{"id":1858,"date":"2022-04-01T11:11:58","date_gmt":"2022-04-01T11:11:58","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1858"},"modified":"2022-11-30T11:59:26","modified_gmt":"2022-11-30T11:59:26","slug":"kronikk-i-aftenposten-innsikt-frankrikes-nye-klaer-april-2022","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2022\/04\/01\/kronikk-i-aftenposten-innsikt-frankrikes-nye-klaer-april-2022\/","title":{"rendered":"Kronikk i Aftenposten Innsikt: Frankrikes nye kl\u00e6r (april 2022)"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

\n

Analyse \/ Vibeke Knoop Rachline, frilansjournalist bosatt i Paris, Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for spr\u00e5k, litteratur og kultur ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold og Nikolai Jakobsen, frilansfotograf<\/em><\/p>\n

Frankrike er ikke lenger Frankrike, mener mange velgere. Landet har endret seg drastisk i l\u00f8pet av de siste 30\u201340 \u00e5rene. I april skal en ny president velges til en t\u00f8ff oppgave.<\/p>\n<\/div>\n

Analyse \/ Vibeke Knoop Rachline, frilansjournalist bosatt i Paris, Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for spr\u00e5k, litteratur og kultur ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold og Nikolai Jakobsen, frilansfotograf<\/span><\/div>\n
\n

Porcheville, Frankrike<\/strong><\/p>\n

Hvem skulle trodd at couscous er en av de foretrukne rettene i dagens Frankrike og country den mest popul\u00e6re musikken? Eller at Disney er mer tiltrekkende enn Louvre og Versailles?<\/p>\n

\u00abFrankrike er ikke lenger hva det var\u00bb, mener hver tredje velger i \u00e5rets valgkamp. Mange har mistet kompasset. Det betyr ikke at alt h\u00e5p er ute. Et nytt og spennende land gror frem, og det mange franskmenn f\u00f8ler mer eller mindre sterkt, kan v\u00e6re voksesmerter.<\/p>\n\n\n\n\n
Fakta<\/td>\n<\/tr>\n
\n

Presidentvalget i Frankrike 2022<\/h3>\n

 <\/p>\n

\/ F\u00f8rste runde av presidentvalget holdes 10. april. Andre runde holdes 24. april dersom ingen kandidat f\u00e5r flertall i f\u00f8rste runde.<\/p>\n

\/ President Emmanuel Macron har ledet p\u00e5 meningsm\u00e5lingene siden juli i fjor, med en oppslutning p\u00e5 24\u201330 prosent.<\/p>\n

\/ Ingen fransk president er blitt gjenvalgt de siste 20 \u00e5rene. Kun to presidenter, Fran\u00e7ois Mitterrand og Jacques Chirac, er blitt gjenvalgt siden Charles de Gaulle i 1965.<\/p>\n

\/ De st\u00f8rste utfordrerne er h\u00f8yrepopulistene Marine le Pen og Eric Zemmour, den konservative kandidaten Val\u00e9rie P\u00e9cresse og venstrepopulisten Jean-Luc M\u00e9lenchon.<\/p>\n

Kilde: Economist, Politico \u00abPoll of Polls\u00bb, Wikipedia<\/em><\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Ved Seinen, 50 kilometer nordvest for Paris, ligger byen Porcheville. Den har 3174 innbyggere og er mest kjent for det store termiske kraftverket til EDF (\u00c9lectricit\u00e9 de France) med to skyh\u00f8ye piper som er godt synlig fra motorveien.<\/p>\n

Det ble stengt i 2017 fordi det var for dyrt og for forurensende. Det st\u00e5r n\u00e5 som et fallent symbol p\u00e5 landets industrielle fortid, akkurat som det store smelteverket p\u00e5 nabotomten.<\/p>\n

