{"id":1775,"date":"2022-03-08T08:09:34","date_gmt":"2022-03-08T08:09:34","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1775"},"modified":"2022-03-08T08:09:44","modified_gmt":"2022-03-08T08:09:44","slug":"klar-bane-for-macron","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2022\/03\/08\/klar-bane-for-macron\/","title":{"rendered":"Klar bane for Macron?"},"content":{"rendered":"
\n

KRONIKK: Kort tid f\u00f8r fristen g\u00e5r ut 7. mars kunngjorde endelig Emmanuel Macron at han stiller opp som kandidat for \u00e5 forbli president i Frankrike i fem \u00e5r til. En stabil ledelse i meningsm\u00e5linger tyder p\u00e5 at han trolig vil gjenvelges. Erfaringen viser derimot at det er vanskelig for sittende franske presidenter \u00e5 sikre seg en mandatperiode til. \u00c5rets presidentvalg kan likevel bli et unntak.<\/p>\n

Svever over<\/em><\/p>\n

Trenger den franske presidenten \u00e5 f\u00f8re valgkamp? Det kan man begynne \u00e5 lure p\u00e5. Han har hatt en ledelse p\u00e5 rundt 25% i meningsm\u00e5linger over lang tid med tanke p\u00e5 f\u00f8rste valgomgang som finner sted 10. april. Unntatt en kort periode p\u00e5 slutten av 2021 hvor kandidaten fra h\u00f8yresiden Val\u00e9rie P\u00e9cresse ble sett p\u00e5 som en utfordrer som kunne vinne mot ham, har han ogs\u00e5 ledet stabilt n\u00e5r det gjelder andre omgang av valget 24. april. Samtlige m\u00e5linger tyder p\u00e5 at han vil g\u00e5 videre til andre omgang og at han vil sl\u00e5 enhver motkandidat. Marginen blir minst om han m\u00f8ter P\u00e9cresse eller den nasjonalpopulistiske kandidaten Marine le Pen (56\/44). Den vil bli st\u00f8rst om han skulle m\u00f8te den nasjonalrevisjonistiske kandidaten Eric Zemmour (61\/39). Et sluttoppgj\u00f8r mot en kandidat fra venstresiden kan aldri utelukkes p\u00e5 m\u00e5lstreken, f.eks. mot den venstreradikale Jean-Luc M\u00e9lenchon. Men et slikt scenario er minst sannsynlig og ville etter st\u00f8rst sannsynlighet ende opp med Macrons seier.<\/p>\n

Et Tefal-valg<\/em><\/p>\n

Macrons sjanser for gjenvalg er store av flere \u00e5rsaker. Den viktigste er kanskje at franskmenn er lut lei etter over to \u00e5r med covid-krisen, delvis eller full nedstengning og stadig vaksinepress. En anerkjent valgspesialist sammenlignet \u00e5rets valgkamp med en Tefal-stekepanne: alt sklir bort og ingenting fester seg hos velgerne. I den forstand oppfattes Macron av mange som noe trygt. Han har en stabil velgermasse p\u00e5 rundt 20-25%, som kommer fra det moderate venstre og h\u00f8yre. Mange av disse velgerne stemte p\u00e5 ham i 2017 og kommer til \u00e5 gj\u00f8re det igjen i \u00e5r. En annen \u00e5rsak er en svak opposisjon. Venstresiden fremst\u00e5r som idefattig og er splittet mellom syv kandidater som ikke klarer \u00e5 enes om bare \u00e5 ha \u00e9n kandidat som kunne g\u00e5 til andre omgang. Det ytre h\u00f8yre er svekket av rivaliseringen mellom le Pen og Zemmour. \u00c9n av dem hadde sikkert kvalifisert til andre omgang. Denne fl\u00f8yen veier over 30% av stemmene. Splittet risikerer derimot begge \u00e5 forsvinne 4. april. Heller ikke h\u00f8yresidens kandidat P\u00e9cresse gj\u00f8r det stort i meningsm\u00e5lingene. Zemmour, le Pen og P\u00e9cresse har en oppslutning p\u00e5 rundt 15% hver. Det er ikke nok til \u00e5 true Macron 4. april. Den sistnevnte har ellers et ekstra ess i ermene som andre ikke har. Han er allerede president.<\/p>\n

