{"id":375,"date":"2016-02-09T14:17:39","date_gmt":"2016-02-09T14:17:39","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=375"},"modified":"2017-11-16T09:41:53","modified_gmt":"2017-11-16T09:41:53","slug":"roy-og-badiou","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/02\/09\/roy-og-badiou\/","title":{"rendered":"Roy og Badiou: To spennende perspektiver p\u00e5 radikaliseringsprosessen"},"content":{"rendered":"

Dr\u00f8yt tre m\u00e5neder etter attentatene i Paris er situasjonen fortsatt meget anspent i Frankrike. Tilhengerne av konspirasjonsteorier, som hevder at Islam som religion ikke er forenlig <\/a>med den republikanske modellen (og i hvert fall ikke med sekularismen \u00ab\u00e0 la fran\u00e7aise\u00bb), eller at terrorangrepene var et endelig bevis p\u00e5 at det p\u00e5g\u00e5r en sivilisasjonskrig <\/a>mellom Vesten og Islam, f\u00e5r vind i seilene. Samtidig \u00f8ker islamofobi i takt med antisemittismen. J\u00f8der og muslimer<\/a> i Frankrike lever i konstant frykt for en ytterligere opptrapping av volden. Det nasjonale observatoriet mot islamofobi i Frankrike (ONCI) noterer at antallet angrep mot muslimer \u00f8kte med 281\u00a0% i l\u00f8pet av de tre f\u00f8rste m\u00e5nedene etter attentatene i januar 2015. Foreningen mot islamofobi i Frankrike (CCIF) snakker p\u00e5 sin side om 222 <\/a>angrep mot muslimer i perioden etter attentatene 13. november 2015 og fram til 21. januar 2016.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder angrep mot j\u00f8der snakker innenriksdepartementet om 851 tilfeller av vold for 2014<\/a>\u00a0 og 808 for 2015.<\/a> Det finnes betydelige m\u00f8rketall, siden mange angrep ikke blir anmeldt, og f\u00f8rer dermed ikke til politisak. Slike tall kommer ikke med i statistikkene.\u00a0 7 231 franske j\u00f8der flyttet til Israel i 2014. Tallet antas \u00e5 ligge p\u00e5 rundt 8 000 for 2015<\/a> (av totalt mellom 450.000 og 550.000 franske j\u00f8der). Man snakker ikke lenger om noen isolerte tilfeller, men om noe som begynner \u00e5 ligne p\u00e5 en ny utvandring..<\/p>\n

\"\"<\/a>Konspiratorene f\u00e5r god drahjelp av hightech \u00abmediak\u00e5te\u00bb jihadister, som flere ganger siden november truet Frankrike med nye angrep<\/a>. Daeshs siste nyhetsbrev Dar al Islam<\/em> nevner bl.a. at offentlige skoler og l\u00e6rere<\/a> n\u00e5 kan ansees som gyldige m\u00e5l for angrep (noe som burde v\u00e6re en tankevekker for franske skoler b\u00e5de i og utenfor Frankrike..). Vi snakker «dessverre» ikke om mystiske arabere som vil smugles inn i Frankrike via Midt\u00f8sten (selv om det var tilfellet for minst to av gjerningsmennene i november 2015), men om franske\/fransktalende ungdommer som er f\u00f8dt og oppvokst i Europa.<\/p>\n

For de som vil vite mer hvordan disse ungdommene tenker og om hva som motiverer dem til \u00e5 ta skrittet fullt ut mot massevold anbefaler jeg boken til David Thomson «Les Fran\u00e7ais jihadistes<\/a>,» som beskriver p\u00e5 en meget god m\u00e5te «alminnelige» individers ideologiske (og fysiske) reise til jihad i Syria og Irak.<\/p>\n

