{"id":543,"date":"2016-06-23T07:28:06","date_gmt":"2016-06-23T07:28:06","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=543"},"modified":"2017-11-16T09:43:29","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:29","slug":"frankrike-mellom-oppskrytt-selvbilde-og-kollektiv-depresjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/06\/23\/frankrike-mellom-oppskrytt-selvbilde-og-kollektiv-depresjon\/","title":{"rendered":"Frankrike mellom oppskrytt selvbilde og kollektiv depresjon"},"content":{"rendered":"

Aftenposten trykker et tilsvar som jeg sendte inn etter \u00e5 ha lest artikkelen «Det franske selvbilde er st\u00f8rre enn landet» skrevet av avisens kommentator Per Kristian Haugen 16. juni 2016. Hans artikkel finner dere her<\/a>.<\/p>\n

Nedenfor f\u00f8lger b\u00e5de hans artikkel og mitt tilsvar. Jeg m\u00e5tte kutte det ned til 1000 tegn. Dette er derfor originalversjonen jeg sendte inn.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"selvbildet\"<\/a>Det franske selvbilde st\u00f8rre enn landet, av Per Kristian Haugen
\n<\/strong><\/h2>\n

Frankrike trenger noen gode \u00f8yeblikk i fotball-EM, for politikken gir ikke mye \u00e5 glede seg over. Hovedpersonene virker flere nummer for sm\u00e5 til oppgaven.<\/p>\n

Noe av det fineste med fotballen er at den stiller f\u00e5 krav. Det er gull verdt n\u00e5r samholdet og tilliten i samfunnet st\u00e5r under press. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir fotball ogs\u00e5 politikk. President Fran\u00e7ois Hollande viser seg s\u00e5 ofte han kan under mesterskapet. Mannen med tilnavnet «Monsieur Normal» er oppriktig interessert.<\/p>\n

En lang og vond liste<\/em><\/p>\n

De ul\u00f8ste problemene tar uansett ikke fri under EM. Terrorfrykten er reell. Protestene mot regjeringens arbeidslivsreform har tatt en voldelig vending. Vi skal heller ikke glemme volden som tilreisende fotballsupportere st\u00e5r bak. Alt dette m\u00e5 presidenten forholde seg til. Hollande er da ogs\u00e5 blitt kalt «mannen som ikke strakk til». Karakteristikken stammer fra kommentatoren Dominique Mo\u00efsi. Mo\u00efsi har heller ikke mye til overs for forgjengeren Nicolas Sarkozy. Med sin impulsivitet, hyperaktivitet og svakhet for glamour var han «mannen som det ble rent for mye av».<\/p>\n

En folkevalgt «konge»<\/em><\/p>\n

S\u00e5 hva er problemet? Det bunner i at Frankrike styres av en demokratisk valgt monark. Det skaper forventninger om en distanse og verdighet som Sarkozy og Hollande \u2013 med sine offentlige kj\u00e6rlighetsaff\u00e6rer og tidvis uryddige privatliv \u2013 ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 oppfylle. Rollen som president er tilpasset en annen tid. Frankrikes 5. republikk ble grunnlagt av Charles de Gaulle i 1958 under en borgerkrigslignende krise. Generalen sto frem som nasjonens redningsmann etter at den 4. republikk endte i kaos.<\/p>\n

En opph\u00f8yet leder<\/em><\/p>\n

De Gaulle fikk innf\u00f8rt et direkte valgt presidentembete med en funksjonstid p\u00e5 hele syv \u00e5r. Presidenten skulle tenke store tanker og trekke opp de lange linjer. Statsministeren fikk en underordnet rolle som ansvarlig for den daglige drift. Gaullismens gullalder ble kort. I 1968 kom det store studentoppr\u00f8ret, i 1969 gikk de Gaulle av og \u00e5ret etter d\u00f8de han. Men republikken hans lever videre i lett justert form. Siden 2002 velges presidenten for fem \u00e5r i stedet for syv. Det har f\u00e5tt noen til \u00e5 snakke om «gaullisme light».<\/p>\n

