{"id":1564,"date":"2020-10-30T10:02:48","date_gmt":"2020-10-30T10:02:48","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1564"},"modified":"2020-10-30T10:03:01","modified_gmt":"2020-10-30T10:03:01","slug":"er-drapet-pa-laereren-samuel-paty-et-tegn-pa-en-ny-form-for-islamistisk-terrorisme-i-frankrike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2020\/10\/30\/er-drapet-pa-laereren-samuel-paty-et-tegn-pa-en-ny-form-for-islamistisk-terrorisme-i-frankrike\/","title":{"rendered":"Er drapet p\u00e5 l\u00e6reren Samuel Paty et tegn p\u00e5 en ny form for islamistisk terrorisme i Frankrike?"},"content":{"rendered":"

KRONIKK<\/a>: Attentatet rystet hele Frankrike og ga et innblikk i det som lenge har v\u00e6rt et skrekkscenario: At islam, radikal islamisme og islamistisk terrorisme skulle kobles sammen.<\/p>\n

Drapet p\u00e5 historie- og geografil\u00e6reren Samuel Paty fredag 16. oktober i Conflans-Sainte-Honorine, nord for Paris, er en ny episode i en voldsb\u00f8lge som har rammet Frankrike uten stans siden januar 2015. Hittil har landet v\u00e6rt beundret for m\u00e5ten det taklet trusselen fra islamistisk terrorisme p\u00e5. Hva om denne trusselen har endret seg?<\/p>\n

Attentatet i Conflans var nummer 100 i rekken av islamistiske terrorhandlinger rettet mot Frankrike siden 2013, if\u00f8lge en beregning gjort av terroreksperten Jean-Charles Brisard.17 av disse har v\u00e6rt attentater, 22 har v\u00e6rt attentatfors\u00f8k og 61 ble avverget. Dette angrepet rystet spesielt den franske opinionen fordi det ga et innblikk i det som lenge har v\u00e6rt et skrekkscenario for alle: At islam, radikal islamisme og islamistisk terrorisme noen gang skulle kobles sammen i en terrorepisode i Frankrike.<\/p>\n

Angrepet startet med at en muslimsk far protesterte mot en l\u00e6rers undervisning om ytringsfrihet. L\u00e6reren ble trakassert i flere uker og ble til slutt anmeldt til politiet. Videre utviklet situasjonen seg ved at en islamist som har v\u00e6rt i myndighetenes s\u00f8kelys i flere ti\u00e5r bistod den klagende familien. S\u00e5 forsterket sosiale medier budskapet, f\u00f8r mosk\u00e9en i Pantin utenfor Paris la ut et videosnitt p\u00e5 sin Facebook-side som var blitt laget av den sinte faren.<\/p>\n

Det hele endte med at en fransk gutt p\u00e5 18 \u00e5r med tsjetsjenske r\u00f8tter tok saken i egne hender. En eventuell kobling til Midt\u00f8sten og IS er fortsatt under etterforskning. I tillegg til det fikk terroristen hjelp av noen venner med \u00e5 f\u00e5 skyss til Conflans og med innkj\u00f8p av kniv, samt av elever som stod utenfor skolen og pekte offeret ut for ham mot penger. L\u00e6reren Samuel ble bestialsk henrettet p\u00e5 \u00e5pen gate.<\/p>\n

Radikalisert bak lukkede d\u00f8rer eller i fengsel<\/h2>\n

Frankrikes motstandsdyktighet testes p\u00e5 nytt. En utfordring er \u00e5 h\u00e5ndtere en situasjon der flere kan v\u00e6re fristet til \u00e5 koke sammen islam, radikal islamisme og islamistisk terrorisme.<\/p>\n

Koblingen mellom radikal islamisme og islamistisk terrorisme preget attentatene i Toulouse og Montauban i mars 2012. Gjerningsmannen hevdet \u00e5 ha utf\u00f8rt angrepene p\u00e5 vegne av al-Qaida, men han ble ogs\u00e5 koblet til et lokalt radikalt islamistisk milj\u00f8 hvor hatet mot Frankrike kom sterkt til uttrykk. Da reagerte ikke franske myndigheter noe s\u00e6rlig. De skj\u00f8nte ikke helt p\u00e5 det tidspunktet hva jihadistisk terrorisme var.<\/p>\n

Med borgerkrigen i Syria og Irak dukket denne koblingen opp igjen. Rundt 2000 franskmenn dro til Levanten mellom 2011 og 2018 for \u00e5 slutte seg til terrorgrupper som. Jabhat al-Nusra og IS. Trenden fortsatte etter etableringen av Abu Bakr al-Baghdadis kalifat i juni 2014. B\u00e5de fremmedkrigerne og gjerningsmennene bak IS-attentatene siden 2015 kunne v\u00e6re f\u00f8dt og oppvokst i Frankrike og ha kriminelt rulleblad. De aller fleste ble radikalisert bak lukkede d\u00f8rer ute i samfunnet eller i fengsel. Bakmenn beordret, inspirerte eller velsignet dem fra utlandet. Noen av disse bakmennene var faktisk franske.<\/p>\n

