{"id":1846,"date":"2022-03-12T10:15:27","date_gmt":"2022-03-12T10:15:27","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1846"},"modified":"2022-11-30T12:49:13","modified_gmt":"2022-11-30T12:49:13","slug":"om-presidentvalget-til-nca-i-frankrike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2022\/03\/12\/om-presidentvalget-til-nca-i-frankrike\/","title":{"rendered":"Om presidentvalget til NCA i Frankrike"},"content":{"rendered":"

12. mars 2022 hadde vi interessant bes\u00f8k i NCA<\/a>. Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i Vestfold og popul\u00e6r ekspert p\u00e5 fransk politikk og samfunnsforhold, var hos oss og snakket om det forest\u00e5ende presidentvalget i Frankrike. Blir Macron gjenvalgt, hvem m\u00e5 han kjempe mot og hva skjer i annen valgrunde? Hva har den utenrikspolitiske situasjonen \u00e5 si for valget? Dette var noe av det som ble tatt opp. Svaret per i dag ser klart ut: Macron vinner. Men det er fortsatt fire uker igjen og ting kan skje\u2026
\n<\/span><\/p>\n

\"\"Blir det et normalt presidentvalg i Frankrike i \u00e5r? spurte Orban innledningsvis og ga oss litt bakgrunn ved \u00e5 vise til de siste \u00e5renes presidentvalg: Venstresiden har sittet med makten i 19 \u00e5r, sentrum i 12 \u00e5r og h\u00f8yresiden i hele 32 \u00e5r siden den femte republikk ble opprettet i 1958. Frankrike er alts\u00e5 et h\u00f8yrevridd land, med noen f\u00e5 unntak. Macrons parti tilh\u00f8rer sentrum.<\/p>\n

Det er i \u00e5r 12 kandidater p\u00e5 valg til presidentvalget i \u00e5r. \u00a0If\u00f8lge meningsm\u00e5lingene er tre av de fire kandidatene \u00f8verst p\u00e5 meningsm\u00e5lingene fra h\u00f8yresiden, og de har til sammen nesten en tredjedel av stemmene.<\/p>\n

Et annet poeng Orban kom med er at \u00abhvis man ser p\u00e5 alle presidenter under den femte republikk, er erfaringen med \u00e5 bli gjenvalgt som sittende president d\u00e5rlig. F\u00f8lger man denne oppskriften, er Macrons gjenvalg ikke sikret\u00bb.<\/p>\n

Tre store kriser<\/h4>\n

Macrons periode har v\u00e6rt spesiell. Den har v\u00e6rt preget av tre store kriser, f\u00f8rst sosial krise med \u00abGule vester\u00bb i perioden 2018-2020, deretter helsekrise med Covid-19 fra 2020-2022, og til slutt utenrikspolitisk krise fra 2022.<\/p>\n

Til tross for krisene g\u00e5r Frankrike ikke s\u00e5 verst. Andelen av befolkningen som er sysselsatt er \u00f8kt og ledigheten g\u00e5r ned. Det g\u00e5r faktisk bedre i landet, sa Orban.<\/p>\n

Likevel er kj\u00f8pekraften det viktigste temaet for franskmenn generelt. Krigen i Ukraina er det nest viktigste temaet akkurat n\u00e5. 65% av franskmennene mener at dagens aktuelle utenrikspolitiske situasjon har stor betydning for presidentvalget.<\/p>\n

Franskmennene er forn\u00f8yde med Macrons rolle i konflikten, og per dags dato ville Macron vinne presidentvalget.<\/p>\n

Men ting kan skje. Hvis det skulle bli slutt p\u00e5 krigen i Ukraina, kan interne temaer igjen komme fram. Milj\u00f8politikk er viktig for mange, helsesystemet, innvandring, sosiale ulikheter, kriminalitet betyr mye, og situasjonen kan endre seg raskt.<\/p>\n

Krigen endrer rekkef\u00f8lgen<\/h5>\n

For knapt et \u00e5r siden sto Emmanuel Macron og Marine Le Pen likt p\u00e5 meningsm\u00e5lingene med 27% oppslutning hver, og det syntes klart at de to ville m\u00f8tes i annen valgrunde, som i 2017.<\/span><\/p>\n

Meningsm\u00e5linger fra 2. og 3. mars 2022 viser imidlertid at krigen i Ukraina n\u00e5 dominerer den politiske dagsorden og snur p\u00e5 rekkef\u00f8lgen av kandidatene. N\u00e5 har tre av Macrons viktigste utfordrere, Marine Le Pen, \u00c9ric Zemmour og sosialistens Jean-Luc M\u00e9lenchon problemer, fordi de er alle svekket av sitt tidligere relativt positive forhold til Putin og sin kritikk av Macrons utenrikspolitikk.<\/p>\n

I denne meningsm\u00e5lingen leder Macron med hele 30,5 prosent. Marine Le Pen og \u00c9ric Zemmour har henholdsvis 14,5% og 13%, mens Jean-Luc M\u00e9lenchon er p\u00e5 en fjerdeplass med 12% av stemmene. H\u00f8yrepartiets kandidat, Val\u00e9rie P\u00e9cresse, har 11,5% og de gr\u00f8nnes kandidat, Yannick Jadot, 7,5%. Det en gang s\u00e5 store og stolte Arbeiderpartiet, Partie Socialiste, som har Anne Hildalgo, Paris\u2019 borgermester som sin kandidat, er nede i 2,5%.<\/p>\n

Annen valgomgang?<\/strong><\/p>\n

I annen valgomgang vil Macron per i dag vinne uansett hvem han m\u00f8ter. Mot Marine Le Pen vil han vinne med 58% mot 42%, mot Val\u00e9rie P\u00e9cresse med 62% mot 38%. Skulle det bli \u00c9ric Zemmour han m\u00f8ter, vinner Macron med 67% mot 33% og mot Jean-Luc M\u00e9lenchon med 63% mot 37%.<\/p>\n

Mange mener valget er i \u00e5r er gitt, sa Orban. \u00abMen skjer det noe f\u00f8r 10. april, kan alt endre seg. Det er en utrolig ustabil velgermasse \u2013 som n\u00f8ler. Ja, det blir et uvanlig presidentvalg\u00bb, sa Franck Orban.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

12. mars 2022 hadde vi interessant bes\u00f8k i NCA. Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i Vestfold og popul\u00e6r ekspert p\u00e5 fransk politikk og samfunnsforhold, var hos oss og snakket om det forest\u00e5ende presidentvalget i Frankrike. Blir Macron gjenvalgt, hvem m\u00e5 han kjempe mot og hva skjer i annen valgrunde? Hva har den utenrikspolitiske situasjonen \u00e5 … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abOm presidentvalget til NCA i Frankrike\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1846","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-tM","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1846","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1846"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1846\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1847,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1846\/revisions\/1847"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1846"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1846"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1846"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}