I den globale eliten<\/em><\/p>\n

De Gaulles tese var at Frankrike skulle v\u00e6re «i fremste rekke blant nasjonene». Landet m\u00e5tte ta vare p\u00e5 sin storhet \u2013 la grandeur. Frankrike skaffet seg sin egen atomstyrke og pr\u00f8vde \u00e5 spille en uavhengig rolle i storpolitikken. Samtidig ville Frankrike ta ledelsen i Europa. Etter tre kriger p\u00e5 70 \u00e5r skulle samarbeid med den tidligere fienden Tyskland v\u00e6re b\u00e6rebjelken i et nytt Europa.<\/p>\n

De brysomme britene<\/em><\/p>\n

De Gaulle ville holde britene utenfor. Senere slapp de inn, men etter folkeavstemningen 23. juni kan de v\u00e6re p\u00e5 vei ut igjen. Frankrike g\u00e5r inn for at et eventuelt brudd blir gjennomf\u00f8rt raskt og usentimentalt. Brexit kan f\u00e5 det fransk-tyske samarbeidet til \u00e5 skinne p\u00e5 nytt. Lenge var det slik at den franske presidenten og den tyske kansleren balanserte hverandre som likeverdige partnere. De siste ti \u00e5rene har det vippet i tysk fav\u00f8r. Angela Merkel spiller i en annen divisjon enn Sarkozy og Hollande.<\/p>\n

F\u00e5r v\u00e6re med, men …<\/em><\/p>\n

Frankrike deltok i Ukraina-diplomatiet, men det var Tyskland og Russland som f\u00f8rte ordet. Under eurokrisen fors\u00f8kte Hollande seg som brobygger mellom Tyskland og landene i S\u00f8r-Europa. Tyskerne vant 3-0, minst. Under flyktningkrisen sto franskmennene p\u00e5 sidelinjen, oppslukt av sine interne problemer. Kanskje er Frankrike p\u00e5 vei til \u00e5 bli et nytt Italia? Et flott land, men med en fasade som er mer imponerende enn realitetene bakom.<\/p>\n

Ytre h\u00f8yres gjennombrudd?<\/em><\/p>\n

Neste \u00e5r er det presidentvalg i to runder, 23. april og 7. mai. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan det g\u00e5r med Marine Le Pen. Hun vinner neppe, men Nasjonal Front kan sette tonen for valgkampen. Paradoksalt nok er presidentembetet mer skreddersydd for den nasjonalistiske og nostalgiske Le Pen enn for en teknokrat fra sentrum\/venstre eller sentrum\/h\u00f8yre. Nasjonal Front opererer i en begrepsverden der Frankrikes storhet er en realitet. M\u00e5lestokken for en vellykket politikk er hvorvidt den fremmer Frankrike og det franske \u2013 alt fra arbeidsplasser og sosiale goder via spr\u00e5k og kultur til landets plass i verden.<\/p>\n

Basert p\u00e5 illusjoner<\/em><\/p>\n

Selv i De Gaulles glansdager hadde dette v\u00e6rt i overkant ambisi\u00f8st. Et halvt \u00e5rhundre senere er det en umulighet. Etter et kortvarig adrenalinkick i starten vil en president Le Pen oppleve en eneste lang nedtur. De pomp\u00f8se omgivelsene i Elys\u00e9epalasset st\u00e5r i grell kontrast til den reelle makten. Kanskje hadde et slikt eksperiment v\u00e6rt en nyttig erfaring, men den sosiale og \u00f8konomiske risikoen er for stor. Inntil videre f\u00e5r franskmennene pr\u00f8ve \u00e5 leve med Hollande og alle hans svakheter. Det finnes ogs\u00e5 en form for storhet i det alminnelige.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"lepen\"<\/a>Myten om det franske selvbildet m\u00e5 nyanseres, av Franck Orban
\n<\/strong><\/h2>\n

I sin artikkel fra 16. juni tar Per Kristian Haugen for seg kl\u00f8ften mellom Frankrikes selvbilde og en realitet som gj\u00f8r at landet sakter ut i konkurransen om EUs lederskap. To punkter b\u00f8r nyanseres i en ellers god analyse.<\/p>\n

