{"id":1498,"date":"2020-03-09T08:00:55","date_gmt":"2020-03-09T08:00:55","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1498"},"modified":"2020-03-09T08:09:45","modified_gmt":"2020-03-09T08:09:45","slug":"hva-vil-macron-for-eu-med-franske-atomvapen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2020\/03\/09\/hva-vil-macron-for-eu-med-franske-atomvapen\/","title":{"rendered":"Hva vil Macron for EU med franske atomv\u00e5pen?"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\"\"<\/a>
Kan debatten om atomv\u00e5pens rolle i EUs forsvar komme i gang? Illustrasjon: Colourbox.com<\/figcaption><\/figure>\n

President Macron varslet nylig om muligheten for at Frankrike, som eneste milit\u00e6r atommakt i EU etter brexit, kan spille en st\u00f8rre rolle i europeisk sikkerhet i fremtiden. Utspillet skapte mye uro i EU og NATO. B\u00f8r man avfeie hans perspektiver uten videre?<\/strong><\/p>\n

Dagens trusselbilde er komplisert for europeerne. De st\u00e5r ovenfor et Russland som utfordrer i og utenfor Europa og et USA som stiller flere betingelser enn tidligere for deres forsvar. Begge akt\u00f8rer tar ikke lenger ansvar for \u00e5 dempe atomspenningen i Europa etter at de trakk seg av INF-avtalen i 2019. De st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 hver sin side av forhandlingsbordet i Iran-krisen etter at USA trakk seg ut av atomavtalen JCPOA i 2017. New Start utl\u00f8per p\u00e5 sin side i februar 2021 og risikerer \u00e5 ikke bli videref\u00f8rt. Det kan f\u00f8re til et nytt v\u00e5penkappl\u00f8p mellom atommaktene. Som M\u00e5lfrid Braut-Hegghammer nylig p\u00e5pekte kombinerer atomfaren en eskalering i konfliktniv\u00e5et med Iran og Nord-Korea, \u00f8kt press for atomspredning og frafallet av v\u00e5penkontroll.<\/p>\n

Imens er europeerne overbevist om at de ikke kan forsvare seg alene. NATOs generalsekret\u00e6r gjentok deres avhengighet til USA under \u00e5rets sikkerhetskonferanse i M\u00fcnchen. Det hjalp heller ikke at president Macron kalte NATO \u00abhjerned\u00f8d\u00bb i fjor, selv om han var rett \u00e5 advare mot f\u00f8lgene av en voksende strategisk kl\u00f8ft mellom USA og europeerne p\u00e5 den ene siden og mellom NATO-landene p\u00e5 den andre. P\u00e5 toppen av dette svekkes EU betraktelig av brexit. EU st\u00e5r igjen uten \u00e9n av Unionens to atommakter med fast sete i FN og vetorett, samt reelle evner til \u00e5 projisere styrker. Det haster dermed med \u00e5 trygge europeernes sikkerhet.<\/p>\n

En slik bekymring var synlig i talen som Frankrikes president holdt ved Den franske krigsskolen 7. februar. Han kom inn p\u00e5 et betent tema, nemlig hvilken rolle franske atomv\u00e5pen kan spille for EUs forsvar fremover. Tidspunktet var ikke tilfeldig. Talen fant sted bare \u00e9n uke etter brexit, fire dager f\u00f8r 60-\u00e5rs markering for Frankrikes stilling som atommakt og \u00e9n uke f\u00f8r konferansen i M\u00fcnchen. Stedet var heller ikke tilfeldig. Valget av krigsskolen indikerte at Macron – i tr\u00e5d med den femte republikks grunnlov-, stod fram som landets forsvarssjef i tillegg til \u00e5 v\u00e6re landets president, dette for \u00e5 legge fram Frankrikes strategiske visjon. Etter brexit er Frankrike EUs eneste milit\u00e6rmakt med rundt 300 kjernefysiske stridshoder og reelle projiseringsevner. Franskmennenes atomkapasitet er prim\u00e6rt avskrekkende og inng\u00e5r i en defensiv strategi som skal hindre ethvert angrep mot Frankrike med konvensjonelle eller ikke-konvensjonelle v\u00e5pen.<\/p>\n

Frankrike inngikk igjen NATOs integrerte kommandostruktur i 2009 etter \u00e5 ha v\u00e6rt borte i 43 \u00e5r, men st\u00e5r fremdeles utenfor NATOs kjernefysiske planleggingsgruppe (NPG). Landet \u00f8nsker ikke \u00e5 koordinere sin atomavskrekking med NATOs to andre atommakter Storbritannia og USA. Et slikt valg kritiseres ofte for \u00e5 v\u00e6re usolidarisk, men bidrar til \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig for eksterne fiender \u00e5 vite hvordan et angrep mot et NATO-land vil kunne besvares fra fransk side. Fransk atomavskrekking styrker Europas sikkerhet. Ottawa-erkl\u00e6ringen, som ble undertegnet av Det nordatlantiske r\u00e5det i juni 1974, p\u00e5pekte i sin tid at franske og britiske atomv\u00e5pen bidro til Alliansens globale avskrekking.<\/p>\n

