{"id":1520,"date":"2020-06-18T08:48:08","date_gmt":"2020-06-18T08:48:08","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1520"},"modified":"2020-06-18T08:48:24","modified_gmt":"2020-06-18T08:48:24","slug":"den-tunge-arven-etter-de-gaulle","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2020\/06\/18\/den-tunge-arven-etter-de-gaulle\/","title":{"rendered":"Den tunge arven etter De Gaulle"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>KRONIKK:\u00a018. juni 2020 er det 80 \u00e5r siden general Charles de Gaulles holdt en appell til alle franskmenn om ikke \u00e5 godta avtalen om v\u00e5penhvile med den tyske invasjonsmakten. Sammen med Jeanne d\u2019Arc er han kanskje den viktigste figur i fransk historie. Begge symboliserer landets motstand mot ytre fiender og indre demoner. Det er kanskje derfor De Gaulle fremdeles har en s\u00e5 sentral plass i fransk politikk. Det er franskmennenes sjanse og utfordring. Kan de og b\u00f8r de leve i generalens fotspor?<\/p>\n

Charles de Gaulles overtok makten som statsminister i Frankrike 1. juni 1958 da borgerkrigen ulmet i Algerie og Frankrike var truet av milit\u00e6rt statskupp. 8. januar 1959 ble han utnevnt til fransk president. Det varte i ti \u00e5r.<\/p>\n

28. april 1969 gikk han av etter \u00e5 ha tapt en folkeavstemning om en styrkning av franske regioner og en svekkelse av senatet, som er overhuset i det franske parlamentet.<\/p>\n

Husket ulikt av yngre og eldre franskmenn<\/strong><\/p>\n

Eldre franskmenn kjenner han for hans rolle under 2. verdenskrig, da han motsatte seg general P\u00e9tains overgivelse for nazistenes overmakt og ledet motstandskampen fra London. Man fikk beskjed om \u00e5 slutte seg til ham for \u00e5 kjempe krigen videre fra territoriene blant annet i Afrika som utgjorde den st\u00f8rste delen av det franske imperiet p\u00e5 den tiden, f\u00f8r Frankrike skulle gjenerobres.<\/p>\n

Yngre franskmenn husker ham heller som statslederen som stod imot kaoset som truet landet da Frankrike ble tatt av 1968-protestb\u00f8lgen.<\/p>\n

Ikke forgudet av alle<\/strong><\/p>\n

Ikke alle forguder de Gaulle. For venstresiden er han statslederen som kneblet kommunistene, behandlet fagforeninger r\u00f8ft og ikke verdsatte pressefriheten noe s\u00e6rlig.<\/p>\n

For ytre h\u00f8yre ga de Gaulle seg hen til amerikanerne, samtidig som han bannlyste \u00abh\u00f8yrepatrioter\u00bb som hadde v\u00e6rt n\u00e6rt involvert i Vichy-regimet fra fransk politikk, i stedet for \u00e5 tilgi dem. For dem er han dessuten lederen som ga Algerie bort til separatister fra den nasjonale frigj\u00f8ringsfront (FLN), selv etter at de tapte krigen mot den franske h\u00e6ren. Mange franskmenn og algeriere som var imot Algeries selvstendighet ble da overlatt til seg selv.<\/p>\n

For de mer liberale kreftene i Frankrike hindret de Gaulle at Det europeiske fellesskapet – som senere skulle bli til EU -, utviklet seg i overnasjonal retning p\u00e5 1950- og 1960-tallet for eventuelt \u00e5 kunne bli en stat. For dem skapte han ogs\u00e5 un\u00f8dig avstand mellom Frankrike og NATO, noe som svekket Vesten, da landet ble trukket ut av Alliansens integrerte milit\u00e6rkommando i 1966.<\/p>\n

Storhet og uavhengighet<\/strong><\/p>\n

Utenfor Frankrike er det lett \u00e5 misforst\u00e5\u00a0gaullismen, som sterkt forenklet er en godartet form for nasjonalisme. Gaullismen reduseres ikke minst ofte til utenrikspolitikken og til to begreper man gjerne ler litt av:\u00a0storhet\u00a0og\u00a0uavhengighet. Det stemmer at de Gaulle var opptatt av at Frankrike skulle st\u00e5 p\u00e5 egne ben og skulle behandles som stormakt. Han kom faktisk langt med det da han gjorde Frankrike til atommakt p\u00e5 1960-tallet.<\/p>\n

For ham bet\u00f8d storhet to ting. Den ene var at Frankrike var spesielt p\u00e5 grunn av sin historie, kultur og beliggenhet i og utenfor Europa. Det ga franskmenn en s\u00e6rstilling, men ogs\u00e5 et ansvar de m\u00e5tte leve opp til som p\u00e5driver p\u00e5 den internasjonale scenen for \u00e5 demme opp for supermaktenes dominans og gj\u00f8re verden litt mindre bipol\u00e6r.<\/p>\n

Gaullismens andre funksjon – en kollektiv terapi – er mindre kjent og ble omtalt av Philip G. Cerny i boken fra 1980 \u00abThe Politics of Grandeur: Ideological Aspects of de Gaulle’s Foreign Policy\u00bb. Det blir ofte p\u00e5pekt at generalens ambisjoner ikke matchet gjennomf\u00f8ringsevnen og at hans politikk var deklamatorisk. Amerikanerne og britene avviste blant annet et forslag som de Gaulle sendte til dem i 1958, der han foreslo at ansvaret for \u00e5 beskytte den vestlige verden mot den sovjetiske trusselen skulle deles mellom de tre vestlige stormakter.<\/p>\n

