{"id":1764,"date":"2022-02-09T08:09:40","date_gmt":"2022-02-09T08:09:40","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1764"},"modified":"2022-02-09T08:11:30","modified_gmt":"2022-02-09T08:11:30","slug":"zemmour-mannen-som-vil-rive-ned-muren-mellom-hoyre-og-ytre-hoyre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2022\/02\/09\/zemmour-mannen-som-vil-rive-ned-muren-mellom-hoyre-og-ytre-hoyre\/","title":{"rendered":"Zemmour \u2013 mannen som vil rive ned muren mellom h\u00f8yre og ytre h\u00f8yre"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Kan Eric Zemmour bli kandidaten som st\u00e5r igjen for ytre h\u00f8yre etter presidentvalgets f\u00f8rste omgang i Frankrike 10. april? Kan han sl\u00e5 den sittende presidenten Macron ved andre omgang 24. april? Kan han bli Frankrikes neste president frem til 2027? Svaret p\u00e5 dette er sannsynligvis nei. Men han vil prege fransk politikk i lang tid fremover.<\/p>\n

\n

Heller Zemmour enn le Pen<\/h2>\n

30. november 2021 kunngjorde Zemmour at han stilte opp som kandidat til presidentvalget i 2022 i Frankrike.<\/a>\u00a0Delvis ble han overtalt til dette av bekjente, som mente at h\u00f8yreradikale krefter aldri ville vinne presidentvalget med Marine le Pen som kandidat. Hun pendler mellom venstre- og h\u00f8yresiden og er intellektuelt for svak til \u00e5 vinne et returoppgj\u00f8r mot Macron.<\/p>\n

For dem er Zemmour rett mann for jobben. Sistnevnte overbeviste seg selv at han er den eneste som kan redde et Frankrike som trues av moralsk forfall og borgerkrig. Han alene kan stanse utskiftningen av \u00abgrasrotfranskmenn\u00bb med \u00abikke-hvite-ikke-europeere.\u00bb Bare han kan forene velgerne fra det konservative partiet Republikanerne som vil ha et oppgj\u00f8r med innvandring, kriminalitet og islam og velgerne fra det h\u00f8yreradikale partiet Nasjonal Samling som er oppgitt over Marine le Pens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re partiet mer spiselig for allmenheten for en hypotetisk dag i fremtiden \u00e5 komme til makten. Kun Zemmour kan rive ned den ideologiske muren som ble bygd mellom h\u00f8yre og ytre h\u00f8yre etter nazismens fall og slutten av andre verdenskrig.<\/p>\n

Jeg har tidligere skrevet<\/a>\u00a0om hvordan Zemmour gikk fra \u00e5 v\u00e6re en ukjent journalist med rare meninger p\u00e5 slutten av 1990-tallet til \u00e5 bli en sentral h\u00f8yreradikal stemme p\u00e5 2000-tallet. Utviklingen m\u00e5tte logisk f\u00f8re til at han gikk inn i politikken.\u00a0Verdikonservatismen ble avl\u00f8st av en langt mer reaksjon\u00e6r tankegang som forfekter ideen om at man b\u00f8r tilbake til et kulturelt homogent og et raserent Frankrike<\/a>\u00a0som fantes p\u00e5 1950-tallet. If\u00f8lge forfatter Etienne Girard, som i 2021 ga ut \u00abLe radicalis\u00e9; enqu\u00eate sur Eric Zemmour\u00bb (den radikaliserte; unders\u00f8kelse om Eric Zemmour), er hans ukroni et produkt av et radikaliseringsforl\u00f8p som skj\u00f8t fart rundt 2015.<\/p>\n

Jordskjelv-Zemmour<\/h2>\n

Zemmour har klekket ut en plan som skal f\u00f8re ham til valgseier. Han skal ta \u00abd\u00e9gagisme\u00bb fra presidentvalget i 2017, hvor velgerne vraket alle kandidater fra etablerte partier p\u00e5 venstre- og h\u00f8yresiden ved f\u00f8rste valgomgang, et skritt lenger. Han skal ta rotta p\u00e5 det som er igjen av partisystemet.<\/p>\n

Venstresiden er en lett sak. Den var allerede p\u00e5 d\u00f8dsleiet etter katastrofevalget i 2017. F\u00f8r \u00e5rets presidentvalg ligger den med brukket rygg og mer splittet enn noensinne. N\u00e5 st\u00e5r h\u00f8yrepartiet Republikanerne og Nasjonal Samling p\u00e5 tur. Begge skal svekkes. Muren skal rives ned og taperne fra 1945 skal tas igjen inn i varmen. Denne planen krever at fransk politikk snus opp ned.<\/p>\n

