{"id":1591,"date":"2020-12-08T14:10:51","date_gmt":"2020-12-08T14:10:51","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1591"},"modified":"2020-12-08T22:39:51","modified_gmt":"2020-12-08T22:39:51","slug":"macron-tar-opp-kampen-mot-islamistisk-separatisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2020\/12\/08\/macron-tar-opp-kampen-mot-islamistisk-separatisme\/","title":{"rendered":"Macron tar opp kampen mot islamistisk separatisme"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Uttrykket \u00abislamistisk separatisme\u00bb har gradvis blitt introdusert, som f\u00f8lge av terrorb\u00f8lgen som har rammet Frankrike siden 2015. Bakgrunnsfoto viser blomsterhavet foran skolen hvor Samuel Paty jobbet. Foto: Vibeke Knoop Rachline.<\/figcaption><\/figure>\n

KRONIKK<\/a>: N\u00e5 kommer Frankrikes allerede omstridte lovforslag om separatisme. Det n\u00e6rmest innbyr til br\u00e5k.<\/em><\/p>\n

9. desember legger regjeringen frem sitt lovforslag \u00abfor \u00e5 styrke sekulariteten og republikanske prinsipper\u00bb. Datoen er alt annet enn tilfeldig. 9. desember 1905 vedtok Frankrike en lov som skilte religion og stat. Staten skulle v\u00e6re n\u00f8ytral ovenfor likestilte religioner. Det skulle v\u00e6re beskyttet religionsfrihet og frihet til ikke \u00e5 tro. Siden har dette v\u00e6rt b\u00e6rebjelken i det franske samfunnet, en garanti for demokratiet \u2013 og samtidig for trosfrihet, et skille mellom offentlige og religi\u00f8se institusjoner og likhet for loven for alle.<\/p>\n

Som en f\u00f8lge av denne loven skulle religion holdes utenfor skoler, med en dag fri midt i uken for de som \u00f8nsket privat religionsundervisning. Loven kom som en balsam etter alle de religi\u00f8se feidene som rammet Frankrike i over 150 \u00e5r og markerte republikanismens og sekularismens seier over klerikalisme, s\u00e6rlig den katolske. Den skulle ikke bli utfordret f\u00f8r i 1980-\u00e5rene av muslimske milj\u00f8er og akt\u00f8rer som ville ha s\u00e6rrettigheter eller bli unntatt for sekularismen. Fenomenet har f\u00e5tt navnet \u00abislamistisk separatisme\u00bb.<\/p>\n

Ordet \u00abseparatisme\u00bb er bakt inn i Frankrikes historie, men ble tidligere brukt for territorier. Fra middelalderen av vokste en beskjeden frankisk stat ut fra nord-Frankrike og Paris-omr\u00e5det ved \u00e5 innlemme tilgrensende territorier som var suverene eller strebet etter \u00e5 bli det. Det skjedde gjennom ekteskapsinng\u00e5elser mellom kongelige familier i Europa, veloverveide diplomatiske kompromisser eller krig. Baskerland, Katalonia, Bretagne og Korsika var blant disse \u00abnesten stater\u00bb som ikke godtok \u00e5 underkaste seg fransk styre. Etter 1789 oppstod det i tillegg strid om disse territoriene skulle godta Revolusjonen og overgangen til republikk.<\/p>\n

Separatisme har dermed v\u00e6rt knyttet til stridssp\u00f8rsm\u00e5l mellom sentralmakt og territorier, og ikke til noen politisk ideologi i moderne forstand. I nyere tid har regioner f\u00e5tt st\u00f8rre innslag av selvstyre og \u00f8kt anerkjennelse. Sentralstaten overf\u00f8rte stadig mer myndighet til dem for \u00e5 spare penger og fokusere p\u00e5 kjernefunksjoner. Frankrike ble mer desentralisert, uten \u00e5 bli en f\u00f8deral stat som Spania eller Tyskland. Grunnlovens f\u00f8rste artikkel fastsl\u00e5r at landet er udelelig og at dets organisasjonsform er desentralisert. Spr\u00e5kundervisning p\u00e5 morsm\u00e5let p\u00e5 skoler eller generalisert tospr\u00e5klig skilting er et eksempel p\u00e5 hvordan franske regioner fortsetter \u00e5 eksistere innenfor rammene av republikken.<\/p>\n

I perioder har det derimot oppst\u00e5tt voldelige episoder, n\u00e5r dialogen mellom utbrytergrupper og sentrale myndigheter l\u00e5ste seg. Gjennom sin historie opplevde ogs\u00e5 Frankrike en form for separatisme som var tilknyttet selvstendighetskrav fra motstandere av fransk kolonialisme, som ville l\u00f8srive seg fra det franske imperiet. P\u00e5 begynnelsen av 1960-\u00e5rene ble flertallet av franske kolonier i Afrika selvstendige uten vold. Indokina-krigen mellom 1946 og 1954 og Algerie-krigen mellom 1954 og 1962 var viktige unntak som innebar ekstrem vold fra involverte parter.<\/p>\n

