{"id":253,"date":"2015-01-20T07:13:01","date_gmt":"2015-01-20T07:13:01","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=253"},"modified":"2017-11-16T09:41:54","modified_gmt":"2017-11-16T09:41:54","slug":"kronikk-et-forent-frankrike-etter-terroren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2015\/01\/20\/kronikk-et-forent-frankrike-etter-terroren\/","title":{"rendered":"Kronikk: Et forent Frankrike etter terroren?"},"content":{"rendered":"
\n
\n

Markeringen som fant sted i Frankrike 11. januar 2015 samlet rundt fire millioner mennesker og er unik i landets historie. Ikke siden Frankrike ble befridd etter andre verdenskrig har man sett s\u00e5 mange franskmenn innta gatene og marsjere under samme slagord. Denne gangen var det: Je suis Charlie. Hverdagen begynner igjen i de tusen franske hjem. En nasjon som lenge har tvilt p\u00e5 sin identitet st\u00e5r n\u00e5 foran et skjebnesvangert valg mellom fornyelse og splittelse.<\/p>\n

Imponerende, men sen reaksjon<\/em><\/p>\n

Markeringen 11. januar var overveldende i Paris og i resten av Frankrike. At folkeropet spredde seg til andre land og at seksti utenlandske statsledere marsjerte i Paris, er sv\u00e6rt gledelig og i tr\u00e5d med forventningen om at Frankrike skal forsvare universelle verdier. Innenrikspolitisk sitter man ogs\u00e5 med inntrykket av at noe grunnleggende har skjedd. Oppgittheten og den stadige diskursen om Frankrikes forfall avl\u00f8ses av en ny stolthet av \u00e5 v\u00e6re fransk.\u00a0 Terrorangrepene fikk ikke minst folk til \u00e5 forst\u00e5 at den republikanske modellen, som de alle fleste tok for gitt, kan undergraves og er derfor verdt \u00e5 sl\u00e5ss for. Dette ligner reaksjonen man s\u00e5 i USA etter 9\/11 og i Norge etter 22\/7. Man kan likevel beklage at en slik kraftig respons ikke kom for tre \u00e5r siden i anledning av et annet terrorangrep som kostet syv menneskeliv. Handler dette om grunnleggende prinsipper som m\u00e5 forsvares, burde alle demokrater allerede ha st\u00e5tt fram p\u00e5 barrikadene for \u00e5 ford\u00f8mme mordet p\u00e5 \u00e5pen gate p\u00e5 tre soldater med nordafrikansk bakgrunn og fire j\u00f8der, hvorav tre var barn p\u00e5 3, 6 og 8 \u00e5r.<\/p>\n

Fornyet fransk modell<\/em><\/p>\n

Franskmennene st\u00e5r n\u00e5 foran to ulike scenarioer. I et positivt scenario vil elektrosjokket fra 11. januar 2015 munne ut i en ny giv for Republikken. Den ber\u00f8mte treenigheten Frihet, likhet, brorskap<\/em> er i den forstand et godt utgangspunkt for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 leve sammen og forhindre at franske borgere dreper sine egne i terrorhandlinger. Men disse ordene kan ikke bare v\u00e6re kuriositeter man finner i historieb\u00f8ker eller tomme l\u00f8fter man gjentar foran hvert eneste valg. Det franske samfunnet vil neppe klare seg i framtiden uten reell likhet og reelt brorskap mellom sterkstilte og svakerestilte grupper. Det handler om \u00e5 sikre borgerne politisk, \u00f8konomisk og sosial rettferdighet, men ogs\u00e5 om \u00e5 finne en ny balansegang mellom Republikkens sekul\u00e6re modell og de ulike religioners plass i det som har blitt et flerkulturelt og flerkonfesjonelt samfunn. Videre er det ikke slik at radikalisering bare kommer fra m\u00f8rke hj\u00f8rner i Midt\u00f8sten. Radikale islamister som rekrutterer stort i forsteder i disse dager fyller et psykologisk, sosialt, politisk og \u00e5ndelig vakuum fordi andre akt\u00f8rer trekker seg ut. Skal Republikkens treenighet igjen gjelde over hele landet, m\u00e5 myndighetene f\u00f8re en Kulturkampf<\/em> mot ekstremismen som v\u00e5ger \u00e5 ta i bruk b\u00e5de harde og myke midler.<\/p>\n