Franskmenn fikk A- og H-bomben for 50 \u00e5r siden av flere grunner. Man ville f\u00f8rst og fremst gj\u00f8re Frankrike mer selvstendig fra supermaktene etter blandede erfaringer i Indokina, Suez og Algerie. Videre \u00f8nsket man \u00e5 \u00f8ke landets internasjonale tyngde etter svekkelsen som fulgte 2. verdenskrig. Atomv\u00e5pen var en sikker vinner. Den sikret en s\u00e6rstilling under hele den kalde krigen. Til slutt tvilte Paris p\u00e5 at USA ville komme europeerne til unnsetning i tilfellet storkrig mot Sovjetunionen. F\u00f8r de Gaulle kom tilbake til makten i 1958 var man innstilt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 A-bomben sammen med andre europeere. Etter 1958 ble en nasjonal satsing prioritert.<\/p>\n

Disse grunnene har ikke blitt mindre relevante i v\u00e5re dager. Atomv\u00e5pen gir strategisk selvstendighet og diplomatisk tyngde ovenfor tyngre akt\u00f8rer, samtidig som den gir en siste sikkerhetsgaranti i en tid preget av \u00f8kt fare for spredning og bruk av disse. Macron tok dette ubehagelige tema opp p\u00e5 krigsskolen og oppfordret til at man ikke feier under teppet debatten om atomv\u00e5pens betydning. Han fors\u00f8kte samtidig \u00e5 fylle et maktvakuum i Europa som f\u00f8lge av det forverrede forholdet mellom europeere og amerikanere, frav\u00e6ret av et tysk lederskap i EU og britenes marginalisering etter brexit. I 2017 \u00f8nsket han \u00e5 spille en lederrolle i EU da han overtok Elys\u00e9e-palasset og holdt en lang og visjon\u00e6r tale om EUs gjenf\u00f8delse ved Sorbonne-universitetet. Til tross for mye motbakke p\u00e5 hjemmebane og like mye motvind i EU-systemet har han ikke gitt opp enn\u00e5. Og sikkerhetsdebatten er av mer avgj\u00f8rende betydning enn noen gang.<\/p>\n

I likhet med tidligere franske presidenter forsvarte Macron ideen om at EU m\u00e5 ha mer tyngde for \u00e5 eksistere i en multipol\u00e6r verden. Franskmennenes gamle dr\u00f8m om \u00abPower Europe\u00bb lever fortsatt. I franske \u00f8yne kan den ikke bli til uten at EU blir en strategisk akt\u00f8r og uten at Frankrike spiller en sentral rolle. Talen skrev seg ogs\u00e5 inn i debatten om USAs og Russlands plass i en ny europeisk sikkerhetsarkitektur som m\u00e5 komme p\u00e5 plass. Macron mener at den ikke kan bygges uten eller mot Russland, selv om dialogen med russerne ikke m\u00e5 medf\u00f8re uakseptable kompromisser. Utspillet om franske atomv\u00e5pen kan alts\u00e5 ikke sees frakoblet fra fors\u00f8k p\u00e5 forsiktig tiln\u00e6rming til Russland. Det betyr ikke at man skifter allianse. Macrons russiske fokus minner heller om klassiske franske presidenters fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 balansere mellom \u00f8st og vest.<\/p>\n

Macron anerkjente den positive utviklingen i EUs forsvarssamarbeid som har funnet sted siden 2017. Oppgraderingen av EUs milit\u00e6re kapasitet forutsetter at EU-landene ikke skj\u00e6rer ned i forsvarsbudsjettet fremover. En reduksjon av investeringsniv\u00e5et vil svekke deres troverdighet ovenfor USA. Den vil ogs\u00e5 hindre at EU blir en strategisk akt\u00f8r. Han \u00f8nsket i den forstand \u00e5 vise Frankrikes tilslutning til en slik visjon ved \u00e5 tilby EU-landene \u00e5 delta i en strategisk dialog om hvilken rolle franske atomv\u00e5pen kan ha fremover. Disse er ikke nedprioritert, tvert imot. 37 milliarder euro planlegges brukt p\u00e5 kjernefysisk avskrekking mellom 2019 og 2025.<\/p>\n

