{"id":482,"date":"2016-05-27T13:50:57","date_gmt":"2016-05-27T13:50:57","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=482"},"modified":"2017-11-16T09:41:53","modified_gmt":"2017-11-16T09:41:53","slug":"presidentvalget-i-osterrike-en-falsk-trygghet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/05\/27\/presidentvalget-i-osterrike-en-falsk-trygghet\/","title":{"rendered":"Presidentvalget i \u00d8sterrike: en falsk trygghet"},"content":{"rendered":"
\n

\"DNAK<\/a>Denne artikkelen er skrevet for Den norske Atlanterhavskomit\u00e9s ukentlige analyse<\/a> og ble publisert 27. mai.
\n<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

I disse dager m\u00e5 det v\u00e6re b\u00e5de oppl\u00f8ftende og frustrerende \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yrepopulist, h\u00f8yreradikal eller h\u00f8yreekstrem i Europa. Samlet under paraplybegrepet \u00abh\u00f8yreekstremisme<\/a>,\u00bb som beskriver ulike former for politisk ekstremisme til h\u00f8yre for eller p\u00e5 ytterkanten av h\u00f8yresiden, har de tre gruppene opplevd en markant oppgang de siste ti\u00e5rene. I Vest-Europa er det snakk om en seksdobling av deres oppslutning fra 1970 til i dag. De har dermed v\u00e6rt den mest suksessrike politiske familie<\/a> i Vest-Europa etter 2. verdenskrig.<\/p>\n

Med den kalde krigens avvikling fikk de ny giv. Fra \u00e5 v\u00e6re mikroskopiske og marginaliserte i det politiske spillet kr\u00f8p noen av dem langsomt oppover i lokale og nasjonale valg. I samme periode oppstod nye partier med l\u00f8sere eller ingen b\u00e5nd til postfascistiske og postnazistiske partier. Antikommunismen og antiparlamentarismen<\/a> ble droppet til fordel for motstand mot globaliseringsprosessen, vektlegging av nasjoners velferdsmodell og identitet, og kamp mot EU. Etter 9\/11 ble tidligere antisemittiske trekk ofte avl\u00f8st av innvandringsfiendtlighet og en klarere islamofobisk retorikk. Et varsel p\u00e5 hvor vellykket et slikt hamskifte kunne v\u00e6re fikk man da lederen for Nasjonal Front<\/em> Jean-Marie Le Pen i 2002<\/a> gikk til andre omgang av presidentvalget i Frankrike, noe som var utenkelig bare fem \u00e5r tidligere.<\/p>\n

Oppslutningen til h\u00f8yrepopulister, h\u00f8yreradikale, og h\u00f8yreekstreme partier \u00f8kte etter 2002 i land som Frankrike, Nederland, Belgia, Sveits og Norge. Mellom 2000 og 2010 deltok disse politiske kreftene i syv flertallsregjeringer og i tre minoritetsregjeringer<\/a>, mot ingen p\u00e5 1980-tallet og bare \u00e9n p\u00e5 1990-tallet (Italia). En ny milep\u00e6l ble n\u00e5dd med Europavalget i mai 2014<\/a> da \u00abh\u00f8yreekstremistene\u00bb fra 13 land (nesten halvparten av EU-landene) vant mandater i EU-parlamentet og ble en ny maktfaktor<\/a> i europeisk politikk. I tre land fikk de over 20 % av stemmene og vant til og med valget nasjonalt (Storbritannia, Danmark og Frankrike). I fem andre land fikk de over 10 % (\u00d8sterrike, Ungarn, Nederland, Finland og Polen). I Sverige, Hellas, Belgia, Italia, Bulgaria og Slovenia fikk de under 10 % av stemmene. Nasjonal Fronts seier i Frankrike mot h\u00f8yre- og venstresiden kom som et jordskjelv bare tre \u00e5r f\u00f8r et nytt presidentvalg. I Storbritannia beskrev UKIPs leder Nigel Farage partiets brakresultat som et \u00abvannskille\u00bb i britisk politikk og sp\u00e5dde at UKIPs suksess<\/a> ville tvinge de andre partiene i Storbritannia til \u00e5 innta en mer EU-skeptisk holdning. Mannen var forutseende. Vi er n\u00e5 f\u00e5 uker unna en historisk avstemning<\/a> som vil avgj\u00f8re om Storbritannia politisk sett vil bli en \u00f8ygruppe igjen.<\/p>\n