Avindustrialiseringen har v\u00e6rt inngripende i Frankrike. Siden 1974 er 2,5 millioner arbeidsplasser g\u00e5tt tapt. Mellom 1970 og 2014 ble industriens andel i fransk \u00f8konomi halvert. I 2017 utgjorde den kun 12,5 prosent av landets brutto nasjonalinntekt.<\/p>\n

Ikea og Disney<\/strong><\/p>\n

N\u00e5 er det imidlertid nettopp ut av dette samme gamle industriomr\u00e5det at nye aktiviteter vokser frem. Industrier som flagget ut, kommer tilbake. Ikea holder p\u00e5 \u00e5 bygge et lager p\u00e5 72.000 kvadratmeter \u2013 med en ideell plassering ved Seinens bredd, kloss inntil en stor gr\u00f8nn park. Ikea er stor i det nye Frankrike.<\/p>\n

\u2013 Ja, franske familier legger heller s\u00f8ndagsturen til Ikea i stedet for \u00e5 g\u00e5 til messe, mener essayisten Jean-Laurent Cassely.<\/p>\n

Sammen med statsviteren Jer\u00f4me Fourquet har han skrevet boken \u00abLa France sous nos yeux\u00bb (\u00abFrankrike foran v\u00e5re \u00f8yne\u00bb) som nettopp handler om utviklingen de siste 30\u201340 \u00e5rene \u2013 og som begynte for alvor i 1992.<\/p>\n

\u2013 I slutten av mars 1992 stengte det store Renault-komplekset utenfor Paris. Noen uker senere, 12. april, ble forn\u00f8yelsesparken Euro Disney innviet, ogs\u00e5 den i Paris-regionen. Disse to datoene markerer den symbolske overgangen fra et samfunn preget av industriell produksjon til et preget av forbruk, tjenester, fritid, turisme og eiendom. Det er de samme temaene som g\u00e5r igjen i romanene til Michel Houellebecq, sier Cassely.<\/p>\n

30 \u00e5r senere sier tallene sitt: Euro Disney hadde 14 millioner bes\u00f8kende i 2019, mens Louvre og Versailles bare hadde 7 millioner hver.<\/p>\n

Couscous og Paracet<\/strong><\/p>\n

Hoved\u00e5rsaken til Frankrikes forvandling er globaliseringen, som skj\u00f8t fart p\u00e5 1990-tallet. Dette skjedde ogs\u00e5 i andre land, men i Frankrike st\u00e5r symbolene sterkt. Det typisk franske som ogs\u00e5 utlendinger er s\u00e5 glade i, forsvinner.<\/p>\n

Den eneste restauranten i Porcheville serverer kun marokkansk couscous, den mest trendy retten n\u00e5, laget for h\u00e5nd av Abdel Hissane. Bakeriet p\u00e5 hj\u00f8rnet sliter mer, og har skiftet eier syv ganger p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r.<\/p>\n

<\/p>\n

\n

Nye smaker<\/strong> Abdel Hissane serverer sin hjemmelagde marokkanske couscous p\u00e5 sin restaurant i den vesle byen Porcheville nordvest for Paris. Foto: NICOLAI JAKOBSEN<\/em><\/p>\n<\/div>\n

Veldig mye av aktiviteten og jobbene i omr\u00e5det forsvant da energiselskapet EDF la ned. Men det kommer nye arbeidsgivere. Ikke minst det franske legemiddelselskapet Seqens. De starter n\u00e5 opp med paracetamol-produksjon, etter at den har foreg\u00e5tt i Kina siden 2008.<\/p>\n

Det er et viktig symbol. Mangelen p\u00e5 franskproduserte munnbind og annet medisinsk utstyr var skrikende under koronapandemien. Seqens tilbyr 34.000 kvadratmeter og 2000 kvadratmeter laboratorier. Meningen er \u00e5 huse \u00abstart ups\u00bb for farmas\u00f8ytisk forskning. En \u00abhub\u00bb som man sier p\u00e5 godt fransk.<\/p>\n

