Av Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis og forsker ved Kriminalomsorgens utdanningssenter.<\/p>\n
I Festskrift til Harald F\u00f8sker. Oslo: KRUS. s. 125-133.<\/p>\n
Akademikerne som har sett p\u00e5 Behring Breiviks kompendium har som regel v\u00e6rt opptatt enten av \u00e5 plassere det ideologiske budskapet i teksten i den fascistiske eller nazistiske tradisjonen eller av \u00e5 finne likheter og ulikheter mellom 2083, ovennevnte ideologier og andre totalit\u00e6re ideologier som kommunismen og islamismen. Et mindretall rettet fokus mot det faktum at 2083 ble redigert i manifestform. Denne artikkelen gir en oversikt over ideologiske manifester som siden midten av 1800-tallet kalte til drastiske samfunnsendringer gjennom blant annet vold. Den vektlegger dem som kan ha hatt betydning for gjerningsmannen og som gj\u00f8r 2083 til et hybridprodukt.<\/p>\n
\u00a0Politisk\/ideologiske manifester frem til 1989<\/strong><\/p>\n Ordet \u201cmanifest\u201d stammer fra latinformene manufestus<\/em>\/manifestus<\/em>, som betydde \u201c\u00e5penbar, p\u00e5fallende\u201d eller noe som kunne r\u00f8res med h\u00e5nden (manus = h\u00e5nd; tilsvarer h\u00e5ndgripelig p\u00e5 norsk). Rundt 1650 viste det italienske manifestare <\/em>til en offentlig erkl\u00e6ring. Utover 1700-tallet ble manifestet i \u00f8kende grad ogs\u00e5 brukt som kommunikasjonsverkt\u00f8y av mer private akt\u00f8rer. Samtidig beskrev det en type opprop i tekstform som dannet grunnlag for en ideologi, en kunstnerisk retning, eller en kulturell bevegelse, og som gjorde rede for de prinsippene og intensjonene som l\u00e5 til grunn for denne. Hva som har v\u00e6rt det aller f\u00f8rste politiske manifest i moderne historie er vanskelig \u00e5 si. Minst fire dokumenter fortjener en slik \u00e6re: Den nederlandske uavhengighetserkl\u00e6ring fra juli 1581, An Agreement of the People in England<\/em> i perioden 1647-49, USAs uavhengighetserkl\u00e6ring fra juli 1776 og Menneskerettighetserkl\u00e6ringen redigert i august 1789. Som litter\u00e6r sjanger oppstod politiske manifester rundt Den franske revolusjonen. Fra midten av 1800-tallet frem til i dag kan de skilles i tre perioder; 1850-1945; 1945-89 og perioden etter 1990.<\/p>\n Perioden 1850-1945 produserte tekster som fikk enorm betydning for det 20. \u00e5rhundrets ideologier. Det kommunistiske manifest<\/em> ble skrevet i 1848 av Karl Marx og Friedrich Engels. Det sp\u00e5dde opptrappingen av kampen mellom borgerklassen og proletariatet. Proletariatets endelige seier og dets diktatur ble forklart mer utfyllende sytti \u00e5r senere i manifestet skrevet av Den tredje internasjonalen. I 1850 ga Anselme Bellegarrigue ut det f\u00f8rste anarkistiske manifest, hvor han oppfordret folket til \u00e5 forkaste staten til fordel for individuelle friheter. Russiske anarkister og nihilister fikk p\u00e5 sin side sitt f\u00f8rste manifest i 1869. En revolusjon\u00e6rs katekisme<\/em> (\u041a\u0430\u0442\u0435\u0445\u0438\u0437\u0438\u0441 \u0440\u0435\u0432\u043e\u043b\u044e\u0446\u0438\u043e\u043d\u0435\u0440\u0430) ble skrevet av Sergej Netsjajev (senere kalt den f\u00f8rste moderne terrorist) og kalte til kompromissl\u00f8s og total vold mot enhver representant av staten. Teksten inspirerte blant annet terrororganisasjonen Narodnaya Volya (Folkets vilje), som etter syv fors\u00f8k myrdet tsar Aleksander II i 1881. Pariserkommunen produserte ogs\u00e5 et manifest i 1871 som ble trykket i avisen Le cri du Peuple<\/em> (Folkets skrik). Teksten, som var tuftet p\u00e5 idealene fra 1848-revolusjonen, p\u00e5virket utviklingen av sosialismen, kommunismen og anarkismen ved inngangen av 1900-tallet. Il manifesto dei fasci italiani di combattimento<\/em> (Manifestet fra de kjempende italienske fascister), som omtales som fascismens grunntekst, ble utgitt av Alceste De Ambris og Filippo Tommaso Marinetti i avisen Il Popolo d\u2019Italia<\/em> i juni 1919. Teksten la grunnlaget for Mussolinis fascisme n\u00e5r det gjaldt statssentrisme, vektlegging av korporatisme og antiindividualisme, kombinert med kritikk av demokratiet. Mein Kampf<\/em> kom ut i bokform og i to bind i 1925 og 1927 og var Adolf Hitlers ideologiske