Man kan lure p\u00e5 om \u00ab\u00f8kt oppslutning\u00bb ikke har blitt til en reel fare for generell spredning i l\u00f8pet av de to siste \u00e5rene. H\u00f8yreekstremismen f\u00e5r stadig mer vind i seilene<\/a>. Riksdagsvalget i Finland i april 2015 ga det h\u00f8yrepopulistiske Sanne Finner 18 %. I juni 2015 fikk Danmarks Folkeparti 21,1 % av stemmene ved parlamentsvalget og ble landets neste st\u00f8rst parti. FP\u00d6 fikk 35,1 % ved regionsvalget i september 2015 i \u00d8sterrike og ble landets st\u00f8rste parti. Etter f\u00f8rste omgangen av regionsvalget i Frankrike i desember 2015 l\u00e5 Nasjonal Front an til \u00e5 kunne vinne 6 regioner av totalt 13<\/a> og ble valgtaper ved andre omgang kun fordi venstre- og h\u00f8yresiden inngikk lokale allianser for \u00e5 stanse partiet.<\/p>\n

Oppgangen er ogs\u00e5 merkbar i \u00d8st- og Sentral-Europa. I Ungarn fikk det h\u00f8yreradikale Jobbik 20,22 % ved parlamentsvalget i 2014 og slo det h\u00f8yrepopulistiske partiet til statsminister Orb\u00e0n ved et suppleringsvalg<\/a> i april 2015. I Polen styrer Lov og rettferdighet<\/a>\u00a0landet n\u00e5r b\u00e5de presidentembetet og regjeringen etter at partiet vant presidentvalget i august 2015 og valget i underhuset i oktober 2015. Partiets toppkandidat ved valget Beata Szyd\u0142o overtok som Polens statsminister. B\u00e5de i Vest og \u00d8st har man for \u00f8vrig eksempler p\u00e5 nynazistiske eller nyfascistiske partier med gjennombrudd ved valg. Det gjelder Gyldent Daggry<\/a> i Hellas, som fikk 7 % og 18 representanter ved siste parlamentsvalg i september 2015, og V\u00e5rt Slovakia<\/a>, som fikk 8 % og 14 mandater ved parlamentsvalget i Slovakia<\/a> i mars 2016.<\/p>\n

H\u00f8yreekstremismens suksess har minst fire grunner<\/a>, som alle bygger p\u00e5 frykt. Den ene er frykten for at etablerte regjeringspartier og EU-byr\u00e5kratiet ikke forst\u00e5r og ivaretar velgernes\u00a0interesse<\/a>. Den andre er frykten for en ytterligere \u00f8konomisk og sosial forverring i de landene som allerede sliter med h\u00f8y ledighet, lav vekst og fattigdom<\/a>. Den tredje er frykten for at flyktningkrisen og asylstr\u00f8mmen over tid vil sette europeernes velferdsmodell og kulturell homogenitet i fare. Den fjerde er frykten for et islam som anses som en sikkerhetstrussel<\/a> utad og en fare for europeernes identitet og livstil<\/a> innad. \u00c5rets presidentvalg i \u00d8sterrike skrev seg direkte inn i en slik trend. Kandidaten for det innvandringskritiske partiet Freiheitliche Partei \u00d6sterreichs <\/em>(FP\u00d6<\/a>) Norbert Hofer spilte aktivt p\u00e5 fremmedfrykt, nasjonalisme og EU-kritikk. Han fikk 37,6 % av stemmene etter f\u00f8rste omgang og danket ut kandidatene fra de to store partiene – sosialdemokratene fra SP\u00d6 og de konservative fra \u00d6VP-, som byttet p\u00e5 \u00e5 styre landet i hele etterkrigstiden.<\/p>\n

Mange i Europa trakk et lettelsens sukk etter FP\u00d6s nederlag ved andre valgomgangen mot den partiuavhengige kandidaten Alexander Van der Bellen, selv om partiet sanket inn over 2,2 millioner stemmer. Det er det som er irriterende med \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yrepopulist, h\u00f8yreradikal eller h\u00f8yreekstrem i dagens Europa. En ting er \u00e5 f\u00e5 et «brakresultat» ved et valg eller flere p\u00e5 rad. En annen ting er \u00e5 kapre makten. I likhet med Nasjonal Front i 2002 ble FP\u00d6 offer for \u00abglasstaket<\/a>\u00bb. Det sistnevnte ordet brukes som metafor for \u00e5 omtale flertallsterskelen p\u00e5 50 % pluss \u00e9n stemme som gj\u00f8r det vanskelig for h\u00f8yreekstreme partier \u00e5 vinne flertallsvalg. If\u00f8lge et slikt prinsipp vil h\u00f8yreekstremistene alltid kunne briljere ved f\u00f8rste omgang av et valg. De vil likevel bli m\u00f8tt av en storkoalisjon best\u00e5ende av moderate venstre- og h\u00f8yrekrefter ved andre omgang og vil tape til slutt p\u00e5 m\u00e5lstreken.<\/p>\n

En slik allianse har v\u00e6rt hj\u00f8rnesteinen i det liberale demokratiet i Europa etter 1945. Dette systemet skal v\u00e6re fleksibelt nok til \u00e5 kunne t\u00e5le at ekstreme stemmer slipper til i den politiske debatten \u2013 til og med prege den. Samtidig skal det v\u00e6re robust nok til \u00e5 hindre at mellomkrigstidens katastrofer skal gjentas. Mange g\u00e5r ut fra at glasstak-prinsippet, som fungerte i \u00d8sterrikes tilfelle, ogs\u00e5 vil gjelde i fremtiden. Med andre ord vil Marine le Pen trolig vinne f\u00f8rste omgangen av presidentvalget i Frankrike i 2017, men hun vil tape andre omgangen<\/a>.<\/p>\n