En l\u00f8k<\/strong><\/p>\n

\u00c5 forst\u00e5 det nye Frankrike er som \u00e5 skrelle en l\u00f8k. Man m\u00e5 gj\u00f8re det lag for lag. De gulbrune, t\u00f8rre ytterlagene er det man ser i dag: Et land og innbyggere som er utslitt etter over to \u00e5r med pandemi. If\u00f8lge FN har den s\u00e5 langt krevd over 142.000 menneskeliv i Frankrike. Landet ligger som nummer 10 i verden n\u00e5r det gjelder antall covid-d\u00f8dsfall, bak land som USA, India, Brasil, Russland og Mexico.<\/p>\n

To perioder med delvis eller full nedstengning har svekket landets \u00f8konomi og gnaget p\u00e5 mellommenneskelige b\u00e5nd i et land som ellers er kjent for sine evigg\u00e5ende diskusjoner rundt et rikt dekket bord. To \u00f8konomer anslo i slutten av 2021 at prislappen p\u00e5 pandemien kom p\u00e5 245 milliarder euro (2462 milliarder kr.). Statsgjelden skyter i v\u00e6ret og utgj\u00f8r n\u00e5 115 prosent av den nasjonale rikdommen.<\/p>\n

Pandemien \u00f8kte gapet mellom rike og fattige, menn og kvinner, eldre og unge, by og bygd. Den forsterket avstanden mellom dem som tror p\u00e5 vitenskap og faktabasert informasjon, og andre som i st\u00f8rre grad lar seg fange av konspirasjonsteorier. Den s\u00e5dde splid mellom dem som fulgte r\u00e5dene fra myndighetene, og andre som motsatte seg forestillingen om viruset, vaksinen og s\u00e5 vaksinepasset. Paradoksalt nok har vaksinerte og uvaksinerte marsjere sammen i franske gater mot det de mener er en fare for overgang til et mer autorit\u00e6rt styre.<\/p>\n

<\/p>\n

\n

Ny tid<\/strong>Utenfor det verdensber\u00f8mte Louvre inne i hovedstaden var det i oktober 2021 klimasaken som var aktivistenes fanesak. Greenpeace anklaget museet for \u00e5 v\u00e6re medskyldig i forbrytelser mot klimaet, for blant annet i 2007 \u00e5 ha mottatt over en milliard dollar fra oljelandet Abu Dhabi i bytte mot bruk av Louvre-navnet i tilknytning til sitt eget museum i 30 \u00e5r, for l\u00e5n av kunstverk og konsulenttjenester.\u00a0<\/em>Foto: REUTERS\/NTB<\/em><\/p>\n<\/div>\n

Dyp splittelse<\/strong><\/p>\n

Skreller man mellomlagene av l\u00f8ken, \u00f8yner man et land og et folk som er blitt dypere splittet i l\u00f8pet av de siste 10\u201315 \u00e5rene. Tilliten til politikerne er tynnslitt etter gjentatte politiske l\u00f8ftebrudd, noe som f\u00f8rte til at velgerne i 2017 vraket etablerte partier fra b\u00e5de venstre- og h\u00f8yresiden.<\/p>\n

Dette var ogs\u00e5 et resultat av etterd\u00f8nningene av tapet av arbeidsplasser som ikke lenger var ansett som konkurransedyktige, og som skulle flagges ut til andre verdenshj\u00f8rner. Kampen har ikke minst st\u00e5tt om \u00e5 forhindre at velferdsstaten, som franskmenn fikk etter 1945 og som de har v\u00e6rt grensel\u00f8st stolte av, skulle skj\u00e6res til beinet for \u00e5 im\u00f8tekomme markedets effektiviseringskrav.<\/p>\n

Overgangen til global markeds\u00f8konomi og nyliberalisme krevde en beinhard tilpasning for et Frankrike som alltid har hatt en forkj\u00e6rlighet for merkantilisme. Den innebar dype strukturelle endringer som tegnet landkartet p\u00e5 nytt, med en stor forflytting av personer og varer, noe som i sin tur endret levem\u00e5ten.<\/p>\n