I disse dager er det ikke enkelt \u00e5 ha en saklig debatt om attentatene n\u00e5r til og med franske myndigheter kaster bensin p\u00e5 b\u00e5let. Beslutningen om \u00e5 forlenge unntakstilstanden ytterligere med tre m\u00e5neder<\/a> (dens n\u00e5v\u00e6rende effektivitet er et omstridt tema), regjeringens \u00f8nske om \u00e5 bake en oppdatert versjon av unntakstilstanden inn i grunnloven <\/a>p\u00e5 mer permanent vis, samt debatten om retten til \u00e5 frata franske statsborgere statsborgerskapet<\/a> n\u00e5r de har beg\u00e5tt terrorhandlinger (som dr\u00f8ftes i disse dager i nasjonalforsamlingen), er flere indikasjoner p\u00e5 at tiden for raske og popul\u00e6re l\u00f8sninger har kommet og at mer kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l gjerne kan utebli.<\/p>\n

Landets justisminister Christiane Taubira<\/a> gikk nylig av bl.a. i protest mot lovforsalget om \u00e5 ta statsborgerskapet fra d\u00f8mte terrorister (i praksis betyr dette at kun «binasjonale» vil kunne rammes av dette, siden Frankrike forpliktet seg internasjonalt til \u00e5 ikke skape statsl\u00f8se). Jeg blir urolig n\u00e5r ordet «krig» herjer i franske medier d\u00f8gnet rundt uten at dette diskuteres, og like urolig \u00e5 se at alle franskmenn oppfordres \u00e5pent til \u00e5 dyrke trikoloren<\/a> n\u00e6rmest p\u00e5 samme m\u00e5te som nordmenn romantiserer eget flagg..<\/p>\n

I en anspent situasjon – la oss ikke glemme at nye angrep mot Frankrike (og Storbritannia, Italia eller Spania) er ventet -, er det alltid risikabelt \u00e5 g\u00e5 mot str\u00f8mmen. De som t\u00f8r \u00e5 gj\u00f8re det kan fort bli stemplet som landsforr\u00e6dere. Det som slo meg allerede etter attentatene i Paris i januar i fjor var den manglende dialogen mellom forskere og myndigheter. Det s\u00e5 man bl.a. i forbindelse med debatten om hva slags type gjengjeldelse<\/a> som var best etter attentatene og om luftangrep mot Daesh i Raqqah var optimalt. Det krevde da \u2013 og det gj\u00f8r det fremdeles -, en god del mot for \u00e5 styre unna myndighetenes krigsdiskurs<\/a>.<\/p>\n

Rett etter november-angrepene sa statsminister Manuel Valls<\/a> i nasjonalforsamlingen at han hadde f\u00e5tt nok av de som stadig unnskyldte terrorisme med sosiologiske eller kulturelle forklaringer. Han la til at det \u00e5 forklare allerede var \u00e5 ta ett skritt i retning mot \u00e5 unnskylde terrorisme. Utspillet skapte stor uro i forskningsverden, som f\u00f8lte seg direkte anklaget, og ble m\u00f8tt med et hissig avisinnlegg i Le Monde,<\/a> hvor tre sosiologer gjorde det klart at sosiologi som vitenskap nettopp skal forklare slike hendeler uten \u00e5 m\u00e5tte ty til unnskyldninger.<\/p>\n

