{"id":674,"date":"2016-11-24T15:11:22","date_gmt":"2016-11-24T15:11:22","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=674"},"modified":"2017-11-16T09:43:28","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:28","slug":"i-halden-og-fredrikstad-for-a-snakke-om-norske-fremmedkrigerne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/11\/24\/i-halden-og-fredrikstad-for-a-snakke-om-norske-fremmedkrigerne\/","title":{"rendered":"I Halden og Fredrikstad for \u00e5 snakke om norske fremmedkrigerne"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-131 alignleft\" src=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2016\/11\/Boklansering_fremmedkrigere_Hi\u00d8-300x169.jpeg\" alt=\"boklansering_fremmedkrigere_hio\" width=\"433\" height=\"244\" \/><\/p>\n<p><em>Foto: TorePetter Engen\/Hi\u00d8.<\/em><\/p>\n<p>Hva kan motivere unge norske menn til \u00e5 forlate Norge og dra til Syria og Irak for \u00e5 kjempe jihad? Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som VG-journalist og forfatter Erlend Ofte Arntsen pr\u00f8vde \u00e5 besvare i en bok utgitt av Kagge i slutten av september \u00ab<a href=\"http:\/\/www.kagge.no\/index.cfm?tmpl=butikk&amp;a=product_inline&amp;b_kid=1044807&amp;b_id=1651505\">Fremmedkrigerne; fra en norsk sm\u00e5by til Den islamske staten (IS).<\/a>\u00bb<\/p>\n<p>Jeg inviterte Arntsen til h\u00f8yskolen i Remmen og i Fredrikstad 1. november 2016 p\u00e5 vegne av min forskningsgruppe AreaS for \u00e5 snakke om boken. Seminaret foregikk i form av en samtale mellom Arntsen og meg, f\u00f8r publikum kunne henvende seg direkte til forfatteren.<\/p>\n<p class=\"lp_contentrow5\">Arntsen fikk ideen om \u00e5 skrive boken da han i 2015 var tilstedet under rettssaken mot en ung mann fra Lisleby som valgte \u00e5 reise til Syria for \u00e5 kjempe for IS. Han bestemte seg for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan unge Fredrikstad-gutter kunne bli radikalisert og senere reise til Syria som fremmedkrigere.<\/p>\n<p class=\"lp_contentrow5\">Det er vanskelig \u00e5 oppsummere et s\u00e5 omfattende tema med liten spalteplass. Her er likevel noen av temaene som ble tatt opp under samtalen:<\/p>\n<ul>\n<li><em><a href=\"https:\/\/www.minervanett.no\/anmeldelse-en-radikal-reise\/\">Lars Akerhaug<\/a>, <a href=\"http:\/\/www.vg.no\/rampelys\/bok\/bokanmeldelser\/bokanmeldelse-aasne-seierstad-to-soestre\/a\/23825586\/\">\u00c5sne Seierstad<\/a> og Erlend Ofte Arntsen har skrevet om norske fremmedkrigere. Samtidig har terrorforskeren <a href=\"http:\/\/www.vg.no\/nyheter\/innenriks\/ffi-toer-ikke-forske-paa-fremmedkrigere\/a\/23500676\/\">Thomas Hegghammer<\/a> p\u00e5pekt grunnleggende utfordringer knyttet til forskning p\u00e5 dette tema, som gj\u00f8r at journalister og essayister langt lettere enn forskere kan skrive om norske jihadister. Hvorfor en slik forskjell?[spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Hvordan bruker man chatte- og lydmeldinger som kilder i en slik bok?[spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Something is wrong in the kingdom of \u00d8stfold and Fredrikstad. Radikaliseringsforskningen er splittet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor \u00abradikaliseringsspoter\u00bb kan oppst\u00e5. Noen mener at det kan skje hvor som helst, mens andre p\u00e5peker at fenomenet er knyttet til milj\u00f8et man lever i. Det er ingen hemmelighet at \u00d8stfold og Fredrikstad er overrepresenterte i forhold til andre landsdeler n\u00e5r det gjelder antall Syriafarere. Hva er det som er grunnleggende &laquo;galt&raquo; med interne forhold i \u00d8stfold og Fredrikstad? Er det\u00a0andre faktorer eller forhold som bedre kan forklare hvorfor dette fylket og denne byen\u00a0har v\u00e6rt spesielt\u00a0rammet?[spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Boken starter med en del betraktninger rundt barndoms\u00e5rene til de som senere skulle involveres i kamphandlinger i Syria. Det p\u00e5g\u00e5r en endel\u00f8s debatt i forskningsverdenen mellom de som mener at radikalisering i st\u00f8rre grad rammer de som i utgangspunktet er s\u00e5rbare for det av biologiske, psykologiske eller sosiale \u00e5rsaker, og andre som mener at hvem som helst kan bli radikalisert, dvs. gradvis sosialisert i et stadig mer avvikende tankesett som til slutt betrakter voldsbruk som legitimt middel for \u00e5 oppn\u00e5 et politisk\/ideologisk m\u00e5l. Hvordan skal vi plassere boken i forhold til disse to ytterpunktene? [spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Et flertall av kompisene fra Fredrikstad kommer fra innvandringen. Hva sier dette om koblingen mellom radikalisering og jihadisme p\u00e5 den ene siden og innvandring p\u00e5 den andre? Hvordan veier man individenes fortid\/bakgrunn fra krigsherjede land opp mot konkrete integreringsutfordringer de opplever? Har det avgj\u00f8rende betydning?[spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Radikaliseringsforskningen har de siste \u00e5rene lagt veldig mye vekt p\u00e5 koblingen mellom radikaliseringsprosessen og bruk av sosiale medier og internett. Boken bekrefter p\u00e5 mange m\u00e5ter at grunnleggende sosiale n\u00e6rforhold er sentrale for \u00e5 forst\u00e5 hvordan en gjeng med kompiser tok veien ned til Syria.[spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Boken nevner flere konspirasjonsverk\/videofilmer som virker \u00e5 ha hatt enorm innflytelse p\u00e5 disse ungene mennene. Vi husker \u00abZeitgeist\u00bb rundt 2010. \u00abThe Arrivals\u00bb kom litt tidligere i 2008. Man kan ogs\u00e5 sitere \u00abLoose Change\u00bb mellom 2005 og 2009. Hvilken rolle spilte konspirasjonslitteraturen og konspirasjonsfilmene i guttenes radikaliseringsprosess? Hva med mafiafilmer, \u00abganstaspr\u00e5k\u00bb og dop i \u00abstoner-milj\u00f8et?[spacer height=&raquo;20px&raquo;] <\/em><\/li>\n<li><em>Omtalen av de realpolitiske forholdene i Syria som presenteres i medier gir ofte inntrykket av at situasjonen er enkel. Man reiser ned til Syria og blir medlem av IS. Boken gir et annet bilde av situasjonen. Unge menn drar ned, vet ikke alltid i hvilken gruppe de vil havne, vet ikke alltid hvor de faktisk havner til slutt og kan skifte gruppe n\u00e5r det passer dem eller n\u00e5r maktforholdet over deres egen makt tilsier det. Hva er det som gj\u00f8r at man velger den ene gruppen fremfor den andre og kan man virkelig si at det noen forskjell mellom dem, som f.eks. mellom al-Qaida\/al-Nusra og IS? [spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Dr\u00f8yt 400 av 5000 individer som hadde reist til Syria i midten av 2015 var kvinner. Boken refererer til forskernes tradisjonelle oppfatning\u00a0av kvinner som reiser ned til Syria som en form for \u00abskrudd feminisme\u00bb. P\u00e5 samme m\u00e5te som bruken av hijab av feminister vanskelig vil kunne kalles for noe befriende for kvinner, er det uhyre vanskelig for &laquo;oss&raquo; \u00e5 skj\u00f8nne hvordan det \u00e5 reise til IS kan v\u00e6re befriende og et ultimate m\u00e5l for muslimske kvinner. Hva er det vi egentlig overser?[spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Boken bruker den samme typologien for \u00e5 kartlegge de ulike rollene i kompisgjengen i Fredrikstad som terrorforsker <a href=\"http:\/\/www.vg.no\/nyheter\/utenriks\/is\/norsk-forsker-slik-fungerer-europas-terrorceller\/a\/23571628\/\">Petter Nesser<\/a> lagde for \u00e5 analysere europeiske terrorceller. Man avdekker bl.a. entrepen\u00f8ren, protesjeen, den mistilpassede og omstreiferen i kompisgjengen. I hvilken grad kan en typologi som er lagd for terrorceller overf\u00f8res til en ekstrem gruppe som er ganske l\u00f8s (kompisgjeng) og som ikke har beg\u00e5tt terrorangrep i Norge?[spacer height=&raquo;20px&raquo;]<\/em><\/li>\n<li><em>Kan man si noe om tempoet for radikaliseringsprosessen og rekruttering av disse guttene? Boken nevner fengslingskjennelsen for Hussain, som snakker om \u00aben kort periode med sterk ideologisk dreining hos den rekrutterte.\u00bb Hva er faktorene som avgj\u00f8r om et radikaliseringsforl\u00f8p tar kort eller lang tid? Hvordan skal vi forst\u00e5 at 1\/3 av norske Syria-farere reiste\u00a0like etter at kalifatet ble etablert v\u00e5ren 2014? Hva sier dette om kalifatets &laquo;symbolske&raquo; makt?