{"id":64,"date":"2014-08-11T09:24:49","date_gmt":"2014-08-11T09:24:49","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=64"},"modified":"2017-11-16T09:42:16","modified_gmt":"2017-11-16T09:42:16","slug":"levanten-mot-opplosning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2014\/08\/11\/levanten-mot-opplosning\/","title":{"rendered":"Levanten mot oppl\u00f8sning?"},"content":{"rendered":"

Oppr\u00f8rsgruppen IS har hatt som m\u00e5l \u00e5 opprette et nytt kalifat i Levanten som inkluderer omr\u00e5der nord i Irak og Syria. Den nye «staten» strekker seg fra Aleppo (Syria) i vest til Diyala (Irak) i \u00f8st. IS har en\u00e5 ikke tatt kontroll over alle omr\u00e5dene og byene i dette <\/strong>omr\u00e5det, men rykker stadig lenger s\u00f8r mot Bagdad.<\/p>\n

Terrorgruppen kan uansett spille p\u00e5 tre faktorer for en eventuell suksess. Den ene er sentrakmaktens svekkede tilstand i b\u00e5de Syria og Irak. Disse tidligere sekul\u00e6re statene kontrolerer \u00e5 bare deler av sitt eget territoriet og er overhodet ikke i stand til \u00e5 mobilisere egne ressurser som kan stanse ISs fremrykk. Den andre faktoren er knyttet til den f\u00f8rste. ISIL kan spille p\u00e5 indre motsetninger og konflikter i begge land mht. borgerkrigen i Syria mellom Assad-regimet og ulike oppr\u00f8rske grupper og i Irak, hvor krigen mellom sjia og sunna-muslimer trappes opp. Den tredje og siste faktoren er verdens, og ikke minst Vestens urovekkende passivitet. Ingen vestlig akt\u00f8r av betydelig st\u00f8rrelse vil v\u00e5ge \u00e5 sende bakkestyrker mot IS. I beste fall kan man h\u00e5pe p\u00e5 begrensede luftangrep, som p\u00e5 ingen m\u00e5te kan v\u00e6re avgj\u00f8rende n\u00e5r man skal befri storbyene.<\/p>\n

Denne passiviteten preget ogs\u00e5 et FN som i over en \u00e5rrekke verken klarte \u00e5 tvinge irakske myndigheter til \u00e5 f\u00f8ye seg for sanksjonspolitikken\u00a0 heller \u00e5 finne en politisk utvei mht. avv\u00e6pningen av Hussein-regimet mellom h\u00f8sten 2002 og v\u00e5ren 2003. For ikke \u00e5 snakke om \u00e5 stanse USAs og Storbritannias forkj\u00f8pskrig i mars 2003. Teksten som f\u00f8lger skrev jeg i 2004. Den ramser opp noen refleksjoner om FNs framtid etter Irak-krigen. Den er hentet fra en rapport utgitt av Europa-programmet v\u00e5ren 2004 med navnet \u201cEuropa etter Irak-krigen; konsekvenser og utfordringer for Norge.<\/p>\n

Den kan v\u00e6re interessant \u00e5 lese igjen n\u00e5r man tenker p\u00e5 hva Bushs katastrofale «re-maping» av Midt\u00f8sten f\u00f8rte til utover 2000-tallet. P\u00e5 samme m\u00e5te gir den noen ideer om hva som kunne skje hvis det internasjonale samfunnet igjen velger strutselstaktikken og lar v\u00e6re med \u00e5 reagere. Denne gangen kunne en slik passivitet f\u00f8re til at ikke bare ett eller flere land kollapser, men at Levanten «as we know it» rett og slett forsvinner ..<\/p>\n

<\/strong>FNs sikkerhetsr\u00e5d og Irak-krigen; svanesang eller ny start?<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oppr\u00f8rsgruppen IS har hatt som m\u00e5l \u00e5 opprette et nytt kalifat i Levanten som inkluderer omr\u00e5der nord i Irak og Syria. Den nye «staten» strekker seg fra Aleppo (Syria) i vest til Diyala (Irak) i \u00f8st. IS har en\u00e5 ikke tatt kontroll over alle omr\u00e5dene og byene i dette omr\u00e5det, men rykker stadig lenger s\u00f8r … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abLevanten mot oppl\u00f8sning?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-64","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-12","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=64"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":134,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64\/revisions\/134"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=64"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=64"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=64"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}