{"id":1530,"date":"2020-06-26T07:09:42","date_gmt":"2020-06-26T07:09:42","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1530"},"modified":"2020-06-26T07:09:42","modified_gmt":"2020-06-26T07:09:42","slug":"macron-og-den-sorte-baronen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2020\/06\/26\/macron-og-den-sorte-baronen\/","title":{"rendered":"Macron og den sorte baronen"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Foto: Illustrasjon: HBO. Fra den franske serien Baron Noir<\/figcaption><\/figure>\n
\n

KRONIKK: Frankrikes president Emmanuel Macron trues –\u00a0p\u00e5 flere fronter. Ogs\u00e5 fra helt uventet hold.<\/p>\n

\n

Med korona-viruset p\u00e5 hell<\/strong>\u00a0i Frankrike er tiden n\u00e5 inne for en ny politisk kurs for en Emmanuel Macron som nok en gang varslet om at han vil \u00abgjenoppfinne seg selv.\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilken. Flere muligheter ligger i skuffen, men m\u00e5let er krystallklart: gjenvalg i 2022. Problemet er at presidentens popularitet er som en berg- og dal bane.<\/p>\n

I krisetider<\/strong>\u00a0pleier folket \u00e5 samle seg bak sin leder, som dermed f\u00e5r et fastere grep om makten. Det skjedde ikke eller det gikk fort over under koronakrisen i Frankrike. Kanskje verre: det var statsminister Edouard Philippe som fikk all glansen, mens presidenten forble upopul\u00e6r. Macron m\u00e5 helst ta et krafttak f\u00f8r sommeren er over for \u00e5 gjenvinne tilliten.<\/p>\n

Eneste lyspunkt<\/strong>\u00a0er at opposisjonen ikke gj\u00f8r det bedre. I 2017 ble Macron valgt\u00a0mot<\/em>\u00a0venstre- og h\u00f8yresiden og Marine le Pen. I 2022 kan han h\u00e5pe p\u00e5 \u00e5 bli gjenvalgt\u00a0i frav\u00e6r<\/em>\u00a0av noe annet.<\/p>\n

Macron mister<\/strong>\u00a0ogs\u00e5 st\u00f8ttespillere. Nylig tapte han absolutt flertall i nasjonalforsamlingen da 17 medlemmer fra hans parti \u00abRepublikken Fremad!\u00bb gikk ut og dannet en egen gruppe. Han har allerede skiftet ut i underkant av 20 ministre siden han ble president i mai 2017. Det blir vanskeligere \u00e5 finne ferske fjes man kan stole p\u00e5 n\u00e5r en ny regjering skal p\u00e5 plass, trolig i begynnelsen av juli.<\/p>\n

Republikken Fremad!<\/strong>\u00a0ligger for \u00f8vrig an til slakt i kommunevalgets andre omgang 28. juni. Vinden m\u00e5 snu. Statsminister Philippe stiller til valg i Le Havre. Med et solid flertall der blir han vanskelig \u00e5 omg\u00e5. Ryktene vil ha det til at han i tilfellet tap vil kunne byttes ut med en sosialist \u2013 eller en kvinne. Men det kan ogs\u00e5 hende at det bare blir mindre endringer. Ingen vet noe f\u00f8r oraklet, presidenten, har talt. Forel\u00f8pig tier han.<\/p>\n

Norske TV-seere<\/strong>\u00a0har kanskje f\u00e5tt med seg den franske serien \u00abDen sorte baronen\u00bb som sendes p\u00e5 HBO og gir et sv\u00e6rt realistisk bilde av kompleksiteten i fransk politikk. I tredje sesong antydes det et skrekkscenario for Macron, nemlig at en uventet kandidat med populistisk preg kaprer hele presidentvalget.<\/p>\n

Vi er ikke der<\/strong>\u00a0enn\u00e5 i den virkelige verden. Men et slikt scenario fremst\u00e5r ikke lenger som absolutt usannsynlig. Flere navn har allerede v\u00e6rt nevnt i forbindelse med valget i 2022, blant annet professoren Didier Raoult, mannen bak \u00abTrumps korona-kur,\u00bb komikeren Jean-Marie Bigard eller den h\u00f8yreradikale journalisten Eric Zemmour. Den siste p\u00e5 banen er filosofen Michel Onfray, som nylig stiftet det identit\u00e6re tidsskriftet \u00abFolkefronten\u00bb.<\/p>\n

