{"id":1877,"date":"2022-12-22T20:22:53","date_gmt":"2022-12-22T20:22:53","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1877"},"modified":"2022-12-27T20:23:12","modified_gmt":"2022-12-27T20:23:12","slug":"houellebecq-co-pa-kanten-av-stupet-kronikk-i-aftenposten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2022\/12\/22\/houellebecq-co-pa-kanten-av-stupet-kronikk-i-aftenposten\/","title":{"rendered":"Houellebecq & Co. p\u00e5 kanten av stupet, kronikk i Aftenposten"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

KRONIKK: Leser man slike forfattere, m\u00e5 man alltid ha med deres ideologiske st\u00e5sted.<\/a><\/p>\n

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten st\u00e5r for skribentens regning. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan\u00a0her<\/a>.<\/span><\/div>\n

De to franske Michel-ene, forfatteren Michel Houellebecq og filosofen Michel Onfray, intervjuet nylig hverandre.<\/p>\n

I fellesintervjuet gikk begge langt ut til h\u00f8yre og f\u00e5r n\u00e5 s\u00e5 hatten passer i franske medier.<\/p>\n

\n
\n
Begeistring<\/span><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

Michel Houellebecq anses for \u00e5 v\u00e6re \u00e9n av n\u00e5tidens st\u00f8rste forfattere. I \u00e5r l\u00e5 han an til \u00e5 f\u00e5 nobelprisen.<\/p>\n

Hans b\u00f8ker leses prim\u00e6rt som litter\u00e6re produksjoner uten at man tar med den politiske og ideologiske konteksten. Mange er oversatt til norsk.<\/p>\n

Flere kommentatorer uttrykte begeistring for Houellebecq. Turid Larsen innr\u00f8mmet i Dagsavisen at\u00a0hun var blitt overrasket og forbl\u00f8ffet<\/a>\u00a0over at han ikke fikk nobelprisen. Jonas Hansen Myer skrev hos NRK at han gjerne kunne\u00a0ha fylt en hel sitatbok<\/a>\u00a0hentet fra hans siste bok. Erlend Loe slo fast i Aftenposten at\u00a0Houellebecq imponerte<\/a>\u00a0med \u00e5 beskrive den menneskelige tilstanden.<\/p>\n

Michel Onfray er derimot langt mindre kjent i Norge. Emil Perron p\u00e5pekte i R\u00f8yst at Frankrikes mest profilerte og produktive filosof\u00a0enn\u00e5 ikke var oversatt til norsk<\/a>, og at han heller ikke blir omtalt i norske medier.<\/p>\n

Med bakgrunn fra det rurale Normandie og landbruket foretok han en klassereise som f\u00f8rte ham til en doktorgrad i filosofi i 1986 ved universitetet i Caen. Deretter jobbet han som filosofil\u00e6rer i 20 \u00e5r.<\/p>\n

Gjennom flere titalls b\u00f8ker om filosofi, politikk, estetikk, lyrikk, poesi, men ogs\u00e5 reiseskildringer samt opptredener p\u00e5 TV eller radio ble han den mest omtalte filosofen i Frankrike.<\/p>\n

I 2022 startet han sitt eget tidsskrift kalt Folkefronten (Front Populaire<\/a>), hvor fellesintervjuet ble publisert.<\/p>\n

St\u00f8 kurs mot ytre h\u00f8yre<\/h2>\n

De to Michel-ene hadde opprinnelig en ideologisk forankring p\u00e5 venstresiden, som de etter hvert har fjernet seg fra.<\/p>\n

\n
\n
Deres ideologiske reise f\u00f8rte dem vekk fra venstresidens radikalitet p\u00e5 1970-tallet over til verdikonservatismen. Til slutt med st\u00f8 kurs mot ytre h\u00f8yre.<\/span><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

De er kanskje i takt med tiden for et Frankrike som hadde tre kandidater fra det radikale h\u00f8yre i siste presidentvalg. Lenge fikk de to lov til \u00e5 navigere fritt mellom litteratur og filosofi uten at man festet oppmerksomhet til hva de sto for ideologisk.<\/p>\n

I fellesintervjuet i Folkefronten, som hovedsakelig vies til Vestens slutt, slipper de seg derimot helt l\u00f8s. Ut fra ulike utdrag som ble publisert i franske medier \u2013 tidsskriftet ble utsolgt i rekordfart \u2013 er det neppe tvil om at den litter\u00e6re tvetydigheten er borte, og at deres ideologiske mark\u00f8rer ikke lenger fors\u00f8kes feid under teppet.<\/p>\n

Lurte p\u00e5 om de to mener alvor<\/h2>\n

Samtalen slo ned som en bombe i Frankrike. For Eug\u00e9nie Basti\u00e9 i avisen Le Figaro\u00a0var den \u00abp\u00e5 kanten av stupet\u00bb<\/a>. Til og med \u00e5rets nobelprisvinner Annie Ernaux pustet lettere ut for at\u00a0det var hun som vant prisen<\/a>.<\/p>\n

Hva skapte s\u00e5 kraftige reaksjoner? Prim\u00e6rt den gjennomg\u00e5ende reaksjon\u00e6re tonen. Enkelte utsagn var s\u00e5 ekstreme at man lurte p\u00e5 om de to mener alvor.<\/p>\n

