk og til presidentembetet.<\/p>\n

Begge versjoner kan stemme. Jeg vil p\u00e5 min side hevde at han v\u00e6re gaullismens siste ektef\u00f8dt representant og kanskje gaullismens siste mohikaner.<\/p>\n

Det er r\u00f8rende \u00e5 se hvor mange sympatierkl\u00e6ringer som str\u00f8mmer fra kjente og ukjente etter at nyheten om Chiracs bortgang spredte seg. Dagligdags politiske kynisme viker unna for et hav av f\u00f8lelser. Hvorfor?<\/p>\n

Fordi Chirac ansees av mange for \u00e5 v\u00e6re den siste franske president som opplevde gaullismen p\u00e5 n\u00e6rt hold. Hans karriere begynte p\u00e5 1960-tallet mens de Gaulle satt som president for \u00e5 ta slutt f\u00f8rti \u00e5r senere da han forlot presidentrollen i 2007.<\/p>\n

Han ble statssekret\u00e6r for \u00f8konomi og finans i ung alder. S\u00e5 fikk han ministerposter under de Gaulles etterf\u00f8lgere, f\u00f8rst Georges Pompidou – han ble bl.a. en popul\u00e6r landbruksminister som forsvarte franske b\u00f8nder med nebb og kl\u00f8r mot Brussel -, s\u00e5 Val\u00e9ry Giscard d\u2019Estaing, hvor han ble statsminister i to \u00e5r f\u00f8r han sa opp med brask og bram i 1976.<\/p>\n

Parisere husker ham som byens ordf\u00f8rer mellom 1977 og 1995. En generasjon franskmenn vokste opp med Chirac, f\u00f8rst som opposisjonsleder p\u00e5 1970-tallet, s\u00e5 som statsminister mellom 1986 og 1988, f\u00f8r han ble valgt som president etter to mislykkede fors\u00f8k i 1981 og i 1988. Franskmenn elsker berg-og-dal livsforl\u00f8p.<\/p>\n

Chirac vil f\u00f8rst og fremst huskes for sin franskhet. Han var en h\u00f8y og pen mann som lett kunne skru p\u00e5 sjarmen. I og utenfor Frankrike symboliserte han de beste og de mindre gode sidene ved \u00e5 v\u00e6re fransk. Han var jovial, nysgjerrig, morsom og var beryktet for en grensel\u00f8s appetitt for mat og kvinner.<\/p>\n

Men han kunne ogs\u00e5 v\u00e6re impulsiv, ut\u00e5lmodig, n\u00e5del\u00f8s og l\u00f8gnaktig. Han kom uansett tett i kontakt med franskmenn. Mange som stilte i k\u00f8 foran Elys\u00e9e-palasset for \u00e5 hedre ham en siste gang hadde sitt eget minne om et uforglemmelig m\u00f8te med Chirac, hvor de f\u00f8lte seg fullt og helt sett og h\u00f8rt.<\/p>\n

En slik folken\u00e6rhet er en sjelden vare i et politisk system som preges i h\u00f8yeste grad av hierarki. To \u00e5r etter \u00e5 ha blitt valgt til president sliter fremdeles Emmanuel Macron med \u00e5 riste fra seg byr\u00e5krat- og elitestemplet.<\/p>\n

Macrons folkelighet virker ofte kunstig. Det er derfor forst\u00e5elig – selv om det er ufortjent -, at mange franskmenn anser Chirac som den beste presidenten Frankrike har hatt under den Femte republikk sammen med de Gaulle.<\/p>\n

Der ligger ett av Chiracs mange paradokser. Selv om han var i utgangspunktet et produkt av Frankrikes elitesystem, klarte han over tid \u00e5 knytte b\u00e5nd til det rurale Frankrike. Den \u00e5rlige landbruksmessen i Paris ga han stadig anledning til \u00e5 pleie imaget som \u00e9n som stod folket n\u00e6r.<\/p>\n

