{"id":1475,"date":"2020-03-05T09:02:48","date_gmt":"2020-03-05T09:02:48","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1475"},"modified":"2020-03-05T09:05:35","modified_gmt":"2020-03-05T09:05:35","slug":"om-pensjonsreformen-i-frankrike-til-fagbladet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2020\/03\/05\/om-pensjonsreformen-i-frankrike-til-fagbladet\/","title":{"rendered":"Om pensjonsreformen i Frankrike til Fagbladet"},"content":{"rendered":"

I slutten av januar ble jeg intervjuet av Fagbladet i forbindelse med pensjonsreformen i Frankrike. Veldig g\u00f8y \u00e5 ha tid og plass til \u00e5 kunne utdype et slikt viktig tema. Enda morsommere at dette finner sted i et fagblad som er opptatt av arbeidslivet.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
Frankrikes viktigste reform p\u00e5 50 \u00e5r dr\u00f8ftes om dagen og skaper splid. Illustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

Franske ansatte streiker mot regjeringens pensjonsreform<\/h2>\n

Franskmenn har lange tradisjoner for \u00e5 ta til gatene for \u00e5 protestere mot makta. I Norge blir det sjelden mer enn verbal sm\u00e5knuffing. N\u00e5 er Frankrike igjen lammet av storstreik.<\/p>\n

Tog st\u00e5r, havner er blokkert og s\u00f8ppel flyter. Det er f\u00f8rjulstid i Paris og krisestemning over store deler av landet. Folk kommer seg ikke p\u00e5
\njobb, skoler m\u00e5 stenge og brannvesenet streiker. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 advokater, leger, ballettdansere og mange andre. Handelsstanden rapporterer om mer enn halvert omsetning i desember, hotellene i den franske hovedstaden lokker med ledige rom til spottpriser i det som normalt ville v\u00e6rt h\u00f8ysesong, og restaurantgjestene avbestiller f\u00f8rjulskosen. Franske fagforeninger er kjent for \u00e5 streike ofte og mye \u2013 men denne streiken er den lengste siden mai 1968.<\/p>\n

HVORFOR STREIKER DE?<\/p>\n

\u00c5rsaken til streiken er den franske regjeringens foresl\u00e5tte pensjonsreformer. President Emmanuel Macron \u00f8nsker \u00e5 effektivisere pensjonssystemene som i dag best\u00e5r av 42 separate deler. Fagforeningene frykter de omfattende endringene som for mange vil bety en forverring av pensjonsvilk\u00e5rene. I dag kan de aller fleste franskmenn pensjonere seg n\u00e5r de er 62 \u00e5r. Etter reformen skal de fortsatt kunne gj\u00f8re det, men de vil bli trukket i pensjonspenger for det. For \u00e5 f\u00e5 fulle pensjonsrettigheter vil de m\u00e5tte arbeide frem til 64 \u00e5r. \u2013 Dette kan virke paradoksalt i et land som Norge hvor man jobber lenger uten \u00e5 br\u00f8le noe s\u00e6rlig om det, sier f\u00f8rsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, Franck Orban.<\/p>\n

MOT FOLK FLEST<\/p>\n

Det er ikke bare \u00f8kt pensjonsalder det er misn\u00f8ye med. En annen grunn er overgangen til et poengbasert opptjeningssystem som vil g\u00e5 over flere \u00e5r. \u2013 Det skal ogs\u00e5 sies at en viktig baktanke med denne reformprosessen har v\u00e6rt \u00e5 nasjonalisere pensjonssystemet ved \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for organiseringen av pensjonsregimene, s\u00e6rlig de private med overskudd, fra fagforeningene til staten, sier Franck Orban. De streikende demonstrerer ogs\u00e5 mot en dreining i samfunnet som gj\u00f8r at mesteparten av innstrammingstiltakene b\u00e6res av arbeidstakere, og ikke av kapitalen.<\/p>\n