plattform for en fremtidig nazistisk maktovertakelse av Tyskland. Boken hyllet en organisk tysk nasjon som ble fremstilt truet b\u00e5de av indre og ytre fiender. J\u00f8der, marxister, sosialdemokrater, frimurere, pressen, slavere, engelskmenn, franskmenn og russere, samt alle de som ikke var av ren arisk blod, ble systematisk avhumanisert og demonisert (Rach 2006). I boken var det ikke lagt skjul p\u00e5 at \u00e5ndelig og fysisk terrorisme var legitime midler for \u00e5 realisere idealet om en fullkommen nazistisk orden. Et slikt ideal rasjonaliserte ikke minst den systematiske utslettelsen av alle menneskelige krefter som stod i veien for nazismens konkretisering (Desbrousses 2000).<\/p>\n Etter 1945 bevarte manifester sin funksjon som hovedverkt\u00f8y for ideologisk kamp. Kampen mot kolonimaktene produserte tekster som st\u00f8ttet v\u00e6pnet motstand og bruk av terrorisme mot stater som ble ansett som okkupanter. Det var blant annet tilfellet for Den kinesiske folkefrigj\u00f8ringsh\u00e6rs manifest fra 1947, IRA-manifestet fra 1949 og Green Book<\/em> fra 1956. Den voldelige antikolonialismen ble teoretisert av Frantz Fanon i 1961. Jordens ford\u00f8mte<\/em> slo fast at kolonialismens fysiske og moralske vold m\u00e5tte besvares med tilsvarende vold fra de undertrykkede siden kolonialisme ikke kunne veltes med ikke-vold. Boken fikk enorm betydning for \u201dekstremister\u201d som Biko i S\u00f8r-Afrika, Malcolm X i USA og Che Guevara i S\u00f8r-Amerika. Sistnevnte skrev Guerra de Guerrillas: un metodo<\/em> i 1961, som ble brukt som h\u00e5ndbok for geriljaforkjempere i hele verden. Slutten av 1960-\u00e5rene og inngangen til 1970-\u00e5rene ble preget av saker som ble utkrystallisert i studentoppr\u00f8ret i 1968. Radikal feminisme var en av dem. S.C.U.M.-manifestet<\/em>, som ble utgitt i 1967 av Valery Solanas, fremstod som en utopisk visjon der kvinner overtok samfunnet, og hvor penger, sykdom og d\u00f8d ble borte. SCUM stod imidlertid for \u201cSociety For Cutting Up Men.<\/em>\u201d Menn hadde \u00f8delagt verden og m\u00e5tte derfor utslettes. Sabotasjer og andre voldsformer skulle utf\u00f8res av en revolusjon\u00e6r fortropp utelukkende best\u00e5ende av kvinner. Manifestet ble trykket opp ti ganger og ble oversatt til tretten spr\u00e5k. Det forble relativt ukjent frem til forfatteren selv fors\u00f8kte \u00e5 myrde Andy Warhold i 1968.<\/p>\n Den globale ideologiske rivalisering mellom \u00d8st og Vest frem til 1989-90 produserte likeledes tekster som lovpriset vold mot kapitalisme som system og mot USA og dets vestlige tilhengere som imperialistiske stater. Prairie Fire; the Politics of Revolutionary Anti-Imperialism<\/em> ble skrevet av den venstreradikale organisasjonen Weather Underground <\/em>i 1974. WU oppfordret til en kommunistisk og antiimperialistisk folkerevolusjon i USA gjennom geriljakrig. I den forstand siktet Prairie Fire<\/em> til \u00e5 vekke massene, gj\u00f8re dem klare for kamp mot sentralmakten og tvinge frem overdrevet maktbruk fra USA, noe som ville trekke nye tilhengere til WU. Manifesto of the Front de lib\u00e9ration du Qu\u00e9bec <\/em>var et annet eksempel p\u00e5 hvordan et ideologisk manifest kunne fylle flere roller. Teksten ble skrevet av Quebecs frigj\u00f8ringsfront (Front de lib\u00e9ration du Qu\u00e9bec<\/em>) i oktober 1970. FLQ var en marxist-leninistisk og separatistisk paramilit\u00e6r oppr\u00f8rsgruppe som var aktiv i perioden 1963-70. Gruppen gikk inn for \u00e5 l\u00f8srive Qu\u00e9bec fra Canada og stifte et uavhengig fransktalende Quebec etter marxistisk modell. Risoluzione della Direzione Strategica<\/em>, som utkom i Italia i april 1975, var en annen variant av anarkistisk-marxistisk pamflett. Teksten ble raskt betraktet som De r\u00f8de brigaders grunndokument. Denne terrorgruppe (Brigate Rosse) hyllet og f\u00f8rte geriljakrig mot det kristelig-demokratiske Italia i \u00e5rene 1970-1989. Bev\u00e6pnet kamp mot imperialismen utf\u00f8rt av en fortropp skulle ogs\u00e5 der legge grunnlaget for en revolusjon\u00e6r aksjon og en marxistisk omveltning i hele Europa… som aldri kom.