I en rapport fra oktober 2021\u00a0<\/a>ble presidentvalgkampen til Zemmour beskrevet som tre ulike jordskjelv. Det f\u00f8rste er\u00a0strategisk<\/em>. Zemmour oppf\u00f8rer seg som Trump i 2016. Han henvender seg til sine egne tilhengere. Provoserende utsagn om kvinner, innvandrere, muslimer og kriminelle \u2013 og til og med handikappede barn -, bygger p\u00e5 en splittende retorikk som prioriterer magef\u00f8lelse fremfor refleksjon. Velgerne m\u00e5 ta stilling mellom liv og d\u00f8d, krig og fred, mostand og forr\u00e6deri.<\/p>\n

Zemmour regner med at mistroen ovenfor politikk, vitenskap og medier ikke er mindre etter to \u00e5r med Covid-krisen og fem \u00e5r med et vanskelig forhold mellom Macron og velgerne. Disse bes om \u00e5 velge\u00a0mellom en radikalitet som fremst\u00e5r som en fornyende kraft \u2013 selv om den er rettet mot fortiden -, og en rasjonalitet som assosieres med avmakt og svik<\/a>.<\/p>\n

Inspirert av Trump og Obama<\/h2>\n

Zemmours andre jordskjelv er\u00a0diskursivt<\/em>. Han begynte med\u00a0carpet bombing<\/em>\u00a0i alle medier lenge han f\u00f8r han ble kandidat. F\u00f8rst som journalist og kommentator gjennom sitt TV-program p\u00e5 Cnews, s\u00e5 som forfatter etter at hans siste bok \u00abFrankrike har ikke sagt sitt siste ord\u00bb kom ut 16. september.<\/p>\n

Han monopoliserte landets mediekanaler f\u00f8r venstre-og h\u00f8yresiden hadde utnevnt sin kandidat til valget og lagd et valgprogram. Motstanderne s\u00e5 passivt p\u00e5 at han satte dagsorden. I stedet for \u00e5 dr\u00f8fte Covid-krisen, kj\u00f8pekraften eller milj\u00f8krisen, handlet debatten om Frankrikes \u00abidentitetskrise\u00bb og om faren for en n\u00e6rst\u00e5ende borgerkrig pga. innvandring, kriminalitet og islam.<\/p>\n

Det siste jordskjelvet er\u00a0teknologisk<\/em>\u00a0og\u00a0estetisk<\/em>. Der har Zemmour hentet inspirasjon fra Obamas valgkamp i 2008 og Trump i 2016. Han bryter med alle eksisterende valgkampkoder med tanke p\u00e5 hvilke farger som brukes p\u00e5 valgkampplakater, formatet eller hvordan han poserer p\u00e5 dem.<\/p>\n

Han har ogs\u00e5 aktive st\u00f8ttegrupper som ungdomsorganisasjonen \u00abG\u00e9n\u00e9ration Z\u00bb og \u00abLes amis de Eric Zemmour\u00bb (Eric Zemmours\u2019 venner), som startet \u00e5 lage valgkampsmateriell og drive valgkamp f\u00f8r han offisielt ble kandidat.\u00a0Valgkamporganisasjonen best\u00e5r i dag av rundt 50 stykker<\/a>. De mest profilerte kommer fra partier som Republikanerne og Nasjonal Samling eller fra konservative katolske milj\u00f8er.<\/p>\n

Mindre synlige er andre individer som tilh\u00f8rer identit\u00e6rbevegelsen eller som assosieres med den mest radikale delen av det ytre h\u00f8yre. Zemmour-propaganda deles bl.a. p\u00e5 digitale plattformer av tilhengere som knyttes til\u00a0Fachosph\u00e8re<\/a>, dvs. den ytre h\u00f8yre-sf\u00e6ren p\u00e5 nettet. Noen av disse\u00a0digitale soldater ble nylig anklaget for \u00e5 drive \u00abastroturfing,\u00bb dvs. \u00e5 bl\u00e5se opp Zemmours synlighet i sosiale medier p\u00e5 bekostning av rivalene.<\/a><\/p>\n