Macron bes\u00f8kte Raoult<\/strong>\u00a0tidligere i v\u00e5r i Marseille og har v\u00e6rt i telefonkontakt med Bigard og Zemmour, noe som setter mer fart i ryktene. Presidentens frykt er at et slikt \u00abuidentifisert politisk objekt\u00bb (UPO) fratar ham gjenvalget mot Marine Le Pen. \u00ad<\/p>\n

Onfrays popularitet<\/strong>\u00a0er enn\u00e5 beskjeden. Zemmour sa nei til \u00e5 lede valgkampen for h\u00f8yresiden ved EU-valget i fjor, men kan endre mening n\u00e5r det gjelder et presidentvalg. En meningsm\u00e5ling gjort av IFOP i begynnelsen av juni 2020 ga for \u00f8vrig Bigard 13 %. Interessant nok var 14% av velgerne som stemte p\u00e5 venstrepopulisten Jean-Luc M\u00e9lenchon i 2017 villige til \u00e5 stemme p\u00e5 ham. Det var ogs\u00e5 tilfellet for 21% av velgerne som stemte p\u00e5 Marine le Pen og for 35% som st\u00f8ttet de gule vestenes demonstrasjoner. S\u00e5 faren for at noen dukker opp som kandidat \u00abmot systemet\u00bb kan ikke oversees.<\/p>\n

Det vil heller ikke<\/strong>\u00a0v\u00e6re f\u00f8rste gang noe slikt skjer i fransk politikk. I februar 1965 kunngjorde komikeren Pierre Dac (alias Andr\u00e9 Isaac) at han stilte opp til det aller f\u00f8rste presidentvalg under den nystiftede femte republikk. Etter m\u00e5neder hvor han parodierte andre kandidater, ble han h\u00f8flig oppfordret av r\u00e5dgivere n\u00e6r general de Gaulle til \u00e5 trekke seg. Som tidligere motstandsmann som hadde fulgt de Gaulle til London i 1940 tok Pierre Dac anmodningen til etterretning.<\/p>\n

I 1981 stilte<\/strong> ogs\u00e5 komikeren Coluche (alias Michel Colucci) til presidentvalget for \u00e5 gj\u00f8re narr av fransk politikk. P\u00e5 rekordtid fikk han 16% i meningsm\u00e5lingene. Etter press og trusler trakk ogs\u00e5 han seg fra valgkampen, blant annet for ikke \u00e5 \u00f8delegge seierssjansen for kandidaten for venstresiden Fran\u00e7ois Mitterrand.<\/p>\n

En meningsm\u00e5ling<\/strong>\u00a0foretatt av instituttet CEVIPOF i slutten av mars 2020 viste at antall sinte franskmenn \u00f8kte fra 40 til 50 % under koronakrisen. Ingen politisk parti klarte \u00e5 fange opp denne misn\u00f8yen. Den vil ikke g\u00e5 ned n\u00e5r de sosiale konsekvensene av koronakrisen sl\u00e5r inn med full styrke over sommeren. Velgerne kunne derfor bli fristet av en ny, utradisjonell og antielitisk kandidat. Macron kom selv fra sidelinjen i 2017 for \u00e5 sl\u00e5 alle kandidater fra etablerte partier p\u00e5 venstre- og h\u00f8yresiden og Marine le Pens parti Nasjonal Samling.<\/p>\n

Samtidig er terskelen<\/strong> for \u00e5 delta i presidentvalget ganske h\u00f8y. Blant annet m\u00e5 man ha 500 underskrifter fra landets folkevalgte. Dette kravet har hittil s\u00f8rget for at ikke-profesjonelle politikere kunne lukes ut og at man unnslipper et scenario som i Italia med Beppe Grillo eller i Ukraina med Volodymyr Zelenskyj.<\/p>\n

En ukonvensjonell kandidat<\/strong>\u00a0ville ellers v\u00e6re en like stor trussel for venstre- og h\u00f8yrepopulister som M\u00e9lenchon og Le Pen som for Macron. Mange velgere kvier seg for \u00e5 stemme p\u00e5 Le Pen. Flere vil kanskje kunne gj\u00f8re det hvis en outsider danker ut Macron ved valgets f\u00f8rste omgang. Men mindre et flertall som avskyr Marines le Pen bestemmer seg for \u00e5 gj\u00f8re\u00a0tabula rasa<\/em>.<\/p>\n

Fakta: Kommunevalget i Frankrike<\/h3>\n