For det f\u00f8rste nevner forfatteren at den franske presidenten siden 2002 velges for fem \u00e5r i stedet for syv. Han betegner overgangen som \u00abgaullisme light,\u00bb men utdyper ikke dens konsekvenser. De Gaulle var imot enhver forkortning av presidentmandatet og fikk rett i ettertid. Fem\u00e5rsmandatet kaster presidenten til \u00abulvene.\u00bb Han kan ikke lenger oppfylle sin rolle som veiviser og ultimate representant for landet og blir dratt inn i hverdagspolitikken. Slik blir han enten for dominerende eller en slags \u00abstatsminister bis\u00bb som p\u00e5virkes av medier, pressgrupper og meningsm\u00e5linger. I verste fall kortslutter han b\u00e5de statsministeren og regjeringen n\u00e5r han slutter \u00e5 oppf\u00f8re seg som president.<\/p>\n

Erfaringen viser at den rette \u00abmix\u00bb mellom gammel og ny modell ikke er funnet etter fem \u00e5r med Chirac, s\u00e5 med Sarkozy og endelig med Hollande. De personlige trekkene knyttet til Hollande er i mindre grad avgj\u00f8rende enn de strukturelle svakhetene som er innbakt i overgangen til fem\u00e5rsmandatet. De forsterker dem. L\u00f8ses ikke denne utfordringen, vil det som er igjen av presidentembetets legitimitet forsvinne.<\/p>\n

For det andre er det riktig \u00e5 p\u00e5peke at gaullismens funksjon var \u00ab\u00e5 sikre at Frankrike skulle v\u00e6re i fremste rekke blant nasjonene\u00bb. En slik funksjon var rettet utover og ble assosiert med ordet \u00abstorhet\u00bb (grandeur). Men Gaullismen hadde en annen funksjon som var like viktig og som bl.a. Philip Cerny skrev i sin biografi om de Gaulle \u00abThe politics of grandeur\u00bb. Denne funksjonen var rettet innover og fremstod som en \u00abkollektiv psykoanalyse\u00bb.<\/p>\n

Gaullismen skulle gjenreise tilliten til en nasjon som var i moralsk krise etter 2. verdenskrig og h\u00e5pl\u00f8se avkoloniseringkriger i Asia og Afrika. Fransk anskaffelse av atombomben kan forst\u00e5s ut fra samme hensyn. \u00abMaktattributtene\u00bb skulle overbevise franskmenn om at de fortsatt var \u00e9n nasjon med sine karakteristiske trekk, med en \u00e6refull historie og med en lovende fremtid – bare de ville det. Gaullismen lyktes til en viss grad med tanke p\u00e5 den eksterne dimensjonen. I Dag er fremdeles Frankrike en mellomstor makt med kapasitet for global innflytelse. En eventuell \u00abBrexit\u00bb vil trolig derfor kunne styrke Frankrikes stilling i EU, og ikke svekke den.<\/p>\n

Kunnskapen om gaullismens \u00abterapeutiske\u00bb dimensjon er viktig for \u00e5 forst\u00e5 dagens Frankrike. I motsetning til en klisj\u00e9 som ofte serveres lider franskmenn i mindre grad av et oppskrytt selvbilde, og i st\u00f8rre grad av en h\u00e5pl\u00f8s kollektiv depresjonstilstand som populister som Marine le Pen kan spille p\u00e5. Franskmennenes negative syn p\u00e5 seg selv og p\u00e5 eget land vitner med andre ord om at forsoningsdimensjonen i det gaullistiske prosjektet tilsynelatende ikke lyktes, eller ikke ble f\u00f8rt videre.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Aftenposten trykker et tilsvar som jeg sendte inn etter \u00e5 ha lest artikkelen «Det franske selvbilde er st\u00f8rre enn landet» skrevet av avisens kommentator Per Kristian Haugen 16. juni 2016. Hans artikkel finner dere her. Nedenfor f\u00f8lger b\u00e5de hans artikkel og mitt tilsvar. Jeg m\u00e5tte kutte det ned til 1000 tegn. Dette er derfor originalversjonen … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abFrankrike mellom oppskrytt selvbilde og kollektiv depresjon\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-543","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-8L","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/543","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=543"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/543\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":558,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/543\/revisions\/558"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=543"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=543"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=543"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}