{"id":353,"date":"2015-11-15T12:20:14","date_gmt":"2015-11-15T12:20:14","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=353"},"modified":"2017-11-16T09:41:53","modified_gmt":"2017-11-16T09:41:53","slug":"forste-inntrykk-etter-attentatene-i-paris","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2015\/11\/15\/forste-inntrykk-etter-attentatene-i-paris\/","title":{"rendered":"Etter attentatene i Paris"},"content":{"rendered":"

\"louison\"<\/a>Herved f\u00f8lger noen f\u00f8rste inntrykk fra de grufulle attentatene i Paris. Kommentarer gitt til Dagbladet-TV 14\/11<\/a> (om strategiske og taktiske m\u00e5l) og 15\/11<\/a> (om etterd\u00f8nningene av attentatene og videre politisk h\u00e5ndtering av krisen).<\/p>\n

Disse attentatene skjer bare noen f\u00e5 m\u00e5neder etter attentatene mot Charlie Hebdo-redaksjonen og mot en j\u00f8disk forretning som solgte kosher-mat. Vi vet enn\u00e5 ikke hvordan franskmenn n\u00e5 vil reagere til denne ufattelige tragedien, men kan ta utgangspunkt i reaksjonene som fulgte 7\/1. Herved f\u00f8lger derfor to kronikker jeg skrev for Sarpsborg Arbeiderbladi den perioden. Den ene er utgitt 19. januar 2015<\/a>, mens den andre kom \u00e9n m\u00e5ned senere, dvs. 24. februar 2015<\/a>.<\/p>\n

\n
\n

Et forent Frankrike etter terroren? <\/strong>(19. januar 2015)<\/p>\n

Markeringen som fant sted i Frankrike 11. januar 2015 samlet rundt fire millioner mennesker og er unik i landets historie. Ikke siden Frankrike ble befridd etter andre verdenskrig har man sett s\u00e5 mange franskmenn innta gatene og marsjere under samme slagord. Denne gangen var det: Je suis Charlie. Hverdagen begynner igjen i de tusen franske hjem. En nasjon som lenge har tvilt p\u00e5 sin identitet st\u00e5r n\u00e5 foran et skjebnesvangert valg mellom fornyelse og splittelse.<\/p>\n

Markeringen 11. januar var overveldende i Paris og i resten av Frankrike. At folkeropet spredde seg til andre land og at seksti utenlandske statsledere marsjerte i Paris, er sv\u00e6rt gledelig og i tr\u00e5d med forventningen om at Frankrike skal forsvare universelle verdier. Innenrikspolitisk sitter man ogs\u00e5 med inntrykket av at noe grunnleggende har skjedd. Oppgittheten og den stadige diskursen om Frankrikes forfall avl\u00f8ses av en ny stolthet av \u00e5 v\u00e6re fransk.\u00a0 Terrorangrepene fikk ikke minst folk til \u00e5 forst\u00e5 at den republikanske modellen, som de alle fleste tok for gitt, kan undergraves og er derfor verdt \u00e5 sl\u00e5ss for. Dette ligner reaksjonen man s\u00e5 i USA etter 9\/11 og i Norge etter 22\/7. Man kan likevel beklage at en slik kraftig respons ikke kom for tre \u00e5r siden i anledning av et annet terrorangrep som kostet syv menneskeliv. Handler dette om grunnleggende prinsipper som m\u00e5 forsvares, burde alle demokrater allerede ha st\u00e5tt fram p\u00e5 barrikadene for \u00e5 ford\u00f8mme mordet p\u00e5 \u00e5pen gate p\u00e5 tre soldater med nordafrikansk bakgrunn og fire j\u00f8der, hvorav tre var barn p\u00e5 3, 6 og 8 \u00e5r.<\/p>\n

Franskmennene st\u00e5r n\u00e5 foran to ulike scenarioer. I et positivt scenario vil elektrosjokket fra 11. januar 2015 munne ut i en ny giv for Republikken. Den ber\u00f8mte treenigheten Frihet, likhet, brorskap<\/em> er i den forstand et godt utgangspunkt for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 leve sammen og forhindre at franske borgere dreper sine egne i terrorhandlinger. Men disse ordene kan ikke bare v\u00e6re kuriositeter man finner i historieb\u00f8ker eller tomme l\u00f8fter man gjentar foran hvert eneste valg. Det franske samfunnet vil neppe klare seg i framtiden uten reell likhet og reelt brorskap mellom sterkstilte og svakerestilte grupper. Det handler om \u00e5 sikre borgerne politisk, \u00f8konomisk og sosial rettferdighet, men ogs\u00e5 om \u00e5 finne en ny balansegang mellom Republikkens sekul\u00e6re modell og de ulike religioners plass i det som har blitt et flerkulturelt og flerkonfesjonelt samfunn.<\/p>\n

