{"id":1854,"date":"2022-10-19T10:50:37","date_gmt":"2022-10-19T10:50:37","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1854"},"modified":"2022-11-30T11:58:36","modified_gmt":"2022-11-30T11:58:36","slug":"kronikk-to-bursdagskaker-hos-le-pen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2022\/10\/19\/kronikk-to-bursdagskaker-hos-le-pen\/","title":{"rendered":"Kronikk: To bursdagskaker hos Le Pen"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Du finner lenken til kronikken her.<\/a><\/p>\n

5. oktober feiret Nasjonal Samling \u2013 eller \u00abNasjonal Front\u00bb helt til 2018 \u2013 50 \u00e5r som politisk parti i Frankrike. Noen unison feiring ble det likevel ikke. Snart avtroppende partileder\u00a0Marine Le Pen<\/strong>\u00a0bl\u00e5ste symbolske lys p\u00e5 et seminar i Nasjonalforsamlingen (\u00abfra h\u00e5p til makt\u00bb).\u00a0\u00a0Jean-Marie Le Pen<\/strong>, Marines far og \u00e9n av Nasjonal Fronts grunnleggere, foretrakk et garden-party p\u00e5 slottet i Montretout i Paris.<\/p>\n

Faren var ikke invitert til Marines seminar. Hun kom heller ikke p\u00e5 farens feiring. Det viser at partiet strever med \u00e5 ford\u00f8ye sin historie. Noen retter blikket fremover, mens andre ser bakover.<\/p>\n

Nasjonal Samling 1: ikke 50 \u00e5r, men 11<\/h2>\n

Marine Le Pen avrundet seminaret i Nasjonalforsamlingen med \u00e5 hevde at det i dagens Frankrike ikke finnes noe parti som er mer republikansk og gaullistisk enn RN. Hun hoppet elegant over Nasjonal Fronts bakgrunn som rent ytre h\u00f8yre parti da det ble stiftet i oktober 1972 av bl.a. tilhengere av det franske Algerie som sympatiserte med terrorgruppen OAS (Georges Bidault, Roger Holeindre), eks-medlemmer av militsen som bl.a. plukket opp j\u00f8der til deportasjon under okkupasjonen (L\u00e9on Gaultier, Roland Gaucher eller Francois Brigneau), nyfascister og erkl\u00e6rte holocaustnektere (Francois Duprat) og tidligere Waffen-SS soldater eller frivillige som kjempet p\u00e5 \u00d8stfronten (Pierre Bousquet, Victor Barth\u00e9l\u00e9my eller Andr\u00e9 Dufraisse).<\/p>\n

Jean-Marie Le Pen ble for sin del hentet av lederne for den nyfascistiske gruppen Ny Orden (Ordre Nouveau) av to grunner. For det f\u00f8rste hadde han v\u00e6rt offiser under Algerie-krigen og h\u00f8stet respekt for det, selv om det var kjent at han hadde brukt tortur. For det andre kunne han bli en nyttig idiot og frontfigur for et nytt parti som ville renvaske det ytre h\u00f8yre. Dessuten hadde han erfaring som parlamentsmedlem for Poujade-bevegelsen under den fjerde republikk og som talsmann for kandidaten for det ytre h\u00f8yre til presidentvalget i 1965 Jean-Louis Tixier-Vignancour. Le Pen var ikke minst en erkl\u00e6rt antigaullist som ikke kunne knyttes til enten nazisme eller Vichy-regimet.<\/p>\n

En slik fortid skulle Marine Le Pen gjerne ha v\u00e6rt foruten. Derfor vektla hun \u00abhamskiftet\u00bb som hun selv initierte i 2011 da hun overtok partiledelsen fra faren og kvittet seg med de mest ekstreme elementene i partiet.<\/p>\n

\n
– Annonse –<\/div>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Jean-Marie Le Pens navn ble f\u00f8lgelig sitert bare \u00e9n gang i l\u00f8pet av hennes tale i nasjonalforsamlingen, men mest for \u00e5 markere avstand til en turbulent fortid da Nasjonal Front og Jean-Marie Le Pen var \u00abstueskitten\u00bb pga. rasisme og antisemittisme, med flere dommer for hatytringer og holocaust-fornektelse. If\u00f8lge datteren ble \u00abhamskiftet\u00bb ytterligere trappet opp etter presidentvalget i 2017, da hun klarte \u00e5 kvalifisere seg til andre omgang av presidentvalget mot\u00a0Emmanuel Macron<\/strong>, og igjen i \u00e5r. Kantene ble enda rundere og diskursen mer polert.<\/p>\n