P\u00e5 1990- og 2000-tallet f\u00f8rte en slik logikk til at flere \u00abh\u00f8yreekstreme\u00bb partier gikk s\u00e5 lang som \u00e5 kvitte seg med deler av sitt politiske budskap eller moderere det for \u00e5 bli omfavnet av etablerte regjeringspartier, og dermed fremst\u00e5 som et troverdig politisk alternativ. I enkelte tilfeller \u2013 det skjedde bl.a. med Alleanza Nazionale<\/em> i Italia -, f\u00f8rte en slik normalisering til at de ble mainstream-partier eller mistet sin politiske relevans som protestpartier og forsvant.<\/p>\n

En slik erfaring burde gi grunn til optimisme for fremtiden. I virkeligheten gir den en falsk trygghet. H\u00f8yreekstremismens fremgang p\u00e5 2000-tallet vitner om at troen p\u00e5 det liberale demokratiet i Europa blir avl\u00f8st av \u00f8kende mistro. Stilt ovenfor finanskrisen, flyktning- og asylkrisen og terrortrusselen, dvs. transnasjonale kriser st\u00e5r europeiske regjeringspartier uten l\u00f8sning. Deres avmakt er s\u00e6rlig tyngende for s\u00e5rbare velgere som er bekymret for sin egen fremtid. Disse er villige til \u00e5 pr\u00f8ve nye veier<\/a>, selv om det kan inneb\u00e6re et kompromiss med enkelte eller sentrale deler av det liberal demokratiet.<\/p>\n

I \u00d8st- og Sentral-Europa – dvs. i land hvor demokratiske prinsipper ofte ikke har f\u00e5tt tid til \u00e5 sl\u00e5 rot -, vokser motstanden mot det vestliginspirerte liberale demokratiet, dels av samme \u00e5rsaker som i Vest, dels av egne \u00e5rsaker som omhandler mer direkte \u00f8steuropeisk historie og kultur<\/a>. Det er liten tvil om at statsminister Viktor Orb\u00e0n uttrykker forakt for det liberale demokratiet og en like stor fascinasjon for Vladimir Putins autorit\u00e6re modell<\/a> n\u00e5r han forfekter ideen om et \u00abilliberalt demokrati<\/a>\u00bb for Ungarn.<\/p>\n

Dette har to f\u00f8lger. Den ene er at kl\u00f8ften mellom globaliseringsprosessens \u00abvinnere\u00bb og \u00abtapere\u00bb \u00f8ker i de europeiske landene. Det var tydelig i \u00d8sterrike, hvor storbyer og h\u00f8yutdannede stemte p\u00e5 Van der Bellen, mens bygda og lavutdannede industriarbeidere<\/a> stemte p\u00e5 Hofer. Bipolariseringen av velgermassen st\u00e5r for \u00f8vrig i kontrast med en situasjon der det bipol\u00e6re partipolitiske system \u2013 som har v\u00e6rt hovedregelen i Europa etter 1945-, brytes ned i det ene landet etter det andre for \u00e5 gi et tripol\u00e6rt eller kvadripol\u00e6rt politisk system, noe som vil munne ut i mer politisk ustabilitet.<\/p>\n

Igjen var dette et klart trekk ved \u00e5rets valg i \u00d8sterrike, hvor venstre og h\u00f8yresiden for f\u00f8rste gang siden 1945 ble vraket til fordel for \u00abutfordrerne\u00bb. FP\u00d6s \u00abnesten seier<\/a>\u00bb kan derfor tolkes som et nytt varseltegn for et allerede forskrekket liberaldemokratisk Europa om at h\u00f8yreekstremismen stadig n\u00e6rmer seg den magiske grensen p\u00e5 50 % og at \u00abglasstaket\u00bb som absolutt begrep trolig er en illusjon<\/a>.<\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne artikkelen er skrevet for Den norske Atlanterhavskomit\u00e9s ukentlige analyse og ble publisert 27. mai.     I disse dager m\u00e5 det v\u00e6re b\u00e5de oppl\u00f8ftende og frustrerende \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yrepopulist, h\u00f8yreradikal eller h\u00f8yreekstrem i Europa. Samlet under paraplybegrepet \u00abh\u00f8yreekstremisme,\u00bb som beskriver ulike former for politisk ekstremisme til h\u00f8yre for eller p\u00e5 ytterkanten av h\u00f8yresiden, har … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abPresidentvalget i \u00d8sterrike: en falsk trygghet\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-482","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-7M","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/482","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=482"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/482\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":484,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/482\/revisions\/484"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=482"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=482"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=482"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}