<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"lp_contentrow5\">Det ble det gjort et videoopptak av seansen i Remmen. Opptaket kan sees snart her.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-133 alignleft\" src=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/areas\/files\/2016\/11\/fremmed-2-300x297.jpg\" alt=\"fremmed-2\" width=\"327\" height=\"324\" \/>Seminaret ble bl.a. omtalt i <a href=\"http:\/\/www.ha-halden.no\/nyheter\/kultur\/litteratur\/det-han-fortalte-var-skummelt\/s\/5-20-285668\">Halden Arbeiderblad<\/a> 3. november 2016.<\/p>\n<p class=\"lp_contentrow5\">I januar 2016 antok man at s\u00e5 mange som 30.000 fremmedkrigere fra 100 land kjempet for IS i Syria eller Irak. Blant dem var det omlag 6000 som kan fra vestlige land. Ved \u00e5rsskiftet antok PST at det om lag var 40 norske fremmedkrigere i Syria og Irak, som i hovedsak var knyttet til Den islamske stat (IS). Totalt vet man om minst 90 personer som har dratt til Syria de siste \u00e5rene. Men det kan v\u00e6re flere som man ikke klarte \u00e5 identifisere f\u00f8r de reiste. Syria-farerne kommer fra hele Norge, men det er en klar overvekt fra \u00d8stlandet &#8211; \u00d8stfold &#8211; Fredrikstad.<\/p>\n<p class=\"lp_contentrow5\">Den siste tiden <a href=\"http:\/\/www.vg.no\/nyheter\/utenriks\/is\/antall-fremmedkrigere-til-syria-drastisk-ned-det-kommer-faa-nye-hit\/a\/23669335\/\">bremset IS-rekrutteringen imidlertid kraftig opp<\/a> pga. milit\u00e6re nederlag p\u00e5 bakken for IS og fordi fremtidsutsiktene for de som kommer hjem igjen ikke er s\u00e6rlig oppl\u00f8ftende. De blir p\u00e5grepet, <a href=\"http:\/\/www.itromso.no\/nyheter\/2016\/07\/23\/Strengere-straffer-for-fremmedkrigere-13078525.ece\">d\u00f8mt <\/a>eller sitter i varetekt, noe som har en klar avskrekkende effekt over tid.<\/p>\n<p class=\"lp_contentrow5\">Seminaret fant se bare noen f\u00e5 dager f\u00f8r <a href=\"http:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kommentar\/Hva-kreves-for-a-bli-domt-for-rekruttering-til-IS-608235b.html\">rettssaken <\/a>mot Ubaydullah Hussain i Oslo tinghus. Hussain, som omtales i Arntsens bok som en sentral person i Profetens Ummah og som en viktig st\u00f8ttespiller (facilitator) for de som ville dra til Midt\u00f8sten, er n\u00e5 tiltalt for rekruttering til, finansiering av og deltakelse i en terrororganisasjon. Blant de som ble rekruttert var Thom Alexander Karlsen fra Halden, som ble drept i\u00a0 kamp for IS i Syria i mars 2015.<\/p>\n<p class=\"lp_contentrow5\">Blir Hussain d\u00f8mt, kan han f\u00e5 en fengselsdom p\u00e5 opp til 12 \u00e5r. Det er f\u00f8rste gang i Norge at en slik rettssak om rekruttering av fremmedkrigere til terroristorganisasjonen IS finner sted.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Foto: TorePetter Engen\/Hi\u00d8. Hva kan motivere unge norske menn til \u00e5 forlate Norge og dra til Syria og Irak for \u00e5 kjempe jihad? Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som VG-journalist og forfatter Erlend Ofte Arntsen pr\u00f8vde \u00e5 besvare i en bok utgitt av Kagge i slutten av september \u00abFremmedkrigerne; fra en norsk sm\u00e5by til Den islamske &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/11\/24\/i-halden-og-fredrikstad-for-a-snakke-om-norske-fremmedkrigerne\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abI Halden og Fredrikstad for \u00e5 snakke om norske fremmedkrigerne\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-674","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-aS","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/674","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=674"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/674\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":675,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/674\/revisions\/675"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=674"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=674"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=674"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}