En enkel fremstilling av dagens trusselbilde koker ned til et trekantdrama. Den ene akt\u00f8ren er et Frankrike som n\u00e6rmest fremst\u00e5r som et lidende individ og en inkarnasjon av Republikkens helligste symbol, \u00abMarianne. \u00bb Den andre er den hensynsl\u00f8se ytre fiende (ledelsen i Daesh og Al Qaida), som vil tvinge franskmenn i kne i Afrika og Midt\u00f8sten. Til slutt har man den indre fiende – den s\u00e5kalte «femtekolonnist» -, som kan angripe franske borgere hvor som helst og n\u00e5r som helst. Ingen tar seg tid til \u00e5 reflektere over et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l: hvorfor angriper terrorister? Det er fristende \u00e5 «patologisere» eller «ideologisere» terrorister som tilsynlatende ikke n\u00f8ler et sekund med \u00e5 drepe sine egne eller med \u00e5 sprenge seg selv i filler. Det m\u00e5 v\u00e6re noe galt med dem, tenker de fleste, enten det er fysisk eller psykisk. Man kan ogs\u00e5 ta et skritt videre og fokusere p\u00e5 mer strukturelle forhold bl.a. knyttet til ungdommer med innvandrerbakgrunn. Disse er mer s\u00e5rbare for sosial marginalisering, kulturell ekskludering og rasisme. Tanken med dette er at l\u00f8ser man slike utfordringer, s\u00e5 vil problemet forsvinne. Dette er en god tanke. Den vil trolig l\u00f8se mye av problemet hvis man – i fransk sammenheng -, klarer \u00e5 gi reelt innhold i \u00abfrihet, likhet og brorskap. Men alle terrorister er ikke gale<\/a>. De dreper ikke bare eller blir ikke bare drept fordi de sliter med familie, skole eller jobb, fordi de er fattige <\/a>eller fordi at samfunnet er slemt mot dem. Noen av dem er til og med konvertitter med relativt kort historie som muslimer. Det m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re minst \u00e9n eller flere andre forklaringer..<\/p>\n

\"roy<\/a>Allerede i november 2015 kom det et friskt pust i debatten om hva som skaper slike «monstre». I en artikkel i Le Monde fra 24. november<\/a> sl\u00e5r islam-spesialisten Olivier Roy fast at jihadisme ikke kan reduseres til et utenrikspolitisk problem i Midt\u00f8sten. Hans argument er at bl.a. at modellene som brukes i dag for \u00e5 belyse radikaliseringsprosessen ikke kan fortelle hvorfor ikke flere muslimer med samme bakgrunn blir radikalisert. I motsetning til trenden i jihadisme-forskningen som tolker militante islamisme som et produkt av tidligere jihadistiske b\u00f8lger, fokuserer Roy p\u00e5 interne samfunnsforhold i Frankrike, og spesielt p\u00e5 to grupper individer som de siste 20 \u00e5r har v\u00e6rt mer utsatt for radikalisering: andre generasjons innvandrere som er muslimer og konvertitter.<\/p>\n

For ham m\u00e5 islamsk radikalisering heller forst\u00e5s som et uttrykk for en generasjonskonflikt og et oppr\u00f8r mot gjeldende samfunnsrammer. Han snur opp-ned p\u00e5 oppfatningen om at islam radikaliseres for \u00e5 sl\u00e5 fast at det tvert imot er radikale holdninger blant sinte ungdommer som finner veien til det som i dag anses som kanskje den sterkeste form for oppr\u00f8r mot foreldre, samfunn, stat og fremtid. Man kan dermed si at radikalisme islamiseres, og ikke det motsatte. Andre generasjons muslimer sliter bl.a. med \u00e5 finne sin plass mellom foreldre som fortsatt er innvandrere og som forblir \u00abutlendinger,\u00bb og tredjegenerasjons franskmenn som er franske og integrert. Et slikt oppr\u00f8r kjennetegner de som er fanget i en tapt fortid og en usikker fremtid. Konvertitter befinner seg ogs\u00e5 ofte i en bruddsituasjon i forhold til foreldrenes kultur og samfunnsrammene.<\/p>\n