<\/p>\n Terrorisme skulle f\u00f8re til synlig reklame og \u00f8kt rekruttering til venstreekstreme grupper, samtidig som statenes repressive natur skulle avsl\u00f8res for alle. Den vest-tyske terrorgruppen Rote Armee Fraktion<\/em> brukte denne argumentasjonen i det som ble ansett \u00e5 v\u00e6re RAFs strategiske dokument, utgitt i april 1971; Das Konzept Stadtguerilla<\/em>. RAF var et produkt av 1968-bevegelsen og av et Vest-Tyskland som stadig var anklaget for \u00e5 drive overfladisk denazifisering, amerikanisme, imperialisme og kapitalisme. DKS slo fast at motstandsgrupper var legitime, og at bygerilja var den reneste og eneste formen for marxisme-leninisme. RAFs konseptualisering av bygerilja bygget p\u00e5 tekster utgitt tidligere, som Mao Zedongs Om geriljakrig<\/em> i 1937, Ernesto Che Guevaras Geriljakrig: en metode<\/em> i 1962, R\u00e9gis Debrays R\u00e9volution dans la r\u00e9volution<\/em> i 1967, samt Carlos Mariguellas Minimanual om bygerilja<\/em> og Abraham Guill\u00e9ns Estrategia de la guerrilla urbana<\/em> i 1969. I likhet med andre terrorgrupper ans\u00e5 RAF-medlemmer seg som en fortropp med ansvar for \u00e5 \u00e5pne en ny front i krigen mot imperialismen. Et annet eksempel p\u00e5 et venstreekstremt manifest med lignende retorikk var For et kommunistisk prosjekt <\/em>(Pour un projet communiste), skrevet av den anarkistisk-kommunistiske terrorgruppe Action Directe<\/em> i Frankrike i 1982. Venstreekstreme ideologiske manifester ble likevel mer sjeldne utover 1980-tallet. Det skyldtes trolig avspenningspolitikken igangsatt av Gorbatsjov i 1985 og etter hvert blokkavviklingen, samt en bedre kontraterrorvirksomhet fra land utsatt for euroterrorismen. Et unntak var 17. November <\/em>i Hellas, en marxistisk og revolusjon\u00e6r organisasjon, som ga ut Manifesto 1992<\/em> s\u00e5 sent som i november 1992 og som forble aktiv helt til 2002 (Kassimeris 2007).<\/p>\n Politisk\/ideologiske manifester etter 1989<\/strong><\/p>\n Etter avviklingen av den kalde krigen avspeilte terrorisme i mindre grad nasjonale agendaer og i st\u00f8rre grad Midt\u00f8stens turbulente geopolitikk. Voldelige grupper som forfektet nasjonalisme og separatisme (Palestina, Tsjetsjenia) utgjorde revolusjon\u00e6re eller sosialrevolusjon\u00e6re bevegelser (Egyptisk Islamsk Jihad) eller som f\u00f8rte en global krig mot Vesten (al Qaida), stod for en omfattende produksjon av politisk-ideologiske tekster eller av religi\u00f8se domsavsigelser (fatwa). Et eksempel p\u00e5 et politisk manifest var Hizbollahs programbrev fra februar 1985 som beskrev hva gruppen stod for og hvilken bev\u00e6pnet motstand den f\u00f8rte. Teksten var preget av skepsis overfor Vesten, arabisk nasjonalisme og \u00f8kt religi\u00f8sitet. Sentralt stod kampen mot Vestens innflytelse, USA og dets allierte i Midt\u00f8sten, samt kampen for innf\u00f8ringen av sjaria i Libanon. I et nytt manifest fra november 2009 kunne man se en klar utvikling fra tidligere nasjonalbasert motstandskamp til en mer global kamp for spredning av radikal islamisme. Andre terrorgrupper som Hamas i de palestinske territoriene eller GSPC i Algerie fulgte et lignende m\u00f8nster. Eksempler p\u00e5 religi\u00f8se domsavsigelser sprang ut fra militante islamistiske organisasjoner som al Qaida, som til enhver tid hadde v\u00e6rt opptatt av \u00e5 f\u00f8re en effektiv kommunikasjonsstrategi. Al Qaidas strategi ble offentliggjort i august 1996 med Osama bin Ladens krigserkl\u00e6ring mot USA. Hans Jihad-begrep var inspirert av tidligere radikale islamistiske ideologer som Hassan al-Banna, Abul A’la Maududi, Sayyid Qutb og Muhammad Abd al-Salam Faraj. Bin Ladens krigserkl\u00e6ring (Bin Laden 1996) startet med en p\u00e5minnelse om lidelsene Israel og USA\/europeerne hadde p\u00e5f\u00f8rt den islamske verden. Den ford\u00f8mte USAs okkupasjon av Saudi Arabia og kalte alle troende muslimer til hellig krig. Fatwaen ble fulgt av en ny fatwa skrevet av Ayman al-Zawahiri i februar 1998, hvor det ble oppfordret til mord p\u00e5 amerikanere og deres allierte i alle land der dette kunne gj\u00f8res (etterfulgt av et \u201dbrev til Amerika\u201d i november 2002, hvor det ble fremmet krav til det amerikanske folket). Organisasjonens ideologiske plattform og program ble senere teoretisert i manifestform med utgivelsen av Fursan Taht Rayah Al-Nabi<\/em> i 2001 (Knights under the Prophet’s Banner), redigert av Al-Zawahiri.