{"id":289,"date":"2015-06-26T14:37:07","date_gmt":"2015-06-26T14:37:07","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=289"},"modified":"2017-11-16T09:41:53","modified_gmt":"2017-11-16T09:41:53","slug":"kronikk-fra-innsatt-til-terrorist","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2015\/06\/26\/kronikk-fra-innsatt-til-terrorist\/","title":{"rendered":"Kronikk: Fra innsatt til terrorist"},"content":{"rendered":"

Kronikk publisert i Klassekampen 26. juni 2015, gjengitt p\u00e5 websiden til Hi\u00d8<\/a><\/p>\n

Kriminalomsorgen arbeider for tiden med sin del av regjeringens handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det kommuniseres imidlertid lite om hva som allerede gj\u00f8res og om hva som planlegges. Tausheten skaper usikkerhet om tiltakenes forventede effekt. Kriminalomsorgen og samfunnet ville trolig v\u00e6re tjent med mer \u00e5penhet om denne prosessen og med en offentlig debatt om hvordan ekstreme innsatte, og andre innsatte s\u00e5rbare for radikalisering, b\u00f8r h\u00e5ndteres.<\/p>\n

Utfordringen knyttet til radikalisering i fengsel st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 kriminalomsorgens dagsorden etter en periode preget av mer avventende holdning. Det er to grunner til dette.<\/p>\n

Den ene er at nordmenn eller utenlandske statsborgere med forankring i Norge mer enn noensinne deltar i utenlandske v\u00e6pnede konflikter. Bare n\u00e5r det gjelder Syria og Irak alene antok PST i mars 2015 at rundt 70 individer hadde reist dit. Anslagsvis 15 var blitt drept i kamp og 25 var kommet hjem igjen. PST varsler om betydelige m\u00f8rketall, noe som kan tyde p\u00e5 at denne trenden ikke er midlertidig. Hjemvendte fremmedkrigere etterforskes og kan eventuelt siktes og d\u00f8mmes til fengselsstraff for tilslutning til en utenlandsk terrororganisasjon og for terrorhandlinger (jf. straffelovens \u00a7 147d). De som gir indirekte st\u00f8tte til terrororganisasjoner kan lide samme skjebne (jf. straffelovens \u00a7 147b). Terrord\u00f8mte innsatte var et noks\u00e5 ukjent fenomen f\u00f8r terrorplanleggingssaken fra juli 2010 og terrorhandlingene i juli 2011. I framtiden vil disse innsatte utgj\u00f8re en st\u00f8rre gruppe p\u00e5 landsbasis. Det vil by p\u00e5 spesifikke utfordringer med tanke p\u00e5 sikkerhet, rehabilitering og tilbakef\u00f8ring.<\/p>\n

Den andre grunnen til kriminalomsorgens \u00f8kte interesse for radikalisering i fengsler skyldes attentatene i Paris og K\u00f8benhavn tidligere i \u00e5r, hvor tre av totalt fire gjerningsmenn var tidligere innsatte og antas \u00e5 ha v\u00e6rt delvis radikalisert i fengsel. I denne sammenhengen viste en NRK-unders\u00f8kelse av 45 norske jihadister i november 2014 at en av tre var tidligere straffed\u00f8mt. En oppgave for kriminalomsorgen er dermed \u00e5 forhindre at fengslede, sm\u00e5kriminelle gjengmedlemmer eller voldsforbrytere klarer \u00e5 finne veien til ekstreme politiske ideologier, eller kommer i kontakt med terrord\u00f8mte, under soning eller varetekt.<\/p>\n