Mange skj\u00e6r i sj\u00f8en<\/em><\/p>\n

Som statsminister Valls p\u00e5pekte i en tale til nasjonalforsamlingen 13. januar er Frankrike n\u00e5 offisielt i krig mot \u00abterrorisme, jihadisme og radikal islamisme\u00bb. I en slik tid pleier politisk uenighet \u00e5 vike unna for konsensus. I et negativt scenario kan det fryktes at enstemmigheten ikke varer lenge. If\u00f8lge den franske politolog Dominique Mo\u00efsi vitnet Frankrike allerede f\u00f8r januar 2015 om en farlig utvikling med bl.a. en politisk ledelse under kritikk, populistiske partier i fremgang, problemer med integrering av minoriteter, EUs st\u00f8rste muslimske befolkning og s\u00e5r fra koloniseringstiden som ikke har grodd igjen.
\nI tillegg sliter landet med en statsgjeld p\u00e5 16.000 milliarder kroner, lav vekst og h\u00f8y ledighet, s\u00e6rlig blant ungdommer. Dette kommer ikke til \u00e5 forsvinne over natten og vil til enhver tid svekke president Hollandes evne til b\u00e5de \u00e5 forsvare Frankrike mot terror og gjennomf\u00f8re reformer. Hvordan kan man f.eks. opprettholde en ekstra styrke p\u00e5 10.000 mann som skal forsterke innenrikssikkerheten, finansiere landets deltagelse i milit\u00e6re operasjoner i utlandet og samtidig redusere underskuddet i statsbudsjettet?<\/p>\n

Nasjonal Front i bakhold<\/em><\/p>\n

Markeringen 11. januar ga heller ikke folkevalgte noe klart politisk mandat om hva de skal gj\u00f8re. Balansegangen mellom sikkerhetshensyn og frihetshensyn blir intrikat \u00e5 opprettholde over tid, noe som vil kunne \u00f8ke sjansen for at ekstraordin\u00e6r konsensus nedprioriteres til fordel for mer tradisjonell partipolitikk. Uklarheten rundt m\u00e5l og middel i landets renoveringsprosjekt, en lav konjunktur og nye terrorangrep utf\u00f8rt av jihadister vil kunne tjene Nasjonal Front. Partiet ble ikke invitert til \u00e5 marsjere sammen med de andre partiene 11. januar og kan n\u00e5 dyrke sin annerledeshet i p\u00e5vente av et nytt presidentvalg som kommer om bare to \u00e5r. Det er liten tvil om at den politiske agendaen fram til presidentvalget vil preges av det nye terrorbildet. Det er enda st\u00f8rre grunn til \u00e5 tro at sluttresultatet i valgurnene vil vise om folkets skyh\u00f8ye forventninger har blitt innfridd eller ikke.<\/p>\n

Franck Orban, F\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold
\nUgitt i Sarpsborg Arbeiderblad, 19. januar 2015.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Markeringen som fant sted i Frankrike 11. januar 2015 samlet rundt fire millioner mennesker og er unik i landets historie. Ikke siden Frankrike ble befridd etter andre verdenskrig har man sett s\u00e5 mange franskmenn innta gatene og marsjere under samme slagord. Denne gangen var det: Je suis Charlie. Hverdagen begynner igjen i de tusen franske … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk: Et forent Frankrike etter terroren?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-253","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-45","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/253","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=253"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/253\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":256,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/253\/revisions\/256"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=253"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=253"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=253"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}