<\/p>\n Etter 9\/11 inntok al-Qaidas kommunikasjonsstrategi i forkant og etterkant av terrorangrep ulike former (videoutklipp, radioutklipp, brev lagt ut p\u00e5 internett, og s\u00e5 videre) og ble innrettet mot minst tre form\u00e5l: 1) \u00e5 bygge opp politisk og religi\u00f8s legitimitet for terrorhandlinger rettet b\u00e5de mot milit\u00e6re og sivile m\u00e5l i og utenfor Midt\u00f8sten; 2) \u00e5 spre sitt politiske budskap til omr\u00e5der hvor det var sympatis\u00f8rer, og hvor AQ \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 fotfeste og 3) \u00e5 skremme fiender og arabiske regimer som kunne bli fristet til \u00e5 st\u00f8tte USA og dets allierte (Corman and Schiefelbein 2006). Det kanskje mest aktuelle eksempel p\u00e5 et politisk\/religi\u00f8st manifest i senere tid fant man med Abu Mus\u2019ab al-Suris Da\u2019wat al-muqawamah al-islamiyyah al-\u2018alamiyyah<\/em>, (The Call for a Global Islamic Resistance), publisert i 2005. I dette strategiske dokumentet p\u00e5 omtrent samme st\u00f8rrelse som 2083, beskrev AQs strateg al-Qaidas overgang fra \u00e5 v\u00e6re en sentralisert organisasjon til \u00e5 bli et desentralisert nettverk, som prim\u00e6rt ga \u00e5ndelig veiledning til selvstendige celler som utf\u00f8rte terrorangrep med AQs stempel og ideologiske godkjenning.<\/p>\n Ideen om terrorismens overgang fra sentralisert til desentralisert form fantes for \u00f8vrig ikke bare i radikale islamistiske grupper. Den kom ogs\u00e5 til uttrykk ved minst to andre anledninger p\u00e5 1990-tallet. Den ene hadde en indirekte kobling til manifestskriving. 19.april 1995 sprengte krigsveteranen Timothy McVeigh en hjemmesnekret bombe p\u00e5 2,3 tonn eksplosiver mot et kontorbygg for USAs f\u00f8derale myndigheter i Oklahoma City. McVeigh ville hevne det f\u00f8derale politiets beleiring av Waco i Texas to \u00e5r tidligere, hvor 76 medlemmer av sekten Branch Davidians omkom. I rettssaken som fulgte terrorhandlingene, kom det frem at gjerningsmannen hadde v\u00e6rt p\u00e5virket av Williams Pierces bok Turner Diaries<\/em> utgitt i 1978 (et eksemplar av boken ble funnet hos ham). Turner Diaries var en voldelig fremtidsvisjon hvor en fortropp av militante nasjonalister (The Order<\/em>) startet en rasekrig i USA. Heller ikke denne ideen var ny. Cellekonseptet hadde v\u00e6rt utforsket flere ti\u00e5r tidligere. Ulius Louis Amoss ga ut Leaderless Resistance<\/em> s\u00e5 tidlig som i 1953. Han var oppgitt over USAs manglende evne til \u00e5 forhindre kommunismens spredning i \u00d8st- og Sentral-Europa og til \u00e5 stanse en potensiell invasjon av USA. Han kritiserte vektleggingen av en hierarkisk modell for USAs etterretning som gjorde det for enkelt for sovjetiske agenter \u00e5 infiltrere hemmelige motstandsgrupper. Derfor foreslo han \u00e5 legge om etterretningen i retning av desentralisering og celleoppbygging.<\/p>\n Denne ideen ble etter hvert brukt av amerikanske h\u00f8yreekstreme mot USAs f\u00f8deralstat. Louis Beam skrev i 1983 i et essay kalt Leaderless Resistance<\/em>. Beam var hvitnasjonalist og medlem av Ku-Klux-Klan og Aryan Nations. For ham skulle konseptet om lederl\u00f8s motstand og en systematisk praksis av cellemodellen sikre at USAs f\u00f8deralstat ikke skulle klare \u00e5 rulle opp h\u00f8yreekstreme milj\u00f8er som forberedte seg til v\u00e6pnet kamp. Konseptet ble dr\u00f8ftet videre i William Pierces roman Turner Diaries<\/em>, deretter i en annen roman, Hunter<\/em>, publisert i 1989, hvor han beskrev en \u00e9n-manns krig mot USAs f\u00f8derale myndigheter. Pierce fikk stor betydning for hvitmaktsbevegelsen i USA og for h\u00f8yreekstreme grupper i Europa (Bj\u00f8rgo 2012). Han inspirerte terrorgruppen The Order<\/em> mellom 1982 og 1984, s\u00e5 New Order<\/em> ti \u00e5r senere.