\n
\"\"<\/a>
Dette bildet er fra TV-duellen mellom Marine Le Pen og Emmanuel Macron i 2017. Skjermdump fra YouTube \/ La Tribune<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n

Nasjonal Samlings valgkamp under presidentvalget handlet f\u00f8lgelig mest om forsvaret av kj\u00f8pekraften, og mindre om innvandring eller islam. Denne delen av partiets program ble ivaretatt av nyttigidioten\u00a0Eric Zemmour<\/strong>, hvis ekstreme holdninger nesten klarte \u00e5 fremstille Marine Le Pen som en sentrumspolitiker.<\/p>\n

S\u00f8kelyset p\u00e5 kj\u00f8pekraften og \u00f8konomisk nasjonalisme inng\u00e5r i partiets historieomskriving fra \u00e5 v\u00e6re et antidemokratisk og antirepublikansk parti, til \u00e5 godtas som alminnelig republikansk og demokratisk parti med gaullistiske undertoner. Det sistnevnte betyr at RN hever seg over partipolitikken, b\u00e5de for \u00e5 prioritere hensynet til nasjonale interesser og for \u00e5 forsvare det \u00abfranske folket\u00bb mot interne og eksterne trusler.<\/p>\n

Fokuseringen p\u00e5 partiets gaullistiske profil er paradoksal n\u00e5r man tenker p\u00e5 alle mordfors\u00f8k mot de Gaulle som det ytre h\u00f8yre stod bak p\u00e5 begynnelsen av 1960-tallet.<\/p>\n

Nasjonal Front 2: ikke 50, men 43<\/h2>\n

Det ble likevel ikke noe garden-party i Montretout. Offisielt pga. p\u00e5gangen, som \u00abovergikk\u00bb kapasiteten til \u00e5 ta imot gjester. Uoffisielt er Nasjonal Fronts grunnlegger uglesett i sitt gamle parti. Mottakelsen ble erstattet av en mer beskjeden privat middag.<\/p>\n

For Jean-Marie Le Pen sluttet partiet \u00e5 v\u00e6re \u00abNasjonal Front\u00bb i 2011, da datteren overtok ledelsen og endret alt. I tillegg ble han kastet ut av sin egen datter i 2015 etter nok et utspill om at j\u00f8deutryddelsene hadde v\u00e6rt en \u00abhistorisk detalj\u00bb, og nok et tvilsomt forsvar av Philippe P\u00e9tain, marskalken som ledet Vichy-regimet i 2. verdenskrig og ble d\u00f8mt for h\u00f8yforr\u00e6deri da freden kom pga. kollaborasjon med nazi-regimet.<\/p>\n

Le Pen og hans vennekrets \u2013 dvs. partiets \u00abhistoriske kanal\u00bb \u2013 er kritiske til Marines kurs de siste \u00e5rene. De mener at hennes plan om \u00e5 \u00abavdemonisere\u00bb partiet ved \u00e5 gi opp tradisjonelle fanesaker for Nasjonal Front og vektlegge en mer sosial kurs for \u00e5 kapre velgere fra venstresiden, beveger partiet for langt bort fra \u00abdet nasjonale h\u00f8yre\u00bb. Partiet mister dermed mye av sin opprinnelige identitet og sin relevans for \u00abnasjonalistiske\u00bb krefter.<\/p>\n

Kritikken ble rettet mot Marine Le Pen av tidligere journalist og presidentkandidat Eric Zemmour, som hevdet at \u00abMarine egentlig er en venstrepolitiker frakoblet fra sitt eget parti.\u00bb Det var dette hensynet som fikk Zemmour til \u00e5 kj\u00f8re sitt eget l\u00f8p. Under valgkampen la Le Pen senior ikke skjul p\u00e5 at Zemmour og niesen til Marine \u2013\u00a0Marion Mar\u00e9chal<\/strong>\u00a0\u2013 med en apokalyptisk visjon om en forest\u00e5ende borgerkrig mot masseinnvandring og islam i Frankrike \u2013 var mer i tr\u00e5d med Nasjonal Fronts DNA. Partiets gode resultat ved parlamentsvalget og Marine Le Pens avgang som partileder roet ned gemyttene.<\/p>\n