Uttrykket \u00abislamistisk separatisme\u00bb dukket gradvis opp som f\u00f8lge av terrorb\u00f8lgen som rammet Frankrike fra 2015, frem til i dag. I motsetning til tidligere former for separatisme handler ikke denne formen direkte om territorier, men om hvilken trussel islamisme som radikal ideologi utgj\u00f8r for fransk sekularisme og det det franske samfunnet. En slik trussel er ikke helt ukjent. F\u00f8r 1789 vokste fransk sekularisme som en reaksjon mot katolsk klerikalisme, som hadde tette b\u00e5nd til monarkiet. Frem til 1905 anerkjente den verken det republikanske styret eller skillet mellom stat og religion. Den franske republikken har derfor blitt sekul\u00e6r og antiklerikalsk. Den motsetter seg religioners kontrollfors\u00f8k over institusjoner og deres innblanding i det offentlige og politiske liv, samt i folks hverdagsliv.<\/p>\n

Islam har ikke alltid v\u00e6rt betraktet med skepsis i Frankrike. Historisk sett har franskmenn heller ofte v\u00e6rt fascinert av islam og orientalismen. De jublet ved byggingen av det f\u00f8rste store moske i Frankrike i 1924 i Paris. Avkoloniseringsprosessen, Algerie-krigen, den \u00f8kende innvandringen fra Nord-Afrika p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet og etterd\u00f8nningene av 9\/11 i USA endret gradvis synet p\u00e5 islam og p\u00e5 muslimer. Parallelt vokste en mer radikal form for islam-praksis i deler av Frankrike fra 1980-\u00e5rene.<\/p>\n

Islamismen har utfordret fransk sekularisme med eller uten vold. If\u00f8lge Jihad-spesialisten Hugo Micheron finnes det fire grener av islamisme i dagens Frankrike: Det muslimske brorskapet, Tabligh-bevegelsen, salafismen og jihadismen. Et fellestrekk mellom dem er motviljen mot \u00e5 skille islam som religion og ideologi og viljen til at det offentlige rommet skal underkaste seg religi\u00f8se lover. Skillelinjen mellom dem g\u00e5r derimot p\u00e5 bruk av vold. Brorskapet, Tabligh og salafisme bruker i stor grad forkynning og sosialarbeid for \u00e5 \u00f8ke sin innflytelse. Jihadismes m\u00e5l er derimot \u00e5 bruke terrorisme for \u00e5 innf\u00f8re et islamistisk styre i deler av Frankrike heller i hele landet.<\/p>\n

Konflikten mellom fransk sekularisme og politisk islamisme startet h\u00f8sten 1989, da tre gymnasjenter i Paris-forstaden Creil ble utvist fra skolen etter \u00e5 ha kommet med hijab og nektet \u00e5 ta den av. Rektor mente det var i strid med skolens sekul\u00e6re prinsipp og utviste dem. Det endte med et forlik mellom skolen og foreldrene. Jentene m\u00e5tte ta av seg hijaben inne p\u00e5 skolen for \u00e5 markere forskjellen mellom privat og offentlig rom. Debatten varte i 30 \u00e5r. I mellomtiden kom det en lov mot \u00absynlige religi\u00f8se symboler\u00bb p\u00e5 skoler i 2004, og en annen lov mot ansiktsdekkende plagg i 2010. Det ble formulert slik at muslimer ikke skulle krenkes. Ro og orden skulle sikres i det offentlige rom.<\/p>\n

Sosiologen Farhad Khosrokhavar anser hijab-saken i Creil som \u00abbegynnelsen p\u00e5 konflikten mellom et flertall knyttet til republikanske verdier og et stort mindretall \u2013 muslimene utgj\u00f8r 6-8 % av befolkningen i Frankrike. En del av dem f\u00f8ler seg krenket, forlatt og forkastet. De pr\u00f8ver \u00e5 finne en identitet fra hijab til burkini. Creil var derfor begynnelsen p\u00e5 islam som sosial tematikk, og senere politisk.\u00bb Islamistisk klerikalisme kan i verste fall munne ut i terrorisme. I 2012 gjennomf\u00f8rte den selverkl\u00e6rte jihadisten Mohammed Merah tre attentater i Toulouse og Montauban. Og flere terrorangrep skulle det bli fram til i dag.<\/p>\n

I oktober 2020 holdt president Emmanuel Macron en tale i Paris-forstaden Les Mureaux. Da brukte han uttrykket \u00abislamistisk separatisme,\u00bb samtidig som han skilte mellom voldelig og ikke-voldelig islamistisk separatisme. For ham utgjorde begge former en trussel mot fransk sekularisme. Han gikk for f\u00f8rste gang spesifikt inn p\u00e5 hvordan statsmakten skulle h\u00e5ndtere disse. Som liberal som kvier seg med \u00e5 legge b\u00e5nd p\u00e5 ytringsfriheten har han g\u00e5tt som katten rundt den varme gr\u00f8ten i tre \u00e5r. Men den ekstreme volden som har funnet sted under demonstrasjoner og terrorangrepene kan ha forandret ham. N\u00e5 g\u00e5r han hardere til verks, med en viss fare for \u00e5 f\u00e5 kritikk for \u00e5 kneble ytringsfriheten. Reaksjoner til artikkel 25 i lovutkastet \u2013 som \u00e5pner for en kriminalisering av diffusjonen av personlige informasjoner p\u00e5 ulike plattformer som kan sette en person i fare, er et uttrykk for det.<\/p>\n