En boble som kan sprekke<\/h2>\n

Zemmour har lenge v\u00e6rt omtalt som en medieboble som vil sprekke. Det har enn\u00e5 ikke skjedd. Meningsm\u00e5lingene indikerer likevel at han sliter med \u00e5 g\u00e5 forbi Val\u00e9rie P\u00e9cresse og Marine le Pen.\u00a0Sopra-Steria fra 5. februar for TV-kanalen France Info og avisen Le Parisien plasserer ham likt med le Pen (14%), men bak P\u00e9cresse (16,5%)<\/a>.<\/p>\n

Ser man alle meningsm\u00e5linger under ett de siste m\u00e5nedene, er det vanskelig \u00e5 se en definitiv trend. Velgerne er for lite engasjert og usikre p\u00e5 hvem de skal stemme p\u00e5. Flere omstridte utspill fra Zemmours side har gjort opinionen mer kritisk mot ham.\u00a0Over 60% ser p\u00e5 ham som en trussel mot demokratiet<\/a>.<\/p>\n

Le Pen ligger lavere. Hvis m\u00e5let var \u00e5 spille le Pen ut p\u00e5 sidelinjen, er det skivebom. Datteren til grunnleggeren av Nasjonal Front holder seg stabil i meningsm\u00e5lingene og fremstiller seg som mer moderat enn Zemmour. Det kan hjelpe henne hvis hun kommer videre til andre valgomgang. Kandidaten for Republikanerne P\u00e9cresse holder ogs\u00e5 orden i rekkene. Ingen av tungvekterne i partiet har g\u00e5tt over til Zemmour enn\u00e5. Hun kan bli den store vinneren av \u00abd\u00f8dsoppgj\u00f8ret\u00bb p\u00e5 ytre h\u00f8yre mellom le Pen og Zemmour.<\/p>\n

Parallelt sliter Zemmour med rettsvesenet.\u00a017. januar 2021 ble han d\u00f8mt for \u00e5 oppfordre til rasistisk motivert hat eller vold<\/a>\u00a0etter \u00e5 ha beskrevet enslige mindre\u00e5rige innvandrerbarn som tyver, drapsmenn og voldtektsmenn i en tv-debatt i kanalen CNews 29. november 2020. Zemmour kalte dommen en \u00abideologisk og idiotisk ford\u00f8mmelse\u00bb og varslet anke. Fra f\u00f8r er han d\u00f8mt to ganger for hatytringer. Det er likevel f\u00f8rste gang at en kandidat til presidentvalget har et rulleblad. Zemmour er ogs\u00e5 tiltalt i en sak om brudd p\u00e5 opphavsrett i forbindelse med videoen fra 30. november 2021 hvor han kunngjorde at han stilte opp som kandidat til presidentvalget.\u00a0Han er ikke minst mistenkt for seksuelt overgrep mot minst seks kvinner<\/a>.<\/p>\n

Temperaturen \u00f8ker<\/h2>\n

Det er likevel for tidlig \u00e5 avskrive Zemmour. Planen om \u00e5 komme til andre valgomgang ved \u00e5 sl\u00e5 P\u00e9cresse og le Pen p\u00e5 m\u00e5lstreken kan virke. Republikanerne g\u00e5r i spagaten mellom liberale velgere som stemte p\u00e5 Fran\u00e7ois Fillon i 2017 for deretter \u00e5 g\u00e5 over til Macron og konservative velgere som er besatt av identitet og som ideologisk ligger n\u00e6rmere le Pen og Zemmour.<\/p>\n

For det f\u00f8rste g\u00e5r P\u00e9cresse for langt til h\u00f8yre. For det andre aper hun derimot for mye etter Macrons sentrumspolitikk. 9. januar gikk nestleder i partiet Guillaume Peltier over til Zemmour.\u00a0Fire dager senere kunngjorde 1417 folkevalgte, medlemmer og st\u00f8ttespillere fra Republikanerne sin st\u00f8tte til Zemmour<\/a>.<\/p>\n

Marine Le Pen opplever en lignende utfordring. Flere st\u00f8ttespillere har g\u00e5tt over til Zemmour. Blant dem er to medlemmer av EU-parlamentet, J\u00e9r\u00f4me Rivi\u00e8re og Gilbert Collard, og en spesialist i sosiale medier, Damien Rieu.\u00a0Tidligere nestleder i Nasjonal Front Bruno M\u00e9gret,<\/a>\u00a0som ble kastet ut av Jean-Marie le Pen i desember 1998 fordi han ville at partiet skulle alliere seg med h\u00f8yresiden, er ogs\u00e5 blant Zemmours st\u00f8ttespillere. Frykten for mer flukt \u00f8ker.<\/p>\n

