{"id":1535,"date":"2020-07-09T09:07:14","date_gmt":"2020-07-09T09:07:14","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1535"},"modified":"2020-07-09T09:08:33","modified_gmt":"2020-07-09T09:08:33","slug":"gar-frankrike-mot-en-gronn-bolge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2020\/07\/09\/gar-frankrike-mot-en-gronn-bolge\/","title":{"rendered":"G\u00e5r Frankrike mot en gr\u00f8nn b\u00f8lge?"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Illustrasjon: Colourbox.com. G\u00e5r Frankrike mot «et gr\u00f8nt skifte» etter kommunevalget i mars og juni 2020?<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK:\u00a0<\/strong>Fransk politikk har bydd p\u00e5 mange overraskelser de seneste \u00e5rene. Den siste overraskelsen kom med kommunevalgets andre omgang 28. juni 2020, som ser ut til \u00e5 varsle en gr\u00f8nn b\u00f8lge over landet i tiden fremover. Kan denne b\u00f8lgen gj\u00f8re skam p\u00e5 sp\u00e5dommene om en forventet returkamp mellom Marine Le Pen og Emmanuel Macron i presidentvalget i 2022? Kanskje – kanskje ikke.<\/p>\n

Valget ble ingen suksess blant velgerne. Andelen hjemmesittere n\u00e6rmet seg 60%. Det skal sies at flesteparten av landets 35000 kommuner allerede fikk sin ordf\u00f8rer p\u00e5 plass etter f\u00f8rste omgang 15. mars. P\u00e5 s\u00f8ndag skulle 15% av landets resterende kommuner, dvs. 4827, avholde den avgj\u00f8rende omgangen. Til gjengjeld stod landets mest folkerike storbyer p\u00e5 spill (Paris, Lyon, Marseille, Bordeaux, Strasbourg og Lille). Andre omgang skulle ha funnet sted 22. mars, men ble utsatt til juni pga. koronakrisen. I mellomtiden mistet velgerne interessen for valget. Mange ville nyte friheten etter to m\u00e5neder med portforbud. 43 % av hjemmesitterne oppga at de lot v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 til stemmelokalet av frykt for \u00e5 bli smittet av koronaviruset.<\/p>\n

Valgutfallet kan tolkes lokalt eller nasjonalt. Partiet til president Macron, La R\u00e9publique en Marche (Frankrike Fremad!), fremst\u00e5r som valgets st\u00f8rste taper. Partiet vant ingen store eller mellomstore byer, til tross for allianser, de aller fleste til h\u00f8yre. Til og med forventede seire – som for eksempel i Lyon, landets tredje st\u00f8rste by, – endte med tap. Eneste tr\u00f8st er havnebyen Le Havre, der statsminister Edouard Philippe ble gjenvalgt med 59% av stemmene. Det hjalp ham fint lite. Etter \u00e5 ha n\u00f8lt lenge med \u00e5 kvitte seg med en statsminister som var blitt mer popul\u00e6r enn ham selv, bestemte president Macron seg 3. juni for \u00e5 be Philippe og hans regjering om \u00e5 g\u00e5 av, slik at en ny regjering snarest kunne tre i kraft.<\/p>\n

Partiet til Marine Le Pen, det h\u00f8yrepopulistiske Rassemblement National (Nasjonal samling – RN) jubler etter \u00e5 ha vunnet for andre gang i sin historie en storby over 100.000 innbyggere, Perpignan. Etter valget vil RN styre 10 kommuner med over 9000 innbyggere, mot 11 i 2014. Antall seter i kommunestyrer er samtidig redusert med en tredjedel i forhold til 2014, og dette i f\u00e6rre kommuner. Partiet st\u00e5r alene uten alliansepartnere og sliter fortsatt med \u00e5 f\u00e5 fotfeste i provinsen til tross for et program som prioriterer n\u00e6rhetsprinsippet (lokalisme). Med unntak av Perpignan, m\u00e5 man faktisk tilbake til 1989 for \u00e5 finne et s\u00e5 d\u00e5rlig resultat.<\/p>\n

H\u00f8yrepartiet Les R\u00e9publicains (Republikanerne – LR), klarte seg bra. Man fryktet at Macrons parti skulle kapre mange byer som tilh\u00f8rte eller ble vunnet av h\u00f8yresiden i 2014. Et nederlag ville ha konsolidert rivaliseringen p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 mellom Le Pen og Macron og marginalisert LR. Slik gikk det ikke. Etter f\u00f8rste omgang kom 56% av ordf\u00f8rerne i byer med over 9000 innbyggere og 30% i byer over 30.000 innbyggere fra LR. Andre omgang tegnet et interessant kart av partiet. Dets velgere befinner seg i mellomstore byer. Partiet vant i Lorient, Arles, Metz eller Auxerre, men tapte i Paris, Lyon, Marseille og Bordeaux. Veien til presidentpalasset synes fortsatt lang for den franske h\u00f8yresiden. Etter valget kan den likevel skryte p\u00e5 seg \u00e5 v\u00e6re landets \u00abdype stemme\u00bb.<\/p>\n

