{"id":590,"date":"2016-07-18T09:20:34","date_gmt":"2016-07-18T09:20:34","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=590"},"modified":"2017-11-16T09:43:29","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:29","slug":"kronikk-pa-nrk-ytring-er-lynradikalisering-terrorismens-nye-ansikt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/07\/18\/kronikk-pa-nrk-ytring-er-lynradikalisering-terrorismens-nye-ansikt\/","title":{"rendered":"Kronikk p\u00e5 NRK Ytring: Er lynradikalisering terrorismens nye ansikt?"},"content":{"rendered":"

Her er dagens kronikk p\u00e5 NRK Ytring. Den kan hentes der<\/a>.<\/p>\n

I denne sammenheng vil jeg gjerne nevne to artikler som jeg synes er spesielt interessante. Den ene –\u00a0 Terroren p\u00e5 fire hjul<\/a> – er en kronikk skrevet av Lars Gule i Dagbladet 16. juli. Gule noterer bl.a. at » [..] sentrale planleggere, de som har et overordnet strategisk m\u00e5l med terroren, beh\u00f8ver ikke etablere direkte kontakt med den enkelte terrorut\u00f8veren. Det blir tilstrekkelig \u00e5 legge ut generelle manualer om hvordan aksjoner kan gjennomf\u00f8res og s\u00e5 f\u00f8lge opp – slik al-Adnani gjorde – med generelle oppfordringer til \u00e5 sl\u00e5 til i bestemte land, p\u00e5 bestemte steder og tider.»<\/p>\n

Den andre artikkelen er p\u00e5 fransk og er publisert i ukemagasinet L’Express 17. juli<\/a>. Artikkelen er et intervju med Farhad Khosrokhavar og omhandler motiver bak attentatet i Nice. Khosrokhavar p\u00e5peker bl.a. at IS kan bruke ustabile mennesker mer eller mindre bevisst n\u00e5r deres voldsfantasi f\u00e5r en ideologisk legitimitet hvor disse kan fremst\u00e5 som helter. Khosrokhavar konkluderer derfor at terroristen i Nice ikke er noen terrorist fordi at han ikke vil forandre verden. Han vil bare gi sin egen livskrise en mening.<\/p>\n

Mellom terrorisme og psykiatri.. Denne problemstillingen virker s\u00e5 kjent i Norge..<\/p>\n

 <\/p>\n

\"nrk<\/a>Er lynradikalisering terrorismens nye ansikt?<\/strong><\/p>\n

14. juli ble Frankrike igjen rammet av terror. Denne gangen i Nice og p\u00e5 landets selveste nasjonaldag. I l\u00f8pet av sekunder ble feststemningen og byens ber\u00f8mte \u00abenglenes bukt\u00bb forvandlet til et blodbad og et helvete. Lastebilangrepet reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om vi kan st\u00e5 foran enda en ny form for terrorisme.<\/p>\n

Mohamed Lahouaiej-Bouhlel brukte en kj\u00f8lebil p\u00e5 19 tonn for \u00e5 meie ned innf\u00f8dte og turister. En slik angrepsmetode har v\u00e6rt lite brukt i europeisk sammenheng. Men den er ikke ukjent. Biler blir brukt i konflikten mellom palestinere og israelere som bomber, men ogs\u00e5 som rambukk. Isolerte rambukkangrep inntraff i Storbritannia, Nederland, USA og Canada mellom 2006 og 2014.<\/p>\n

Har oppfordret til slike angrep<\/p>\n

Al Qaida og IS har begge oppfordret sine medlemmer og tilhengere til \u00e5 angripe sivile med fart\u00f8y. H\u00f8stnummeret fra 2010 av Al Qaidas nyhetsbrev Inspire beskriver dette n\u00f8ye. I \u00abThe ultimate mowing machine\u00bb blir en pickup sammenlignet med en gressklipper som skal utslette Allahs fiender som man fjerner ugress.<\/p>\n

Artikkelforfatteren p\u00e5peker at \u00abjo st\u00f8rre, desto bedre\u00bb og foresl\u00e5r i et ultimate anfall av raffinement at slakterblad festes foran fart\u00f8yet for \u00e5 treffe flest mulig individer. IS-talsmann Abu Mohammed al-Adnani oppfordret p\u00e5 sin side i en tale fra 22. september 2014 til \u00e5 kj\u00f8re over de vantro i egne land og med egen bil n\u00e5r man ikke kunne sprenge bomber eller skyte folk.<\/p>\n

Ikke typisk terrorisme<\/p>\n

Det finnes for \u00f8vrig flere tilfeller av bilangrep i Frankrike som ikke bare kan kalles terrorisme. 22. desember 2014 kj\u00f8rte en bilist p\u00e5 37 \u00e5r inn i folkemengden under julemarkedet i Nantes. Han drepte \u00e9n person og skadet ti andre. Mannen var sterkt beruset og utrykte hat mot samfunnet. Han var paranoid og tok senere sitt liv i fengslet.<\/p>\n