Alle har selvsagt forst\u00e5else for at ikke alt kan avsl\u00f8res n\u00e5r det kommer til fengslenes h\u00e5ndtering av ekstreme innsatte. P\u00e5 en annen side er dette et s\u00e5pass viktig tema at en form for samfunnsdebatt ikke kan utebli. S\u00e5 langt har norsk kriminalomsorg v\u00e6rt mer skeptisk til \u00e5 kommunisere om dette enn sin s\u00f8steretat i Danmark. Like etter attentatene i K\u00f8benhavn fortalte dansk kriminalomsorg at de hadde varslet sikkerhetspolitiet PET om gjerningsmannen bak angrepene, samt om 39 andre tilfeller av innsatte som var mistenkt for \u00e5 v\u00e6re i faresonen for \u00e5 radikaliseres. Kriminalomsorgen i Norge har s\u00e5 langt ikke gitt noe estimat for hvor mange innsatte som muligens allerede er radikaliserte eller som kan v\u00e6re i risikosonen for \u00e5 bli radikalisert under soning. Det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 vite om dagens vektlegging av radikalisering er forankret i en grundig kartlegging, eller om prosessen skyldes en overdrevet frykt for et dansk scenario i Norge.<\/p>\n

Dette gjelder ogs\u00e5 for kommunikasjonen rundt kriminalomsorgens bidrag til regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Rundskrivet utarbeidet av kriminalomsorgsdirektoratet i februar 2015 nevnte tre nye tiltak. Det ene, som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 styrke undervisningen om radikalisering og voldelig ekstremisme til aspirantene ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, b\u00f8r utvides til alle fengselsansatte som arbeider direkte med innsatte. Det andre tiltaket inneb\u00e6rer \u00e5 etablere et team av livssynsmedarbeidere. P\u00e5 hvilket niv\u00e5 skal dette fungere? Lokalt i hvert fengsel eller mer sentralt i systemet? I hvilken grad vil dette inneb\u00e6re at flere imamer ansettes?<\/p>\n

Sist men ikke minst r\u00e5r det en del usikkerhet omkring planen om \u00e5 etablere en mentorordning for s\u00e5kalte \u00abidentifiserte innsatte som forst\u00e5s \u00e5 v\u00e6re s\u00e5rbare for \u00e5 bli rekruttert til voldelig ekstremisme, spesielt unge innsatte\u00bb. Hvem er egentlig m\u00e5lgruppen for dette? Innsatte som er d\u00f8mt for terrorhandlinger eller terrorplanlegging \u2013 og som antas \u00e5 utgj\u00f8re den st\u00f8rste sikkerhetsfaren, fanges ikke opp av en slik ordning, som tross alt vil koste to millioner over tre \u00e5r. En bedre balansegang mellom forebygging og rehabilitering hadde gitt tiltaket et mer helhetlig preg. Mentorenes kvalifikasjoner og rolle har likeledes stor betydning. Det kunne ha v\u00e6rt interessant \u00e5 diskutere om ordningen er best tjent med at de l\u00e6res opp blant ansatte i kriminalomsorgen eller med at man innhenter ekstern ekspertise.<\/p>\n

Kriminalomsorgens nye oppmerksomhet p\u00e5 radikalisering og voldelig ekstremisme kommer i rett tid. Likevel f\u00f8les det som om vi er i en litt underlig situasjon. P\u00e5 den ene siden kommuniserer kriminalomsorgen, bevisst eller ubevisst, lite om dette til offentligheten. Etatens vektlegging av sikkerhetshensynet er fullt forst\u00e5elig, men b\u00f8r ikke st\u00e5 i veien for opplysning. P\u00e5 den andre siden virker den offentlige opinionen uinteressert i hva som skjer i landets fengsler s\u00e5 lenge ulykken uteblir. Dette kan skape inntrykket av at fengsler ikke er en del av samfunnet. Terrorhendelsene i Paris og K\u00f8benhavn viste at det overhodet ikke er tilfellet.<\/p>\n

Franck Orban,
\nF\u00f8rsteamanuensis,
\nH\u00f8gskolen i \u00d8stfold<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kronikk publisert i Klassekampen 26. juni 2015, gjengitt p\u00e5 websiden til Hi\u00d8 Kriminalomsorgen arbeider for tiden med sin del av regjeringens handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det kommuniseres imidlertid lite om hva som allerede gj\u00f8res og om hva som planlegges. Tausheten skaper usikkerhet om tiltakenes forventede effekt. Kriminalomsorgen og samfunnet ville trolig … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk: Fra innsatt til terrorist\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-289","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-4F","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/289","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=289"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/289\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":294,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/289\/revisions\/294"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=289"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=289"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=289"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}