Videre er det ikke slik at radikalisering bare kommer fra m\u00f8rke hj\u00f8rner i Midt\u00f8sten. Radikale islamister som rekrutterer stort i forsteder i disse dager fyller et psykologisk, sosialt, politisk og \u00e5ndelig vakuum fordi andre akt\u00f8rer trekker seg ut. Skal Republikkens treenighet igjen gjelde over hele landet, m\u00e5 myndighetene f\u00f8re en Kulturkampf<\/em> mot ekstremismen som v\u00e5ger \u00e5 ta i bruk b\u00e5de harde og myke midler.<\/p>\n

Som statsminister Valls p\u00e5pekte i en tale til nasjonalforsamlingen 13. januar er Frankrike n\u00e5 offisielt i krig mot \u00abterrorisme, jihadisme og radikal islamisme\u00bb. I en slik tid pleier politisk uenighet \u00e5 vike unna for konsensus. I et negativt scenario kan det fryktes at enstemmigheten ikke varer lenge. If\u00f8lge den franske politolog Dominique Mo\u00efsi vitnet Frankrike allerede f\u00f8r januar 2015 om en farlig utvikling med bl.a. en politisk ledelse under kritikk, populistiske partier i fremgang, problemer med integrering av minoriteter, EUs st\u00f8rste muslimske befolkning og s\u00e5r fra koloniseringstiden som ikke har grodd igjen.<\/p>\n

I tillegg sliter landet med en statsgjeld p\u00e5 16.000 milliarder kroner, lav vekst og h\u00f8y ledighet, s\u00e6rlig blant ungdommer. Dette kommer ikke til \u00e5 forsvinne over natten og vil til enhver tid svekke president Hollandes evne til b\u00e5de \u00e5 forsvare Frankrike mot terror og gjennomf\u00f8re reformer. Hvordan kan man f.eks. opprettholde en ekstra styrke p\u00e5 10.000 mann som skal forsterke innenrikssikkerheten, finansiere landets deltagelse i milit\u00e6re operasjoner i utlandet og samtidig redusere underskuddet i statsbudsjettet?<\/p>\n

Markeringen 11. januar ga heller ikke folkevalgte noe klart politisk mandat om hva de skal gj\u00f8re. Balansegangen mellom sikkerhetshensyn og frihetshensyn blir intrikat \u00e5 opprettholde over tid, noe som vil kunne \u00f8ke sjansen for at ekstraordin\u00e6r konsensus nedprioriteres til fordel for mer tradisjonell partipolitikk. Uklarheten rundt m\u00e5l og middel i landets renoveringsprosjekt, en lav konjunktur og nye terrorangrep utf\u00f8rt av jihadister vil kunne tjene Nasjonal Front. Partiet ble ikke invitert til \u00e5 marsjere sammen med de andre partiene 11. januar og kan n\u00e5 dyrke sin annerledeshet i p\u00e5vente av et nytt presidentvalg som kommer om bare to \u00e5r.<\/p>\n

Det er liten tvil om at den politiske agendaen fram til presidentvalget vil preges av det nye terrorbildet. Det er enda st\u00f8rre grunn til \u00e5 tro at sluttresultatet i valgurnene vil vise om folkets skyh\u00f8ye forventninger har blitt innfridd eller ikke.<\/p>\n

 <\/p>\n

Frankrike \u00e9n m\u00e5ned ettet Charlie Hebdo (24. februar 2015)<\/strong><\/p>\n

Knivangrepet p\u00e5 tre soldater i Nice-sentrum 3. februar i \u00e5r kom som en vond p\u00e5minnelse for franske myndigheter om at attentatene mot Charlie Hebdo og gisseltakingene i Paris i januar 2015 ikke var et \u00e9n-gangs tilfelle. I likhet med andre europeere m\u00e5 franskmenn venne seg til en terrortrussel som er forest\u00e5ende og multiform. \u00c9n m\u00e5ned etter hendelser som ble kalt \u00abFrankrikes 9\/11\u00bb treffer n\u00e5 Paris flere tiltak for \u00e5 hindre nye terrorepisoder. Om disse vil bidra til \u00e5 redde unionsstemningen man s\u00e5 i januar etter angrepene er uvisst.<\/p>\n