MANGLER ET TREPARTSSYSTEM<\/p>\n

Det er ikke uten grunn av franskmenn omtales som \u00abverdensmestere i streik\u00bb. Helt siden den franske revolusjonen i 1789 har de str\u00f8mmet ut i gatene for \u00e5 vise sin motvilje mot maktapparatet. Dette st\u00e5r i kontrast til Norge hvor det sjelden er mer enn verbal sm\u00e5knuffing. I Norge er det et system hvor fagforeninger, bedrifter og staten snakker sammen og pr\u00f8ver \u00e5 komme til en felles enighet basert p\u00e5 kompromiss, det s\u00e5kalte trepartssamarbeidet. Og mens partene i det norske arbeidslivet setter seg til forhandlingsbordet n\u00e5r nye reformer er p\u00e5 trappene, har de ingen slik tradisjon i Frankrike. Her markerer de heller styrke ved \u00e5 streike f\u00f8r forhandlingene settes i gang. \u2013 Trepartssamarbeid er noe som savnes dypt i fransk sammenheng. Men det betyr ikke at det ikke finnes, sier Orban. Han sier at pensjonsregimene er organisert rundt fire ulike modeller. En av dem (i privat sektor) har elementer av trepartssamarbeid i seg. Andre prioriterer heller en topartsl\u00f8sning eller et selvstyresystem hvor statsansatte er innlemmet i det offentlige pensjonssystemet og hvor staten st\u00e5r sterkest.<\/p>\n

ALLE ER INVOLVERT<\/p>\n

Sammenlignet med Norge er fagbevegelsen i Frankrike liten. Mens rundt halvparten av norske arbeidstakere er medlemmer i en fagforening, er det bare \u00e9n av ti franskmenn som har fagforeningsmedlemskap. Men til tross for lav organisasjonsgrad og store ulemper for folk flest, har de omfattende streikene, \u00ables Gr\u00e8ves\u00bb, stor st\u00f8tte i befolkningen. En meningsm\u00e5ling fra avisen Liberation viste i forkant av generalstreiken en st\u00f8tte p\u00e5 87 prosent i befolkningen. Nyere meningsm\u00e5linger viser at st\u00f8tten til streikene fortsatt er sterk. Pensjonsreformen gjelder alle franskmenn, enten de er i jobb, skal komme i jobb, skal pensjonere seg eller har pensjonerte foreldre som de kanskje m\u00e5 hjelpe p\u00e5 grunn av for lav pensjon. \u2013 Alle f\u00f8ler seg dermed potensielt involverte eller rammet av en omlegging hvor de vil kunne ha noe \u00e5 tape. Derfor vedvarer st\u00f8tten til streikene, mener Franck Orban.<\/p>\n

GAMBLER P\u00c5 AT FOLK ER LEI AV STREIK<\/p>\n

Regjeringen har v\u00e6rt uklar p\u00e5 hva som var m\u00e5let med reformen. Over tid har det vokst en \u00f8kende mistanke om at reformlysten ikke skyldtes et \u00f8nske om \u00e5 forenkle og reformere, men heller \u00e5 bygge ned omfanget av pensjonsytelser for \u00e5 bedre budsjettunderskuddet. \u2013 Macron og regjeringen har gamblet p\u00e5 at franskmennene var lei av streik og lammelse. Frankrike har levd i sosial ustabilitet siden de gule vestenes bevegelse begynte h\u00f8sten 2018. St\u00f8tten til protestbevegelsen har g\u00e5tt noe ned siden nytt\u00e5r, og fagforeningene virker mer splittet om den videre veien, sier Franck Orban.<\/p>\n

AMBISJONEN KLAR FRA BEGYNNELSEN AV<\/p>\n

Politisk bidrar streiken til \u00e5 \u00f8ke avstanden mellom franskmenn flest og landets myndigheter. Den forverrer inntrykket av at Macron og Philippe-regjeringen vil bygge ned det som er igjen av den franske velferdsstaten til fordel for de mer velstilte. Likevel er det i utgangspunktet enighet om at en pensjonsreform m\u00e5 p\u00e5 plass. \u2013 Lykkes de, vil Macron\/Philippe klare det flere tidligere regjeringer mislyktes med i l\u00f8pet av de siste tretti \u00e5rene, sier Orban. Skulle derimot det nye lovforslaget skrinlegges, vil det f\u00f8re til at statsministeren m\u00e5 g\u00e5 i f\u00f8rste omgang og bildet av Macron som en reformorientert president vil v\u00e6re \u00f8delagt. \u2013 Derfor er det mest sannsynlige utfallet at teksten blir vedtatt med betydelige endringer, sier Orban.<\/p>\n

INGEBORG VIGERUST RANGUL<\/p>\n

Publisert i FAGBLADET 2\/20\u00a0<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I slutten av januar ble jeg intervjuet av Fagbladet i forbindelse med pensjonsreformen i Frankrike. Veldig g\u00f8y \u00e5 ha tid og plass til \u00e5 kunne utdype et slikt viktig tema. Enda morsommere at dette finner sted i et fagblad som er opptatt av arbeidslivet. Franske ansatte streiker mot regjeringens pensjonsreform Franskmenn har lange tradisjoner for … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abOm pensjonsreformen i Frankrike til Fagbladet\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1475","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-nN","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1475","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1475"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1475\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1489,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1475\/revisions\/1489"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1475"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1475"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1475"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}