{"id":1677,"date":"2021-10-07T21:51:24","date_gmt":"2021-10-07T21:51:24","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1677"},"modified":"2021-10-07T21:51:32","modified_gmt":"2021-10-07T21:51:32","slug":"ubatskandalen-et-australsk-trafalgar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2021\/10\/07\/ubatskandalen-et-australsk-trafalgar\/","title":{"rendered":"Ub\u00e5tskandalen: et australsk Trafalgar?"},"content":{"rendered":"<div class=\"grid block block-text\">\n<div class=\"body\">\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2021\/10\/07\/ubatskandalen-et-australsk-trafalgar\/skjermbilde-2021-10-07-kl-23-43-16\/\" rel=\"attachment wp-att-1679\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-1679 aligncenter\" src=\"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/files\/2021\/10\/Skjermbilde-2021-10-07-kl.-23.43.16-300x140.png\" alt=\"\" width=\"431\" height=\"201\" srcset=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/files\/2021\/10\/Skjermbilde-2021-10-07-kl.-23.43.16-300x140.png 300w, https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/files\/2021\/10\/Skjermbilde-2021-10-07-kl.-23.43.16-1024x479.png 1024w, https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/files\/2021\/10\/Skjermbilde-2021-10-07-kl.-23.43.16-768x359.png 768w, https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/files\/2021\/10\/Skjermbilde-2021-10-07-kl.-23.43.16-1536x718.png 1536w, https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/files\/2021\/10\/Skjermbilde-2021-10-07-kl.-23.43.16-2048x958.png 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 431px) 100vw, 431px\" \/><\/a><\/p>\n<p class=\"has-drop-cap\"><strong>Australia skrotet 15. september<\/strong>\u00a0br\u00e5tt en avtale fra 2016 inng\u00e5tt med Frankrike om \u00e5 kj\u00f8pe 12 dieseldrevne ub\u00e5ter av Attack-klassen mellom 2030 og 2040. Den ble avl\u00f8st av en ny avtale inng\u00e5tt med USA og Storbritannia om leveransen av 12 atomdrevne ub\u00e5ter. Avtalebruddet g\u00e5r langt utover et giganttap for franske Naval Group. Det kompliserer en langsiktig strategi om \u00e5 styrke Frankrikes rolle\u00a0<a href=\"https:\/\/www.swp-berlin.org\/en\/publication\/from-asia-pacific-to-indo-pacific\/\">i Det indopasifiske omr\u00e5det \u2013 et uttrykk som ble brukt for f\u00f8rste gang i 2007 av den japanske statsministeren Shinzo Abe -, som strekker seg fra Afrikas \u00f8stkyst til \u00f8ynasjonene i Stillehavet<\/a>.<\/p>\n<p><strong>To dimensjoner kan trekkes fram<\/strong>\u00a0i ub\u00e5tskandalen. Den ene handler om hvordan bruddet skjedde og om hvilke reaksjoner som kom fra Paris. Den andre handler om hvilket handlingsrom franskmennene sitter igjen med etter dette.<\/p>\n<p><strong>For franskmenn er avtalebruddet<\/strong>\u00a0et surt eple \u00e5 bite i. Franske medier beskrev hendelsen som en ydmykelse og et \u00abaustralsk Trafalgar\u00bb, og trakk ogs\u00e5 paralleller til\u00a0<a href=\"https:\/\/www.marianne.net\/agora\/les-signatures-de-marianne\/contrat-du-siecle-aujourdhui-la-france-seule-nest-pas-un-slogan-cest-un-constat\">Fashoda-krisen i S\u00f8r-Sudan i 1898<\/a>. Franske myndigheter fikk beskjed om avtalebruddet kort tid f\u00f8r nyheten ble kunngjort 15. september av Joe Biden, Scott Morrison og Boris Johnson. De involverte partene holdt kortene tett til brystet i m\u00e5neder.<\/p>\n<p><strong>Kritikken mot president Macron og Castex-regjeringen<\/strong>\u00a0g\u00e5r ut p\u00e5 at man har v\u00e6rt naiv overfor det som stod p\u00e5 spill. I september 1958 sendte de Gaulle \u2013 som nettopp hadde kommet tilbake til makten \u2013\u00a0<a href=\"https:\/\/history.state.gov\/historicaldocuments\/frus1958-60v07p2\/d45\">et memorandum til Eisenhower og Macmillan<\/a>, der han krevde en reform av NATO og foreslo et triumvirat hvor briter, amerikanere og franskmenn ville fordele seg imellom ansvaret for forsvaret at den frie verden. Forslaget m\u00f8tte da en kald skulder, noe som f\u00f8rte til at Frankrike trakk seg gradvis ut av NATOs integrerte strukturer.