{"id":579,"date":"2016-07-17T19:29:18","date_gmt":"2016-07-17T19:29:18","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=579"},"modified":"2017-11-16T09:43:29","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:29","slug":"massemorderens-profil-blir-klarere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/07\/17\/massemorderens-profil-blir-klarere\/","title":{"rendered":"Massemorderens profil blir klarere"},"content":{"rendered":"

\"boulhel\"<\/a>Tre dager etter at Frankrike for fjerde gang p\u00e5 et \u00e5r ble angrepet p\u00e5 det groveste – ikke glem politiparet som ble myrdet i Paris-omr\u00e5det i juni 2016 fordi de var oppfattet som representanter for den franske statsmakten -, begynner etterforskningen av attentatet i Nice \u00e5 gi en bedre oversikt over gjerningsmannens profil. Den er b\u00e5de typisk og atypisk. Jeg kommer snart tilbake til den i en artikkel som er under arbeid.<\/p>\n

I l\u00f8pet av disse tunge dagene for min f\u00f8deby har jeg hatt anledning til \u00e5 kommentere den p\u00e5g\u00e5ende etterforskningen og hva som noe s\u00e5 grusomt som dette kan bety for alle franskmenn, for innbyggerne og turistene i Nice og sist men ikke minst for det politiske maktspillet som sakte med sikkert bygger seg opp i forkant av presidentvalget neste \u00e5r. Hvor er forresten «l’esprit du 11 janvier» som preget reaksjonen etter angrepet p\u00e5 Charlie Hebdo og p\u00e5 franske j\u00f8der i januar 2015? Det er legitimt \u00e5 stille seg gode sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor et slikt angrep ikke ble avverget i tide. Men politikernes spill ligner her p\u00e5 ingen m\u00e5te p\u00e5 et konstruktivt bidrag til den nasjonale debatten om hvordan en ny 14- juli-tragedie kan unng\u00e5s, men p\u00e5 taktikkeri.<\/p>\n

Jeg snakket tidligere om Mohamed Bouhlels mulige profil som medlem av en lokal terrorcelle, ensom ulv eller gal mann som ville ta mange i d\u00f8den med seg slik Andreas Lubitz gjorde. Nye opplysninger tyder n\u00e5 i \u00f8kende grad p\u00e5 at vi heller st\u00e5r ovenfor et mer tradisjonelt eksempel p\u00e5 radikalisering og rask overgang til terror, og ikke overfor et selvmord utf\u00f8rt av en depressiv person – type GermanWings. Dette fikk den franske innenriksministeren til nylig \u00e5 bruke et relativt nytt begrep som i utgangspunktet kunne se ut til \u00e5 skjule avmakt: «lynradikalisering» (radicalisation \u00e9clair<\/a>). I etterkant kan det likevel v\u00e6re en viss relevans med \u00e5 bruke dette begrepet dersom man skal omtale en person som tipper over til \u00e5 bli villig til \u00e5 utf\u00f8re ekstrem vold p\u00e5 vegne av en like ekstrem ideologi i rekordtid. Rekordtid er selvsagt et relativt begrep. Snakker vi om dager eller uker? Jeg er likevel fortsatt skeptisk til dette begrepet, p\u00e5 samme m\u00e5te som jeg er skeptisk til radikaliseringsbegrepet mer generelt.<\/p>\n

Disse punktene ble tatt opp i flere innslag som jeg har f\u00e5tt lov \u00e5 delta i de siste dagene. Her er f.eks. et innslag fra Dagsnytt atten fredag 15. juli (del 4 og 5<\/a>). Franske reaksjoner til attentatet snakket jeg om p\u00e5 Dagsrevyen p\u00e5 NRK<\/a> samme dag (fra 20.59 mn). S\u00f8ndag 17. juli deltok jeg ogs\u00e5 p\u00e5 Ytring p\u00e5 NRK<\/a> (del 2, fra 15.13 mn).<\/p>\n

Hvorfor angripes Frankrike oftere enn andre europeiske land? Er det noe spesielt som gj\u00f8r Frankrike til usedvanlig attraktivt utsatt terrorm\u00e5l? Dette dr\u00f8ftes i en VG-artikkel fra 15. juli<\/a> hvor jeg og flere andre blir spurt. Jeg nevner f\u00f8lgende dimensjoner: en aggressiv utenrikspolitikk; enkelte muslimer som f\u00f8ler seg undertrykket eller diskriminert i det franske samfunn; vedvarende \u00f8konomiske og sosiale problemer som skaper spenninger i samfunnet og rammer utsatte grupper..<\/p>\n

Til slutt: hva er verst for franskmenn, innbyggerne i Nice og alle turister som ble rammet av terror? At gjerningsmannen fremst\u00e5r som en «vanlig» terrorist, dvs. en fiende som vil avskaffe de liberale verdiene som vi tror p\u00e5, eller at han faktisk oppfattes som en psykisk ustabil person som kanskje ble plukket opp av hensynsl\u00f8se radikalisatorer som fikk han til \u00e5 rette aggressiviteten massivt utover? Begge opsjoner er like h\u00e5pl\u00f8se n\u00e5r de ender opp med at uskyldige<\/span> liv blir tatt. Portrettbilder begynner \u00e5 komme i aviser. Glade mennesker som skulle se p\u00e5 et usedvanlig vakkert fyrverkeri i Nices sommerlige stemning. Menn.. Kvinner.. Barn.. S\u00e5 mange barn..<\/p>\n

Hva er lettest \u00e5 leve videre med? Jeg husker lettelsen mange f\u00f8lte da rettssaken med Breivik endte med at han ble d\u00f8mt som terrorist, og ikke ble sett p\u00e5 som en gal og uansvarlig massedrapsmann. Kanskje vil mange etter drapene i Nice finne tr\u00f8st hvis det viser seg at gjerningsmannen var en terrorist, en fiende. Ofrene vil da kunne sees p\u00e5 som tapre ofre i en kamp som likevel gir en viss mening. Men det er en mager tr\u00f8st.<\/p>\n

Politisk kan det v\u00e6re det stikk motsatte. Kritikken mot landets president og regjeringen hagler allerede fra alle kanter. Er Mohamed Lahouaiej-Bouhlel en terrorist, vil ofrene i Nice ha bevisst – nok en gang p\u00e5 bare ett \u00e5r- at statsmakten mangler fullstendig evne til \u00e5 beskytte landets borgere. Det er trolig urettferdig. Opp til flere angrep som bl.a. skulle ramme fotball EM<\/a> skal ha blitt avverget uten at man fra myndighetenes side triumferte \u00e5pent om det. Men slike feil blir ikke tilgitt s\u00e5 kort tid f\u00f8r et antatt dramatisk presidentvalg v\u00e5r 2017.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tre dager etter at Frankrike for fjerde gang p\u00e5 et \u00e5r ble angrepet p\u00e5 det groveste – ikke glem politiparet som ble myrdet i Paris-omr\u00e5det i juni 2016 fordi de var oppfattet som representanter for den franske statsmakten -, begynner etterforskningen av attentatet i Nice \u00e5 gi en bedre oversikt over gjerningsmannens profil. Den er … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abMassemorderens profil blir klarere\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-579","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-9l","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/579","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=579"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/579\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":589,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/579\/revisions\/589"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=579"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=579"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=579"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}