<\/p>\n Pierces ideer dukket opp igjen med jevne mellomrom p\u00e5 1990- og 2000-tallet i tekster skrevet i hvitmaktsmilj\u00f8et. Alle var ikke rene manifester. Men tre forfattere skilte seg spesielt ut. David Eden Lane var en tungvekt i det amerikanske nynazistiske milj\u00f8et. Som medlem av henholdsvis Ku-Klux-Klan, Aryan Nations og The Order ble han d\u00f8mt i 1985 til 190 \u00e5rs fengsel for terrorvirksomhet og mordet p\u00e5 journalisten Alan Berg. Under soning ble Lane (kanskje en modell for Breivik?) en flittig skribent og en sentral figur for hele hvitmaktsbevegelsen, med tekster som blant annet White Genocide Manifesto, 88 Precepts <\/em> og Mechanics of Revolution<\/em>. I motsetning til Breivik, som begrunnet behovet for krig ut fra faren for total utslettelse av den europeiske kulturen, handlet Lanes tekster om \u00e5 kjempe for overlevelsen av den hvite rasen (senere uttalelser fra Breiviks side tyder for \u00f8vrig p\u00e5 at han ligger langt n\u00e6rmere den nynazistiske retorikken enn det kompendiet tidligere ga uttrykk for). I Mechanics of Revolution<\/em> forsvarte han bruken av selvstendige celler eller \u00e9n-mannsceller (Lane 2011). En annen ideolog var David Myatt, grunnlegger og f\u00f8rste leder av den britiske nazistiske organisasjon National Socialist Movement<\/em>. I november 1997 la han Practical Guide to Aryan Revolution<\/em> ut p\u00e5 internett. Pamfletten inneholdt konkrete beskrivelser av bombeangrep, mordlister og geriljataktikk som skulle starte en rasekrig som ville munne ut i h\u00f8yreekstremistenes maktovertagelse. Teksten ble en klassiker i britiske nynazistiske milj\u00f8er. Det ble hevdet at Practical Guide<\/em> bidro til \u00e5 radikalisere den britiske \u201cnailbomber\u201d David Copeland, som ogs\u00e5 var medlem av NSM.<\/p>\n Et siste kjent navn fra hvitmaktsmilj\u00f8et var Harold Armstead Covington. Han var opprinnelig medlem av National Socialist Party of America<\/em> (NSPA), men flyttet til England p\u00e5 1990-tallet hvor han deltok i stiftelsen av terrorgruppen Combat 18<\/em>. Tilbake i USA stiftet han National Socialist White People’s Party<\/em> og skrev b\u00f8ker. I The March Up Country<\/em> fra 1987 ans\u00e5 han krigen mot USAs regjering om den hvite rasens overlevelse som helt uunng\u00e5elig (Armstead Covington 1987). Boken beskrev ulike faser for krigsgjennomf\u00f8ringen og listet opp alle fiender som skulle henrettes. Tilstedev\u00e6relsen av slike elementer i Breiviks kompendium tyder p\u00e5 at ovennevnte forfattere, selv om de ikke ble nevnt eksplisitt i teksten (med mindre dette var en bevisst handling), m\u00e5 ha inspirert ham.<\/p>\n Forholdet mellom (solo)terrorisme og manifestskriving dukket opp igjen i en tekst fra 1995 som ga uttrykk for en forskrudd individuell virkelighetsforst\u00e5else. Temaet som stod sentralt, var uvanlig i forhold til 1970- og 80-tallets ideologiske skillelinjer. Samtidig var det ogs\u00e5 et typisk produkt av 1968-bevegelsen. I Industrial Society and Its Future<\/em> skrevet av Theodore Kaczynski, ble venstresiden anklaget for \u00e5 ha skapt det postmoderne og teknologiske samfunn. Sistnevnte var uforenelig med individuelle friheter og m\u00e5tte tilintetgj\u00f8res og erstattes med et nytt primitivt samfunn hvor mennesker var befridd fra teknologisk underkastelse. Kaczynskis primativistiske visjon hyllet en gr\u00f8nn og antimodernistisk revolusjon. Mannen som utf\u00f8rte 16 bombeangrep mellom 1978 og 1995, fikk til slutt New York Times<\/em> og Washington Post<\/em> til \u00e5 publisere sitt manifest mot at angrepene ble stanset. Interessant nok var han ogs\u00e5 en inspirasjonskilde for Breivik, som brukte lange utdrag av Kaczynskis tekst i kompendiet. Dette gjorde han med bare sm\u00e5 endringer. Eksempelvis ble \u201cleftists\u201d i Kaczynskis tekst erstattet med \u201cCultural marxists\u201d i Breiviks kompendium.