Macrons tale ga ingen detaljer om hva lovforslaget skal inneholde. Det som lekket ut over tid er bl.a. et forbud mot \u00abjomfrusertifikater\u00bb og slutt p\u00e5 hjemmeundervisning, trolig pga. frykt for islamistisk p\u00e5virkning. Videre skal imamer utdannes i Frankrike. Moskeer skal ikke lenger kunne finansieres av fremmede stater. Radikale moskeer og muslimske organisasjoner med kobling til radikale milj\u00f8er skal ogs\u00e5 fotf\u00f8lges. Utenlandske statsborgere som forkynner radikal islamisme skal ogs\u00e5 kunne utvises letere enn f\u00f8r. En meningsm\u00e5ling utf\u00f8rt av Odoxa-Dentsu Consulting for avisen Le Figaro i oktober viste at 8 av 10 franskmenn st\u00f8ttet tiltakene. Samtidig forstod bare 6 av 10 betydningen av uttrykket \u00abseparatisme\u00bb.<\/p>\n

Debatten rundt loven om separatisme farges av voldspiralen. 2. september startet rettssaken om attentatet mot Charlie Hebdo som fant sted i januar 2015. Den har n\u00e5 begynt igjen etter stans pga. Covid-19. 15. september ble satiremagasinets tidligere lokaler i Paris m\u00e5l for et angrep med kj\u00f8tt\u00f8ks. To ble s\u00e5ret. 16. oktober ble historiel\u00e6reren Samuel Paty halshugget p\u00e5 \u00e5pen gate i Conflans-Saint-Honorine. 29. oktober ble tre personer drept i domkirken i Nice i et knivangrep.<\/p>\n

Barske r\u00f8ster p\u00e5 h\u00f8yresiden krever at det innf\u00f8res enda strengere tiltak. Radikale mosk\u00e9er skal stenges, familiegjenforening skal forbys, islamister som er ferdig sonet skal utvises. Macron holder igjen og vil unng\u00e5 en eskalering, men vurderer ytterligere grensekontroll. Han sliter ogs\u00e5 i kampen om den internasjonale opinionen etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdo\u011fan lanserte en appell om boikott av franske produkter og store demonstrasjoner mot Frankrike fant sted i flere land i Midt\u00f8sten.<\/p>\n

Separatismedebatten har mange fronter. En gruppe franske muslimske intellektuelle tok til orde 31. oktober og lanserte en appell som forsvarte den franske presidenten. For dem kritiserte han islamisme, som kan anses som en forvrengning av islam, og ikke islam som religion. De mente tvert imot at Macron viste respekt for islam da han gikk l\u00f8s p\u00e5 islamistisk ideologi. De beklagde ogs\u00e5 at skillet mellom islam og islamisme ikke kom tydelig fram i den arabiske oversettelsen av Macrons tale.<\/p>\n

Rektoren ved moskeen i Paris fors\u00f8kte \u00e5 dempe gemyttene. Chems-Eddine Hafiz pekte p\u00e5 en \u00abislamsk totalitarisme som sl\u00e5r an tonen\u00bb og som \u00abtar makten\u00bb. Han noterte ogs\u00e5 en paradoksal situasjon. Selv om 99,9 prosent av franske muslimer praktiserer en islam som lever i harmoni med republikkens verdier, forbindes islam n\u00e6rmest automatisk med islamisme. Derfor b\u00f8r man huske at loven om separatisme som kommer 9. desember ikke handler om dem. Den handler om de radikale \u2013 s\u00e6rlig mange unge fra forstedene i Paris og andre storbyer \u2013 som blir forf\u00f8rt av intern og ekstern islamistisk propaganda. Den handler om de som bor i \u00abrepublikkens tapte territorier\u00bb, der separatismen allerede har klart \u00e5 s\u00e5 splid.<\/p>\n

Denne kommentaren er skrevet\u00a0 8. desember 2020 av VIBEKE KNOOP RACHLINE, journalist basert i Paris, og FRANCK ORBAN, f\u00f8rsteamanuensis ved HI\u00d8 for Transit Magasin.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: N\u00e5 kommer Frankrikes allerede omstridte lovforslag om separatisme. Det n\u00e6rmest innbyr til br\u00e5k. 9. desember legger regjeringen frem sitt lovforslag \u00abfor \u00e5 styrke sekulariteten og republikanske prinsipper\u00bb. Datoen er alt annet enn tilfeldig. 9. desember 1905 vedtok Frankrike en lov som skilte religion og stat. Staten skulle v\u00e6re n\u00f8ytral ovenfor likestilte religioner. Det skulle … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abMacron tar opp kampen mot islamistisk separatisme\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1591","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-pF","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1591","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1591"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1591\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1595,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1591\/revisions\/1595"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1591"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1591"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1591"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}