{"id":621,"date":"2016-08-30T22:14:22","date_gmt":"2016-08-30T22:14:22","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=621"},"modified":"2017-11-16T09:43:28","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:28","slug":"a-tenne-pa-biler-en-fransk-eksportvare","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/08\/30\/a-tenne-pa-biler-en-fransk-eksportvare\/","title":{"rendered":"Bilbrenning: en s\u00e6rfransk eksportvare?"},"content":{"rendered":"

\"her<\/a>I disse dager omtaler norske medier et \u00f8kende antall tilfeller av biler som tennes p\u00e5 b\u00e5de i Danmark <\/a>og i Sverige<\/a>. Hva kan dette nye fenomen bety for Norden og hva man kan l\u00e6re av tidligere erfaringer andre steder? Frankrike peker seg (nok en gang) ut som landet som – p\u00e5 en m\u00e5te -, blir «trendsetter».<\/p>\n

Bilbrenning er et gammelt fenomen som startet p\u00e5 slutten av 1980-tallet i Strasbourg-omr\u00e5det. Fenomenet \u00f8kte i omfang gjennom hele 1990- og 200<\/a>0-talet og n\u00e5dde uante proporsjoner. Det f\u00f8rte til og med at det n\u00e5 finnes egne r\u00e5d<\/a> for de som kan f\u00e5 sin bil p\u00e5tent, f.eks. i anledning av nytt\u00e5rsaften..<\/p>\n

Jevnt gjennom 2000-tallet ble det brent over 40.000 biler \u00e5rlig. To datoer er spesielt «popul\u00e6re» for bilbrenning: nytt\u00e5rsaften og nasjonaldagen p\u00e5 14. juli.<\/p>\n

Hva er \u00e5rsaken til et slikt fenomen? Forskningen tyder p\u00e5 at motivasjonen er varierende. Grovt sett kan vi snakke om fire kategorier.<\/p>\n

    \n
  1. De som brenner biler for \u00e5 ha det g\u00f8y p\u00e5 nytt\u00e5rsaften og nasjonaldagen (urban vold uten politisk budskap, men heller et \u00f8nske om \u00e5 \u00ab\u00f8delegge for fun\u00bb). Det kan ogs\u00e5 handle om landskamper i fotball eller om valgdager. De siste \u00e5rene har gjerningsmennene f\u00e5tt indirekte hjelp av «nyhetsk\u00e5te» medier og av myndighetene selv, som \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5peke at forstedene alltid utgj\u00f8r et «problem». Begge oppgir hvor mange biler som blir brent og dermed lager reklame for ildsetterne. Forsteder kan dermed «konkurrere» med hverandre om hvem som brenner flest biler. Jeg leste en gang om en ung mann som ble intervjuet og som kunne innr\u00f8mme at han f\u00f8lte seg stolt da han h\u00f8rte navnet p\u00e5 bydelen nevnt p\u00e5 nasjonal radio.. Dette er lys\u00e5r fra enhver form for politisk kamp..<\/li>\n
  2. De som brenner biler for \u00e5 svindle forsikringen eller for \u00e5 skjule en eller annen type kriminell virksomhet (spesielt p\u00e5 ovennevnte dager). Dette utgj\u00f8r 15% av alle tilfeller av bilbrenning<\/a>.<\/li>\n
  3. De som brenner biler av hevn\u00e5rsaker (mot en nabo, en konkurrent, en fiende). Det h\u00f8res helt idiotisk ut, men dette er faktisk en ikke s\u00e5 uvanlig praksis i et land hvor man elsker sin bil like mye som sin ektefelle<\/a> og hvor bil er dyrt \u00e5 kj\u00f8pe. Senest 18. juni 2016 i Sannois tente en man p\u00e5 bilen til sin eks-kj\u00e6reste for \u00e5 hevne seg p\u00e5 henne. Dessverre valgte han ut feil bil<\/a>..<\/li>\n
  4. De som brenner biler i en form politisk protest mot «makta,» mot politiet, for \u00e5 bryte med en ellers kjedelig hverdag, osv.. I perioder som er spesielt anspent i forstedene ser man en eksplosjon av antall biler som p\u00e5tennes. Det var f.eks. tilfellet i 2005 da to ungdommer fra bydelen Clichy-sous-Bois utenfor Paris pr\u00f8vde \u00e5 l\u00f8pe fra politiet og d\u00f8de etter \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 gjemme seg i en trafo<\/a>. Oppt\u00f8yene som fulgte denne tragedien spredte seg raskt i andre forsteder b\u00e5de i Paris og andre storbyer. Spesialister er dypt bekymret for denne nye type «n\u00e6rhetskriminalitet» (d\u00e9linquance de proximit\u00e9). I 1996 skrev Maryse Esterle-Hedibel en interessant artikkel <\/a>(p\u00e5 fransk) om «bilkriminalitet» i tidskriftet D\u00e9viance et Soci\u00e9t\u00e9<\/em> hvor hun p\u00e5peker bl.a. to dimensjoner som jeg synes er interessante. Den ene en mannsdominert\/macho kultur som preger bilbrenning. Ved \u00e5 brenne en bil viser man sin egen virilitet, samtidig som man fratar en annen mann (fiende\/konkurrent\/rival) sin egen virilitet. Den andre er forskjellen mellom v\u00e5r<\/em> oppfatning av hva som kan v\u00e6re \u00e5rsaken bak et tilfelle av bilbrenning og hva som kan v\u00e6re det reelle motivet<\/em> for hendelsen sette fra gjerningsmannens standpunkt (blind kriminalitet for oss, gjengoppr\u00f8r eller \u00e6resoppj\u00f8r for gjenger).<\/li>\n<\/ol>\n

