{"id":1810,"date":"2022-04-11T08:00:46","date_gmt":"2022-04-11T08:00:46","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1810"},"modified":"2022-05-22T14:57:15","modified_gmt":"2022-05-22T14:57:15","slug":"blokk-mot-blokk-ved-presidentvalget-i-frankrike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2022\/04\/11\/blokk-mot-blokk-ved-presidentvalget-i-frankrike\/","title":{"rendered":"Blokk mot blokk ved presidentvalget i Frankrike"},"content":{"rendered":"<figure style=\"width: 1068px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.transitmag.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Le-Pen-vs-Macron-duell-2017-1068x601.png\" alt=\"\" width=\"1068\" height=\"601\" \/><figcaption class=\"wp-caption-text\">Dette bildet er fra TV-duellen mellom Marine Le Pen og Emmanuel Macron i 2017. Bakgrunnsbilde: Skjermdump fra YouTube \/ La Tribune<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>Franske velgere tok denne helgen<\/strong>\u00a0et skritt videre i prosessen med \u00e5 vrake det som var igjen av partisystemet som har styrt landet i over seksti \u00e5r. En ny partipolitisk deling trer fram. Den vil trolig dominere etter at andre valgomgang 24. april og parlamentsvalget i juni er tilbakelagt.<\/p>\n<p><strong>Ved forrige presidentvalg i 2017<\/strong>\u00a0ble uttrykk som \u201csjokkvalg\u201d eller \u201cpolitisk jordskjelv\u201d\u00a0<a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2017\/05\/04\/svimmelheten-brer-seg-kronikk-i-dagbladet\/\">brukt for \u00e5 beskrive sluttresultatet.<\/a>\u00a0Illsinte velgere snudde ryggen til den tradisjonelle blokkdelingen med venstre- og h\u00f8yresiden de hadde levd med siden den femte republikk ble etablert i 1958. Et slikt oppgj\u00f8r rammet i f\u00f8rste omgang sosialistpartiet. For tredje gang i sin historie klarte verken partiet eller venstresiden \u00e5 kvalifisere seg til andre valgomgang (1969, 2002, 2017). Skuffede venstrevelgere s\u00e5 p\u00e5 runde to mellom Le Pen og Macron fra sofakroken. Sosialistpartiet fikk sitt nest verste resultat noensinne (6,36 % i 2017 mot 8,6% i 1969). Allerede da hevdet man at partiet var truet av utslettelse.<\/p>\n<p><strong>I \u00e5r knuste velgerne partiet\u00a0<\/strong>som ga landet to presidenter det lille som var igjen.<a href=\"https:\/\/www.lemonde.fr\/en\/2022-presidential-election\/article\/2022\/04\/11\/anne-hidalgo-obtains-the-worst-presidential-election-result-in-the-history-of-the-parti-socialiste-ps_5980262_16.html\">\u00a0Kandidaten for sosialistpartiet Anne Hidalgo fikk 1,75% av stemmene, dvs. en tredjedel av det partiet fikk i 2017.<\/a>\u00a0For fjerde gang vrakes sosialistene fra en andre valgomgang. I tillegg havner de i \u00f8konomisk uf\u00f8re fordi de fikk under 5% av stemmene og ikke f\u00e5r dekket av den franske staten kostnadene knyttet til valgkampen utover 800.000 euro. Sp\u00f8rsm\u00e5let om partiets relevans er p\u00e5 dagsorden.<\/p>\n<p><strong>Velgerne stoppet ikke der.\u00a0<\/strong>2017 var et presidentvalg som h\u00f8yresiden skulle ha vunnet med Fran\u00e7ois Fillon, men tapte pga. skandaler rundt ham og kona. For f\u00f8rste gang siden 1958 ble de konservative borte fra en andre omgang av et presidentvalg som i sin tid ble et produkt av selveste grunnlegger av gaullistpartiet, Charles de Gaulle. De konservative havnet likevel i p\u00e5 tredjeplass i 2017 med 20% av stemmene.<\/p>\n<p><strong>Ingenting av dette i \u00e5r.<\/strong><a href=\"https:\/\/www.paudal.com\/2022\/04\/10\/its-a-disaster-lr-in-shock-after-the-rout-of-pecresse\/\">\u00a0Deres kandidat Val\u00e9rie P\u00e9cresse havnet p\u00e5 femteplass med 4,78% av stemmene, dvs. en fjerdedel av 2017-resultatet<\/a>. I tillegg ble hun forbig\u00e5tt av essayisten fra det ytre h\u00f8yre Eric Zemmour som vil v\u00e6re en bindestrek mellom h\u00f8yresiden og det ytre h\u00f8yre. For andre gang p\u00e5 rad blir h\u00f8yresiden vraket av en andre omgang av presidentvalget. Partiet Republikanerne havner ogs\u00e5 i \u00f8konomiske vansker pga. for lav oppslutning og et underskudd p\u00e5 7 millioner euro. Partiet risikerer frykter splittelse f\u00f8r parlamentsvalget i juni mellom de som vil f\u00f8lge Macron, andre som vil til Le Pen og<a href=\"https:\/\/www.morgenbladet.no\/ideer\/kronikk\/2022\/04\/08\/maktkamp-pa-ytre-hoyre-zemmour-og-le-pens-niese-kan-skape-ny-front\/\">\u00a0en tredje gruppe som vil slutte seg til Zemmour<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Sosialistpartiet og Republikanerne, som var hj\u00f8rnesteinen i fransk politikk i to generasjoner og pleide \u00e5 bytte makt seg imellom, veier n\u00e5 til sammen kun 6,5% av stemmene. Det er uten tvil det st\u00f8rste sjokket ved \u00e5rets presidentvalg.<\/strong><\/p>\n<p><strong>Politikk hater vakuum.