<\/p>\n Et siste eksempel p\u00e5 manifester knyttet opp mot ekstreme ideologier finner vi i kontrajihadismen. Sistnevnt ideologi oppstod p\u00e5 slutten av 1980-tallet og vokste raskt etter \u00e5r 2000. Den viste en konvergens mellom en nordamerikansk politisk bevegelse som ford\u00f8mte islam som religion og islamisme som totalit\u00e6r ideologi og direkte trussel mot USAS sikkerhet etter 9\/11. En tilsvarende bevegelse i Europa fremstilte integreringen av innvandrerne i europeiske land som feilsl\u00e5tt og islam som en trussel mot den europeiske sivilisasjonen. Etter attentatene i Spania og England i 2004-2005 ble denne trusselen ogs\u00e5 oppfattet som milit\u00e6r. Kontrajihadismen ble teoretisert av forfattere som Robert Spencer, Pamela Geller, Daniel Pipes, David Horowitz, Gis\u00e8le Littman, Bruce Bawer og Peder Are N\u00f8stvold Jensen (bedre kjent under navnet Fjordman), som Breivik brukte i stor utstrekning i sitt kompendium. Gis\u00e8le Littmans bok Eurabia \u2013 The Euro-Arab Axis<\/em> fra 2005 beskrev et hemmelig prosjekt der europeiske politikere og islamske ledere var blitt enige om \u00e5 gj\u00f8re Europa til et islamistisk kalifat. Europa skulle dermed forsvinne som selvstendig geografisk, politisk og kulturell enhet for \u00e5 smeltes sammen med den arabiske verden og bli til \u201cEurabia.\u201d<\/p>\n Kontrajihadismen oppfordret fra begynnelsen av til motstand mot et slikt prosjekt. Som med de fleste ideologier inntok denne motstanden en ikke-voldelig og en voldelig form. Et eksempel p\u00e5 den f\u00f8rste var en tekst undertegnet av tolv intellektuelle 1. mars 2006. De tolvs manifest: sammen mot den nye totalitarisme<\/em> (Rushdie 2006) fremstod som et svar p\u00e5 volden som fulgte publikasjonen av Muhammad-karikaturer. Den sidestilte fascisme, nazisme, stalinisme og islamisme, tok avstand fra Huntingtons teori om sivilisasjoners sammenst\u00f8tt og karakteriserte konfrontasjonen mot islamisme som en kamp mellom demokrati og teokrati.<\/p>\n Et eksempel p\u00e5 mer potensiell voldelig kontrajihadisme ble gitt av den norske bloggeren Peder N\u00f8stvold Jensen (alias Fjordman) med Native Revolt: European Declaration og Independence<\/em>, lagt ut p\u00e5 internett i mars 2007 (Fjordman 2007). Der presenterte Fjordman en apokalyptisk visjon hvor Europa var truet innenfra av muslimske ungdomsgjenger og utenfra av muslimske innvandrere. I kjent stil varslet han om at alle tiltak var legitime og m\u00e5tte tas for \u00e5 sikre europeernes overlevelse. The Counterjihad Manifesto <\/em> (May 2009), som ble publisert i 2009 av redakt\u00f8ren for bloggsiden Gates of Vienna<\/em> Edward S. May, gikk enda lenger ved \u00e5 fremstille forholdet mellom Vesten og Islam som en evigg\u00e5ende krig. S\u00e5 langt har kjente kontrajihadister ikke oppfordret direkte til vold. Men de har skapt et virkelighetsbilde som f\u00f8rer til \u00e9n eneste logisk konklusjon: krig i Europa er unng\u00e5elig, og defensiv eller reaktiv vold er legitimt for \u00e5 stanse eller reversere islamiseringen av Europa (Meleagrou-Hitchens and Brun 2013).<\/p>\n Dette er et budskap som appellerte til h\u00f8yreekstreme grupper som inns\u00e5 at de hadde mer \u00e5 tjene p\u00e5 kritikken av innvandring og islam enn p\u00e5 \u00e5 holde fast ved tradisjonell tvilsom nazistisk retorikk. Etter 22\/7 s\u00e5 man flere indikasjoner p\u00e5 ideologisk konvergens mellom kontrajihadisme og nynazisme. En av dem var en krigserkl\u00e6ring som ble lagt ut p\u00e5 internett i overgangen 2012\/13 av individer som trolig var tilknyttet den nynazistiske organisasjonen Combat 18 <\/em>(Combat 18 udatert). Interessant nok kunne man se at Breiviks 2083 hadde v\u00e6rt en inspirasjonskilde p\u00e5 minst tre niv\u00e5er. <\/em>For det f\u00f8rste sa krigserkl\u00e6ringen ingenting om noen p\u00e5st\u00e5tt j\u00f8der eller j\u00f8disk konspirasjon. Riktignok snakket man fortsatt om hvit\/arisk livstil, men dette var brukt i en kontekst som i mindre grad enn tidligere vektla rasebegrepet. Tradisjonell antisemittisme var for \u00f8vrig byttet ut med styrket hat mot muslimer og islam. For det andre kunne man ogs\u00e5 se at ordet \u201crase\u201d var byttet ut med \u201ckultur\u201d, mens europeernes rettigheter og verdier fremstod sentralt. Til slutt var systemkritikken l\u00f8srevet fra raseperspektivet. Det var regjeringer og de som arbeider for dem, som var holdt ansvarlige for forr\u00e6deri (lik kategori A i Breiviks kompendiet), og som man var i krig imot. Som en anonym blogger noterte i januar 2013 apropos forholdet mellom 2083 og denne erkl\u00e6ringen: \u201c[..] The goal of 2083 was to streamline various political ideologies and prepare them to work together for a common cause, and based on this declaration of independence it\u2019s my opinion this was a success […] The only logical conclusion is that this Combat 18 unit has made the necessary adjustments to fight under the Knights Templar Europe banner\u201d (Angus Thermopylae 2013).