Resultatene for venstresiden er det mest spennende ved valget. Den vant i storbyer som Paris, Lyon, Marseille og Bordeaux. G\u00e5r man n\u00e6rmere etter i s\u00f8mmene, er milj\u00f8partiet EELV motoren bak denne suksessen. Partiet vant i Lyon, Marseille, Strasbourg og Bordeaux, men ogs\u00e5 i mellomstore byer som Grenoble, Poitiers, Besan\u00e7on og Tours. Det venstrepopulistiske partiet La France insoumise (Det ukuelige Frankrike) gjorde det bra n\u00e5r det inngikk allianser med resten av venstresiden. Det gjelder ogs\u00e5 sosialistpartiet, som fikk oppgang for f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge. Partiet beholdt Paris, Nantes, Rennes, Lille, Rouen, Clermont-Ferrand og Dijon og erobret Lille, Nancy, Montpellier eller Le Mans. Gjenvalget av sosialisten Anne Hidalgo i Paris med st\u00f8tte fra De gr\u00f8nne vekker oppsikt med tanke p\u00e5 presidentvalget om to \u00e5r.<\/p>\n

Det kan v\u00e6re to grunner bak en slik dynamikk p\u00e5 venstresiden. Den ene handler om program. Venstrepartiene slet i ti\u00e5r med sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan de skulle forholde seg til \u00f8konomisk liberalisme og globaliseringsprosessen. Splittelsen gikk innad i partiene og p\u00e5 tvers av dem. Det hindret allianser og f\u00f8rte til gjentatte nederlag. Klimakrisen og koronaviruset f\u00f8rte dem n\u00e6rmere hverandre og skapte en forst\u00e5else rundt behovet for \u00e5 prioritere det gr\u00f8nne skiftet og finne en b\u00e6rekraftig sosial\u00f8konomisk modell som vil gj\u00f8re det mulig. Den andre grunnen handler om styrkeforholdet mellom partier. P\u00e5 slutten av 1970-tallet gikk sosialistpartiet forbi kommunistpartiet og etablerte sitt lederskap til venstre. Imens ble kommunister stadig f\u00e6rre og De gr\u00f8nne forble sm\u00e5 og splittet. Ved presidentvalget i 2017 r\u00f8yk sosialistenes dominans. Stafettpinnen gikk videre til venstrepopulistene fra Det ukuelige Frankrike. Kommunevalget i \u00e5r – etter president- og parlamentsvalget i 2017 og EU-valget i 2019, viser at vi st\u00e5r p\u00e5 randen av et nytt maktskifte mellom r\u00f8dt, rosa og gr\u00f8nt.<\/p>\n

Det er ikke lenger sosialistpartiet som leder an venstresiden i Frankrike, men De Gr\u00f8nne. Dersom en venstreallianse skal bygges frem mot presidentvalget i 2022, ligger det an til at sosialister, kommunister og venstrepopulister m\u00e5 st\u00f8tte en klar gr\u00f8nn linje og ta til takke med \u00e5 spille andrefiolin. Klarer de det, kan franske velgere om to \u00e5r unng\u00e5 det forventede returoppgj\u00f8ret mellom Macron og Le Pen ved \u00e5 st\u00f8tte noen fra venstresiden som motkandidat mot ham eller henne i andre omgang. Samtidig viser all erfaring at sterke egoer som regel st\u00e5r i veien for venstreunioner. De gr\u00f8nnes nye lederstatus skaper gnister i andre venstrepartier, som frykter marginalisering. Det er heller ikke konsensus innad i EELV om hvorvidt De gr\u00f8nne b\u00f8r satse p\u00e5 venstresiden i 2022 eller om de b\u00f8r \u00e5pne for en bredere allianse som trekker mot sentrum. Der venter Macron p\u00e5 dem.<\/p>\n

Denne kronikken er skrevet av Kjerstin Aukrust, UiO og Franck Orban, Hi\u00d8. De er programledere i podkasten Frankrike Forklart. Kronikken er publisert i V\u00e5rt Land 9. juli 2020<\/a> (bak betalingsmur).<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK:\u00a0Fransk politikk har bydd p\u00e5 mange overraskelser de seneste \u00e5rene. Den siste overraskelsen kom med kommunevalgets andre omgang 28. juni 2020, som ser ut til \u00e5 varsle en gr\u00f8nn b\u00f8lge over landet i tiden fremover. Kan denne b\u00f8lgen gj\u00f8re skam p\u00e5 sp\u00e5dommene om en forventet returkamp mellom Marine Le Pen og Emmanuel Macron i presidentvalget … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abG\u00e5r Frankrike mot en gr\u00f8nn b\u00f8lge?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1535","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-oL","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1535","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1535"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1535\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1542,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1535\/revisions\/1542"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1535"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1535"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1535"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}