I forbindelse med en forelesning jeg skal ha denne uken om Frankrikes forhold til EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk for mitt kurs om Frankrike og EU etter 1945, legger jeg ut f\u00f8lgende artikler som jeg skrev for noen \u00e5r siden og som jeg tror kan v\u00e6re nyttige for forst\u00e5elsen av dette tema.<\/p>\n
Den f\u00f8rste artikkelen<\/strong> har tittel «Frankrikes NATO-politikk: makttrekantens kontinuitet<\/a>» og tar for seg Frankrikes forhold til NATO i et historisk perspektiv. Artikkelen er et eget hefte publisert av stiftelsen Europa-programmet i 1997 midt under debatten om Frankrikes mulige retur i Alliansens integrerte milit\u00e6re strukturer. Sentralt i artikkelen st\u00e5r ideen om Frankrikes tvetydighet i forhold til Alliansen n\u00e5r det kommer til europeernes ansvar for sitt eget forsvar og USAs rolle som milt\u00e6r akt\u00e6r i Europa. Den beskriver ikke minst «silkekrigen» mellom president Mitterrand og president George Bush om Vest-Europas fremtidige sikkerhetspolitikk etter slutten av den kalde krigen. En krig som Mitterrand og ESDP tapte, og som Bush og NATO vant. Dagens «kampgrupper» i EU (Norge deltar i den nordiske kampgruppen) kan p\u00e5 ingen m\u00e5te kalles et forsvar. Artikkelen avsluttes med et \u00e5pent \u00f8nske om at begge parter (USA og Frankrike) skal skj\u00f8nne at de trenger hverandre for \u00e5 styrke sin egen stilling i Europa og for \u00e5 gj\u00f8re EUs forsvar til noe\u00a0 mer konkrete :<\/p>\n »\u00a0 I den n\u00e5v\u00e6rende situasjonen trenger b\u00e5de USA og Frankrike rom for et kompromiss. NATOs europeisering oppfattes fra amerikansk side som en anledning til \u00e5 gi europeerne en st\u00f8rre del av \u201cburden sharing\u201d i form av b\u00e5de \u00f8konomiske omkostninger og milit\u00e6r deltagelse. S\u00e6rlig til det siste punktet trenger USA Frankrikes politiske vilje til \u00e5 intervenere med landets reaksjonsstyrker. Europeiseringen av NATO uten Frankrike vil kunne bety et institusjonelt nederlag for NATO- og EU-diplomatiet, samtidig som den vil mangle operasjonell tyngde s\u00e5 lenge Tyskland er skeptisk til \u00e5 delta i milit\u00e6re operasjoner. <\/em><\/p>\n P\u00e5 sin side risikerer franskmennene \u00e5 bli politisk isolert dersom striden om S\u00f8rflanken skulle bygge seg opp til igjen \u00e5 stille de europeiske land foran et umulig valg. I s\u00e5 fall vil framtidige fransk-amerikanske relasjoner kunne preges av \u00f8kt amerikansk milit\u00e6r dominans i Europa, mens Frankrike vil forbli en selvstendig og til tider vanskelig alliert.<\/em>»<\/p>\n Den andre artikkelen<\/strong> er en oppf\u00f8lging av forrige og er skrevet en kronikk skrevet i Europa-programmets nyhetsblad «Fokus Europa» i \u00e5r 2000 med tittel «Frankrikes sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa mot slutten av nitti\u00e5rene: fra forventninger til skuffelser<\/a>.» Den tar for seg den nyere utviklingen med fokus p\u00e5 bl.a. franskmennenes mislykkede retur i NATO i 1997.<\/p>\n Artikkelen starter med en positiv betraktning om datidens situasjon:<\/p>\n «I slutten av 1996 virket det som om franskmennene var i ferd med \u00e5 lykkes med reorienteringen av sitt milit\u00e6re diplomati. Med styrket milit\u00e6rt potensial skulle Frankrike gradvis reintegreres i NATO og spille en viktig rolle i oppbyggingen av NATOs europeiske pilar og i etableringen av flernasjonale styrkepakker (CJTF). <\/em><\/p>\n Dannelsen av en europeisk forsvars- og sikkerhetsidentitet innenfor NATO skulle ogs\u00e5 styrke franskmennenes stilling i EU-systemet. Det var dette som l\u00e5 bak den sterke fokuseringen p\u00e5 Maastrich-traktatens andre s\u00f8yle (sikkerhets- og forsvarspolitikk) og \u00f8nsket om en tiln\u00e6rming mellom VEU og EU under EUs regjeringskonferanse (IGC) som begynte v\u00e5ren 1996. <\/em><\/p>\n Tettere b\u00e5nd til NATO betydde videre b\u00e5de bedre relasjoner til USA og \u00f8kt samspill med Tyskland i europeiske saker. Man s\u00e5 muligheten for at Frankrike og Tyskland sammen – og endelig i de samme fora – kunne ha n\u00f8kkelrollen: milit\u00e6rt innenfor NATO\/VEU-EU og monet\u00e6rt innenfor \u00d8MU. <\/em><\/p>\n Frankrikes styrkede posisjon innenfor EU og NATO skulle \u00e5pne for en fornyet rolle som tung forsvarspolitisk akt\u00f8r i l\u00f8sningen av regionale konflikter p\u00e5 kontinentet, og for en ny forst\u00e5else med Russland. For f\u00f8rste gang siden Berlinmurens fall og undertegnelsen av Maastricht-traktaten i 1992 fantes det igjen det G. H. Soutou kalte en \u00abmulig \u00e5pning\u00bb (une fen\u00eatre d\u2019opportunit\u00e9) for Frankrike til \u00e5 styrke sin maktpolitiske stilling i Europa.»