I mars 2012 ble Frankrike rystet av tre angrep utf\u00f8rt av en s\u00e5kalt \u00abensom ulv\u00bb. Mohamed Merah, en fransk statsborger med algerisk opphav, drepte tre soldater med nordafrikansk bakgrunn og fire j\u00f8der. Drapene skjedde under presidentvalgkampen og vekket ikke den samme reaksjonen som man s\u00e5 i \u00e5r etter angrepene i Paris. En \u00e5rsak til slik passivitet var at franske myndigheter ans\u00e5 Merah-saken som et isolert tilfelle, og ikke som starten p\u00e5 et nytt fenomen. Tre \u00e5r senere er terrorbildet i Frankrike og Europa helt forandret. I 2012 visste ingen noe som helst om terrororganisasjonen \u00abDen islamske staten Irak og Levanten\u00bb (IS). N\u00e5 inkluderer sistnevnte bortimot 4.000 vesteuropeere med sv\u00e6rt ulik bakgrunn. Noen kan v\u00e6re \u00abveletablerte\u00bb muslimer. Andre er derimot \u00abnyf\u00f8dte muslimer\u00bb eller ferske konvertitter. Ikke mindre overraskende er individgruppen uten tidligere kobling verken til islam eller islamisme som kommer fra sm\u00e5byer eller bygder. Den franske avisen Le Figaro skrev nylig at antall franskmenn som er involvert i jihad steg med 130 prosent i tidsrommet januar 2014-januar 2015.<\/p>\n

If\u00f8lge Det internasjonale senteret for studien av radikalisering og voldelig ekstremisme (ICSR) har Frankrike flest jihadister i Syria i absolutte tall (over 1.200), mens Belgia og Danmark har flest per million innbyggere (40 og 27). Antallet franskmenn som reiste til Syria \u00f8kte med hele 75 prosent p\u00e5 ett \u00e5r. Utreisende jihadister utgj\u00f8r 400 personer som sluttet seg til IS eller til al-Nusra-fronten, mens rundt 250 skal v\u00e6re p\u00e5 vei til krigsomr\u00e5dene i Syria og Irak. Utfordringen knyttet til hjemvendte jihadister er like stor. Fransk etterretning antar at minst 240 individer har forlatt kampomr\u00e5dene og at 190 har kommet hjem igjen. Sistnevnte omtales som \u00abtikkende bomber.\u00bb Ulempen med \u00e5 v\u00e6re et sentralisert land som Frankrike er at alt alltid tar tid. Fordelen er derimot at ting skjer raskt n\u00e5r statsmakt settes inn. Det er i hvert fall budskapet i statsminister Valls utspill fra 13. januar om at Frankrike n\u00e5 anser seg selv i krig mot \u00abterrorisme, jihadisme og radikal islamisme.\u00bb<\/p>\n

Frankrike har fra f\u00f8r et av verdens strengeste lovverk mot terrorisme med 15 antiterrorlover vedtatt siden 1986. Fire retninger prioriteres for \u00f8vrig i arbeidet med \u00e5 tilpasse lovverket til nye utfordringer. Den ene retningen g\u00e5r ut p\u00e5 at individer som kan v\u00e6re s\u00e5rbare for indoktrinering skal skjermes fysisk \u2013 fra potensielle \u00abradikalisatorer\u00bb -, og virtuelt, fra relativt lett-tilgjengelige ekstremistiske nettsider. Den andre g\u00e5r ut p\u00e5 at individer som \u00f8nsker \u00e5 delta i jihad fysisk skal hindres fra \u00e5 forlate landet. Den tredje g\u00e5r ut p\u00e5 at de som allerede befinner seg i krigsomr\u00e5der skal hindres fra \u00e5 komme hjem igjen. Til slutt skal individer som ikke har reist ut eller som allerede har kommet hjem igjen hindres i \u00e5 beg\u00e5 terrorhandlinger i Frankrike og Europa. Franske myndigheter er ikke minst bekymret for en ny trend som gj\u00f8r at terrortrusselen like mye kan komme fra individer som ikke reiser til Midt\u00f8sten som fra andre individer som deltar i jihad og kommer hjem. Det var tilfellet for Kouachi-br\u00f8drene og Amedy Coulibaly, som sto bak attentatene i Frankrike 7. til 9. januar, for Moussa Coulibaly, som sto bak angrepet i Nice 3. februar og for Omar Abdel Hamid El-Hussein, som sto bak angrepene i K\u00f8benhavn 14. februar.<\/p>\n