Roys forklaringsmodell blir m\u00f8tt med ros og ris<\/a>. Han kritiseres for \u00e5 overse at radikalisering like godt er et resultat av d\u00e5rlig integreringspolitikk i Frankrike de siste 40 \u00e5r, av fransk utenrikspolitikk i Midt\u00f8sten og av enkelte akt\u00f8rers \u00f8nske om \u00e5 ha et pressmiddel mot Paris. Roy trekker uansett en sammenheng mellom debatten om radikal islam og tidligere former for radikalisering som ogs\u00e5 munnet ut i terrorisme. Jihadistenes morbide renhetsideal i dag er faktisk like farlig og uvirkelig som det radikale venstres revolusjonsideal var p\u00e5 1970-tallet. Sagt med andre ord er det ikke lang avstand mellom g\u00e5rsdagens Andreas Baader og dagens Abu Bakr al-Baghdadi. Begge inkarnerer enkelte ungdommers oppr\u00f8r mot en form for modernitet og materialisme.<\/p>\n

\"badiou<\/a>Alain Badiou<\/a> (79 \u00e5r) er en av Frankrikes mest produktive filosof med internasjonalt omd\u00f8mme. Han stilte nylig et annet interessant sp\u00f8rsm\u00e5l, som ogs\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 l\u00f8fte blikket opp fra mer kortsiktige analyser. I en artikkel i avisen Lib\u00e9ration 11. januar 2016<\/a><\/em> sl\u00e5r Badiou fast at kapitalismen er ansvarlig for at ungdommer blir fascinert av Daesh. Dette utdypes i et essay <\/a>om attentatene i 2015 (Notre mal vient de plus loin: penser les tueries du 11 novembre\/v\u00e5rt onde kommer annet steds fra: \u00e5 tolke mordene fra 13. november) som han nettopp publiserte og hvor han mener at jihadistisk terrorisme er et resultat av kapitalismens globale produksjon av vold og ulikhet over flere \u00e5rhundre. Kapitalismen skaper en enorm forventning om velstand, s\u00e5 en grensel\u00f8s skuffelse n\u00e5r h\u00e5pet ikke blir oppfylt, og til slutt uendelig mye hat mot alle «falske» verdier kapitalismen og Vesten st\u00e5r for. Det religi\u00f8se elementet kommer kun til slutt og som et verkt\u00f8y for en nihilistisk forvandling som gj\u00f8r at \u00abdr\u00f8mmen om Vesten\u00bb hos desillusjonerte ungdommer blir til et ufattelig mareritt og «hatet mot Vesten.».<\/p>\n

Radikalisering handler ikke om religion, men prim\u00e6rt om politiske forhold, er Badious hoved budskap. Man m\u00e5 kunne gi disse sinte ungdommene \u2013 og alle andre -, et annet fremtidsperspektiv enn bare mer r\u00e5 kapitalisme. Interessant nok fremf\u00f8res ogs\u00e5 dette budskapet som en skarp kritikk av materialismen. Badious marxistiske analyse sporer \u00e5rsaken til dagens krise tilbake til kommunismens fallitterkl\u00e6ring rundt 1975. Hans l\u00f8sning er en ny allianse mellom middelklassen, de intellektuelle og et globalisert proletariat mot kapitalismen, som han identifiserer med en form for fascisme. Badious analyse f\u00e5r ros for sitt «utenom-det-vanlige» perspektiv, men ogs\u00e5 ris for \u00e5 prioritere en stiv forankring i den marxistiske tradisjonen. Boken tar i alle fall debatten om radikalisering og terrorisme tilbake der den ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re, dvs. den politiske sf\u00e6ren.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dr\u00f8yt tre m\u00e5neder etter attentatene i Paris er situasjonen fortsatt meget anspent i Frankrike. Tilhengerne av konspirasjonsteorier, som hevder at Islam som religion ikke er forenlig med den republikanske modellen (og i hvert fall ikke med sekularismen \u00ab\u00e0 la fran\u00e7aise\u00bb), eller at terrorangrepene var et endelig bevis p\u00e5 at det p\u00e5g\u00e5r en sivilisasjonskrig mellom Vesten … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abRoy og Badiou: To spennende perspektiver p\u00e5 radikaliseringsprosessen\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-375","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-63","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/375","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=375"}],"version-history":[{"count":49,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/375\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":448,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/375\/revisions\/448"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=375"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=375"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=375"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}