Men mange tilhengere av Nasjonal Samling kjenner seg ikke igjen i Marines nye fanesaker og vil ta partiet i mer identit\u00e6r retning.<\/p>\n

Allerede ved roret<\/h2>\n

Marine Le Pen tapte nok en gang presidentvalget i \u00e5r, men stadig med mindre margin enn f\u00f8r. Og igjen stemte de fleste velgere mye mer mot henne enn for Macron. Bare en m\u00e5ned etter at han ble gjenvalgt tapte hans parti s\u00e5 det suste i valget p\u00e5 nasjonalforsamlingen.<\/p>\n

Merkelig nok var det f\u00e5 eksperter som foruts\u00e5 \u00abhevnen\u00bb: at RN skulle f\u00e5 et brakvalg med 89 representanter og bli det st\u00f8rste opposisjonsparti til Macron i den nye nasjonalforsamlingen. Det var det som var det viktigste ved dette valget, ikke det faktum at Macrons parti tapte flertallet.<\/p>\n

En m\u00f8rkebrunbl\u00e5 revolusjon, som medf\u00f8rer at RN ble tildelt viktige verv og at deres representanter er med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re om et lovforslag g\u00e5r igjennom eller ikke, kan v\u00e6re p\u00e5 vei. Forel\u00f8pig har representantene for nasjonal Samling flere ganger s\u00f8rget for \u00e5 gi Macrons regjering flertall. Andre ganger har de derimot stemt sammen med den radikale opposisjonen p\u00e5 venstresiden eller med h\u00f8yresiden for \u00e5 blokkere en lovtekst. I en situasjon hvor h\u00f8yresiden er i mindretall i opposisjonen og hvor venstreopposisjonen er en valgallianse som kan ryke n\u00e5r som helst, h\u00e5per Marine Le Pen at Nasjonal Samling blir tunga p\u00e5 vektsk\u00e5len og kan f\u00e5 direkte innflytelse over utformingen av landets politikk fram til presidentvalget i 2022.<\/p>\n

En stueren 50-\u00e5ring<\/h2>\n

RN vil vise seg som et parti som kan bli et reelt maktalternativ. Partiet har n\u00e5dd andre omgang av presidentvalget tre ganger (2002, 2017 og 2022) og vant ogs\u00e5 europavalget i 2014 og 2019. Partiet sliter derimot fremdeles med sin lokale forankring og har ikke lyktes i \u00e5 vinne noen av landets 18 regioner.<\/p>\n

Med \u00e5rets resultat ved president- og parlamentsvalget i ryggen er partiets stilling som alternativ til Macrons flertall styrket.\u00a0Marine Le Pen forlanger i tillegg at herrene kler seg i dress og slips. Kanskje et latterlig symbol sett med norske \u00f8yne, men i Frankrike betyr det at de glir inn i maktens elite \u2013 og igjen at de vil kunne overta makten en dag.<\/p>\n

<\/div>\n

RN skal ha blitt et stuerent parti. Ingen medlemmer imiterer lenger Jean-Marie Le Pens utfall. Her er det ro og orden i rekkene, med Marine Le Pen som ubestridt leder og Eric Zemmour p\u00e5 den ene siden og Jean-Luc M\u00e9lenchons parti p\u00e5 den andre som motpoler for et ekstremistisk Frankrike som Nasjonal Samling ikke vil v\u00e6re assosiert med.<\/p>\n

Hard hud under sminken<\/h2>\n

Ser man dypere, under sminken, har RN likevel ikke gitt opp alle sine idealer i l\u00f8pet av disse 50 \u00e5rene. Innenrikspolitisk fremst\u00e5r ideen om \u00abnasjonal prioritering\u00bb for franskmenn som en solid base. Det blir n\u00e5 definert p\u00e5 en penere m\u00e5te enn tidligere, da man snakket om \u00abnasjonal forrang.\u00bb Men tankesettet er likt.<\/p>\n