21. desember 2014 angrep og skadet en annen franskmann p\u00e5 40 \u00e5r med algerisk og marokkansk bakgrunn tretten personer i Dijon, mens han kj\u00f8rte bil og ropte \u00abAllahu akbar.\u00bb Mannen hadde bak seg 157 opphold i psykiatriske institusjoner. Selv om han utf\u00f8rte dette rambukkangrepet frivillig, alene og med et tilsynelatende klart politisk motiv \u2013 i protest mot palestinske og tsjetsjenske barns skjebne, var han ogs\u00e5 psykotisk. Franske p\u00e5talemyndigheter konkluderte da, med en viss klokskap, med at angrepet ikke var noe typisk eksempel p\u00e5 terrorisme.<\/p>\n

Lynradikalisering<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid om ikke gjerningsmannen i Nice kan ha noe felles med ovennevnte tilfeller. I skrivende stund p\u00e5g\u00e5r det fremdeles en propagandakrig mellom franske myndigheter p\u00e5 den ene siden og IS-ledelsen p\u00e5 den andre.<\/p>\n

Myndighetene i Paris, hvorav president Hollande og statsminister Valls, har v\u00e6rt raskt ute med \u00e5 betegne angrepet i Nice som en \u00abterroraksjon.\u00bb Det er verdt \u00e5 notere at innenriksminister Cazeneuve har v\u00e6rt mer forsiktig med ordbruken. Han nevnte det som kan v\u00e6re en ny form for terrorisme tuftet p\u00e5 en usedvanlig rask radikalisering av individer. Lynradikalisering, \u00abRadicalisation \u00e9clair\u00bb, kan inntreffe i l\u00f8pet av f\u00e5 uker.<\/p>\n

Utover de rent politiske motiver som kan begrunne et slikt ordvalg \u2013 et terrorangrep styrker i teori sentralmakten og skaper en \u00abhellig union\u00bb bak statslederen, viser flere elementer at det kan v\u00e6re relevant \u00e5 kalle angrepet i Nice for terrorhandling.<\/p>\n

Frankrike ble truet av IS gjentatte ganger de siste m\u00e5nedene – og spesielt i forkant av fotball EM. Fremgangsm\u00e5ten er som tidligere sagt godt kjent fra jihadistenes side og angrepet skjer p\u00e5 den franske nasjonaldagen, noe som er i tr\u00e5d med IS-mediestrategi om st\u00f8rst mulig dekning.<\/p>\n

Det faktum at IS p\u00e5tok ansvaret for terrorhandlingen b\u00f8r v\u00e6re selvforklarende. Som flere spesialister p\u00e5pekte pleier ikke IS \u00e5 gj\u00f8re det hvis ikke det finnes en form for fysisk eller \u00e5ndelig lenke mellom organisasjonen og gjerningsmennene. Etterforskningen ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 kunne bevise at Mohamed Lahouaiej-Bouhlel hadde kontakter, planla operasjonen n\u00f8ye og kan ha f\u00e5tt midler.<\/p>\n

Grunn til bekymring<\/p>\n

Flere ting i gjerningsmannens beskrivelse passer likevel ikke helt med \u00abtypiske trekk\u00bb blant jihadister, hvis man i det hele tatt kan snakke om det. Kort tid f\u00f8r angrepet var han ikke kjent for noen spesiell interesse for religion eller ideologi. Han beskrives tvert imot av bekjente som en \u00abd\u00e5rlig muslim\u00bb som br\u00f8t med flere av islams grunnregler. Var dette et spill for galleriet?<\/p>\n

Han beskrives ogs\u00e5 som en mann som slet med en p\u00e5g\u00e5ende skilsmisse, som var depressiv, ensom og aggressiv. Legen han konsulterte tilbake i Tunisia i 2004 diagnostiserte en personlighetsforstyrrelse og till\u00f8p til psykose. Bouhlels profil som en asosial og depressiv person med diagnose, som gjennomg\u00e5r en lynradikalisering for deretter \u00e5 beg\u00e5 en selvmordaksjon, kan gi fransk og utenlandsk etterretning god grunn til bekymring.<\/p>\n

Dersom det skulle vise seg at IS direkte eller indirekte n\u00e5 bruker slike individer i angrep likt det vi har sett i Nice, kan terroren ha f\u00e5tt en form som det vil v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 beskytte seg mot.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her er dagens kronikk p\u00e5 NRK Ytring. Den kan hentes der. I denne sammenheng vil jeg gjerne nevne to artikler som jeg synes er spesielt interessante. Den ene –\u00a0 Terroren p\u00e5 fire hjul – er en kronikk skrevet av Lars Gule i Dagbladet 16. juli. Gule noterer bl.a. at » [..] sentrale planleggere, de som … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk p\u00e5 NRK Ytring: Er lynradikalisering terrorismens nye ansikt?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-590","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-9w","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/590","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=590"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/590\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":597,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/590\/revisions\/597"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=590"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=590"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=590"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}