For dagens franskmenn, som er desperate etter \u00e5 ha en statsleder som skj\u00f8nner dem og \u00abdet virkelige landet,\u00bb er dette nok til \u00e5 glemme at de lenge hatet den samme mannen for hans politikk eller hans personlighet.<\/p>\n

Mye kan derfor tilgis ham til tross for et liv fullt av selvmotsigelser. Hvordan kunne man ellers skj\u00f8nne at den samme mannen som solgte den kommunistiske avisen L\u2019Humanit\u00e9 p\u00e5 gata i sine ungdoms\u00e5r flere ti\u00e5r senere kunne klage over lukten av innvandrerne som bodde i samme oppgang som s\u00e5kalte etniske franskmenn?<\/p>\n

Men jeg begynte denne teksten med \u00e5 omtale Chirac som gaullismens siste mohikaner. I hvilken grad treffer sammenligningen med de Gaulle? Jeg tror man b\u00f8r skille <\/em>mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk.<\/em><\/p>\n

Utenrikspolitisk<\/strong> har Chirac til en viss grad levd opp til gaullismens grunnleggende forventning om at en statsleder skal forsvare ideen om et selvstendig Frankrike.<\/p>\n

I likhet med de Gaulle fors\u00f8kte Chirac \u00e5 maksimere Frankrike globale plass med de midlene han hadde til r\u00e5dighet. Riktignok levde de to i helt ulike utenrikspolitiske epoker. For de Gaulle handlet det om skape Frankrike et st\u00f8rre handlerom i et bipol\u00e6rt system som var ledet av Sovjetunionen og USA, der Frankrike kun var en mellomstor makt som de facto m\u00e5tte st\u00e5 bak USA i krisetider.<\/p>\n

For Chirac handlet det derimot om \u00e5 navigere Frankrike ut av blokkavviklingen og om \u00e5 hindre at verden skulle bli unipol\u00e6r, med et USA som stod igjen som eneste gjenv\u00e6rende supermakt etter Sovjetunionens kollaps.<\/p>\n

Der de Gaulle bruke et allsidig bilateralt diplomati mellom \u00d8st og vest, anskaffelsen av atombomben og en ubegrenset dose av frekkhet, brukte Chirac EU og multilateralismen for \u00e5 \u00f8ke Frankrikes handlefrihet, samt litt av den samme frekkheten.<\/p>\n

Det er derfor prim\u00e6rt \u00abdet multilaterale Chirac\u00bb som hedres i mange land i dag, dvs. mannen som forkastet ideen om at det skulle komme en konflikt mellom sivilisasjoner og som forsvarte det globale kulturmangfoldet.<\/p>\n

En slik humanisme hindret derimot ikke at Chirac hadde et tett forhold til ledere som Ben Ali i Tunisia, al-Gaddafi i Libya, Bongo i Gabon eller Arafat. I likhet med de Gaulles lyktes han \u00e5 sette Frankrike p\u00e5 kartet. Det var tilfellet med Frankrikes h\u00f8ylytte nei til USAs ulovlige invasjon av Irak i 2003, landets milit\u00e6re rolle under Balkan-krigene og gjentatte st\u00f8tteerkl\u00e6ringer til en to stats-l\u00f8sning i konflikten mellom Israel og Palestina.<\/p>\n

I likhet med de Gaulle var Chiracs bestrebelser utad likevel ikke alltid vellykket. Chiracs nei til Irak-krigen var modig, men hindret ikke Bush-administrasjonen til \u00e5 overkj\u00f8re FN-systemet. Frankrike ble usatt for systematisk French bashing og europeerne ble splittet.<\/p>\n

Det samme kan sies om hans engasjement i klimasp\u00f8rsm\u00e5let eller om han EU-politikk. Talen i Johannesburg i september 2002 var kanskje visjon\u00e6r, men den forble i det store og hele kloke ord.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder det andre gikk Chirac – i likhet med de Gaulle – gjennom en lang prosess som f\u00f8rte ham fra en harnisk opposisjon til EUs integrasjonsprosess p\u00e5 1970-tallet til fullt og helt \u00e5 omfavne en Union som han definerte som en f\u00f8derasjon av nasjonalstater tidlig p\u00e5 2000-tallet.<\/p>\n