Innvandringen til Frankrike skal begrenses til det absolutt n\u00f8dvendige eller stanses helt. De som slippes gjennom n\u00e5l\u00f8yet skal aldri f\u00e5 samme muligheter som \u00abekte\u00bb franskmenn. Innvandrerskepsisen eller fiendtlighet er en ufravikelig linje for partiet. Det er ogs\u00e5 ideen om at islam og Frankrikes sekul\u00e6re modell ikke kan forenes. Selv om disse to temaene ble nedtonet ved presidentvalget, beskrev\u00a0avisen\u00a0Le Monde<\/em><\/a>\u00a0partiets valgprogram som urovekkende med tanke p\u00e5 foresl\u00e5tte grunnlovsendringer som ville begrense individuelle friheter og f\u00f8re styresystemet i mer autorit\u00e6r retning.<\/p>\n

Utenrikspolitisk er partiets begeistring for autorit\u00e6re regimer og ledere legendarisk. Le Pen senior beundret bl.a. Iraks diktator Saddam Hussein. Datteren har gjentatte ganger uttrykt sin begeistring for\u00a0Viktor Orb\u00e1n<\/strong>\u00a0og\u00a0Vladimir Putin<\/strong>. Partiet fikk russiske l\u00e5n for \u00e5 finansiere valgkampen til kommune- og regionsvalget i 2014. Tre \u00e5r senere finansierte den ungarske banken MKB Marine Le Pens presidentvalgkamp med Kremls samtykke. Hun ford\u00f8mte aldri Russlands annektering av Krim i 2014 og har kviet seg med \u00e5 ford\u00f8mme invasjonskrigen mot Ukraina i \u00e5r. Hun motsatte seg ogs\u00e5 EUs sanksjonspolitikk mot Russland. Slike ting skiller RN fra alle andre partier.<\/p>\n

2027 i sikte<\/h2>\n

Etter presidentvalget har Marine Le Pen bestemt seg for ikke \u00e5 stille til gjenvalg som partileder ved \u00e5rsm\u00f8tet i november. Hun vil gi partiroret til vinneren av partiledervalget:\u00a0Jordan Bardella<\/strong>\u00a0eller\u00a0Louis Aliot<\/strong>. Den ene er ung, med en solid dose selvtillit og frekkhet. Den andre er hennes tidligere samboer, med lang erfaring som borgermester i Perpignan. Bardella har allerede vikariert for Le Pen i mange m\u00e5neder, og kan trekke vinnerloddet til slutt.<\/p>\n

Det vil bli interessant \u00e5 se om partiet velger rutinert politisk erfaring eller ungdommelig opportunisme. Lite skiller ellers de to kandidatene fra hverandre substansielt.<\/p>\n

Imens vil Le Pen styre troppene i nasjonalforsamlingen og lade opp til presidentvalget i 2027. Denne gangen har hun bedre sjanser til \u00e5 vinne. Macron kan ikke stille opp igjen pga. begrensninger i grunnloven. Det vil trolig heller ikke lederen for\u00a0Det ukuelige Frankrike<\/em>\u00a0Jean-Luc M\u00e9lenchon<\/strong>\u00a0kunne gj\u00f8re pga. alderen. Marine Le Pen kan dermed bli den kandidaten som franskmenn kjenner best i 2027, siden hun vil stille opp for fjerde gang.<\/p>\n

Historisk l\u00f8nner staheten seg. Det tok nemlig Fran\u00e7ois Mitterrand og Jacques Chirac tre fors\u00f8k hver for \u00e5 innta Elys\u00e9e-palasset. Bedre sent enn aldri.<\/p>\n

Kronikken er skrevet av Vibeke Knoop Rachline, journalist bosatt i Paris, og Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold. Den ble publisert av Transit Magasin 19. oktober 2022.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du finner lenken til kronikken her. 5. oktober feiret Nasjonal Samling \u2013 eller \u00abNasjonal Front\u00bb helt til 2018 \u2013 50 \u00e5r som politisk parti i Frankrike. Noen unison feiring ble det likevel ikke. Snart avtroppende partileder\u00a0Marine Le Pen\u00a0bl\u00e5ste symbolske lys p\u00e5 et seminar i Nasjonalforsamlingen (\u00abfra h\u00e5p til makt\u00bb).\u00a0\u00a0Jean-Marie Le Pen, Marines far og \u00e9n … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk: To bursdagskaker hos Le Pen\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1854","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-tU","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1854","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1854"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1854\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1857,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1854\/revisions\/1857"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1854"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1854"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1854"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}