Og dette kommer nettopp til syne n\u00e5r man skreller l\u00f8ken videre og kommer til kjernen. Det Frankrike som vi ofte idealiserer i Norge, er kanskje borte for godt. Frankrike er blitt mer fragmentert, if\u00f8lge Cassely, som om \u00abfastlandet Frankrike\u00bb var blitt byttet ut med et slags \u00f8yrike.<\/p>\n

Ulike samfunnsgrupper deler fortsatt et sett av felles verdier, men de lever ogs\u00e5 mer adskilt fra hverandre enn f\u00f8r. En av de viktigste underliggende faktorer bak denne fragmenteringen er at en av den moderne statens grunnvoller, den katolske kirken, definitivt mistet grepet. Frankrike, som i tusen \u00e5r ble kalt \u00abKirkens eldste datter\u00bb, opplevde et brudd fra og med 1789. Fra da av startet en gradvis sekularisering av landet. Den ble trappet opp i 1905, da stat og religion ble skilt, uten at et annet fundament med lignende struktureringskraft som katolisismen, kom p\u00e5 plass.<\/p>\n

<\/p>\n

\n

Storby i bevegelse<\/strong> Et luftfoto av tre landemerker i Paris: Louvre-museet (nede i h\u00f8yre hj\u00f8rne), kj\u00f8pesenteret Forum des Halles med sin spesielle takkonstruksjon (t.v.) og Pompidou-senteret for kunst og kultur (i bakgrunnen). En av Frankrikes store utfordringer er om en mer variert befolkning fortsatt klarer \u00e5 skape en felles forst\u00e5else av \u00abdet franske\u00bb. Foto: THOMAS SAMSON\/AFP\/NTB<\/em><\/p>\n<\/div>\n

Nye franskmenn<\/strong><\/p>\n

En annen viktig strukturell endring er overgangen fra en relativt ung og demografisk homogen befolkning frem til 1970-\u00e5rene til en aldrende og mer heterogen befolkning. Pr. 1. januar 2022 hadde Frankrike 67,8 millioner innbyggere. Veksten antas \u00e5 \u00f8ke frem til 2050, til 69 millioner.<\/p>\n

Frankrikes statistikkbyr\u00e5 (INSEE) viste at 44 prosent av veksten i 2017 kom fra innvandrerne. Deres andel av befolkningsveksten har \u00f8kt siden 2006. Parallelt har innvandringen mellom 2006 og 2019 i st\u00f8rre grad v\u00e6rt fra ikke-europeiske land. Skulle trenden fortsette, samtidig som nyankomne finner sin plass i samfunnet, antar demografen Herv\u00e9 le Bras at 50 prosent av alle f\u00f8dsler i landet i 2050 vil komme fra par med en kombinasjon av innvandrer- og fransk bakgrunn.<\/p>\n

Det betyr at andelen med franske r\u00f8tter p\u00e5 begge sider over flere generasjoner vil synke kraftig. Landet blir mer blandet. Utfordringen ligger i at en mer variert befolkning fortsatt klarer \u00e5 skape en felles forst\u00e5else av \u00abdet franske\u00bb, og ikke finner hver sin egen \u00f8y.<\/p>\n

Endringen i befolkningssammensetningen skaper frykt, og det brukes hyppig som forklaring p\u00e5 de siste \u00e5renes fremvekst av det ytre h\u00f8yre. Statsviter Jer\u00f4me Fourquet overrumplet mange da han i 2019 viste til at 18 prosent av alle fornavn i Frankrike ikke var franske, og at det vanligste navnet blant disse var Mohammed.<\/p>\n

