{"id":1547,"date":"2020-09-03T08:31:04","date_gmt":"2020-09-03T08:31:04","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1547"},"modified":"2020-09-03T08:31:05","modified_gmt":"2020-09-03T08:31:05","slug":"terrorsaret-som-ikke-leges","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2020\/09\/03\/terrorsaret-som-ikke-leges\/","title":{"rendered":"Terrors\u00e5ret som ikke leges"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Colourbox.com. Hva kommer ut av rettssaken som begynner n\u00e5 i Paris?<\/figcaption><\/figure>\n
\n

KRONIKK: 2. september starter rettssaken mot 14 individer mistenkt for medvirkning i terrorangrepene mot det satiriske bladet Charlie Hebdo og det j\u00f8diske supermarkedet Hyper Cacher i Paris tidlig i januar 2015. Minnet om disse grufulle dagene lever enn\u00e5 hos alle franskmenn. S\u00e5ret m\u00e5 n\u00e5 \u00e5pnes igjen.<\/span><\/p>\n

Rettssaken var planlagt \u00e5 vare fra 4. mai til 10. juli i \u00e5r, men ble utsatt p\u00e5 grunn av koronaen. Den vil vare til 10. november. Det er den f\u00f8rste rettssaken som handler om et jihadistisk angrep i Frankrike siden\u00a0rettssaken mot Abdelkader Merah i 2017<\/a>.<\/p>\n

Protester verden over<\/h2>\n

Denne rettssaken vil bli filmet for \u00e5 kunne studeres i ettertid. Det er f\u00f8rste gang for en terrorsak i Frankrike. Gjerningsmennene fra januar 2015, br\u00f8drene Ch\u00e9rif og Sa\u00efd Kouachi og Amedy Coulibaly, ble drept av antiterrorpolitiet 9. januar 2015.<\/p>\n

De etterlot seg\u00a017 omkomne og 18 s\u00e5rede<\/a>. 17 barn mistet sine foreldre som f\u00f8lge av den ekstreme volden som rystet en hel nasjon.<\/p>\n

Franskmenn mobiliserte massivt for \u00e5 vise avsky mot terrorisme.<\/p>\n

11. januar 2015 samlet en protestaksjon rundt fire millioner mennesker. Ikke siden Frankrike var blitt befridd etter 2. verdenskrig, hadde man sett s\u00e5 mange individer marsjere under samme slagord: \u00abJeg er Charlie!\u00bb<\/p>\n

Utenlandske statsledere gikk ogs\u00e5 sammen med dav\u00e6rende president Hollande for \u00e5 vise solidaritet med et terrorrammet Frankrike. Den liberaldemokratiske modell sto p\u00e5 spill.<\/p>\n

Holdt sammen tross frykten<\/h2>\n

Mange trodde at januar-angrepene var et engangstilfelle. Man senket garden. En f\u00f8rste blodig p\u00e5minnelse kom mot slutten \u00e5ret.<\/p>\n

13. november 2015 gjennomf\u00f8rte ti menn\u00a0seks angrep<\/a>\u00a0med automatv\u00e5pen og vester fylt med sprengstoff. Angrepene kostet 130 liv og 413 skadede.<\/p>\n

S\u00e5 skjedde det igjen i Nice.<\/p>\n

14. juli 2016<\/a>\u00a0kj\u00f8rte en mann en lastebil inn i folkemassen som feiret nasjonaldagen. Angrepet kostet 86 liv og 500 skadede. Franskmenn har opplevd en terrorb\u00f8lge som siden 2015 har krevd 258 liv. Landet vaklet, men bristet ikke. Borgerkrigen mange varslet, kom ikke. Religionskrigen mange fryktet, uteble.<\/p>\n

Alle i Frankrike fortjener en medalje for dette. Samfunnet holdt sammen tross frykten.<\/p>\n

Men medaljen har en bakside. Man m\u00e5tte l\u00e6re \u00e5 leve side om side med terrorisme over tid. Prisen for mer sikkerhet for samfunnet og for borgerne ble en innskrenkning av individuelle friheter. Unntakstilstanden som ble innf\u00f8rt etter november 2015 for \u00e5 hindre flere angrep, ble f\u00f8rst opphevet i november 2017. Store deler av den ble tatt inn i lovverket.<\/p>\n

Tre svakheter<\/h2>\n

Angrepene i januar 2015 avsl\u00f8rte tre svakheter. En av dem var forst\u00e5elsen av jihadistisk terrorisme som nytt fenomen.<\/p>\n