<\/p>\n Denne oversikten over ideologiske manifester utgitt mellom 1850 og 2013 viser at manifestskriving som egen sjanger har v\u00e6rt popul\u00e6r over lang tid. Det gjelder for politiske, religi\u00f8se eller kunstneriske grupper, men ogs\u00e5 for bevegelser som ikke har v\u00e6rt voldelige eller for andre grupper eller individer som har v\u00e6rt villige til \u00e5 ty til ekstrem vold. Web 2.0-revolusjonen utgj\u00f8r atter et moment i et slikt historisk perspektiv. Ekstremister bruker til enhver tid verkt\u00f8yene som gir dem st\u00f8rst trygghet, best eksponering og nye rekrutter. Derfor kommer manifester ikke lenger i papirform, men elektronisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan ekstremister n\u00e5 fram til flere individer via interaktive media som sikrer trygge omgivelser, spesielt n\u00e5r man behersker anonymiseringsteknikker. Til tross for en slik fordel brukes ideologiske manifester mindre ofte av voldelige ekstremister, p\u00e5 samme m\u00e5te som antall identifiserte terrorhandlinger g\u00e5r ned (Wright 2009). P\u00e5 1970-tallet ble 61 % av terroraksjoner identifisert ved at gjerningspersoner p\u00e5tok seg ansvaret for angrep og begrunnet dem i ideologiske tekster. Spesielt i venstreekstremistiske milj\u00f8er var det \u201c\u00e5 vekke massene\u201d gjennom ord og handling prioritert. En fortropp av intellektuelle ungdommer anvendte bombeangrep kombinert med avansert retorikk for \u00e5 spre budskapet og rekruttere. Denne trenden minsket p\u00e5 slutten av 1970-tallet. Andelen identifiserte attentater sank fra 60 % til 40 % p\u00e5 1980-tallet. Fra slutten av 1990-\u00e5rene til 2004 sank den ytterligere til 14,5 %. Som en f\u00f8lge av dette er det i dag kun 1 av 5 terrorhandlinger der noen p\u00e5tar seg ansvaret eller kommer med en ideologisk begrunnelse.<\/p>\n Det er minst to \u00e5rsaker til en slik utvikling: Den ene er \u00f8kningen av antall terrorhandlinger knyttet til religion, og ikke lenger til sekul\u00e6re ideologier. Enkelte grupper som tilh\u00f8rer den militante islamistiske konstellasjon, ser ingen grunn til \u00e5 p\u00e5ta seg ansvaret for voldshandlinger de anser for \u00e5 v\u00e6re et uttrykk for gudommelig vilje, og ikke et resultat av menneskestyrt handling (Hoffman, B. 2006). Den andre \u00e5rsaken til nedgangen kan v\u00e6re frykten for at \u00f8kt synlighet skal f\u00f8re til mer eksponering og risiko for opprulling. Etter 9\/11 styrket USA og resten av verden sin satsing p\u00e5 bekjempelsen av terrorgrupper (Hoffman, A. M. 2010). Straffeutm\u00e5lingen for terrorhandlinger \u00f8ker ogs\u00e5 raskt i mange land, noe som \u00f8ker risikoen for \u00e5 havne bak l\u00e5s og sl\u00e5 for en lengre periode. Dette f\u00e5r grupper som Combat 18<\/em> til \u00e5 oppfordre sine medlemmer til ikke lenger \u00e5 p\u00e5ta seg ansvaret for ekstrem vold (Blood and Honour USA udadert).<\/p>\n I den forstand er Breivik kanskje et unntak i forhold til dagens trend blant h\u00f8yreekstreme som bruker terrorisme. Han skrev utfyllende om seg selv i 2083, tok ansvar for sine grufulle handlinger og har brukt oppholdet i fengslet siden som et propagandaverkt\u00f8y direkte rettet mot m\u00e5lgruppen han sikter seg inn mot. Dette m\u00e5 selvsagt tas med en klype salt. Breivik avsl\u00f8rte aldri sin voldelige militantisme i de interaktive sosiale medier han deltok i. Han tok heller ikke noen sjanse p\u00e5 \u00e5 legge ut kompendiet p\u00e5 internett p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00f8r han skulle bombe regjeringskvartalet og dra til Ut\u00f8ya. I den forstand fremst\u00e5r han kanskje, om man velger \u00e5 se bort fra andre psykiatriske\/psykologiske forklaringer, som en slags hybridform mellom venstreradikal terrorisme, som begrunner sine voldshandlinger f\u00f8r og etter at de finner sted og h\u00f8yreekstrem terrorisme (s\u00e6rlig etter overgangen til \u201clederl\u00f8s motstand\u201d i Europa) eller militant islamisme, hvor vold taler for seg selv og per se<\/em> gir gjerningsmannen legitimitet uten at dette n\u00f8dvendigvis m\u00e5 foreligge skriftlig.