En illustrasjon p\u00e5 hvor h\u00f8y temperaturen er i Nasjonal Samling fikk man nylig da\u00a0Marine le Pen knyttet partin\u00f8lerne som vurderer \u00e5 g\u00e5 over til Zemmour med taqiyya<\/a>, som praktiseres av radikale islamister for \u00e5 skjule sin hensikt.\u00a0Verre er det at le Pens niese Marion Mar\u00e9chal nektet \u00e5 st\u00f8tte henne og vurderer Zemmour<\/a>.<\/p>\n

Zemmour og Mar\u00e9chal har samme plan: de vil sprenge muren mellom h\u00f8yre og ytre h\u00f8yre for \u00e5 komme til makten<\/a>. Ingen sentral figur fra Republikanerne eller Nasjonal Samling har skiftet side. Men det koker. Avstanden mellom le Pen, P\u00e9cresse og Zemmour er overkommelig. Klarer ingen av de to f\u00f8rste \u00e5 overtale sine velgere, samtidig som meningsm\u00e5linger peker mot stagnasjon eller nedgang, blir det flere overganger til Zemmour, s\u00e6rlig hvis Macron forventes \u00e5 vinne valget med god margin.<\/p>\n

Heller 2027 enn 2022<\/h2>\n

Uansett om Zemmour stiller opp som kandidat \u2013 han m\u00e5 tross alt f\u00e5 500 underskrifter fra folkevalgte for \u00e5 formelt bli godkjent som kandidat innen 4. mars \u2013 eller om han kvalifiserer seg til andre omgang eller ikke, s\u00e5 har han s\u00e5dd et fr\u00f8 som kan spire. Nasjonal Samling oppfattes som mer moderat takket v\u00e6re Le Pens bestrebelser med \u00e5 synliggj\u00f8re forskjellen mellom seg selv og ham.<\/p>\n

Parallelt har aldri valgkampen til Republikanerne v\u00e6rt s\u00e5 farget av ytreh\u00f8yre retorikk som det er tilfellet i \u00e5r. En slik konvergens bidrar til \u00e5 rive ned den ideologiske muren som ble nevnt tidligere. I tillegg endrer Zemmours fremgang premissene for fremtiden. Taper P\u00e9cresse, vil Republikanerne og h\u00f8yresiden trolig implodere, slik venstresiden gjorde i 2017.<\/p>\n

Taper le Pen igjen mot Macron \u2013 eller mot P\u00e9cresse -, er hun ferdig som partileder og kandidat til neste presidentvalg. Nasjonal Samling vil trolig f\u00e5 en ny leder med ny kurs innen kort tid, og kanskje til og med f\u00f8r parlamentsvalget i juni 2022. Macron kan p\u00e5 sin side ikke stille opp til gjenvalg en gang til etter 2022 pga. grunnloven. Skulle Zemmour klare \u00e5 gj\u00f8re\u00a0tabula rasa<\/em>\u00a0av h\u00f8yresiden, ville bordsetningen st\u00e5 klar om fem \u00e5r for ham eller andre akt\u00f8rer som Marion Mar\u00e9chal som sitter p\u00e5 gjerdet.<\/p>\n

Glem presidentvalget i 2022. Det er presidentvalget i 2027 som gjelder.<\/em><\/strong><\/p>\n

\n

Franck Orban er f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold. Han er ogs\u00e5 leder av forskningsgruppen AreaS, og er medprogramleder for podkasten \u00abFrankrike forklart<\/a>\u00ab.<\/em><\/p>\n

<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kan Eric Zemmour bli kandidaten som st\u00e5r igjen for ytre h\u00f8yre etter presidentvalgets f\u00f8rste omgang i Frankrike 10. april? Kan han sl\u00e5 den sittende presidenten Macron ved andre omgang 24. april? Kan han bli Frankrikes neste president frem til 2027? Svaret p\u00e5 dette er sannsynligvis nei. Men han vil prege fransk politikk i lang tid … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abZemmour \u2013 mannen som vil rive ned muren mellom h\u00f8yre og ytre h\u00f8yre\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1764","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-ss","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1764","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1764"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1764\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1768,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1764\/revisions\/1768"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1764"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1764"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1764"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}