{"id":273,"date":"2015-05-13T08:40:28","date_gmt":"2015-05-13T08:40:28","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=273"},"modified":"2017-11-16T09:41:54","modified_gmt":"2017-11-16T09:41:54","slug":"kronikk-splittelsen-om-nasjonal-fronts-framtid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2015\/05\/13\/kronikk-splittelsen-om-nasjonal-fronts-framtid\/","title":{"rendered":"Kronikk: Splittelsen om Nasjonal Fronts framtid"},"content":{"rendered":"

Publisert p\u00e5 NRK.no\/ytring 12. mai 2015 under f\u00f8lgende tittel: Ofres for regjeringsmakt<\/a>; gjengitt p\u00e5 H\u00f8gskolen i \u00d8stfolds hjemmeside<\/a><\/p>\n

NB:<\/strong> I og med at den opprinnelige versjonen ble s\u00e5pass forandret og oppstykket p\u00e5 NRKs nettversjon i forhold til det som ble sendt inn, velger vi \u00e5 gjengi artikkelen slik den var da den ble sendt inn, og ikke som den framstod etter publisering.<\/em><\/p>\n

4. mai ble Jean-Marie Le Pen, \u00e9n av grunnleggerne av Nasjonal Front (NF), suspendert. \u00c5rsaken var hans utsagn om at j\u00f8deutryddelsene spilte en beskjeden rolle i 2. verdenskrig, og at h\u00f8yforr\u00e6derid\u00f8mte Phillipe P\u00e9tain ble behandlet d\u00e5rlig under krigen. Uttalelsene vitner om en dyp intern uenighet om partiets fremtid. Som partileder frem til 2011 var Le Pen-far kompromissl\u00f8s overfor br\u00e5kmakerne. N\u00e5 sitter \u00abBautaen\u00bb (Le Pens kallenavn) selv p\u00e5 pinebenken. NFs n\u00e5v\u00e6rende leder og Le Pens datter Marine er blant de som tror at hans n\u00f8ytralisering er n\u00f8kkelen til partiets eventuelle seier ved et presidentvalg.<\/p>\n

\u00abP\u00e5driveren\u00bb Le Pen<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 slutten av 1960-tallet var det ytterste h\u00f8yre i Frankrike n\u00e6rmest utradert. Franske h\u00f8yreekstremister var i f\u00e5tall, var ideologisk splittet og var politisk diskreditert etter mai-68. De kunne for \u00f8vrig deles i tre grupper. Den ene \u00f8nsket fortsatt en nasjonalistisk revolusjon gjennom v\u00e6pnet kamp. Den andre ville i st\u00f8rre grad f\u00f8re en id\u00e9kamp etter Gramsci-modellen. Den siste var villig til \u00e5 satse p\u00e5 politikk. Ved inngangen til 1970-tallet pr\u00f8vde en nyfascistisk gruppe, Ny Orden (Ordre Nouveau, NO), \u00e5 danne et parti med samme navn som skulle overkomme ideologiske stridigheter p\u00e5 ytterste h\u00f8yre og gj\u00f8re det mulig for nasjonalister \u00e5 konkurrere mot etablerte partier. Til dette trengte NO noen som kunne v\u00e6re det ytterste h\u00f8yres nye ansikt utad og som kunne b\u00e5de modernisere og normalisere det. For \u00e5 konkretisere dette hentet NO Jean-Marie le Pen. Han var en erfaren politiker av flere grunner: som parlamentsmedlem i tidsrommet 1956-62 for bl.a. det h\u00f8yrepopulistiske Fransk Union og Brorskap og det liberalkonservative Nasjonalt Senter for Uavhengige og B\u00f8nder; som leder for presidentvalgkampen til det ytterste h\u00f8yres kandidat Jean-Louis Tixier-Vignancourt i 1965; som bitter motstander av Algeries uavhengighet. Le Pen fikk mandat om \u00e5 gj\u00f8re NO til et mer akseptabelt parti og utnyttet denne muligheten fullt ut. F\u00f8rst tok han kontroll over partiet og skiftet navnet til Nasjonal Front. S\u00e5 kvittet han seg med individer som var for radikale, inkludert ledelsen i NO. Til slutt dreide han partiet til \u00e5 f\u00f8re en nyliberal politikk som var inspirert av Margaret Tatcher og Ronald Regan. \u00abBautaen\u00bb h\u00e5pet at dette ville f\u00f8re til at NF skulle bli anerkjent som en uunng\u00e5elig politisk akt\u00f8r p\u00e5 h\u00f8yresiden.<\/p>\n

