Bernard-Henri L\u00e9vy; en krigsherre eller nyttig idiot?<\/strong>
\nAv Franck Orban, f\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold<\/p>\nI en kronikk publisert i Aftenposten 9. oktober skriver Catharina Jacobsen at den franske filosofen Bernard-Henri L\u00e9vy (BHL) hadde avgj\u00f8rende innvirkning p\u00e5 Frankrikes beslutning om \u00e5 gjennomf\u00f8re luftangrep i Libya i 2011. Forfatterens p\u00e5minnelse om at franske intellektuelle tradisjonelt har tatt klar stilling til landets involvering i avkoloniseringkriger og milit\u00e6re ekspedisjoner er p\u00e5 sin plass. Hun overdriver derimot n\u00e5r hun antyder at \u00abdandyfilosofen\u00bb n\u00e6rmest alene startet krigen. Jacobsen overser at BHL ogs\u00e5 var en nyttig idiot for president Sarkozy. Vedkommende ble brukt som moralsk\/humanistisk alibi for \u00e5 skjule minst tre grunnleggende politiske hensyn.<\/p>\n
Det ene var rent innenrikspolitisk. Et \u00e5r f\u00f8r et nytt presidentvalg trengte en s\u00e6rdeles upopul\u00e6r fransk president, men likevel opplagt kandidat til gjenvalg, \u00e5 fremstille seg som en statsleder med st\u00e5lnerver og evne til \u00e5 h\u00e5ndtere en internasjonal milit\u00e6r operasjon utenfor Europas kyst. Sarkozy h\u00e5pet p\u00e5 \u00e5 utnytte Libya-krisen p\u00e5 samme m\u00e5te som da han dro fordel av Georgia-krisen og finanskrisen i 2008, dvs. for \u00e5 styrke sin popularitet.<\/p>\n
Det andre hensynet var mer i skj\u00e6ringspunktet mellom innen- og utenrikspolitikk. Med Europas desidert st\u00f8rste antall j\u00f8der og muslimer er Frankrike til enhver tid kanskje mer utsatt for uroligheter fra Midt\u00f8sten enn andre europeiske land. Man regnet med at deltagelsen i den milit\u00e6re intervensjonen mot Muammar al-Gaddafi-regimet ville oppfattes sv\u00e6rt positivt blant franske muslimer. Den skulle ikke minst rette opp inntrykket av at franskmenn fremdeles var l\u00e5st i en form for \u00abutenrikspolitisk konservatisme,\u00bb en konservativ holdning som gjentatte ganger etter 1960 f\u00f8rte til at man n\u00e6rmest ubetinget st\u00f8ttet tvilsomme regimer i Afrika og Midt\u00f8sten av frykt for ukontrollert forandring. En slik ryggmargsrefleks f\u00f8rte til at Paris feiltolket den f\u00f8rste fasen av den s\u00e5kalte \u00abarabiske v\u00e5ren\u00bb i Tunisia og Egypt. Denne gangen kunne franskmenn endelig st\u00e5 p\u00e5 \u00abrett side\u00bb i kampen for demokrati i Benghazi.<\/p>\n
Det tredje hensynet var utenrikspolitikk. Sarkozy la ikke skjul p\u00e5 at han \u00f8nsket at Frankrike igjen skulle v\u00e6re toneangivende i Midt\u00f8sten. Allerede i 2007 hadde han foresl\u00e5tt \u00e5 etablere en konf\u00f8derasjon med navnet \u00abMiddelhavsunionen\u00bb mellom landene rundt Middelhavet. Dette prosjektet m\u00f8tte stor motstand innad i EU og ble ingen suksess for Paris-diplomatiet. Deltagelsen i Libya-krigen viste derimot at franskmenn var tilbake i en verdensdel de ble jaget fra i 1956 under Suez-krisen. Den franske ledelsen av operasjonen, sammen med britene, vitnet likeledes om at Paris kunne regnes som en av de f\u00e5 milit\u00e6re akt\u00f8rer i Europa USA kunne regne med i krisesituasjoner. Dette skulle gi uttelling i form av \u00f8kt tyngde i NATO-systemet over tid.<\/p>\n
Som man ser ut fra en slik rask oversikt skal det litt mer til enn en omstridt filosof til \u00e5 starte en krig, s\u00e6rlig i et omr\u00e5de som Charles de Gaulle pleide \u00e5 kalle \u00abdet komplekse Midt\u00f8sten\u00bb.<\/p>\n