Valgforbannelse<\/em><\/p>\n

\u00c5 v\u00e6re sittende president som g\u00e5r til gjenvalg gir klare fordeler. Man trenger ikke \u00e5 bevise at man kan egne seg som president. Man kan mobilisere statsmakten til \u00e5 profilere seg selv. Man kan veksle eksponeringen i medier mellom det man gj\u00f8r med president-kapsen og det man gj\u00f8r som presidentkandidat. Macron har egentlig v\u00e6rt kandidat lenge uten \u00e5 m\u00e5tte kunngj\u00f8re det offisielt. Ikke minst representerer man landet internasjonalt for \u00e5 l\u00f8se p\u00e5g\u00e5ende kriser – n\u00e5r det g\u00e5r an -, sammen med andre prestisjefylte statsledere som Scholz, Biden eller Putin. Det finnes likevel skj\u00e6r i sj\u00f8en. Franske velgere er kjent for \u00e5 v\u00e6re kronisk hum\u00f8rsyke og g\u00e5r systematisk l\u00f8s p\u00e5 dem som besitter politisk makt. Det gj\u00f8r de ved \u00e5 vrake lederne som de har gitt makt til gjennom valg. Ser man p\u00e5 alle presidenter under den femte republikk som ble stiftet i 1958, er erfaringen med \u00e5 bli gjenvalgt som sittende president d\u00e5rlig. Charles de Gaulle (1965-69) ble riktignok \u00abgjenvalgt\u00bb i 1965, men med et annet valgregime enn f\u00f8rste gangen i 1958. Georges Pompidou d\u00f8de av leukemi f\u00f8r hans mandatperiode tok slutt (1969-74). Val\u00e9ry Giscard d\u2019Estaing tapte gjenvalg i 1981. Nicolas Sarkozy tapte sitt i 2012. Fem \u00e5r senere trakk Fran\u00e7ois Hollande seg ut av kampen om gjenvalg av frykt for \u00e5 tape. Det finnes to unntak. Sosialisten Fran\u00e7ois Mitterrand ble gjenvalgt i 1988. Det ble ogs\u00e5 den konservative Jacques Chirac i 2002. I begge tilfeller delte de makten med en regjering ledet av opposisjonen. I 1988 og 2002 gikk ikke velgerne l\u00f8s p\u00e5 den sittende presidenten, men p\u00e5 den de holdt ansvarlig for landets tilstand, dvs. statsministeren, som ogs\u00e5 var kandidat til presidentvalget. Det var ham som ble offer for velgernes vrede. Chirac tapte mot Mitterrand i 1988. Lionel Jospin mot Chirac i 2002.<\/p>\n

Kriseperiode<\/em><\/p>\n

F\u00f8lger man denne oppskriften, er Macrons gjenvalg ikke sikret. Mange velgere b\u00e6rer fortsatt nag mot presidenten. Ingen har glemt hvordan de gule vestenes krise ble h\u00e5ndtert i 2018-20. Det ble un\u00f8dvendig mye vold og statsmakten vaklet. Det samme gjelder covid-krisen, hvor Macron ble anklaget for \u00e5 sette franskmennene opp mot hverandre gjennom restriksjoner og vaksinepasset, samt for \u00e5 ta Frankrike i autorit\u00e6r retning. Etter fem \u00e5r med ham ved makten kan man ikke si at gapet mellom eliten og folket ble mindre. Samfunnet er heller ikke mindre splittet enn f\u00f8r. Kj\u00f8pekraften er under press. Nye sosiale eksplosjoner kan komme. Macron er egentlig ikke popul\u00e6r. I vanlige omstendigheter hadde hans gjenvalg v\u00e6rt komplisert. Men vi er lys\u00e5r fra en setting der den sittende presidenten blir punchingball for velgerne. Franskmenn er ikke like sinte som de var i 2017. De vil ikke kaste alle over bord. De vil bare leve normalt igjen. N\u00e5 er de i tillegg redde for en Putin som tar Ukraina med vold og truer europeerne med atomkrig. Velgerne snur seg mot landets president for trygghet. Ingen av hans rivaler utgj\u00f8r et troverdig alternativ. I alle fall ikke \u00abMoskva-heiagjengen\u00bb (Zemmour, le Pen og M\u00e9lenchon). For mange er Macron ikke dr\u00f8mmekandidaten. En god del vil kanskje avst\u00e5 fra \u00e5 stemme 10. og 24 april. Men flertallet kjenner ham. Han gj\u00f8r stort sett jobben. Det burde holde til gjenvalg.<\/p>\n

Denne kronikken er skrevet av Franck Orban og ble publisert i kortere redigert versjon i Klassekampen 7. mars 2022.\u00a0<\/em><\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: Kort tid f\u00f8r fristen g\u00e5r ut 7. mars kunngjorde endelig Emmanuel Macron at han stiller opp som kandidat for \u00e5 forbli president i Frankrike i fem \u00e5r til. En stabil ledelse i meningsm\u00e5linger tyder p\u00e5 at han trolig vil gjenvelges. Erfaringen viser derimot at det er vanskelig for sittende franske presidenter \u00e5 sikre seg … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKlar bane for Macron?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1775","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-sD","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1775","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1775"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1775\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1780,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1775\/revisions\/1780"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1775"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1775"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1775"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}