Etter terrorangrepene i mars 2012 ble kontraterrorkapasiteten ikke styrket. Etterretningen, s\u00e6rlig p\u00e5 lokalt niv\u00e5, ble d\u00e5rligere. Varsler om mulige angrep mot Charlie Hebdo ble ikke tatt p\u00e5 alvor.<\/p>\n

Man manglet ogs\u00e5 kunnskap om kontakten mellom akt\u00f8rene i Midt\u00f8sten som ville sl\u00e5 til mot franskmennene, og individene i og utenfor Frankrike som kunne v\u00e6re mottagelige for rekruttering.<\/p>\n

En annen svakhet var spriket i befolkningen. Allerede 11. januar 2015 var det flere som av ulike grunner\u00a0\u00abikke var Charlie\u00bb<\/a>. Bladet ble anklaget for \u00e5 ha stigmatisert islam og muslimer. Man kunne ford\u00f8mme drapene og samtidig ha forst\u00e5else for motivasjonen bak dem. Debatten om ytringsfriheten overskygget debatten om islam i et sekul\u00e6rt Frankrike og fremveksten av militant islamisme i franske byer.<\/p>\n

En siste svakhet var forskjellen mellom reaksjonene etter angrepet mot Charlie Hebdo og etter angrepet mot Hyper Cacher. Allerede i mars 2012 skulle folk ha inntatt gatene for \u00e5 protestere mot Merahs drap p\u00e5 tre barn i alderen fire til syv \u00e5r og en rabbiner p\u00e5 en j\u00f8disk skole i Toulouse. Men mobiliseringen uteble.<\/p>\n

Den lot ogs\u00e5 vente p\u00e5 seg i 2015. Debatten om ytringsfriheten overskygget den om antisemittismen. Og den er ikke blitt mindre relevant etter 2015. J\u00f8der utgj\u00f8r 1 prosent av Frankrikes befolkning. Over halvparten av alle rasistiske angrep som er beg\u00e5tt i landet, er rettet mot dem.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 besvares<\/h2>\n

Rettssaken som starter, er viktig for ofrene, overlevende og etterlatte. Hva som kommer ut av den, er uvisst.\u00a0Rettssaken mot Mehdi Nemmouche<\/a>\u00a0i 2019 \u2013 han angrep det j\u00f8diske museet i Brussel i 2014 og drepte fire personer \u2013 endte opp med \u00abstille jihad,\u00bb det vil si at den tiltalte nektet \u00e5 uttale seg. Senere skrek Nemmouche ut sin uskyld.<\/p>\n

I v\u00e5rt tilfelle er gjerningsmennene d\u00f8de. Man f\u00e5r ikke h\u00f8re hva de tenkte f\u00f8r angrepene, og om de angrer p\u00e5 noe i dag. De andre tiltalte vil kanskje l\u00f8fte litt av sl\u00f8ret.<\/p>\n

Rettssaken betyr mye for Frankrike som sekul\u00e6rt og multikulturelt samfunn. Terroren i januar 2015 var ikke blind. Den var faktisk mer m\u00e5lrettet enn angrepene i november samme \u00e5r. For at rettsoppgj\u00f8ret skal lykkes, m\u00e5 ovennevnte svakheter tas opp og f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l besvares. Hvorfor ble ikke angrepene avverget? Hvorfor ble franske muslimer forf\u00f8rt av terrorgrupper i Midt\u00f8sten?<\/p>\n

Og til slutt: Hvorfor ble franske j\u00f8der igjen m\u00e5l for terror?<\/p>\n

2. september 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban\u00a0en kronikk i Aftenposten<\/a>\u00a0om rettssaken mot 14 individer som er mistenkt for \u00e5 ha medvirket i terrorattentatene i Paris i januar 2015 og som begynner 2. september 2020 frem til 10. november.<\/em><\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: 2. september starter rettssaken mot 14 individer mistenkt for medvirkning i terrorangrepene mot det satiriske bladet Charlie Hebdo og det j\u00f8diske supermarkedet Hyper Cacher i Paris tidlig i januar 2015. Minnet om disse grufulle dagene lever enn\u00e5 hos alle franskmenn. S\u00e5ret m\u00e5 n\u00e5 \u00e5pnes igjen. Rettssaken var planlagt \u00e5 vare fra 4. mai til … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abTerrors\u00e5ret som ikke leges\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1547","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-oX","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1547","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1547"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1547\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1552,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1547\/revisions\/1552"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1547"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1547"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1547"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}