McDonalds og country<\/strong><\/p>\n

En endring av Frankrike som kan overraske mange nordmenn, er amerikaniseringen av samfunnet. Den kan man spore tilbake til 1950-\u00e5rene. Men den har f\u00e5tt helt nye proporsjoner. I Paris og p\u00e5 bygda danser n\u00e5 folk til countrymusikk \u2013 4 millioner hver uke.<\/p>\n

<\/p>\n

\n

Amerikanisering<\/strong>\u00a0Adele og Jack elsker \u00e5 dra til Caf\u00e9 Arsoulle i Paris n\u00e5r det arrangeres countrykvelder. Franskmenn er ikke lenger like lojale mot fransk kultur og franske merkevarer. Foto: NIKOLAI JACOBSEN\u00a0<\/em><\/p>\n<\/div>\n

McDonalds har dessuten for lengst gjort sitt inntog over hele landet, med 1500 restauranter i 1400 kommuner.<\/p>\n

Folk kj\u00f8per ikke lenger bare de stolte franske bilmerkene Peugeot, Citro\u00ebn eller Renault. Sm\u00e5 butikker er blitt erstattet med store kj\u00f8pesentre. Alt ble plassert p\u00e5 samme sted, til og med gamlehjemmene.<\/p>\n

Avhengigheten av bil skulle f\u00f8re til en av de st\u00f8rste sosiale konfliktene i nyere tid. De s\u00e5kalte \u00abgule vestene\u00bb begynte som en protest mot h\u00f8ye bensinavgifter i 2018, men utviklet seg til et oppr\u00f8r som holdt p\u00e5 \u00e5 velte makten i Paris, og varte helt til koronapandemien br\u00f8t ut i mars 2020. Krisen var ekstremt voldelig, fra begge sider. Regjeringen overlevde med et n\u00f8dskrik, men gapet mellom folk og elite ble tydeligere.<\/p>\n

Utrygghet<\/strong><\/p>\n

\u00d8kende s\u00f8kelys p\u00e5 sikkerhet og kamp mot kriminalitet er ogs\u00e5 noe mange mener er et tegn p\u00e5 amerikanisering, og det preger n\u00e5 alle valg. Det handler om hvordan man skal bekjempe en voksende utrygghetsf\u00f8lelse som mange opplever i sin hverdag, og ikke uten grunn. Siden 1990-tallet er Frankrike blitt utsatt for minst 70 terrorangrep eller avvergede terrorplott, noe som gj\u00f8r landet til det mest terrorutsatte i Europa. Franskmenn har m\u00e5ttet venne seg til \u00e5 leve med faren for terror.<\/p>\n

De aller fleste angrepene p\u00e5 fransk jord har v\u00e6rt utf\u00f8rt av radikale islamister. Selv om de utgj\u00f8r en forsvinnende liten andel av landets mange muslimer, har det f\u00f8rt til en \u00f8kende antimuslimsk holdning.<\/p>\n

Frankrike er og vil v\u00e6re sekul\u00e6rt. Men en mer anspent debatt om sekularisme har medf\u00f8rt \u00f8kt spenning mellom muslimer og resten av befolkningen. Antall antimuslimske og antisemittiske hendelser \u00f8ker jevnlig. Samtidig er det sosiale gnisninger.<\/p>\n

En stor andel immigranter har sl\u00e5tt seg ned i forstedene, der husleien er mer overkommelig. Deres barn og barnebarn er blitt rotl\u00f8se og rammes hardest av stor arbeidsledighet, og allerede i 2005 br\u00f8t det ut voldsomme uroligheter i en av forstedene til Paris.<\/p>\n

Mange franskmenn, s\u00e6rlig eldre, f\u00f8ler at de har mistet fotfestet. Cassely snakker p\u00e5 sin side om et Frankrike \u00abetterp\u00e5\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Det vil si etter industrien, etter jordbruket og etter katolisismen. Arbeiderne, b\u00f8ndene og kirken strukturerte landet dypt. Alt dette falt sammen uhyre raskt, sier han.<\/p>\n