<\/p>\n
Det franske bakteppetfor Libya-bombingen<\/strong>
\nCatharina Jacobsen, Aftenposten 9. oktober 2015<\/p>\nJanne Haaland Matlary skriver i Aftenposten 6. oktober at det ikke er noen grunn til \u00e5 kritisere Stoltenberg-regjeringen for beslutningen om \u00e5 bombe Libya i 2011. Hun synes tvert imot den fortjener ros for \u00e5 ha \u00abagert strategisk riktig\u00bb. Debattinnlegget er et svar p\u00e5 professor Terje Tvedts kronikk i Nytt Norsk Tidsskrift og Aftenposten, der han fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 det offisielle Norge til \u00e5 arrangere en granskning av den underlige prosessen som f\u00f8rte til at \u00abvi\u00bb i mars 2011 sendte seks F-16-fly for \u00e5 bombe folk som aldri hadde gjort oss noe, slik den franske filosofen Michel Onfray har uttrykt det.<\/p>\n
Vedtak med fatale f\u00f8lger<\/p>\n
Det er n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 til Frankrike for \u00e5 forst\u00e5 hva som skjedde i forkant av det norske vedtaket som fikk s\u00e5 fatale f\u00f8lger. Frankrike var initiativtager og p\u00e5driver \u2013 og Norge hadde p\u00e5 det tidspunktet en frankofil utenriksminister, Jonas Gahr St\u00f8re. Dersom St\u00f8re fulgte med p\u00e5 det som skjedde i Paris og Libya disse dagene i mars 2011, visste han at den franske \u00abdandyfilosofen\u00bb Bernard-Henri L\u00e9vy, kjent som BHL, var dratt p\u00e5 impulsbes\u00f8k til Benghazi. Der fikk han kontakt med Moustapha Abdeljalil, den tidligere justisministeren i Libya som n\u00e5 var leder for Det nasjonale overgangsr\u00e5det, CNT. – Jeg tar med glede imot vennene dine, sa Nicolas Sarkozy da en oppildnet BHL ringte ham p\u00e5 en d\u00e5rlig telefonlinje fra Libya og spurte om det var greit at han inviterte oppr\u00f8rslederne med seg hjem til Frankrike.<\/p>\n
Anf\u00f8rer<\/p>\n
Det var ikke f\u00f8rste gang anf\u00f8reren for de franske nyfilosofene involverte seg aktivt i de store politiske hendelsene. P\u00e5 90-tallet agiterte han for intervensjon i Bosnia. Den 10. mars m\u00f8ttes Bernard-Henri L\u00e9vy, president Nicolas Sarkozy og tre inviterte libyske representanter for overgangsr\u00e5det i den gr\u00f8nne salongen i Elys\u00e9epalasset. Sarkozy presenterte planen som han og BHL hadde utarbeidet dagen f\u00f8r: De skulle anerkjenne CNT, sende en fransk ambassad\u00f8r til Benghazi og bombe milit\u00e6re flyplasser. I Brussel, samme kveld, skj\u00f8nte alle at utenriksminister Alain Jupp\u00e9 ikke var informert om noe som helst. Tirsdag 15. mars arrangerer BHL et m\u00f8te p\u00e5 hotell Westin i Paris med den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton og den libyske emiss\u00e6ren Mahmoud Jebril. Fredsbevegelsen har f\u00e5tt sitt eget hus i Oslo, og \u00e5penbart mistet n\u00f8kkelen til utgangsd\u00f8ren. Der kommer det frem at Washington ikke \u00f8nsker en milit\u00e6r intervensjon i Libya. Tysklands Angela Merkel lar seg heller ikke overtale. Men filosof Bernard-Henri L\u00e9vy gir seg ikke. I et radiointervju uttaler han at det franske flagget vil bli tils\u00f8lt av blod dersom Gadafi skulle komme til \u00e5 angripe Benghazi. Ved midnattstider torsdag 17. mars ringer en stolt Sarkozy til BHL og forteller at han har f\u00e5tt med seg flertallet p\u00e5 en FN-resolusjon. Og i Norge? I l\u00f8pet av halvannet d\u00f8gn klarte alts\u00e5 den norske regjeringen \u00e5 ta beslutningen om \u00e5 bist\u00e5 den franske filosofen Bernard-Henri L\u00e9vy med seks norske jagerfly og 657 bomber. Det er dette Janne Haaland Matlary kaller \u00aben profesjonell Libya-beslutning\u00bb.<\/p>\n