Et slikt syn overser imidlertid et viktig trekk ved gaullismen. Den var et plaster p\u00e5 s\u00e5ret. Etter 1945 gikk Frankrike gjennom en drastisk nedrangering fra global stormakt til regional akt\u00f8r. De Gaulles skj\u00f8nnmaling dempet skadene ved en slik overgang og ble brukt til \u00e5 motarbeide en tendens til indre splittelse som oppst\u00e5r n\u00e5r man sliter i motbakke over tid. Et ambisi\u00f8st prosjekt kunne samlet nasjonen og gjenskape samhold. De Gaulle var derfor like mye terapeut som han var soldat eller politiker.<\/p>\n

Et moralsk kompass<\/strong><\/p>\n

Franskmennene lever med denne politiske arven. Ingen andre statsleder etterlot s\u00e5 dype fotspor i franskmennenes bevissthet som de Gaulle. Og det er kanskje for det beste for landet. De Gaulle er et moralsk kompass man kan vende seg til i turbulente tider.<\/p>\n

Under de Gaulle var Frankrike et kulturelt homogent land som hadde lidd under krigen, men som n\u00e5 var lyttet til internasjonalt og som hadde sterk \u00f8konomisk vekst og full sysselsetting. Det var et Frankrike som briljerte med sin musikk, litteratur og kunst. Mye av \u00e6ren for en slik snuoperasjon kan tilskrives generalen, som ledet et Frankrike som var ambisi\u00f8st, uredd for verden og som oste av selvtillit.<\/p>\n

Nostalgisk<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 1990- og 2000-tallet skapte overgangen til multikulturalisme og tilpasningen til et st\u00f8rre og tettere EU og til globaliseringens krav, et mer heterogent og mindre likestilt Frankrike. Fransk kultur ble ogs\u00e5 mer utfordret utad. Samtidig gikk kvaliteten p\u00e5 franske statsledere kraftig ned. Som mange ganger f\u00f8r i sin historie ble landet rammet av en dyp identitetskrise. Den vedvarer. Mange har derfor utviklet et nostalgisk forhold til gaullismen.<\/p>\n

Venstrepopulister fra partiet Det ukuelige Frankrike og deres leder Jean-Luc M\u00e9lenchon ser i de Gaulle mannen som tok opp kampen mot USAs politiske og \u00f8konomiske hegemoni, mens lederen for det h\u00f8yrepopulistiske partiet Nasjonal Samling Marine le Pen bruker de Gaulle for \u00e5 omskrive fransk og egen historie. Den samme politiske familie, ytre h\u00f8yre, som p\u00e5 1960-tallet fors\u00f8kte \u00e5 myrde de Gaulle fordi han gjorde Algeries uavhengighet mulig, hevder n\u00e5 at Nasjonal Samling er det eneste partiet som ivaretar gaullismens arv.<\/p>\n

Til og med president Macron roser gaullismen opp i skyene. Under koronakrisen inntok han en stil og en retorikk som knyttet ham n\u00e6rt til de Gaulle for \u00e5 styrke sin autoritet – dette med varierende hell. Det er overraskende n\u00e5r man vet at Macron kommer fra den samme liberale fl\u00f8y i fransk politikk som var de Gaulles bitre motstander p\u00e5 1950- og 60-tallet.<\/p>\n

Kan brukes som vikarierende motiv<\/strong><\/p>\n

Kan gaullismen ha blitt en tvangstr\u00f8ye for franskmenn? Frankrike har tross alt blitt et annet samfunn i en annen verden. \u00c5 la seg inspirere av gaullismen er forst\u00e5elig i visse situasjoner. Franskmenn har allerede en ideologisk ramme for \u00e5 forst\u00e5 hvordan debatten om behovet for mer nasjonal eller europeisk selvstendighet etter koronakrisen kan omsettes i reell politikk. \u00c5 ape etter gaullismen uten m\u00e5l og mening er derimot kontraproduktivt og skummelt.<\/p>\n

De Gaulle omtalte gaullismen som pragmatisme, og ikke ideologi. For populistene er det det motsatte. Koronakrisen styrker kritikken mot multilateralisme, liberalisme og EU og kommer p\u00e5 lengre sikt nasjonalistiske krefter i og utenfor Europa til gode. Det siste man trenger n\u00e5 er at det ogs\u00e5 skjer i Frankrike ved at gaullismen brukes som vikarierende motiv for \u00e5 fremme et mer ondartet nasjonalistisk program til presidentvalget i 2022.<\/p>\n

18. juni 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban\u00a0en kronikk i Forskning.no<\/a>\u00a0om 80-\u00e5rs markeringen for Charles de Gaulles appell til franskmenn om ikke \u00e5 godta v\u00e5penhvilen med den tyske okkupasjonsmakten og om gaullismens betydning i dagens Frankrike.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK:\u00a018. juni 2020 er det 80 \u00e5r siden general Charles de Gaulles holdt en appell til alle franskmenn om ikke \u00e5 godta avtalen om v\u00e5penhvile med den tyske invasjonsmakten. Sammen med Jeanne d\u2019Arc er han kanskje den viktigste figur i fransk historie. Begge symboliserer landets motstand mot ytre fiender og indre demoner. Det er kanskje … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abDen tunge arven etter De Gaulle\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1520","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-ow","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1520","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1520"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1520\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1524,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1520\/revisions\/1524"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1520"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1520"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1520"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}