<\/p>\n

\n

Frankrike etterp\u00e5?\u00a0<\/strong>I mars 2019 samlet deg seg mange hundre \u00abgule vester\u00bb nedenfor Sacre Coeur p\u00e5 Montmartre i Paris, i en protestdemonstrasjon mot pensjonskutt og franske myndigheter. Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT<\/em><\/p>\n<\/div>\n

Hva n\u00e5, lille land?<\/strong><\/p>\n

Hvor det nye Frankrike g\u00e5r, er for tidlig \u00e5 si noe om. Dyptg\u00e5ende endringer skaper som regel usikkerhet, en f\u00f8lelse av tap og motreaksjoner. Diskursen om det endrede Frankrike er preget av nostalgi for det som er borte, og handler for det meste om de negative sidene ved endringen.<\/p>\n

Men det finnes lyspunkter. Sosiologene Arnaud Zegierman og Thierry Keller ser franskmenn som sosiale vesener som kanskje mer enn f\u00f8r sliter med \u00e5 finne hverandre, uten at det betyr at de ikke vil leve sammen lenger. Selv de gule vestene sto sammen i ukevis i rundkj\u00f8ringene. Det nye Frankrike er dessuten friere enn det gamle p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det er lettere \u00e5 treffe egne valg som individ utenfor familiens kontroll, \u00e5 v\u00e6re selvstendig som kvinne, eller \u00e5 leve som skeiv. Hva fremtiden vil bringe, er derimot mer uvisst.<\/p>\n

Det kan til og med hende at dagens debatt om Frankrikes forvandling, allerede er avleggs. Etterd\u00f8nningene fra Russlands invasjon av Ukraina kan etter hvert medf\u00f8re endringer som kan bli like omseggripende som dem vi har sett til n\u00e5. Krigen har blottlagt Frankrikes avhengighet av import av r\u00e5varer, energi og mat. Det kan ha en innvirkning p\u00e5 landbruket p\u00e5 sikt.<\/p>\n

Koronapandemien avsl\u00f8rte p\u00e5 sin side i hvilken grad landet m\u00e5tte ty til import av medikamenter og utstyr fra S\u00f8r\u00f8st-Asia. H\u00e5ndteringen av pandemien har medf\u00f8rt et \u00f8nske om relokalisering av den industrielle produksjonen og nye arbeidsformer. Og mange har s\u00f8kt mot et liv utenfor storbyen.<\/p>\n

Innerst i l\u00f8kens kjerne aner man allerede endringer. Presidenten som velges i april, f\u00e5r ikke starte med helt blanke ark. Store utfordringer venter b\u00e5de hjemme og ute. En uskrelt l\u00f8k, med andre ord.<\/strong><\/p>\n

Kilder: entreprises.gouv.fr, worldometers.info\/coronavirus, insee.fr, francetvinfo.fr, democraticaudit.com, diplomatie.gouv.fr, covid-19-data.unstatshub.org, jean-jaures.org, blogg.hiof.no, Aftenposten, France24.com, lvsl.fr, bloomberg.com<\/em><\/p>\n<\/div>\n

Kronikken er skrevet av Vibeke Knopp Rachline og Franck Orban og er publisert i Aftenposten Innsikt utgave 4: april 2022<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Analyse \/ Vibeke Knoop Rachline, frilansjournalist bosatt i Paris, Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for spr\u00e5k, litteratur og kultur ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold og Nikolai Jakobsen, frilansfotograf Frankrike er ikke lenger Frankrike, mener mange velgere. Landet har endret seg drastisk i l\u00f8pet av de siste 30\u201340 \u00e5rene. I april skal en ny president velges til … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk i Aftenposten Innsikt: Frankrikes nye kl\u00e6r (april 2022)\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1858","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-tY","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1858","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1858"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1858\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1862,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1858\/revisions\/1862"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1858"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1858"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1858"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}