De Gaulle klarte aldri \u00e5 skape det statsbaserte EF han \u00f8nsket seg. Tvert imot endte han opp i en forsvarsstilling som skadet Frankrike.<\/p>\n

Chirac opplevde litt av det samme etter 2004 da det handlet om \u00e5 sikre Frankrikes innflytelse i et EU med over 25 land eller da han mislyktes i \u00e5 f\u00e5 franske velgere til \u00e5 st\u00f8tte EUs nye traktat i 2005.<\/p>\n

Det franske nei lammet Unionen idet EU ble utvidet \u00f8stover og svekket Frankrikes stemme. Det \u00f8dela ogs\u00e5 presidentembetets prestisje p\u00e5 hjemmebane. Men Chirac ble i 12 \u00e5r Frankrikes ansikt utad i en verden som hadde begynt \u00e5 tvile p\u00e5 Frankrike globale innflytelse.<\/p>\n

Hva med innenrikspolitikken<\/strong>? I hvilken grad opptr\u00e5dte Chirac som en gaullist og hva skal dette bety?<\/p>\n

Gaullismen var i utgangspunktet en form for pragmatisk politikk framfor en ideologi. I s\u00e5 fall har Chirac v\u00e6rt en paradoksal gaullist. Gjennom sin karriere var han en politiker uten reell ideologisk overbevisning. Han tok mange snuoperasjoner og gikk fra \u00e5 v\u00e6re konservativ og EU-fiendtlig p\u00e5 1970-tallet til \u00e5 bli ultra liberal og euroskeptisk p\u00e5 80-tallet, for igjen \u00e5 bli mer kritisk til liberalismen og klar EU-tilhenger p\u00e5 2000-tallet.<\/p>\n

Han var prim\u00e6rt opportunist og lot seg ofte rive med og manipulere av r\u00e5dgivere som kunne hjelpe ham med \u00e5 vinne og som skadet hans rykte p\u00e5 lengre sikt.<\/p>\n

Som politiker hadde Chirac en grensel\u00f8s energi som han brukte for \u00e5 erobre makten. Han svek og ble sveket, men overlevde takket v\u00e6re en utrolig tro p\u00e5 seg selv. Denne troen hjalp i mindre grad etter at han kapret presidentposten.<\/p>\n

Han var flinkere til \u00e5 f\u00e5 makt enn til \u00e5 beholde den. Hans f\u00f8rste mandat ble \u00f8delagt av en h\u00e5pl\u00f8s avgj\u00f8relse om \u00e5 oppl\u00f8se nasjonalforsamlingen – han tok en \u00abCameron\u00bb -, mens det andre ble revet i stykker etter at han tapte avstemningen om EU i 2005. Mellom 2005 og 2007 ble Chirac for de alle fleste persona non grata.<\/p>\n

Det ble verre senere. I 2011 fikk ble han d\u00f8mt til to \u00e5rs betinget fengsel for korrupsjon og maktmisbruk for perioden han var ordf\u00f8rer i Paris. Han var den f\u00f8rste tidligere president som noensinne ble kjent skyldig i kriminalitet siden marskalk P\u00e9tain i 1945.<\/p>\n

Tilsammen ble han en allmektig fransk president i kun 5 av de 12 \u00e5rene han satt p\u00e5 den republikanske tronen. Resten av tiden besatte han bare presidentembetet.<\/p>\n

Flere mente at han skulle ha gitt seg i 1997 eller i 2005. De Gaulle gikk av p\u00e5 dagen i 1969 etter en tapt folkeavstemning om reformen av regioner og senatet fordi han ikke lenger hadde franskmennenes tillit. Slik var ikke Chirac.<\/p>\n