<\/p>\n <\/p>\n Litteratur:<\/em><\/p>\n Angus Thermopylae (2013, 20. januar). A Declaration of War by Combat 18<\/em>. Publisert via The Knights Templar Europe Report, [Blogb]. Hentet fra http:\/\/knightstemplareurope.wordpress.com\/2013\/01\/20\/a-declaration-of-war-by-combat-18-2\/<\/p>\n Armstead Covington, H. (1987). The March Up Country<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/archive.org\/stream\/TheMarchUpCountry\/MUC_djvu.txt<\/p>\n Bin Laden, O. (1996). Declaration of War against the Americans Occupying the Land of the Two Holy Places<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/www.pbs.org\/newshour\/updates\/military\/july-dec96\/fatwa_1996.html<\/p>\n Bj\u00f8rgo, T. (2012). Hvordan kan man forst\u00e5 Behring Breiviks udsagn og handlinger? Social kritik,<\/em>(131): 4-25.<\/p>\n Blood and Honour USA (udatert), Leaderless Resistance, Faceless Enemy<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/bloodandhonour-arkansas.webs.com\/combat18.htm<\/p>\n Combat 18, (udatert). A declaration of war by Combat 18. Hentet 19. juni 2014 fra https:\/\/vk.com\/video_ext.php?oid=-46528724&id=164249940&hash=3237709853b4c849<\/p>\n Corman, S. R. & Schiefelbein, J. S. (2006). Communication and Media Strategy in the Jihadi War of Ideas<\/em>. Arizona State University: Consortium for Strategic Communication.<\/p>\n Desbrousses, H. (2000). Mein Kampf: la matrice de la barbarie<\/em>. Hentet 19 juni 2014 fra http:\/\/www.anti-rev.org\/textes\/Desbrousses00a<\/p>\n Fjordman (2007). Native Revolt: A European Declaration of Independence<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/www.brusselsjournal.com\/node\/1980<\/p>\n Hoffman, A. M. (2010). Voice and silence: Why groups take credit for acts of terror. Journal of Peace Research, <\/em> 47(5): 615-626.<\/p>\n Hoffman, B (2006) Inside terrorism<\/em>. New York: Columbia University Press.<\/p>\n Kaczynski, Theodor (1995, 19. september). Industrial society and its future. Washington Post<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/www.washingtonpost.com\/wp-srv\/national\/longterm\/unabomber\/manifesto.text.htm<\/p>\n Kassimeris, G. (2007). For a Place in History: Explaining Greece\u2019s Revolutionary Organization 17 November. The Journal of Conflict Studies<\/em>. 27(2). Hentet 19. Juni 2014 fra http:\/\/journals.hil.unb.ca\/index.php\/JCS\/article\/view\/10547\/13297<\/p>\n Lane, D. (2011). Mechanics of Revolution<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/www.davidlane1488.com\/revmechanics.html<\/p>\n May, E. (2009) The Counterjihad Manifesto<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/gatesofvienna.blogspot.no\/2009\/11\/counterjihad-manifesto.html<\/p>\n Meleagrou-Hitchens, A. & Brun, H. (2013) A Neo-Nationalist Network: The English Defence League and Europe\u2019s Counter-Jihad Movement<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/icsr.info\/wp-content\/uploads\/2013\/03\/ICSR-ECJM-Report_Online.pdf<\/p>\n Rach, F. (2006). The language of violence; Adolf Hitler\u2019s Mein Kampf<\/em>. New York\u00a0: Peter Lang.<\/p>\n Rushdie, S., m. fl. (2006, 1. mars). Le manifeste des douze : ensemble contre le nouveau totalitarisme. Charlie Hebdo<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/www.latinreporters.com\/espagnepol02032006.html<\/p>\n Wright, A. L. (2009) Why do terrorists claim credit? Attack-Level and Country-Level Analyses of Factors Influencing terrorist Credit-taking Behaviour<\/em>. Hentet 19. juni 2014 fra http:\/\/scholar.princeton.edu\/austinlw\/files\/Wright_Paper.pdf<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis og forsker ved Kriminalomsorgens utdanningssenter. I Festskrift til Harald F\u00f8sker. Oslo: KRUS. s. 125-133. Akademikerne som har sett p\u00e5 Behring Breiviks kompendium har som regel v\u00e6rt opptatt enten av \u00e5 plassere det ideologiske budskapet i teksten i den fascistiske eller nazistiske tradisjonen eller av \u00e5 finne likheter og ulikheter mellom 2083, … <\/p>\n
\n<\/strong> Konklusjon<\/strong><\/p>\n