<\/p>\n<p><strong>N\u00e5r britene, australierne og amerikanerne\u00a0<\/strong>n\u00e5 danner AUKUS, samtidig som Frankrike fors\u00f8kes vraket fra et omr\u00e5de med strategisk betydning, puster det nytt liv i oppfatningen om at \u00abangelsakserne\u00bb sl\u00e5r til igjen. Det skjer til tross for ti\u00e5r med aktive bidrag til NATO-operasjoner og andre eksterne operasjoner sammen med amerikanerne og britene, og franskmennenes gjeninntreden i NATOs milit\u00e6re struktur i april 2009.<\/p>\n<p><strong>Frankrike kalte straks hjem<\/strong>\u00a0<a href=\"https:\/\/www.theguardian.com\/world\/2021\/sep\/22\/aukus-pact-emmanuel-macron-to-demand-clarifications-from-joe-biden\">sine ambassad\u00f8rer i Canberra og Washington (men ikke London)<\/a>. En sint utenriksminister Le Drian anklagde Australia for bevisst \u00e5 ha f\u00f8rt Frankrike bak lyset og kalte USAs oppf\u00f8rsel \u00aben dolk i ryggen\u00bb fra en alliert. I et Frankrike som i 2019 kritiserte NATO for manglende strategisk dialog \u2013 ref. Macrons ber\u00f8mte tirade om at NATO var \u00abhjerned\u00f8d\u00bb \u2013, kan NATO- og USA-skepsisen reaktiveres p\u00e5 kort varsel. Flere opposisjonsledere gikk ut for \u00e5 si at Frankrike b\u00f8r trekke seg ut av en allianse som har blitt mer irrelevant.<\/p>\n<div class=\"wp-block-image\"><\/div>\n<p><strong>At det radikale venstre og det radikale h\u00f8yre<\/strong>\u00a0g\u00e5r inn for dette vil ikke overraske noen (Jean-Luc M\u00e9lenchon for LFI, Fabien Roussel for PCF, Jordan Bardella for RN). Antiamerikanismen er en viktig mark\u00f8r av deres identitet. Men at en presidentkandidat og mulig president i 2022 som\u00a0<a href=\"https:\/\/www.huffingtonpost.fr\/entry\/sous-marins-australiens-la-sortie-de-lotan-reclamee-par-les-oppositions_fr_61474aa4e4b0d9b6de97d6e0\">Xavier Bertrand<\/a>\u00a0ogs\u00e5 er villig til \u00e5 revurdere Frankrikes forhold til NATO sier en del om irritasjonsniv\u00e5et i Paris. Slike reaksjoner vekker en gammel frustrasjon over systematisk \u00e5 bli holdt utenfor det gode engelsktalende selskapet n\u00e5r det virkelig gjelder, og en reell frykt for at Frankrike har blitt en annenrangsnasjon i det globale hierarkiet.<\/p>\n<p><strong>Ingen oppf\u00f8rte seg irrasjonelt<\/strong>\u00a0i denne saken. Det er logisk at Australia skifter ut en fjern alliert mot USAs n\u00e6rhet og milit\u00e6re paraply for \u00e5 sikre sine n\u00e6romr\u00e5der.\u00a0<a href=\"https:\/\/www.theguardian.com\/world\/2021\/sep\/23\/aukus-australia-sent-extremely-satisfied-letter-hours-before-axing-french-contract\">Man kunne bare ha gjort det p\u00e5 en mer elegant m\u00e5te<\/a>. En f\u00f8lge av dette valget kan v\u00e6re et \u00f8kt spenningsniv\u00e5 med Kina, noe Australias tidligere statsminister Kevin Ruud p\u00e5pekte i\u00a0<a href=\"https:\/\/www.lemonde.fr\/idees\/article\/2021\/09\/21\/la-decision-de-canberra-sur-les-sous-marins-aggrave-les-tensions-strategiques-en-asie-du-sud-est-l-avertissement-de-kevin-rudd-ancien-premier-ministre-australien_6095476_3232.html#xtor=AL-32280270-%5Bdefault%5D-%5Bios%5D\">Le Monde<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Sett fra et amerikansk perspektiv<\/strong>\u00a0er det ikke ulogisk at Australia inng\u00e5r i\u00a0<a href=\"https:\/\/www.rand.org\/content\/dam\/rand\/pubs\/research_reports\/RR4400\/RR4412\/RAND_RR4412.pdf\">en USA-ledet regional\u00a0<em>containment<\/em>\u00a0av Kinas ekspansjon<\/a>\u00a0ved siden av andre land som India, Vietnam, Japan og S\u00f8r-Korea. Det er heller ikke s\u00e5 overraskende at franskmenn vil spille en rolle i et verdenshj\u00f8rne hvor\u00a0<a href=\"https:\/\/www.diplomatie.gouv.fr\/en\/country-files\/asia-and-oceania\/the-indo-pacific-region-a-priority-for-france\/\">de har strategiske interesser<\/a>\u00a0i form av landterritorier (R\u00e9union, Mayotte, fransk Polynesia, Wallis og Futuna, Ny-Caledonia, samt franske s\u00f8rterritorier), eksklusive \u00f8konomiske soner som tilsvarer 9 millioner km<sup>2<\/sup>\u00a0og 1,5 million franske statsborgere.