\u00a0<\/strong>Ser man bort fra ni kandidater som til sammen fikk 27% av stemmene, st\u00f8vsuger tre kandidater 73% av stemmene. Marine Le Pen, Emmanuel Macron og Jean-Luc M\u00e9lenchon fikk \u00f8kt oppslutning i forhold til 2017. Le Pen fikk 23,15% av stemmene (+1,8%). Macron fikk 27,85% av stemmene (+3,8%). M\u00e9lenchon fikk 21,9% av stemmene (+2,3%). De representerer tre blokker av samme st\u00f8rrelse (den fjerde er sofasitterne). Den ene er venstre-venstreradikal og ledes av M\u00e9lenchon. Den andre er h\u00f8yre-h\u00f8yreradikal og ledes av Le Pen. Den siste er sentrum-liberal og ledes av Macron. Sl\u00e5r vi de to f\u00f8rste sammen fordi de uttrykker en eller annen form for protest mot den sittende regjeringens liberalistiske kurs, st\u00e5r vi igjen med en radikal blokk som trekker til seg lavtl\u00f8nnede og sosialt s\u00e5rbare og en liberal blokk med h\u00f8yl\u00f8nnede og sosialt vellykkede.<\/p>\n<p><strong>Styrkeforholdet mellom de to blokkene er dynamisk.\u00a0<\/strong>Det sosiologiske mindretallet \u2013 den liberale blokken \u2013 styrer landet politisk. Tar man samtlige protestkandidater ved \u00e5rets presidentvalg, utgj\u00f8r de over halvparten av stemmene, dvs. et sosiologisk flertall.<a href=\"https:\/\/www.waxmann.com\/index.php?eID=download&amp;buchnr=4045\">\u00a0Det er et heterogent flertall med konvergens p\u00e5 enkelte punkter (kj\u00f8pekraft, sosialpolitikk, EU og utenrikspolitikk) og divergens p\u00e5 andre (innvandring, asyl, kriminalitet og islam)<\/a>. Det finnes likhetstrekk mellom situasjonen i dag og venstresidens vei til makten p\u00e5 1970-tallet fram til<a href=\"https:\/\/www.tandfonline.com\/doi\/abs\/10.1080\/01402388208424344\">\u00a0presidentvalget i 1981<\/a>, hvor det sosiologiske flertallet ble et politisk flertall under ledelsen av sosialisten Fran\u00e7ois Mitterrand.<\/p>\n<p><strong>Hvordan vil det franske politiske system se ut fremover?<\/strong>\u00a0Trolig vil det preges av tripartisme ved at de tre blokkene har hver sitt lederparti (Nasjonal Samling, Republikken Fremmad! og Det ukuelige Frankrike.) Partiene som er igjen, kan i beste fall overleve som st\u00f8ttespillere for dem.<a href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/norsk-debatt\/moter-samme-mostander-som-for-fire-ar-siden-utfallet-er-imidlertid-mer-usikkert\/s\/5-95-446326\">\u00a0Frem til 24. april kan man enn s\u00e5 lenge vente seg en konfrontasjon<\/a>\u00a0mellom en radikal blokk kalt av motstanderen \u201cpopulistisk\u201d og en liberal blokk kalt av motstanderen \u201celitisk\u201d.<a href=\"https:\/\/www.editionsducerf.fr\/librairie\/livre\/19386\/bloc-populaire\">\u00a0Folk mot elite<\/a>. Som en vond p\u00e5minnelse av presidentvalget i USA i 2016 og Brexit-debatten.<\/p>\n<h2>Endelig resultat etter f\u00f8rste valgomgang:<\/h2>\n<figure class=\"wp-block-table is-style-regular\">\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Kandidater<\/th>\n<th><strong>% stemmer<\/strong><\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td><em><strong>De 3 store<\/strong><\/em><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Emmanuel MACRON<\/td>\n<td>27,85<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Marine LE PEN<\/td>\n<td>23,15<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Jean-Luc M\u00c9LENCHON<\/td>\n<td>21,95<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td><em><strong>De 9 sm\u00e5<\/strong><\/em><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>\u00c9ric ZEMMOUR<\/td>\n<td>7,07<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Val\u00e9rie P\u00c9CRESSE<\/td>\n<td>4,78<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Yannick JADOT<\/td>\n<td>4,63<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Jean LASSALLE<\/td>\n<td>3,13<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Fabien ROUSSEL<\/td>\n<td>2,28<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Nicolas DUPONT-AIGNAN<\/td>\n<td>2,06<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Anne HIDALGO<\/td>\n<td>1,75<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Philippe POUTOU<\/td>\n<td>0,77<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Nathalie ARTHAUD<\/td>\n<td>0,56<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Antall sofasittere (i %)<\/td>\n<td>26,31<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Franske velgere tok denne helgen\u00a0et skritt videre i prosessen med \u00e5 vrake det som var igjen av partisystemet som har styrt landet i over seksti \u00e5r. En ny partipolitisk deling trer fram. Den vil trolig dominere etter at andre valgomgang 24. april og parlamentsvalget i juni er tilbakelagt. Ved forrige presidentvalg i 2017\u00a0ble uttrykk som &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2022\/04\/11\/blokk-mot-blokk-ved-presidentvalget-i-frankrike\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abBlokk mot blokk ved presidentvalget i Frankrike\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1810","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-tc","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1810","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1810"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1810\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1811,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1810\/revisions\/1811"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1810"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1810"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1810"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}