{"id":265,"date":"2015-02-23T09:21:09","date_gmt":"2015-02-23T09:21:09","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=265"},"modified":"2017-11-16T09:41:54","modified_gmt":"2017-11-16T09:41:54","slug":"kronikk-frankrike-en-maned-etter-charlie-hebdo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2015\/02\/23\/kronikk-frankrike-en-maned-etter-charlie-hebdo\/","title":{"rendered":"Kronikk: Frankrike \u00e9n m\u00e5ned etter Charlie Hebdo"},"content":{"rendered":"

Knivangrepet p\u00e5<\/strong> tre soldater i Nice-sentrum 3. februar kom som en vond p\u00e5minnelse for franske myndigheter om at attentatene mot Charlie Hebdo og gisseltakingene i Paris i januar 2015 ikke var et \u00e9n-gangs tilfelle. I likhet med andre europeere m\u00e5 franskmenn venne seg til en terrortrussel som er forest\u00e5ende og multiform. \u00c9n m\u00e5ned etter hendelser som ble kalt \u00abFrankrikes 9\/11\u00bb treffer n\u00e5 Paris flere tiltak for \u00e5 hindre nye terrorepisoder. Om disse vil bidra til \u00e5 redde unionsstemningen man s\u00e5 i januar etter angrepene er uvisst.<\/p>\n

I mars 2012<\/strong> ble Frankrike rystet av tre angrep utf\u00f8rt av en s\u00e5kalt \u00abensom ulv\u00bb. Mohammed Merah, en fransk statsborger med algerisk opphav, drepte tre soldater med nordafrikansk bakgrunn og fire j\u00f8der. Drapene skjedde under presidentvalgkampen og vekket ikke den samme reaksjonen som man s\u00e5 i \u00e5r etter angrepene i Paris. En \u00e5rsak bak slik passivitet var at franske myndigheter ans\u00e5 Merah-saken som et isolert tilfelle, og ikke som starten p\u00e5 et nytt fenomen.<\/p>\n

Tre \u00e5r senere<\/strong> er terrorbildet i Frankrike og Europa helt forandret. I 2012 visste ingen noe som helst om terrororganisasjonen \u00abDen islamske staten Irak og Levanten\u00bb (IS). N\u00e5 inkluderer sistnevnte bortimot 4000 vesteuropeere med sv\u00e6rt ulik bakgrunn. Noen kan v\u00e6re \u00abveletablerte\u00bb muslimer. Andre er derimot \u00abnyf\u00f8dte muslimer\u00bb eller ferske konvertitter. Ikke mindre overraskende er individgruppen uten tidligere kobling verken til islam eller islamisme som kommer fra sm\u00e5byer eller bygder.<\/p>\n

Den franske avisen Le Figaro skrev nylig at antall franskmenn som er involvert i jihad steg med 130 % i tidsrommet januar 2014-januar 2015. If\u00f8lge Det internasjonale senteret for studien av radikalisering og voldelig ekstremisme (ICSR) har Frankrike flest jihadister i Syria i absolutte tall (over 1200), mens Belgia og Danmark har flest per million innbyggere (40 og 27). Antallet franskmenn som reiste til Syria \u00f8kte med hele 75 % p\u00e5 ett \u00e5r. Utreisende jihadister utgj\u00f8r 400 personer som sluttet seg til IS eller til al-Nusra-fronten, mens rundt 250 skal v\u00e6re p\u00e5 vei til krigsomr\u00e5dene i Syria og Irak. Utfordringen knyttet til hjemvendte jihadister er like stor. Fransk etterretning antar at minst 240 individer har forlatt kampomr\u00e5dene og at 190 har kommet hjem igjen. Sistnevnte omtales som \u00abtikkende bomber.<\/p>\n

Ulempen<\/strong> med \u00e5 v\u00e6re et sentralisert land som Frankrike er at alt alltid tar tid. Fordelen er derimot at ting skjer raskt n\u00e5r statsmakt settes inn. Det er i hvert fall budskapet i statsminister Valls utspill fra 13. januar om at Frankrike n\u00e5 anser seg selv i krig mot \u00abterrorisme, jihadisme og radikal islamisme.\u00bb Frankrike har fra f\u00f8r et av verdens strengeste lovverk mot terrorisme med 15 antiterrorlover vedtatt siden 1986. Fire retninger prioriteres for \u00f8vrig i arbeidet med \u00e5 tilpasse lovverket til nye utfordringer.<\/p>\n