<\/p>\n<p><strong>Derfor har det indopasifiske omr\u00e5det<\/strong>\u00a0f\u00e5tt stadig mer betydning for franskmenn de siste \u00e5rene. Det ble gjort til\u00a0<a href=\"https:\/\/www.diplomatie.gouv.fr\/IMG\/pdf\/en_a4_indopacifique_v2_rvb_cle432726.pdf\">en nasjonal prioritet av president Macron i mai 2018<\/a>. Australia var i den forstand et viktig ledd i den nye satsingen og en avgj\u00f8rende regional partner i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en bedre sikring av franske interesser og p\u00e5 \u00e5 motarbeide et bipol\u00e6rt system dominert av USA og Kina. N\u00e5 m\u00e5 andre opsjoner vurderes.<\/p>\n<p><strong>Australia-krisen er n\u00e5 avbl\u00e5st<\/strong>\u00a0<a href=\"https:\/\/www.whitehouse.gov\/briefing-room\/statements-releases\/2021\/09\/22\/joint-statement-on-the-phone-call-between-president-biden-and-president-macron\/\">etter en telefonsamtale mellom Biden og Macron<\/a>. Amerikanerne ba pent om unnskyldning, lovet at noe slikt ikke skulle gjentas og gikk med p\u00e5 flere bilaterale konsultasjoner med franskmenn i forkant av viktige beslutninger. Det koster lite. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 erkjennelsen om at et mer b\u00e6rekraftig EU-forsvar kan styrke NATO og det transatlantiske samarbeidet s\u00e5 lenge sp\u00f8rsm\u00e5let om europeernes strategiske autonomi forblir tabubelagt i Europa.<\/p>\n<p><strong>\u00c5 lege s\u00e5r med australierne<\/strong>\u00a0vil ogs\u00e5 ta tid, men er n\u00f8dvendig i lys av felles interesser. For franskmenn representerer ub\u00e5tsaken uansett en realitetsorientering som neppe demper mistanken om at de anses som \u00abjuniorpartner\u00bb.\u00a0<a href=\"https:\/\/www.institutmontaigne.org\/en\/blog\/france-america-and-indo-pacific-after-aukus\">De st\u00e5r foran flere valgmuligheter<\/a>. En av dem er fortsatt \u00e5 prioritere en nasjonal strategi i det indopasifiske omr\u00e5det med enda st\u00f8rre vekt p\u00e5 st\u00f8ttespillere som India. De kan ogs\u00e5 \u00abeuropeisere\u00bb sin indopasifiske agenda i st\u00f8rre grad enn tidligere \u2013 slik de pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re med terrorbekjempelsen i Mali-regionen \u2013, for \u00e5 redusere kostnadsniv\u00e5et og \u00f8ke gjennomslagskraften.<\/p>\n<p><strong>Da m\u00e5 flere EU-land v\u00e6re med. Begge alternativene er krevende \u2013 men ikke umulige \u2013 veier \u00e5 g\u00e5.<\/strong><\/p>\n<div class=\"td-a-rec td-a-rec-id-content_bottom tdi_4_b81 td_block_template_10\"><\/div>\n<div class=\"grid block block-text\">\n<div class=\"body\"><em>Denne analysen er skrevet av Franck Orban og ble ble publisert p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.atlanterhavskomiteen.no\/ukens-analyse\/ubatskandalen-et-australsk-trafalgar\">websiden til Den norske Atlanterhavskomit\u00e9 (DNAK) 29. september 2021<\/a> og p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.transitmag.no\/2021\/10\/01\/ubatskandalen-et-australsk-trafalgar\/\">websiden til Transit Magasin 1. oktober 2021<\/a>.<\/em><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; Australia skrotet 15. september\u00a0br\u00e5tt en avtale fra 2016 inng\u00e5tt med Frankrike om \u00e5 kj\u00f8pe 12 dieseldrevne ub\u00e5ter av Attack-klassen mellom 2030 og 2040. Den ble avl\u00f8st av en ny avtale inng\u00e5tt med USA og Storbritannia om leveransen av 12 atomdrevne ub\u00e5ter. Avtalebruddet g\u00e5r langt utover et giganttap for franske Naval Group. Det kompliserer en &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2021\/10\/07\/ubatskandalen-et-australsk-trafalgar\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abUb\u00e5tskandalen: et australsk Trafalgar?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1677","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-r3","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1677","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1677"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1677\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1685,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1677\/revisions\/1685"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1677"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1677"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1677"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}