Da staten trakk seg ut, fikk ekstremistene fotfeste<\/h2>\n

Attentatet i Conflans vekker bekymring av to grunner. Den ene handler om radikal islamisme. Flere spesialister har p\u00e5pekt at enkelte bydeler eller omr\u00e5der i landet st\u00e5r i fare for \u00e5 bli tapt for radikale islamistiske krefter hvis mottiltak ikke settes inn.<\/p>\n

Hvorfor har radikal islamisme f\u00e5tt lov \u00e5 vokse? Det er flere \u00e5rsaker. En av dem er at man lot ekstremister f\u00e5 fotfeste og tette igjen hull p\u00e5 steder der stat, fylker og kommuner trakk seg ut.<\/p>\n

Det er ikke n\u00f8dvendigvis kun et sp\u00f8rsm\u00e5l om penger. De siste tredve \u00e5r har man brukt over 100 milliarder euro til \u00e5 renovere forsteder. Staten har derimot ikke klart \u00e5 \u00abselge\u00bb verdien av den republikanske modellen og av sekularismen.<\/p>\n

Parallelle samfunn med egne koder og regler har tatt sekularismens plass n\u00e5r skolen og andre offentlige etater har meldt pass. Den franske staten har ogs\u00e5 v\u00e6rt for naiv ovenfor land i Midt\u00f8sten som var strategiske kunder, blant annet i forbindelse med salg av v\u00e5pensystemer. Disse landene har faktisk brukt mye penger og krefter p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte radikale islamistiske milj\u00f8er innad i Frankrike for \u00e5 fremme sin egen ideologiske agenda.<\/p>\n

Hvor stor er den radikale islamismen i Frankrike i dag?<\/h2>\n

J\u00e9r\u00f4me Fourquet leder instituttet IFOP og ser en pyramide med tre etasjer. Toppetasjen best\u00e5r av 1500 individer som sitter i fengsel d\u00f8mt for islamistisk terrorisme eller radikalisert. De utgj\u00f8r den st\u00f8rste trusselen. Det gjelder s\u00e6rlig fremmedkrigerne som har kommet tilbake til Frankrike og som etter hvert l\u00f8slates. Den f\u00f8rste av dem ble l\u00f8slatt i januar 2020.<\/p>\n

Midtetasjen best\u00e5r av noe mellom 10.000 og 15.000 individer som er \u00abflagget\u00bb for islamistisk radikalisering. For dem er overgangen til vold ikke gitt, men heller ikke umulig.<\/p>\n

P\u00e5 bunnen finnes en relativt stor gruppe som st\u00f8tter radikal islamisme og som ikke m\u00e5 forveksles med alminnelige troende muslimer, inkluderte de mer konservative. If\u00f8lge IFOP kan det utgj\u00f8re minst 750.000 individer som bestrider republikkens lover. Et slikt milj\u00f8 utgj\u00f8r ikke noen terrortrussel i seg selv. Men det kan fostre ideer og holdninger som kan f\u00f8re enkelte individer til \u00e5 omsette ord til handling.<\/p>\n

Denne gruppen utgj\u00f8r en reell utfordring for et lovverk som er bundet av nasjonale og internasjonale regler og som m\u00e5 ivareta ytringsfriheten og religionsfriheten som fransk sekularisme er bygd p\u00e5. Fourquet p\u00e5peker at radikal islamisme i Frankrike ikke lenger kan ansees som et importert fenomen. Den har blitt endogen, med en egen dynamikk og et eget hat rettet mot Frankrike som sekul\u00e6r stat. Den trenger ikke eksterne p\u00e5drivere lenger.<\/p>\n

Et klima som kan antennes og f\u00f8re til at noen beg\u00e5r terrorhandlinger<\/h2>\n

Den andre grunnen til bekymring ang\u00e5r forholdet mellom radikal islamisme og islamistisk terrorisme. Spesialister frykter en st\u00f8rre grad av por\u00f8sitet mellom de to.<\/p>\n

Professor Gilles Kepel snakker om\u00a0terrorisme d\u2019atmosph\u00e8re. Med dette mener han at niv\u00e5et p\u00e5 hatdiskursen mot Frankrike som sirkulerer i radikale islamistiske milj\u00f8er, deres m\u00f8testeder og deres sosiale medier kan v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8yt at det kan skape et klima som kan antennes og f\u00f8re til at noen beg\u00e5r terrorisme. Det skjedde trolig i Conflans.<\/p>\n