Derfor trapper Frankrike opp kampen mot radikalisering b\u00e5de ute i samfunn og inne i fengsler med fokus p\u00e5 forebygging, n\u00f8ytralisering og behandling. Etter attentatene i januar lanserte justisdepartementet en ny webside, www.stop-djihadisme.gouv.fr, som opplyser potensielle kandidater til Syria og Irak om realiteten bak jihad-romantikken og forteller om psykologiske og rettslige f\u00f8lger knyttet til utreisen og deltakelsen i krigs- og terrorhandlinger.<\/p>\n

H\u00f8sten 2014 startet for \u00f8vrig et team med sosialarbeidere, psykologer og psykiatere fra Seine-Saint-Denis et program som fors\u00f8ker \u00e5 avradikalisere kandidater til jihad f\u00f8r de rekker \u00e5 reise ut. P\u00e5 fengselssiden kan man nevnes to interessante prosjekter. Det ene startet i fjor h\u00f8st ved Fresnes-fengslet i Paris-regionen og g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 holde islamistiske innsatte som forkynner atskilt fra fangebefolkningen. Tanken er at segregering kan hindre rekrutteringen av s\u00e5rbare innsatte, ofte unge sm\u00e5kriminelle. Det andre prosjektet, som starter i disse dager, vil p\u00e5g\u00e5 ved to fengsler i Paris-omr\u00e5det og sikter p\u00e5 \u00e5 lage et verkt\u00f8y som kan p\u00e5vise radikalisering blant muslimske innsatte som g\u00e5r \u00abunder radaren\u00bb. Ingen av disse tiltakene l\u00e5 p\u00e5 diskusjonsbordet bare for tre \u00e5r siden. At myndigheter i Frankrike er bevisst viktigheten av samtidig \u00e5 adressere radikalisering og terrorisme er sv\u00e6rt positivt. De nye tiltakene som nevnes ovenfor bygger p\u00e5 handlingsplanen for kampen mot voldelig radikalisering og terrornettverk som ble vedtatt i april 2014.<\/p>\n

Men det ville v\u00e6re naivt \u00e5 tro at landets \u00abjihad-problem\u00bb bare kan l\u00f8ses med overv\u00e5kning og kontraterrorisme. Mandatet politikerne fikk av fire millioner velgere 11. januar handler ikke minst om \u00e5 redde et samfunn som mange f\u00f8ler er i faresonen. S\u00e5 langt virker det som om regjeringen tar innover seg behovet for \u00e5 sette makt bak ordene. Det gjelder f.eks. kampen om republikanske idealer, som n\u00e5 trappes opp p\u00e5 skoler via spesialtrente l\u00e6rere som skal undervise ungdommer i \u00abmoralske, borgerlige og sekul\u00e6re\u00bb verdier for \u00e5 stanse spredningen av intoleranse og ekstremisme.<\/p>\n

Likevel kan det sp\u00f8rres om konsensuspolitikken som kom til uttrykk etter attentatene i januar kan vedvare. Et lokalvalg som fant sted 8. februar i Nord-Frankrike hvor Sarkozys h\u00f8yreparti nektet \u00e5 trekke seg til fordel for venstresiden for \u00e5 sl\u00e5 kandidaten fra Nasjonal Front viste i den forstand at \u00abusunne\u00bb politiske reflekser er tilbake og at det president Hollande fremdeles kaller \u00ab11. januar-\u00e5nden\u00bb kan v\u00e6re en saga blott. Skjer dette igjen vil angrepene i Paris ikke ha v\u00e6rt noen korsvei, men bare en parentes.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Herved f\u00f8lger noen f\u00f8rste inntrykk fra de grufulle attentatene i Paris. Kommentarer gitt til Dagbladet-TV 14\/11 (om strategiske og taktiske m\u00e5l) og 15\/11 (om etterd\u00f8nningene av attentatene og videre politisk h\u00e5ndtering av krisen). Disse attentatene skjer bare noen f\u00e5 m\u00e5neder etter attentatene mot Charlie Hebdo-redaksjonen og mot en j\u00f8disk forretning som solgte kosher-mat. Vi vet … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abEtter attentatene i Paris\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-353","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-5H","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/353","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=353"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/353\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":368,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/353\/revisions\/368"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=353"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=353"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=353"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}