<\/em><\/p>\n Det viste seg fort at president Chirac var litt for gr\u00e5dig dag han ba amerikanerne om at Frankrike skulle f\u00e5 kontroll over NATOs s\u00f8rkommando (AFSOUTH). Artikkelen avsluttes med et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som skjedde med denne \u201c\u00e5pningen\u201d, og om Paris ikke mistet muligheten til \u00e5 v\u00e6re en av hovedakt\u00f8rene i oppbyggingen av en ny forsvarspolitisk maktbalanse p\u00e5 kontinentet p\u00e5 slutten av 1990-\u00e5rene.<\/p>\n Den tredje artikkelen<\/strong> er et bidrag til rapport utgitt av Europa-programmet i 2002 med f\u00f8lgende tittel: «Den europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP); utfordringer og muligheter for Norge. Mitt bidrag, som har tittel «Frankrike og ESDP : gammel aspirasjon, ny synergi<\/a>,» tar for seg franskmennenes syn p\u00e5 og bidrag til et ESDP som tok form med den fransk-britiske erkl\u00e6ringen i Saint-Malo i 1998, EU-toppm\u00f8te i K\u00f8ln i juni 1999 og EU-toppm\u00f8tet i Helsinki i desember 1999.<\/p>\n Sentral i artikkelen er ideen om et «Minimalistisk NATO» og «et maksimalistisk ESDP.» Hva best\u00e5r denne maksimalistiske visjon av EUs forsvarsrolle av?<\/p>\n «Denne bygger p\u00e5 erkl\u00e6ringen fra NATOs toppm\u00f8te i april 1999 om at \u201den st\u00f8rre rolle for EU kan bare bidra til en styrking av Alliansen for det XXI \u00e5rhundret\u201d. Dermed insisterer man p\u00e5 at ESDPs suksess er n\u00f8kkelen til positive transatlantiske relasjoner og en absolutt forutsening for \u00e5 oppn\u00e5 et rettferdig partnerskap mellom nord-amerikanere og europeere.Franskmennene anser dessuten kombinasjonen EU\/ESDP som et unikt verkt\u00f8y for \u00e5 h\u00e5ndtere kriser. Til forskjell for NATO kan man bruke politiske, \u00f8konomiske, humanit\u00e6re og milit\u00e6re virkemidler, samtidig som ESDP omtales som en \u00e5pen prosess som ikke st\u00f8ter noen, s\u00e6rlig russerne. <\/em><\/p>\n Videre fortoner den franske posisjonen om ESDP slik at det skal \u201diverksette alle midler for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere en krise etter beslutning fra politikerne. Mht. det milit\u00e6re dreier det seg om \u00e5 ha selvstendige kapasiteter som gj\u00f8r det mulig \u00e5 vite, velge og utf\u00f8re uten avhengighet fra eksterne kapasiteter, s\u00e6rlig de amerikanske.\u00a0 I motsetning til NATO finnes det for franskmennene ingen geografisk avgrensning av ESDPs virke. EU har ikke som strategisk ambisjon om \u00e5 vokte hele verden men m\u00e5 kunne v\u00e6re i stand til \u00e5 p\u00e5ta seg en tung operasjon a la Kosovo og en humanit\u00e6r operasjon eller en evakuering p\u00e5 mandat av f.eks. FN eller OSSE. <\/em><\/p>\n Dermed b\u00f8r ikke EUs sikkerhetskonsept begrenses til EUs geografiske grenser, men m\u00e5 kunne dekke alle omr\u00e5der der EU har interesser. I utgangspunktet vil EU kunne evakuere EU-borgere hvor som helst i verden. <\/em><\/p>\n Det finnes heller ikke noen \u00f8vrige tak p\u00e5 hva ESDPs h\u00e5ndtering av Petersberg-operasjoner skal v\u00e6re. Man snakker b\u00e5de om fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner hvis ansvar er \u00e5 forebygge konflikter, skille stridende parter med maktbruk, drive humanit\u00e6r hjelp og \u00e5 evakuere sivile.<\/em>»<\/p>\n Til slutt f\u00f8lger to kronikker utgitt i Europaprogrammets fagblad «Fokus Europa,» hvor jeg skrev om Frankrikes forhold til og syn p\u00e5 ESDP:<\/p>\n Franskmennene og EUs nye forsvarsdebatt<\/a> (Fokus Europa 1\/2000) I forbindelse med en forelesning jeg skal ha denne uken om Frankrikes forhold til EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk for mitt kurs om Frankrike og EU etter 1945, legger jeg ut f\u00f8lgende artikler som jeg skrev for noen \u00e5r siden og som jeg tror kan v\u00e6re nyttige for forst\u00e5elsen av dette tema. Den f\u00f8rste artikkelen har … <\/p>\n
\nFrankrike og ESDP<\/a> (Fokus Europa 5\/2001)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"