{"id":1909,"date":"2023-05-12T16:16:02","date_gmt":"2023-05-12T16:16:02","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=1909"},"modified":"2023-05-12T16:16:19","modified_gmt":"2023-05-12T16:16:19","slug":"den-store-utskiftningen-er-ikke-et-litteraert-pafunn-men-et-ideologisk-vapen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2023\/05\/12\/den-store-utskiftningen-er-ikke-et-litteraert-pafunn-men-et-ideologisk-vapen\/","title":{"rendered":"\u00abDen store utskiftningen\u00bb er ikke et litter\u00e6rt p\u00e5funn men et ideologisk v\u00e5pen"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

11. mai skulle lanseringen av en norsk oversettelse av den franske forfatteren Renaud Camus\u2018 bok fra 2018 \u00abYou Will Not Replace Us!\u00bb finne sted p\u00e5 Deichman-biblioteket i Bj\u00f8rvika i regi av forlaget Legatum Publishing. Arrangementet vekket politiske reaksjoner og\u00a0skapte splid<\/a>\u00a0mellom bibliotekets ledelse og ansatte.<\/p>\n

I januar avslo Litteraturhuset i Oslo en henvendelse fra det samme forlaget om \u00e5 huse lanseringen av Rikard H\u00f6gbergs bok \u00abOld Europe Stop the Great Replacement\u00bb. Man ville ikke\u00a0bidra til \u00e5 \u00abspre antidemokratiske konspirasjonsteorier<\/a>.\u201d I forbindelse med arrangementet 11. mai prioriterte\u00a0Deichman lenge kravet om likebehandling og frav\u00e6r av utsiling. Det kunne ogs\u00e5 virke som man ikke visste hvem Camus var.\u00a0Mannen har kanskje samme etternavn som Albert Camus, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1957, men likheten stopper der. Renauds nativisme skiller seg fra Alberts humanisme.<\/p>\n

Camus publiserte bl.a. \u00abDen store utskiftningen \u2013 DSU\u00bb (Le Grand Remplacement<\/a>), i 2012. Boken gjorde ham etter hvert til ideolog for det ytre h\u00f8yre i Europa og for identit\u00e6rbevegelsen. DSU forfekter et dystopisk scenario \u2013 politologen\u00a0Pierre-Andr\u00e9 Taguieff<\/a>\u00a0snakker om en\u00a0frast\u00f8tende myte<\/em>\u00a0\u2013 hvor \u00abetnisk hvite\u00bb europeere med kristen kultur erstattes av ikke-hvite, ikke-kristne og ikke-europeere som f\u00f8lge av innvandring og demografi.<\/p>\n

DSU deler ideen om at en gruppe utenforst\u00e5ende truer innf\u00f8dtes samfunn og kultur med hjelp av femtekolonister,\u00a0med Eurabia-teorien<\/a>. For sistnevnte st\u00e5r den politiske, intellektuelle og \u00f8konomiske elite bak en plan om folkeutskiftning som holdes skjult for allmenheten. For DSU skjer en slik utskifting mer \u00abav seg selv\u00bb med elitens passivitet eller samtykke. Kollaps kan hindres hvis innvandringen stanses og innvandrerne og deres etterkommere deporteres.<\/p>\n

Camus\u2019 id\u00e9 spredte seg p\u00e5 begge sider av Atlanterhavet. Europeiske ledere fra det radikale h\u00f8yre som Pia Kj\u00e6rsgaard i Danmark, Viktor Orb\u00e1n i Ungarn, Matteo Salvini i Italia eller Marine le Pen i Frankrike, brukte DSU i innvandringsdebatten etter 2015. Nylig ble Giorgia Meloni i Italia\u00a0<\/em>hardt kritisert etter at en minister i hennes regjering brukte uttrykket \u00absostituzione etnica\u00bb (etnisk utskiftning) i en offentlig tale.<\/p>\n

I USA bruker gjerne hvitmakt-bevegelsen uttrykket \u00abGreat Replacement\u00bb<\/a>\u00a0mot j\u00f8der og innvandrere ved siden av \u00abWhite Genocide.\u00bb Forskerne betegner DSU som en nativistisk narrativ innenfor sjangeren \u00abWhite Replacement Theory<\/a>\u00bb.\u00a0Demografen Herv\u00e9 Lebras<\/a>\u00a0dokumenterte hvordan DSU-tilhengerne trikser med tall, datoer og fakta for \u00e5 gj\u00f8re sin dystopi mer troverdig.<\/p>\n

Camus\u2019 dystopi oppfordrer i utgangpunktet ikke til vold. Den dukket likevel opp p\u00e5 alvor i offentligheten med attentatene i Christchurch i New Zealand i mars 2019, da gjerningsmannen Brenton Tarrant la ut\u00a0et\u00a0manifest med tittel \u00abThe Great Replacement<\/a>\u00a0\u00bb i sosiale medier f\u00f8r han gikk l\u00f8s p\u00e5 to mosk\u00e9er. Tittelen minnet om Camus bok fra 2012.<\/p>\n

I ettertid har man sett at denne dystopien kan radikalisere individer og inspirere til \u00e5 beg\u00e5 terrorhandlinger, slik det skjedde med\u00a0terrorister<\/a>\u00a0som Patrick Wood Crusius (El Paso, 2019) eller Payton Gendron (Buffalo, 2022). I\u00a0Norge fastslo PST i 2020<\/a>\u00a0at Tarrants manifest spilte en sentral rolle i Philip Manshaus\u2019 radikalisering.<\/p>\n

Deichman skiftet mening 5. mai og vil ikke l\u00e5ne ut rom til boklanseringen. Avslaget ble begrunnet med en helhetlig vurdering av sikkerhetstiltakene rundt arrangementet, av risikoen for demonstrasjoner utenfor biblioteket og av faren for \u00e5 gj\u00f8re bes\u00f8kende p\u00e5 biblioteket utrygge.<\/p>\n

Kritiske stemmer synes at utfallet av saken er trist og skummelt\u00a0for ytringsfriheten og rettstaten<\/a>. Det er selvsagt et godt poeng. Men da m\u00e5 man ogs\u00e5 huske at Renaud Camus ikke er en hvilken som helst spennende fransk forfatter og at DSU ikke er noe bisart litter\u00e6rt p\u00e5funn, men et ideologisk v\u00e5pen.<\/p>\n

Denne kronikken er skrevet av\u00a0Franck Orban<\/strong>, f\u00f8rsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved Hi\u00d8 og\u00a0Elisabetta Cassina Wolff<\/strong>, f\u00f8rsteamanuensis i historie ved UiO for Transit Magasin og er publisert 11 mai 2023. Du finner originalteksten for kronikken her.<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

11. mai skulle lanseringen av en norsk oversettelse av den franske forfatteren Renaud Camus\u2018 bok fra 2018 \u00abYou Will Not Replace Us!\u00bb finne sted p\u00e5 Deichman-biblioteket i Bj\u00f8rvika i regi av forlaget Legatum Publishing. Arrangementet vekket politiske reaksjoner og\u00a0skapte splid\u00a0mellom bibliotekets ledelse og ansatte. I januar avslo Litteraturhuset i Oslo en henvendelse fra det samme … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00ab\u00abDen store utskiftningen\u00bb er ikke et litter\u00e6rt p\u00e5funn men et ideologisk v\u00e5pen\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1909","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-uN","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1909","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1909"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1909\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1911,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1909\/revisions\/1911"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1909"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1909"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1909"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}