Interesse for nye konflikter<\/p>\n
Resultatet av bombingen av Libya kjenner vi i dag, selv om den franske filosofen med den hvite, krispe skjorten, har sluttet \u00e5 snakke om det. Han har i stedet begynt \u00e5 interessere seg for andre konfliktomr\u00e5der. I november skal han m\u00f8te utenriksminister B\u00f8rge Brende p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo for \u00e5 samtale om Ukraina. I november 2011 ga han imidlertid ut en bok om sin spesielle innsats som p\u00e5driver i Libya-bombingen. Tittelen er La Guerre sans l\u2019aimer (Krig for en som ikke liker \u00e5 krige). Den b\u00f8r inng\u00e5 i den h\u00f8ringen som Terje Tvedt etterlyser. Det er helt \u00e5penbart behov for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 de enkle moralske dikotomier som de siste ti\u00e5rene er blitt dominerende norske tankefigurer, slik professor Tvedt formulerer det.<\/p>\n
Hva betyr det \u2013 egentlig?<\/p>\n
Jo, at lille Alan p\u00e5 stranden i Tyrkia har navnl\u00f8se og ansiktsl\u00f8se maker i Libya, i alle aldre, og av begge kj\u00f8nn. D\u00f8de gjetergutter, sm\u00e5jenter knust under sammenraste hus, mennesker som m\u00e5 leve med store skader resten av livet. De eksisterer selv om vi er forsk\u00e5net fra \u00e5 se dem. Fredslandet Norge holder seg med en betydelig milit\u00e6rindustri. Fredsbevegelsen har f\u00e5tt sitt eget hus i Oslo, og \u00e5penbart mistet n\u00f8kkelen til utgangsd\u00f8ren. Den ligger kanskje i en skuff i Utenriksdepartementet?<\/p>\n
Vi m\u00e5 f\u00e5 svar<\/p>\n
N\u00e5r filosofer kan starte kriger, m\u00e5 vi kunne kreve av v\u00e5re folkevalgte at de kan hindre dem. N\u00e5r ett enkeltmenneske, som ikke er en del av det politiske systemet, kan for\u00e5rsake slike katastrofer som Bernard-Henri L\u00e9vy gjorde i Libya, m\u00e5 menneskene i systemet avkreves en moralsk og intellektuell standard. Selv om de handler i egenskap av sine politiske funksjoner, betyr det ikke at de kan skjule seg bak dem. Hva tenkte Jens Stoltenberg, Jonas Gahr St\u00f8re, Grete Faremo og Kristin Halvorsen i mars 2011? Det m\u00e5 vi faktisk f\u00e5 svar p\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
9. oktober 2015 hadde Catharina Jacobsen et debattinnlegg i Aftenposten med f\u00f8lgende tittel: «Det franske bakteppet for Libya-bombingen.» Jeg er fullstendig klar over at det alltid er vanskelig \u00e5 vite n\u00f8yaktig hva artikkelen sier og hva avisredaksjonen eventuelt har endret eller lagt til med eller uten samtykke fra forfatteren. Kronikkforfattere har blant annet null kontoll … <\/p>\n
Fortsett \u00e5 lese \u00abBernard-Henri L\u00e9vy; en krigsherre eller nyttig idiot?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-314","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-54","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/314","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=314"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/314\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":327,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/314\/revisions\/327"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=314"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=314"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=314"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}