Onfray sl\u00e5r fast at alt n\u00e5 er s\u00e5 galt at til og med (blandede) s\u00e6dceller er blitt svekket. Houellebecq lengter etter en pensjonstilv\u00e6relse hos Taliban fremfor p\u00e5 fransk gamlehjem.<\/p>\n

Onfray hevder at rettsvesenets prim\u00e6re rolle er \u00e5 ut\u00f8ve hevn. N\u00e5r han lurer p\u00e5 hvordan Houellebecq hadde reagert hvis gjerningspersonen som hadde drept hans elskede, ble halshugget, svarer sistnevnte at han ville f\u00f8le seg bedre, siden den skyldige hadde d\u00f8dd. Rettferdighet ville ha blitt gjenopprettet.<\/p>\n

En mer eller mindre direkte appell til vold<\/h2>\n

Det de blir mest kritisert for, er synet p\u00e5 konspirasjonsteorien kalt \u00abden store utskiftningen\u00bb.<\/p>\n

\n
\n
Sistnevnte ble skapt av den franske forfatteren Renaud Camus rundt 2010 og g\u00e5r ut p\u00e5 at kristne, hvite europeere byttes ut av ikke-kristne, ikke-hvite ikke-europeere.<\/span><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

For Houellebecq er dette ikke en p\u00e5stand, men et faktum. En massiv muslimsk invasjon vil f\u00f8re til borgerkrig.<\/p>\n

Forfatteren begrunner det slik: \u00abFolk v\u00e6pner seg. De skaffer seg gev\u00e6rer og tar timer p\u00e5 skytebaner. Og det er ikke ekstremister. N\u00e5r hele territorier vil komme under islamistisk kontroll, tror jeg det vil bli m\u00f8tt med motstand. Det vil komme attentater og skyteepisoder i moskeer, i kafeer frekventert av muslimer \u2013 kort sagt omvendte Bataclan\u2019er.\u00bb<\/p>\n

Sitatet kan tolkes som en mer eller mindre direkte appell til vold.<\/p>\n

Onfray tilf\u00f8yer f\u00f8lgende: \u00abDu tror borgerkrigen vil komme. Jeg tror den er der allerede, i all stillhet. Hver dag blir noen sl\u00e5tt ned eller meid ned av en scooter. Med gjenger av unge gutter som angriper med hammer.\u00bb<\/p>\n

For Onfray er slaget allerede tapt fordi \u00abvi\u00bb er for feige.<\/p>\n

B\u00f8r vi fortsette \u00e5 lese dem?<\/h2>\n

N\u00e5r den ideologiske t\u00e5keleggingen til Houellebecq, Onfray og andre forfattere som Alain Finkielkraut blir borte, b\u00f8r dette f\u00e5 f\u00f8lger.<\/p>\n

\n
\n
B\u00f8r vi fortsette \u00e5 lese dem?<\/span><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

Kan litteratur og ideologi holdes adskilt fra hverandre?<\/p>\n

Vi hadde en slik debatt i Norge i forbindelse med forfatteren Knut Hamsuns litter\u00e6re geni og forkj\u00e6rlighet for antisemittismen og nazismen. Frankrike hadde samme diskusjon om C\u00e9line.<\/p>\n

Det er n\u00e5 mer vanlig \u00e5 stille forfatterne til ansvar n\u00e5r de bruker ord som kan f\u00f8re til ekstrem vold.<\/p>\n

Houellebecq og Onfray er farlig n\u00e6re rollen som \u00abFjordman\u00bb spilte for ABB f\u00f8r 22. juli 2011. Peder N\u00f8stvold Jensen forfektet det samme virkelighetsbildet som Houellebecq og Onfray gj\u00f8r n\u00e5. Hans tekster var en inspirasjonskilde for han som begikk massedrap mot uskyldige.<\/p>\n

Leser man slike forfattere, m\u00e5 man alltid ha med deres ideologiske st\u00e5sted.<\/p>\n

Michel-enes siste opus er en \u00abanledning til \u00e5 minne om at en romanforfatter ikke er et orakel, og at en filosof kan tilpasse fakta s\u00e5 de passer bedre til hans realitet\u00bb,\u00a0sl\u00e5r Lib\u00e9rations politiske kommentator Thomas Legrand fast<\/a>.<\/p>\n

\u00ab\u00c5 snakke om et omvendt Bataclan er som sprengstoff\u00bb,\u00a0sa France Inters kommentator Yael Gooz<\/a>\u00a030. november.<\/p>\n

Begge har rett i en fransk kontekst som er sv\u00e6rt antennelig.<\/p>\n

Denne kronikken er skrevet av Franck Orban og Vib eke Knoop Rachline og er publisert i Aftenposten 20. desember 2022.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KRONIKK: Leser man slike forfattere, m\u00e5 man alltid ha med deres ideologiske st\u00e5sted. Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten st\u00e5r for skribentens regning. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan\u00a0her. De to franske Michel-ene, forfatteren Michel Houellebecq og filosofen Michel Onfray, intervjuet nylig hverandre. I fellesintervjuet gikk begge langt … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abHouellebecq & Co. p\u00e5 kanten av stupet, kronikk i Aftenposten\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1877","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-uh","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1877","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1877"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1877\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1880,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1877\/revisions\/1880"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1877"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1877"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1877"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}