Landene som er interessert i en slik dialog vil ogs\u00e5 kunne inviteres til \u00e5 delta i \u00f8velser med franske atomstyrker. Slikt h\u00e5per man \u00e5 skape en strategisk kultur mellom europeerne. Hva er nytt? Ideen om \u00e5 dele eller utvide den franske atomparaplyen er en gjenganger. F\u00f8rste gang var under president Mitterrand tidlig p\u00e5 1990-tallet. Han slo blant annet fast at europeerne raskt m\u00e5tte f\u00e5 p\u00e5 plass en kjernefysisk doktrine. Den dukket opp igjen under president Chirac i 1995-96 i forbindelse med en siste runde med kjernefysiske pr\u00f8vesprengninger i Stillehavet. Der snakket man om muligheten for \u00f8kt koordinering med andre europeiske land (dissuasion concert\u00e9e). Forsvarets hvitbok fra 1994 slo p\u00e5 si side fast at en strategisk autonomi for EU neppe var aktuelt uten kjernefysisk kapasitet.<\/p>\n

Macrons forslag fra februar 2020 betyr ikke at Frankrike n\u00e5 g\u00e5r inn for at EU skal f\u00e5 atomv\u00e5pen eller for at Frankrike erstatter USAs atomgaranti. Det betyr heller ikke at andre land vil ha noe \u00e5 si om n\u00e5r, hvor eller hvordan franske atomv\u00e5pen skal brukes. Derimot kan Paris i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r vurdere at et angrep mot et EU-land vil f\u00e5 fatale f\u00f8lger for Frankrike, og vil reagere deretter. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et klarere signal om at man er villig til \u00e5 kommunisere bedre med andre europeiske land om m\u00e5l og tidspunkt for bruk av atomv\u00e5pen. Inntil videre kan franske atomv\u00e5pen likevel anses som et nasjonalt supplement til NATOs atomparaply. I fremtiden kan de f\u00e5 et klarere europeisk og EU fokus.<\/p>\n

Macron vil at EU-landene tenker mer p\u00e5 sin egen og Unionens sikkerhet, noe som inneb\u00e6rer at man ikke feier en n\u00f8dvendig debatt om betydningen av atomv\u00e5pen for europeerne under teppet. Det hindrer ikke at man prioriterer kjernefysisk nedrustning gjennom multilateralisme og at europeerne streber etter \u00e5 im\u00f8tekomme USAs krav om \u00f8kt byrdefordeling i Alliansen, slik at en europeisk s\u00f8yle i NATO kan bli en realitet p\u00e5 sikt. NATO avviste Macrons forslag. En innvending er at franskmenn kan g\u00e5 tilbake til NATOs NPG hvis de vil styrke den europeiske atomparaplyen. I kulissene har tyskerne, polakkene og balterne vist interesse for dialogen om franske atomv\u00e5pen. Den kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuell for EU-landene som ikke er med i NATO og st\u00e5r uten atombeskyttelse. En slik dialog trenger i utgangspunktet ikke finne sted kun i EU-ramme. Det vil gj\u00f8re det lettere for britene \u00e5 v\u00e6re med. Man kunne ogs\u00e5 oppgradere den bilaterale Lancaster House-traktaten undertegnet av Cameron og Sarkozy i november 2010.<\/p>\n

Macron sp\u00f8r om det er lurt for europeerne \u00e5 putte alle egg i samme kurv i disse usikre dager. Igjen kan diagnosen v\u00e6re god uten at svaret blir tilfredsstillende. Men man kunne i alle fall studere hans forslag n\u00e6rmere i stedet for \u00e5 snu ryggen til det med en gang.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

<\/div>\n
\n

7. mars 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i europeiskpolitikk.no<\/a> om Macrons tale fra 7. februar 2020 ved den franske krigsskolen, som omhandlet hvilken rolle franske atomv\u00e5pen kan komme til \u00e5 spille for europeisk sikkerhet i fremtiden. Denne kronikken er en lengre versjon av en kronikk i Aftenposten 6. mars 2020.<\/a>\u00a0<\/em><\/p>\n

\n

Franck Orban<\/strong>
\nF\u00f8rsteamanuensis
\nAvdeling for \u00f8konomi, spr\u00e5k og samfunnsfag
\nLeder av forskergruppen AreaS<\/a><\/p>\n

Se faglig profil<\/a><\/p>\n

\"\"\u200b<\/span><\/span><\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

President Macron varslet nylig om muligheten for at Frankrike, som eneste milit\u00e6r atommakt i EU etter brexit, kan spille en st\u00f8rre rolle i europeisk sikkerhet i fremtiden. Utspillet skapte mye uro i EU og NATO. B\u00f8r man avfeie hans perspektiver uten videre? Dagens trusselbilde er komplisert for europeerne. De st\u00e5r ovenfor et Russland som utfordrer … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abHva vil Macron for EU med franske atomv\u00e5pen?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1498","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-oa","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1498","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1498"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1498\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1502,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1498\/revisions\/1502"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1498"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1498"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1498"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}