    Er dette et geografisk avgrenset fenomen? B\u00e5de \u00f2g. Bilbrenning forekommer over hele landet, b\u00e5de i urbane str\u00f8k og p\u00e5 bygda. P\u00e5 en annen side ser man at det spesielt er i forsteder man brenner mest. Man kan dermed snakke om en korrelasjon mellom fenomenet og de sosial\u00f8konomiske forholdene som ligger til grunn og som f\u00f8rer individgrupper som bor i forsteder til \u00e5 beg\u00e5 en slik form for sivil ulydighet og urban vold. Igjen, se Esterle-Hedibels artikkels analyse om hvilke sosial\u00f8konomiske grupper det gjelder.<\/p>\n

    Noen vil selvsagt p\u00e5peke at det er visse etniske grupper som st\u00e5r bak bilbrenning som fenomen. Det er ingen hemmelighet at mange franskmenn med innvandrerbakgrunn bor i forsteder. Det er dermed ikke unaturlig at de utgj\u00f8r en stor gruppe blant bilstifterne. Men man skal heller ikke glemme at ofrene for bilbrenning som regel er befolkningen som bor i omr\u00e5dene der ugjerningene finner sted. Det er dermed individer som allerede lider av fattigdom som rammes hardest av dette. N\u00e5r ungdommer g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 biler som er parkert utenfor blokkene, er det deres egen familie eller naboer det g\u00e5r utover. Her ligger det en generasjonsdimensjon som ogs\u00e5 kan v\u00e6re verdt \u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5. N\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen av ungdomsvolden i forsteder anbefaler artikkelen <\/a>skrevet av Angelina Peralva i tidskriftet Cultures & Conflits<\/em> i 1995.<\/p>\n

    Dette har jeg i h\"her<\/a>vert fall f\u00e5tt anledning til \u00e5 snakke litt om i «Her og n\u00e5» p\u00e5 NRK 30. august sammen med andre gjester. Radioklippet kan hentes her<\/a>. Korversjonen p\u00e5 NRK-webside her<\/a>.<\/p>\n

    \"une-histoire-criminelle-de-la-france-odile-jacob-03-2012\"<\/a>For de som er spesielt interessert i dette fenomenet finnes det et interessant kapittel om bilbrenning i boken skrevet av Christophe Soullez og Alain Bauer «Une histoire criminelle de la France<\/a>«, som ble utgitt i 2012.<\/span><\/p>\n

     <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I disse dager omtaler norske medier et \u00f8kende antall tilfeller av biler som tennes p\u00e5 b\u00e5de i Danmark og i Sverige. Hva kan dette nye fenomen bety for Norden og hva man kan l\u00e6re av tidligere erfaringer andre steder? Frankrike peker seg (nok en gang) ut som landet som – p\u00e5 en m\u00e5te -, blir … <\/p>\n

    Fortsett \u00e5 lese \u00abBilbrenning: en s\u00e6rfransk eksportvare?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-621","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-a1","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=621"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":645,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621\/revisions\/645"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=621"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=621"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=621"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}