I dag hylles Chirac som landsfader. Det har ikke alltid v\u00e6rt slikt. Riktignok klarte han \u00e5 forene den franske h\u00f8yresiden to ganger. En f\u00f8rste gang uten sentrum med opprettelsen av partiet Samling for Republikken (RPR) i 1976 og en andre gang sammen med sentrum og de liberale med stiftelsen av Unionen for en folkebevegelse (UMP) i 2002.<\/p>\n

Han hadde nasjonen bak seg n\u00e5r han forsvarte grunnleggende prinsipper. Vi har nevnt Irak-krigen.<\/p>\n

Han ble ogs\u00e5 den f\u00f8rste presidenten som i 1995 torde \u00e5 erkjenne Frankrikes ansvar i deportasjonen av j\u00f8der i Frankrike under andre verdenskrig. Dette fulgte han opp. Han nektet til enhver tid \u00e5 inng\u00e5 allianser med det ytre h\u00f8yre.<\/p>\n

Men Chirac splittet ogs\u00e5 Frankrike. Som statsminister under Mitterrand mellom 1986 og 1988 rev han i stykker viktige sosiale fremskritt som var blitt oppn\u00e5dd siden 1981.<\/p>\n

Verre ble det i 1995 da han lovte velgerne at han ville g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 de sosiale ulikhetene i landet hvis han ble valgt til president, for \u00e5 innf\u00f8re en ny innstramningspakke seks m\u00e5neder senere. Millioner av franskmenn inntok gatene. Verst var det i 2002 da han ble gjenvalgt mot lederen for Nasjonal Front Jean-Marie Le Pen med over 82% av stemmene – mange kom fra venstresiden-, for like etter \u00e5 utnevne en ren h\u00f8yreregjering.<\/p>\n

Han valgte \u00e5 snu ryggen til det politiske kaoset landet hadde v\u00e6rt p\u00e5 randen av.<\/p>\n

F\u00f8r vi feirer videre den avd\u00f8de presidenten b\u00f8r vi ikke glemme at president Chirac – i likhet med president Mitterrand -, deler et ansvar for \u00e5 ha skj\u00f8vet Frankrikes problemer foran seg, dels pga. handlingslammelse og dels pga. konservatisme, og for ha latt Nasjonal Front vokse p\u00e5 folkets misn\u00f8ye.<\/p>\n

Reformer ble utsatt, statsgjelden og arbeidsledigheten fortsatte \u00e5 stige og spenningene som rev landet i stykker ble aldri h\u00e5ndtert.<\/p>\n

Hans etterf\u00f8lgere gjorde ikke bedre. Konsekvensen ble at franske velgere kom mer og mer p\u00e5 avveie og at Nasjonal Front igjen kom til andre omgang av et presidentvalg i 2017.<\/p>\n

Jacques Chirac klarte kanskje \u00e5 v\u00e6re gaullismens arvtager gjennom sin utenrikspolitikk. Men i innenrikspolitikken har han v\u00e6rt gaullisten som gravla gaullismen.<\/p>\n

8. oktober\u00a0 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Dagbladet<\/a> om tidligere Frankrikes president Jacques Chiracs bortgang og hvordan man skal vurdere hans mandat som president mellom 1995 og 2007.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK. Frankrikes president i \u00e5rene 1995-2007 Jacques Chirac ble gravlagt 30. september, 86 \u00e5r gammel. Franske medier er i full gang med \u00e5 skj\u00f8nnmale hans etterm\u00e6le, slik det er p\u00e5passelig \u00e5 gj\u00f8re hver gang en president g\u00e5r bort. Sist gang dette skjedde var med president Fran\u00e7ois Mitterrand i 1996. Neste gang blir det trolig med … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abHan kunne v\u00e6re n\u00e5del\u00f8s\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1413","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-mN","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1413","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1413"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1413\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1436,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1413\/revisions\/1436"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1413"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1413"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1413"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}