\u00abBremseklossen\u00bb Le Pen<\/strong><\/p>\n

Ved inngangen til 2000-tallet ble NFs \u00abnormalisering\u00bb igjen et sentralt tema, men denne gangen p\u00e5 Le Pens bekostning. \u00abBautaen\u00bb ledet n\u00e5 et parti som skilte seg vesentlig fra det det var p\u00e5 1980-tallet. Frem til presidentvalget i 1988 h\u00e5pet Le Pen p\u00e5 at NF over tid ville bli anerkjent som en unng\u00e5elig akt\u00f8r p\u00e5 h\u00f8yresiden. Valgallianser med gaullister eller liberale fra sentrum inntraff lokalt, men NF ble aldri tatt inn i varmen av h\u00f8yrepartiene. Gjentatte smakl\u00f8se utsagn fra Le Pen selv, og det faktum at han fremdeles hadde kontakt med radikale grupperinger p\u00e5 ytterste h\u00f8yre viste at NF ikke hadde blitt kvitt demoner fra NO-tiden. Utover 80-tallet fikk dessuten temaer inspirert av \u00abdet Nye H\u00f8yre\u00bb som antiliberalisme, tradisjonalisme og nasjonalisme innpass i partiet, noe som skremte andre partier p\u00e5 h\u00f8yresiden fra \u00e5 inng\u00e5 allianser med NF. Partiet opplevde p\u00e5 tross av dette en \u00f8kende popularitet hos franske velgere, som oppmuntret Le Pen til \u00e5 vrake strategien om \u00e5 inng\u00e5 politiske allianser til fordel for en \u00abAlleingang\u00bb hvor NF skulle st\u00e5 alene mot alle andre partier. Denne taktikken ble m\u00f8tt med \u00f8kende skepsis i partiledelsen utover 1990-tallet. Partiets nestleder Bruno M\u00e9gret \u00f8nsket bl.a. at NF skulle v\u00e6re mer enn et protestparti, uten reelle muligheter til \u00e5 vinne nasjonale valg. Han ville \u00abslipe\u00bb de mest radikale sidene i partiprogrammet for \u00e5 gj\u00f8re NF til et troverdig alternativ til kriserammede h\u00f8yrepartier i Frankrike. Le Pen ans\u00e5 dette som en uakseptabel utvanning av NF. Striden endte i 1999 med at M\u00e9gret forlot partiet. Han tok med seg halvparten av partiledere og dannet et nytt parti, Den nasjonale og republikanske bevegelse, som skulle konkurrere med NF om h\u00f8yreradikale velgere.<\/p>\n

\u00abByrden\u00bb Le Pen<\/strong><\/p>\n

NF og Le Pen overlevde s\u00e5 vidt denne splittelsen. At han kom til presidentvalgets andre omgang i 2002 var en \u00abdivine suprise\u00bb som prim\u00e6rt skyldtes venstresidens fragmentering. At han led et skuffende nederlag ved presidentvalget i 2007 overrasket derimot i mindre grad, gitt Sarkozys evne b\u00e5de til \u00e5 kuppe NFs program og til \u00e5 kapre NF-velgere som ikke ville ha et maktskifte i venstresidens fav\u00f8r. Presidentvalget i 2007 ble uansett spikeren i kisten for Le Pens ambisjoner. Datteren Marine overtok partiet i januar 2011 med et klart m\u00e5l: \u00e5 styrke partiets forankring p\u00e5 venstre- og h\u00f8yresiden for \u00e5 kapre flest mulig velgere og p\u00e5 denne m\u00e5ten vinne presidentvalget i 2017 eller i 2022. Marine, som i 1999 st\u00f8ttet sin far mot M\u00e9grets \u00f8nske om alliansebygging med h\u00f8yresiden, g\u00e5r n\u00e5 inn for \u00e5 tone ned den h\u00f8yreradikale delen i NFs identitet i enda st\u00f8rre grad, mens far Le Pen sl\u00e5ss med nebb og kl\u00f8r mot det han anser som et spagattrekk som vil skade NF. Det som skjer i NF er for \u00f8vrig ikke et s\u00e6rfransk fenomen. H\u00f8yreradikale og h\u00f8yrepopulistiske partier rundt omkring i Europa st\u00e5r foran tre valgmuligheter for \u00e5 styrke sin stilling. Noen velger bare \u00e5 prege samfunnsdebatten ved at ideer som tidligere var ansett som for radikale blir overtatt av etablerte partier. Andre opptrer som tunga p\u00e5 vektsk\u00e5len for h\u00f8yreorienterte koalisjonsregjeringer. De mest \u00absuksessrike\u00bb opplever makt via deltagelse i regjeringer og i nasjonale parlamenter. Dagens strid i NF minner i den forstand om debatten mellom Karl I. Hagen og Siv Jensen i FrP p\u00e5 2000-tallet. Den har ogs\u00e5 likheter med SV-debatten om \u00e5 smake eller ikke smake p\u00e5 regjeringsmakt, og hvilken pris som m\u00e5 betales for det.<\/p>\n

Det er dermed ogs\u00e5 i lys av frykten for NFs utvanning at man m\u00e5 tolke Jean-Marie Le Pens \u00abkontrollerte\u00bb utsagn. Han vil ikke at NF skal bli noe annet enn hans skaperverk og vil ikke n\u00f8le med \u00e5 torpedere partiet hvis han m\u00e5. Men Marine le Pen har flere ess i ermet. Hun er ung og popul\u00e6r, heter ogs\u00e5 Le Pen til fars grensel\u00f8se vrede og har st\u00f8tte i et flertall av partiledelsen og blant NF-velgere, som i \u00f8kende grad tror p\u00e5 valgseier.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert p\u00e5 NRK.no\/ytring 12. mai 2015 under f\u00f8lgende tittel: Ofres for regjeringsmakt; gjengitt p\u00e5 H\u00f8gskolen i \u00d8stfolds hjemmeside NB: I og med at den opprinnelige versjonen ble s\u00e5pass forandret og oppstykket p\u00e5 NRKs nettversjon i forhold til det som ble sendt inn, velger vi \u00e5 gjengi artikkelen slik den var da den ble sendt inn, … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk: Splittelsen om Nasjonal Fronts framtid\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-273","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-4p","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/273","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=273"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/273\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":283,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/273\/revisions\/283"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=273"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=273"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=273"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}