Sosiologen Bernard Rougier bruker uttrykket\u00a0terrorisme communautariste\u00a0for \u00e5 beskrive en ny form for terrorisme som trekker p\u00e5 radikale islamistiske milj\u00f8er og har f\u00e5tt egen dynamikk. Den er ogs\u00e5 endogen og trenger ikke eksterne impulser. Statsviteren Hugo Micheron g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 varsle om tilblivelsen av en ny islamistisk terrorisme som er s\u00e6rfransk, som ikke trenger impulser utenfra og som ikke b\u00f8r forveksles med jihadistisk terrorisme. I likhet med radikal islamisme er prim\u00e6rfienden Frankrikes sekul\u00e6re modell. N\u00e5r kalifatet ikke finnes lenger, kan man like godt krige hjemme.<\/p>\n

Skulle dette bekreftes, vil det bety en katastrofe for flertallet av franske muslimer som lever et normalt liv. De risikerer \u00e5 bli ansett som femtekolonnister i en strid mellom radikal islamisme og fransk sekularisme. Franske muslimer trenges i h\u00f8yeste grad til \u00e5 utforme og formidle en motdiskurs som kan demme opp for radikal islamisme.<\/p>\n

Tiltak mot ekstremisme f\u00e5r andre land til \u00e5 reagere<\/h2>\n

Frankrike brukte for lang tid p\u00e5 \u00e5 ta innover seg trusselen fra radikal islamisme. Halshuggingen p\u00e5 \u00e5pen gate av en l\u00e6rer som forfektet republikkens kjerneprinsipper, kan bli et vendepunkt.<\/p>\n

Tidspunktet for oppgj\u00f8ret er vanskelig. Attentatet i Conflans kom midt i en ny koronab\u00f8lge og etter en tale av Frankrikes president, Emmanuel Macron, som varslet om en ny lov mot ulike former for separatisme f\u00f8r nytt\u00e5r. Denne loven vil vektlegge islamistisk separatisme og vil blant annet \u00e5pne for at imamer utdannes og sertifiseres i Frankrike.<\/p>\n

Etter drapet i Conflans vil enhver direkte eller indirekte st\u00f8tte til terrorister straffes enda hardere.<\/p>\n

Landet trapper ogs\u00e5 opp utvisningen av utlendinger med ulovlig opphold som er flagget for islamistisk ekstremisme. Samtidig skjerper de kontrollen over moskeer. I radikale islamistiske milj\u00f8er i Frankrike, men ogs\u00e5 i de landene utenfor Frankrike som st\u00f8tter dem av egne strategiske hensyn, vil disse tiltak tolkes som en krigshandling. Tyrkias president Recep Erdogan har allerede anklaget Macron for \u00e5 v\u00e6re i krig mot islam og for \u00e5 v\u00e6re i psykisk ubalanse. Han har ogs\u00e5 unnlatt \u00e5 ford\u00f8mme drapet p\u00e5 den franske l\u00e6reren. Denne typen opptrapping vil dessverre kunne f\u00f8re til mer motstand og vold.<\/p>\n

Parallelt sl\u00e5r enigheten rundt h\u00e5ndteringen av terrorismen som har preget fransk politikk siden attentatene i 2015 sprekker. President Macron anklages for manglende handlekraft av motstandere p\u00e5 venstre og h\u00f8yresiden og p\u00e5 ytterfl\u00f8yene. De vil utnytte krisetilstanden til \u00e5 posisjonere seg f\u00f8r presidentvalget om ett og halvt \u00e5r. Det er en farlig blanding som kan utnyttes av andre.<\/p>\n

28. oktober\u00a02020 publiserte AreaS medlem Franck Orban\u00a0en kronikk i Forskning.no<\/a>\u00a0om attentatet i Conflans-Sainte-Honorine 16. oktober, hvor han sp\u00f8r om ikke Frankrike st\u00e5r overfor en ny type islamistisk terrorisme.<\/em><\/p>\n

\n

Franck Orban<\/strong>
\nF\u00f8rsteamanuensis
\nAvdeling for \u00f8konomi, spr\u00e5k og samfunnsfag
\nLeder av forskergruppen AreaS<\/a><\/p>\n

Se faglig profil<\/a><\/p>\n

\"\"<\/span>\u200b<\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: Attentatet rystet hele Frankrike og ga et innblikk i det som lenge har v\u00e6rt et skrekkscenario: At islam, radikal islamisme og islamistisk terrorisme skulle kobles sammen. Drapet p\u00e5 historie- og geografil\u00e6reren Samuel Paty fredag 16. oktober i Conflans-Sainte-Honorine, nord for Paris, er en ny episode i en voldsb\u00f8lge som har rammet Frankrike uten stans … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abEr drapet p\u00e5 l\u00e6reren Samuel Paty et tegn p\u00e5 en ny form for islamistisk terrorisme i Frankrike?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1564","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-pe","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1564","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1564"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1564\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1566,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1564\/revisions\/1566"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1564"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1564"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1564"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}